[Nyheter fra Lowrance – Elite CHIRP]

Elite serien til Lowrance har eksistert lenge, men har fått en aldri så liten «facelift». Her ser vi litt nærmere på Elite CHIRP.

Av: Erik Grimsøen

Elite CHIRP bygger på forrige generasjon av Elite-serien som het Elite HDI. Spesifikasjonene er nesten identiske, men de nye modellene har fått en funksjon som de eldre ikke har; CHIRP. For å håndtere denne teknologien har Elite CHIRP også fått en mindre oppgradering av prosessor og hardvare, samt en annen chip for å håndtere CHIRP delen av ekkoloddet. CHIRP er en forkortelse for Compressed High Intensety Radar Pulse, en teknologi som opprinnelig ble utviklet for radar for å øke rekkevidden på radarsignalet og bedre måloppløsningen.

Elite 9 CHIRP (foto; www.lowrance.com)

CHIRP i radarsammenheng har eksistert siden 60-tallet, og dukket opp på ekkolodd for fritidsmarkedet på 90-tallet. Teknologien er med andre ord ikke noe nytt, men som for så mye annen teknologi har det som tidligere var forbeholdt de øverste prisklassene etterhvert beveget seg ned i prisklasser som ikke forutsetter at Lottobongen har gått inn.

I all ærlighets navn var Raymarine først ute med CHIRP i denne prisklassen, men det er uansett hyggelig å ønske Lowrance velkommen etter. Vi har tidligere testet Raymarines rimelige CHIRP-modell Dragonfly, den testen kan du lese HER, og skrevet om de nye 2015-modellene deres som du kan lese om HER.

Ekkoloddet baserer seg på å sende en lydpuls ned i vannet, og så tar ekkoloddet tiden fra lydpulsen forlater ekkoloddgiveren, og til den kommer tilbake som et ekko. Tiden det tok forteller ekkoloddet hvor dypt det var før lyden ble sendt tilbake.

Les også: Lowrance Elite vs Raymarine Dragonfly

Ut i fra hvor sterkt returekkoet er, ser ekkoloddet om det som returnerte ekkoloddet var stort eller lite, hardt eller mykt. De fleste ekkolodd i dag kan sende sin lydpuls på flere frekvenser, for eksempel 50 kHz og 200 kHz. Ulike frekvenser har ulike kvaliteter, i praksis når en lavere frekvens lengre ned i vannet, mens høyere frekvens gir mer detaljer.

Elite 7 CHIRP (foto; www.lowrance.com)

Forskjellen på CHIRP og det tradisjonelle ekkoloddet, er at CHIRP sender på mange frekvenser SAMTIDIG, og setter sammen resultatet i ett skjermbilde. Det tradisjonelle ekkoloddet med låst frekvens, sender på en og en frekvens, og presenterer resultatet i forskjellige skjermbilder. Rent teoretisk gjør dette at CHIRP:

• Sender mer energi ned i vannet
• Når dypere
• Har bedre målseperasjon
• Er mindre utsatt for støykilder i vannet

Alt dette er positive ting, som gjør at vi som sportfiskere kan finne fisk på dypere vann, og tolke hva vi ser på mer presist. Teknologien har egentlig bare en betydelig ulempe, og den ulempen har vært pris. Heldigvis er ulempen altså i ferd med å bli borte, i hvertfall for selve ekkoloddet.

Det er fortsatt slik at selve ekkoloddgiveren også har stor betydning, og felles for disse rimelige CHIRP-ekkoloddene er at de er beregnet på å brukes med rimelige ekkoloddgivere. Resultatet av dette er at de blir merkbart bedre enn tilsvarende modeller uten CHIRP, men at de fortsatt har en bit igjen til sine dyrere søsken som bruker høykvalitetsgivere fra Airmar.

Elite 5 CHIRP (foto;www.lowrance.com)

De første modellene av Lowrance Elite CHIRP kom i 2014, men i 2015 er serien komplett med disse modellene:

• Elite 4 CHIRP
• Elite 5 CHIRP
• Elite 7 CHIRP
• Elite 9 CHIRP

Elite 4 CHIRP har 4,3″ skjerm, øvrige modeller har samme skjermstørrelse som modellnavnet. Med andre ord har Elite 5 CHIRP en 5″ skjerm. Alle 4, 5 og 7 modellene finnes i tre utgaver (9 finnes ikke som ren kartplotter):

• X-modell som kun har ekkolodd (ikke GPS med kartplotter)
• M/ HD-modell som kun har GPS med kartplotter (ikke ekkolodd)
• Kombienhet med begge deler

Merk at det er forskjell på hardvaren i de tre variantene, du kan altså ikke «oppgradere» de rene ekkoloddene til kombienhet med ekkolodd og kartplotter. For den dyrere HDS-serien til Lowrance kan man sette for eksempel en HDS som er ren kartplotter i nettverk med en HDS med ekkolodd, og på den måten få ekkolodd på kartplotterskjermen. Men denne typen nettverk krever ethernet, og Elite-serien har ikke ethernet. Du kan med andre ord ikke koble sammen to Elite på samme måte som du kan med HDS.

Les også: Bruk av ekkolodd for å se bunntyper

Alle Elite CHIRP har NMEA0183, en form for nettverk som i praksis betyr at du kan koble de til en VHF (radiokommunikasjon) eller AIS (identitetsgjenkjenner). Poenget med nettverk mot VHF er å gi VHFen posisjonsdata, slik at den kan sende nødsignal med din posisjon hvis ulykken skulle være ute. For AISen sin del betyr det at du kan få opp andre båter med AIS på din kartplotter, noe som kan være meget nyttig på steder med mye yrkestrafikk.

Elite 7 CHIRP og Elite 9 CHIRP har i tillegg til NMEA0183 og et begrenset NMEA2000. De er med andre ord ikke fult kompatible med dette nettverket, men kan bruke deler av det.

I praksis er dette mest relevant for de som er avhengig av å bruke en ekstern GPS-antenne, for eksempel hvis du skal sette enheten inne i et styrhus med mye metall i konstruksjonen som ellers blokkerer signalene til den interne GPS-antennen du har i alle modellene med kartplotterfunksjoner.

Det beste alternativet for en slik ekstern antenne er Lowrance Point-1, som også har innebygget elektronisk kompass. Du kan lese mer om Point-1 HER og mer om hvordan marine nettverk fungerer HER.

Elite 4 CHIRP (foto; www.lowrance.com)

Veiledende pris fra importør ProNav går fra 1.975,- for Elite 4x CHIRP uten ekkoloddgiver, og opp til 16.025,- for Elite 9 CHIRP som kombienhet med den dyreste ekkoloddgiveren. Se forøvrig ProNavs prisliste HER.

Vi regner med at storselgeren i serien vil bli Elite 5 CHIRP. Skjermen på 5″ egner seg godt i mindre båter for sportsfiske, den er stor nok til at man kan dele skjermen med for eksempel ekkolodd og kart, samtidig som den er liten nok til at den passer mange lommebøker. Vi har derfor bedt om å få låne en Elite 5 CHIRP for testing, og resultatet av denne testen kan du lese her i løpet av ukene som kommer.

The post Nyheter fra Lowrance – Elite CHIRP appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Årets Fishspot-katalog er ute]

Fishspot er nettportalen som gir deg en oversikt over det beste innlandsfisket i sørøst-Norge. Nå er årets Fishspot-katalog ute, men foreløpig bare på engelsk.

Av: Endre Hopland

Fishspot tilbyr, i tillegg til oversikten det refereres til i ingressen, informasjon om fiske og losji. Fiskekort til aktuelle områder kan også kjøpes på nettet, og Fishspot er tilgjengelig på flere språk. Tar du utgangspunkt i portalen sine kartsider, finner du informasjon om de ulike fiskesoner og overnattingssteder ved å klikke på ikonene i kartet.

Les også: Fishspot i ny drakt

Nå er altså den engelske utgaven av årets Fishspot-katalog ute. Den norske er sendt til trykkeriet, og ventes klar innen kort tid. Den engelske utgaven finnes også tilgjengelig i gratis, elektronisk format. Katalogen finner du her.

Fishspot er et eget samvirke under stiftelse, dannet av rettighetshavere, overnattingsbedrifter, fiskeguider og andre virksomheter som har tilknytning til fisketurisme. Fisketilbudene i Fishspot er organisert i ulike kategorier, og alle kategoriene finnes under fanen Fisketilbud.

The post Årets Fishspot-katalog er ute appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Lyrdager]

The post Lyrdager appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Fluefiske i Nordmarka]

Ahhhhhhhh som vi slapper av med denne rolige, inspirerende og tidvis melankolske snutten i fra Dorge Rundt. Det slår meg at Lasse har en veldig søvndyssende og trivelig stemme. Fikk litt lyst til å ta på tøfler, frem med kakaoen og bare se på mer! Fluefiske i Nordmarka på godt og vondt, digger det.

«Jeg var ikke raskt!»

The post Fluefiske i Nordmarka appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[På bunnen etter sjøørreten]

Som for så mye annet, er våren virkelig en godtid for sjøørreten. Men det er ikke alltid så lett å komme i kontakt med denne blanke torpedoen. Som kystmeiter har man ofte noen innfallsvinkler til dette fisket også, og noen ganger må man til bunns i problemene.

Av: Lasse Bøe

Det er speilblankt i den lille brakkvannspollen. Enkelte sjøørretvak er å se innerst, men etter å ha servert både flue, sluk og dupp med en sølvblank, fin brisling under, er fiskeprotokollen like tom som ved ankomst. Frustrasjonen begynner å bre seg idet nok en sølvblank sjøørret snapper i seg et eller annet så vassføyka står inn på svarberget foran meg.

Flueboksen blir gjennomgått enda en gang, og når hver flue har fått to omganger hver i enden av flurkarbonfortommen, gir jeg opp og tar heller en kaffekopp mens kveldssolas svinnende stråler gir meg et lekent kyss på kinnet.

Pappa til unnsetning

Et par minutter etter kommer pappa ruslende med fluestanga i hånda, og det samme oppgitte ansiktsuttrykket jeg vet at jeg selv har. Pappa har tatt seg en større rekognoseringsrunde på utsiden av pollen, og ivrer nå etter en kaffekopp. «Ingen ting?» spør han, med et visst nederlag i stemmmen. «Neida!», svarer jeg med den største selvfølgelighet. «Du vet hva som må til nå?», er motsvaret hans. «Jada, jeg vet det, men jeg har for en gangs skyld ikke med meg noe agnfisk.»

Jeg hører selv hvor irritert jeg er i stemmen, men da pappa med et triumferende flir lurer frem et par vakuumpakkede dusin sild i rett størrelse, kjenner jeg en sterk følelse av at andreomgangen er rett rundt hjørnet, og pappa er stjernespilleren som har forsovet seg til kamp, og kommet til i pausen.

«Trodde dette med meiting var ditt bord, jeg?» sier pappa, med en viss ironi i stemmen. Jeg svarer ikke, for nå har jeg stukket nesa nedi bagen og funnet frem noe av det aller aller helligste jeg kan få ned i en zip lock-pose – et langt paternostertackel til mårettet sjøørretmeite.

Size matters

De vakuumpakkede sildene pappa hadde gjemt blant fortomsspoler, Powergum og krokposer i veska si har perfekt størrelse til dette bruket. På øyemål estimerer jeg hver sild til å være mellom 12 og 15cm lange. Ikke så store at sjøørreten vil ignorere dem, samtidig som brisling og sild av denne størrelsen pleier å redusere sjansen for å bli plaget av små skrubber.

Til dette fisket har jeg fått veldig sansen for Octopus-kroker fra TroKar, og har knytt tacklene mine med 2/0-kroker, da  de er tynne i godset og veldig lette. Ded å bruke såpass store kroker gjør gjenutsetting av sjøørret mye lettere, og den treeggede krokspissen som kjennetegner TroKar-krokene gjør at kroken lettere trer seg inn mellom ben og brusk, og tilslaget kan også settes raskere.

Et ess i ermet

Jeg egner silda på kroken så krokspissen kommer ut ca. midt på agnfisken, og bruker agnstrikk til å sikre at brislingen ikke flakser av kroken i kastet. Brisling og småsild som dette blir ofte veldig bløt i konsistensen, og er i mange tilfeller avhengig av enten et lite saltbad for å få agnfisken til å «sette seg», eller å bruke agnstrikk. Det er likevel viktig at overheftig bruk av agnstrikk ikke ødelegger sildas konsistens, ofte er noen runder rundt hodet og bak gjellene nok til at den sitter tilstrekkelig godt nok til å kunne kastes med.

I bunnen av tackelet trer jeg et 25-grams bombesøkke på hempa, og lobber tackelet 20 meter ut. Da tackelet når bunnen, strammer jeg opp slik at quivertipen på feederstanga får en fin og behagelig bøy, og stanga plasseres hvilende på seat boxen min.

Pappa på sin side fortsetter med å denge flue, men gir seg etter stund og slår seg ned ved siden av meg der jeg sitter på bakken med ryggen oppetter fjellknausen. Øynene er godt klistra på den myke feedertuppen. «Skjedd noe?» spør fatter. Den rolige bevegelsen i quivertipen stopper meg fra å gi pappa en negativ bekreftelse, men nappinga i stangtoppen skriker ikke akkurat sjøørret lang vei heller.

Etter en stund stopper bevegelsene i quivertipen, så jeg prøver et tilslag. Motstanden under den blanke overflaten minner svært mye om skrubbe, og ikke er den så stor heller. Skrubba avkrokes, og settes tilbake uten så mye som et bilde. En ny sild egnes på kroken,  og jeg tar et nytt kast.

Ikke akkurat skrubbenapp

Den lune kveldssola og den behagelige stemningen som inntreffer når øynene får hvile på bøyde quivertiper, er virkelig en digg kombinasjon, og det er nesten så man blir litt småsalig der man sitter. Jeg snur meg rundt etter termosen, og gjør klar til nok en påfyll i ventende kaffekopper.

Med ett kjenner jeg pappa dulter meg i siden og retter en pekefinger mot feederstanga mi. Den hopper og danser, og baitrunner-snella begynner å tikke. Tikk. Tikk. Tikktikktikktikktikk! Jeg spretter opp og ligger omtrent horisontalt i lufta med høyrehånda strekt mot feederstanga. Tilslag er virkelig ikke nødvendig, for fisken har kroket seg selv, og en nervepirrende kamp mellom fisk og fisker er i gang. Fisken som har plukket opp agnsilda er uten tvil en sjøørret, og den virker temmelig fin.

Sjøørreten raser rundt en stund, før den plutselig setter kursen rett mot oss. Og tverrsnur når den ser hvite tanngarder i kjeften på de to glisende kystmeiterne på land. (Foto: Egil Bøe)

På 0.20mm-monosene er fighten med sjøørreten noe nervøs. Slikt har pleid å gå ganske bra før, men fisken er tung, og gjør som den vil de fem første minuttene. Utrasene er de lengste jeg har opplevd på en stund, og pappa er minst like gira som meg. Håven er selvfølgelig lagt igjen hjemme, så dette må fikses på egenhånd.

Etterhvert er sjøørreten klar for en tur på land, og jeg har fått parkert den i vannkanten rett foran oss. Med trente hender får pappa en hånd rundt sporden og løfter fisken opp med en støttende hånd under buken. For en fisk!

Digg, bunnmeitet sjøørret. Fantastisk kondisjon, fantastisk fisk, fantastisk kveld og nok et fantastisk minneverdig øyeblikk på fisketur med pappa. (Foto: Egil Bøe)

Beundringsverdig

Fisken blir beundret en liten stund. Den imponerende fettfinnen, den perfekte halefinnen, den store munnen og en kondisjon som er så fin at man bare kan spekulere i hva som finnes i magesekken på den. En rask tur på vekta viser 2610gr, og soleklar ny pers.

Speilblankt hav, speilblank sjøørret, og nesten to par speilblanke øyne. Foto: Egil Bøe

Pappa og jeg har lagt oss på en linje der store eksemplarer som dette bør gjenutsettes, og mindre sjøørret (type 0,6-1,0kg) kan beskattes som mat.

Kondisjonsmessig er denne fisken i prima matkvalitet, men gleden over å sette ut en slik praktørret er større enn behovet for å fylle magesekken. Derfor blir sjøørreten gjenutsatt med den største selvfølgelighet, med et ønske om at den kan ta turen opp i en bekk til høsten og spre sine gener videre.

Sjøørreten føres gjennom vannet frem og tilbake noen ganger til den kvikner til, og den faste hånden rundt sporden løsnes. Den skyter fart, og jeg står igjen med våt caps og saltvann dryppende fra haka. (Foto: Egil Bøe)

En manneklem utveksles

Det er noe spesielt med en grepa klem mellom menn når en skikkelig godfisk er gjenutsatt. Og pappaklemmen er virkelig ikke noe annerledes. Fantastisk øyeblikk. Jeg bruker unaturlig lang tid på å egne kroken med en ny agnsild, men merker jeg ikke har behovet for å fiske mer. Og det blir heller ikke mer fisk på oss den dagen, foruten et par-tre skrubber signert opphavet mitt.

På vei hjem møter vi en gjeng fluefiskere som har vært på to-tre plasser uten en eneste fisk på land. Skuffelsen lyser lang vei fra ansiktene under Simms-capser og Guideline-luer, men vi har all grunn til å være fornøyd. Bunnmeite etter sjøørret har ikke bare levert oss en god start på året, men også et minneverdig øyeblikk.

To dager senere er vi på plass igjen, men det er mye mindre fisk å se, og fisket virker temmelig vanskelig. Pappa har riktignok fått på land et par mindre sjøørreter på bunnmeite, og har ryggen godt klasket innat fjellknausen.

De klassiske skrubbene må man gjennom uansett, og når den sjette skrubba har fått smakt på krokstålet, byttes den medium store agnsilda ut med en som er hakket større, og det går ikke lang tid før pappa kan melde at han har kroket en litt større fisk.

Den sylskarpe TroKar-kroken har fått godt feste ytterst i sjøørretkjeften, og gjenutsetting av den drøye kiloen tunge ørreten kan gjøres på en forsvarlig måte. (Foto: Lasse Bøe)

***

Bunnmeitetackel til sjøørret

Bunnmeitetackel til sjøørret. (Illustrasjon: Lasse Bøe)

Et godt sjøørrettackel knyter jeg av en god meter 10lb Amnesia som hovedsene og 0.25-0.30mm fluorkarbon som krokfortom. Sjøørreten har tenner i massevis til å påføre sena nok slitasje til at den blir svekket, så her foretrekker jeg fluorkarbon. I tillegg har jeg ei enkel hempe (eller en vanlig hempesvivel) til søkket i bunnen og en liten svivel øverst på tackelet som sena fra stang og snelle knytes i. Midt på tackelet er det en såkalt crimpsvivel, som krokfortommen knytes i. En crimpsvivel er enkelt og greit en svivel som er loddet fast til ei klemhylse, og fås kjøpt på de fleste velutrustede fiskeutstyrsbutikker.

Krokvalget er litt essensielt. Bruker man for små kroker, vil man ofte få problemer med å gjenutsette mindre sjøørret, som ofte svelger agnet. I tillegg blir skrubbene utrolig plagsomme. Med et utgangspunkt i en 2/0- eller 3/0-krok har man ofte mye lettere for å manøvrere kroken ut av en dypt kroket sjøørret, og mindre sjøørret har også vanskeligheter med å få kroken ned. I alle fall bruker den såpass tid at et tilslag kan settes raskere. Sirkelkroker fungerer forøvrig brillefint til sjøørret!

Plasser

Sjøørreten treffer man i utgangspunktet på overalt, men brakkvannspoller og sandområder med mye strøm er viktige siktepunkter. Den klassiske leopardbunnen er samleplass for kutlinger, strandreker og også krabber, som sjøørreten kan plukke opp fra tid til annen, og dette er også en plass som sjøørreten trives svært godt. Jeg har likevel funnet de bedre meiteplassene i strømsatte sund der bølger og strøm skaper endel bevegelser i agnsilda, og her kan man også drive med såkalt «touch-bouncing».

I korte trekk vil det si at man bruker så lett bly at agnet kommer til bunnen og holder denne greit, men ved å nappe litt i stanga vil tackelet flytte seg nedover i strømmen og man driver med et mer oppsøkende meitefiske etter sjøørreten. Men for all del, statisk bunnmeite etter sjøørret er i mange tilfeller det som skal til, når ingenting funker, og alt sjøørreten vil ha er en god munnfull den ikke gidder å jobbe allverdens for.

Måtehold

Med agnsild etter sjøørreten har man faktisk en mulighet til å leke Gud. Man kan få mye sjøørret på en tur om man er heldig, og størrelsen kan være alt fra småtasser til større eksemplarer av arten, og jeg vil anbefale å vise måtehold når det gjelder antall og størrelse på fangsten, da minstemålet per dags dato er 35centimeter.

Sjøørret er en fremragende matfisk, men et godt tips er å bare ta det man trenger til en middag.

The post På bunnen etter sjøørreten appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[På lag med naturen]

Den positive utviklingen, med stor nedgang i rømningstall de første årene etter 2006, ser ut til å ha stagnert. Det er ikke en situasjon vi kan slå oss til ro med.

Jeg forstår fortvilelsen lokalpolitiker og sportsfisker Reidar Staalesen uttrykker over rømt laks, i BT 16.1. Jeg forstår også fortvilelsen til oppdretterne som har mistet fisk i vinterstormen. Meldinger om rømt oppdrettsfisk er dårlig nytt for alle.

Stormens herjinger var ille. Vi har fått en svært dårlig start på året, og jeg følger situasjonen nøye. Jeg ser det allerede nå diskuteres årsaker til hvordan dette kunne skje. Dagens merder skal være dimensjonert for å tåle en 50-årsstorm på den lokaliteten anlegget ligger. Derfor er Fiskeridirektoratets gjennomgang viktig.

Den vil kunne gi svar på om det er behov for å gjøre endringer i regelverk eller standarder. Direktoratets systematiske innsamling etter anleggshavarier er vårt viktigste verktøy for å lære av hendelser. Men vi må være klar over at selv om vi alle har en nullvisjon for rømming, vil vi aldri kunne oppnå nullrisiko. Det er umulig.

Tiltak mot rømming har blitt høyt prioritert i de siste årene. Men den positive utviklingen, med stor nedgang i rømningstall de første årene etter 2006, ser ut til å ha stagnert. Det påvises mye oppdrettsfisk i enkelte vassdrag. Det er ikke en situasjon vi kan slå oss til ro med.

Regjeringen har derfor økt bevilgningen til overvåking av rømt fisk i vassdrag, og vi er nå i sluttfasen med å få på plass en ordning med næringsfinansiert obligatorisk utfisking av rømt fisk. Denne vil erstatte den frivillige ordningen som næringen til nå har organisert, og vil være et stort skritt i riktig retning.

All matproduksjon setter fotavtrykk i naturen. Spørsmålet er hva som er akseptabel miljøpåvirkning og hvordan vi kan forene bærekraft med forutsigbar vekst.

Regjeringen jobber nå med hvordan vekst kan knyttes bedre til miljøsituasjonen. En mulighet er å innføre et slags trafikklys der miljøsituasjonen i et område blir avgjørende. Lyser det grønt, kan vekst tillates. Gult lys betyr status quo, mens ved rødt lys må produksjonen reduseres.

Vi trenger vekst. Nettopp oppdrettsnæringen bør bli en av de viktige fremtidsnæring for Norge. Vi må å utvikle sterke næringer som gjør oss mindre oljeavhengige.

– Elisabeth Aspaker, Fiskeriminister (H)

The post På lag med naturen appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Hydroguard 2.0]

DAM sin nye Supreme Boat Suit er en oppgradering av den populære, todelte flytedressen Hydroguard. Med en rekke smarte detaljer, og den velkjente kvaliteten til forgjengeren, er dette en flytedress å ta en nærmere kikk på.

Av: Endre Hopland

Ifølge Seeberg, som markedsfører flytedressen i Norge, er det en virkelig godbit for den proffe brukeren vi får i Surpreme Boat Suit-dressen.

– Ved bruk av det aller siste innen lettvektsmaterialer, har man fått frem en flytedress som er helt enestående hva komfort gjelder. Flytedressen har en meget lav vekt og en pusteevne som er helt utenom det vanlige. Fisk trygt, skriver Seeberg på egne nettsider.

Supreme-dressen blir beskrevet som et flyteplagg med svært god pusteevne, laget av utrolig lette materialer. Dressen er 100 prosent vind- og vannresistent, og den blir ikke stiv når det er kaldt ute. Den nye dressen havner i sortimentet til Seeberg i månedsskiftet februar/mars, og har en veiledende pis på 2999 kroner.

Se ellers demo av dressen her

The post Hydroguard 2.0 appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Dronefoto fra verdens største veldedighets isfiskekonkurranse]

I USA er alt stort. Også isfiskekonkurransene

The post Dronefoto fra verdens største veldedighets isfiskekonkurranse appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Søvnløs på Løgninfjorden]

Lørdag 7. februar går årets NM i sjøisfiske av stabelen på Løgninfjorden i Nord-Trøndelag. Hooked har vært med et knippe galninger fra arrangementskomiteen for å teste forholdene på isen, og det ble en tur som for alltid vil være meislet inn i hukommelsen til undertegnede.

Av: Endre Hopland

Det er bildene og videosnuttene karene fra sportsfiskelinjen på Grong nylig har publisert på Facebook som svirrer i hodet mitt på flyet fra Bergen til Trondheim. Det er en tidlig søndagsmorgen, og jeg er på vei til barteland sammen med rekruttlaget til Tertnes Håndball. Jentene har en viktig kamp foran seg, og bruker flyturen til å slappe av og samle krefter. Selv er jeg i helspenn, om enn bare på innsiden. Sjøisfiske er nemlig noe vi vestlendinger ikke er bortskjemt med, og det er fair å si at jeg gleder meg som en unge på julaften.

Videosnuttene Grong-gjengen har publisert viser bøyde stenger og hard kamp. Bildene deres avslører store, flate urtidsskapninger med både butt og spiss nese. Spisskaten er uten sidestykke den ultimate fisken å få på Løgninfjorden, men den er på ingen måte selvskreven. Det er piggskatene som dominerer i fjordarmen, og spisskatene, som vanligvis trives best på mange hundre meters dyp, er i soleklart mindretall. Men de finnes, og det alene er nok til å få en skarve stril til å begynne å drømme. At det den siste uken har vært spisskater på fjordisen der oppe i Namdalseid hele fire ganger, gjør ikke akkurat forventningene mindre.

(Foto: Privat)

(Foto: Privat)

Vel fremme på Værnes er det ingen tid å miste. Bagen, som ble veid inn til 16 blank på Flesland halvannen time tidligere, er heldigvis den første ut på samlebåndet. To minutter senere ser jeg et stort glis bak svarte solbriller, hengende ut av vinduet på en svart BMW. Bjørn Florø-Larsen kjører stil, og han er minst like spent som meg på årets første sjøistur.

Bilen er lastet til bristepunktet med pulker, stenger, lodd, agn, flytedresser, primuser, fakler og snurring, og det hele er toppet med en Blue Nun Gold Edition fra Vinmonopolets øverste hylle (bokstavelig talt altså, på ingen måte metaforisk). Flasken med boblevannet og gullflakene er selvskreven på alle turer i regi av Nidaros kystmeitelag (NKML), bare sånn i tilfelle det skulle dukke opp en ny art. For eksempel en spisskate.

Turen fra Værnes til Løgnin tar i overkant av to timer. Med nullføre og en BMW med bakhjulstrekk tar det lenger tid. Men vi er ved godt mot, og fyrer hverandre opp med historier om sjeldne arter og hylende nappvarslere. Optimismen er da også på topp i det vi parkerer helt nede i sjøkanten, og skuer utover den hvite og harde fjorden.

Langt der ute er det flere som er ute i samme ærend som oss, og fisket kan egentlig ikke komme raskt nok i gang. Heldigvis har vi god tid. Det er nemlig 29 timer til returflyet mitt letter, noe som betyr at det er 25 timer til vi skal av isen igjen. Minst!

Ute på den harde sjøen møter vi først en lokal kar som ikke har fått en dritt. Litt lenger ute på fjorden blir vi ønsket velkommen av Vilhelm Skilhagen, Vebjørn Farstad og de tre NKML-karene Vegar Seljestokken, Sindre Bøe og Sven Jørund Kolstø. De har vært på isen siden tidlig morgen, og har til sammen landet seks piggskater. Dette lover absolutt bra for oss etternølere.

Vi slår oss ned sammen med Vilhelm, 100 meter unna NKML-leiren. Her har det ikke vært rare aktiviteten så langt denne søndagen, men det er til gjengjeld i dette området det er tatt flest spisskater den siste uken.

Mens Bjørn går løs på isen med bor og sag, tar jeg meg en runde rundt og prater med gjengen. Egentlig skulle vi være seks-syv stykker som fisket natten igjennom, men å komme seg fra Bergen til Trondheim med fly på kort varsel en lørdagsmorgen, viste seg å være vanskelig. Dermed ble det søndag til mandag, og mange måtte melde avbud på overnattingen grunnet jobb. Bjørn og Vegar er derimot med til the bitter end. Har en først reist oppover fra Trondheim, skal en nemlig helst gjøre en skikkelig tur ut av det hele. Skole og jobb har en alltids tid til en annen gang.

I det dagen går mot skumring har hele gjengen boret opp solide skatehull, egnet isfiskestenger med diverse fiskeslag av mindre type og sluppet saligheten til bunns. Nå hviler stengene i nappvarslerne sine overalt rundt oss, og ventingen er i gang.

Isfiske på Løgninfjorden er spesielt på flere måter. For det første er fjorden full av skater, for det andre er den artsrik også utover skatene, for det tredje huser den en god del litt spesielle arter og for det fjerde er mye av fisken her relativt stor og sterk.

Det vanlige isfisket her foregår med to-tre stenger med stort agn som fiskes statisk på bunnen, samt en mindre stang med hekle med småkrok og agn som fiskes aktivt. Med egnet hekle er hvitting, sypike, hyse, strømsild og øyepål vanlige arter. I tillegg hender det at makrell, taggmakrell, torsk, lyr og sei dukker opp. Etter mørkets frembrudd våkner haiene til liv, og pigghå, hågjel og svarthå er vanlige fangster. Noen få eksemplarer av småflekket rødhai er også tatt fra fjordisen.

Vilhelm har på forhånd fisket litt småfisk som blir til skateagn, men på bunnen av Løgninfjorden bor det mye slimål, og selv et stort agn ryker raskt til på de rette stedene. Derfor må heklestengene kjapt i aksjon, slik at vi får fylt på agnfiskbeholdningen.

Vegar og Bjørn bidrar raskt en del hvitting i fin agnfiskstørrelse. Selv napper jeg bare opp en strømsild, som også blir agn. Utover kveldingen får vi litt diverse småfisk, men det tar ikke helt av.

Litt ekstra agn hadde ikke gjort noe, da all erfaring tilsier at det blir vanskeligere å skaffe slikt etter mørkere det blir. Heldigvis kommer Grong-karene, altså gutta med bildene og videosnuttene, oss til unnsetning. De har vært lengre ute i fjorden på skatejakt, men har bare fått en pose med småfisk. Siden de er på vei hjem etter flere dager med fiske, donerer de villig fangsten til oss. Dermed er ikke det lenger noe å tenke på, og vi kan innta venteposisjonen igjen.

Etter fire timer har vi ennå ikke hatt skaterun på noen av stengene. Agnene blir skiftet ut nokså hyppig, for slimålen er uten tvil på plass. Det skjer også lite i leiren bortenfor oss, men omsider blir det ropt på Vilhelm, som merker, veier og måler skatefangstene fra fjorden i samarbeid med biolog og skateekspert Arve Lynghammar.

Det viser seg at Vebjørn har landet en liten piggskate. Fisken er umerket, så etter veiing og måling får den en rød tag i stjerten, før den slippes tilbake igjen. Skateforskingsprosjektet i fjorden har etter hvert pågått i en del år, og mye interessant data om vekst og vandringsmønster har blitt avslørt gjennom utallige gjenfangster.

Etter å ha fysisk sett piggskaten, vokser optimismen litt. Gutta mener det normalt sett er bra fiske frem til rundt klokken 23.00, men natten har de ikke mye troen på. Dette er nemlig haiene sin tid på døgnet, og det er vanligvis langt mellom hver nattfangede skate.

I det klokken passerer 20.00 begynner det å snø. Karene som skal til Trondheim pakker etter hvert sammen og takker for seg, men Vilhelm blir værende et par timer til. Han har bare 40 minutter med hjemvei, og tyner derfor turen så langt det går. Det er da også Vilhelm som først får et skapelig run borte hos oss. Og for et run det blir!

Normalt tar skatene agnet, tygger litt på det, tar det med seg på en kort svømmetur, legger seg ned igjen og svelger. Det gjør ikke fisken som nå har funnet agnet til Vilhelm. Uten hastverk, men med en rolig og bestemt rytme, toger fisken av sted der nede under isen. Først etter 50-60 meter stopper den.

Siden en fisker med mono på isen, får en ikke den samme kontakten med fisken som en ville fått med braid. Tilslaget blir deretter. Vilhelm låser snellen og springer som en tulling. 20-230 meter unna hullet begynner sveivingen, og i noen øyeblikk har han kontakt med fisken. Så blir det lett igjen, og skatekongen fra Namsos må erkjenne nederlag. Hva som fant agnet der nede i den mørke fjorden får vi aldri vite, men alle er enige om at det må ha vært en eller annen skateart.

Snart er det mer action fra en av nappvarslerne, og Vegar legger ut på løpetur. Det piper jevnt mens han løper, og da tilslaget etter hvert settes, svarer det med to kontante dunk fra fjordbunnen. Så er det bom stopp. I utgangspunktet skal det ikke være mye å setter seg fast i der nede, men nå står altså ting i sju steiner. Vegar presser det han orker, men det er ingen reaksjon.

Fisken som fant agnet hans har trolig kjørt seg fast i noe på bunnen, hva nå det kan være. Alternativt er den uhorvelig stor, og suger seg fast til bunnen. Heller ikke dette får vi svar på. Etter massivt press gir nemlig snøret etter, og Vegar må slukøret sveive inn en tom snørestump. Stang ut, igjen!

Et par timer går uten nevneverdig action. Bjørn lander et par hågjel, mens jeg heiser en trollkrabbe opp isen. Noen hvittinger og en liten torsk blir det også, men ikke stort å skrive hjem om.

Så runner det omsider på riktig vis igjen, og denne gangen er det hos Bjørn det skjer. På samme måte som hos Vilhelm er dette en fisk som ikke liker å ligge stille. Den tar 30 meter med snøre før den legger seg ned, og vi begynner å ane en reprise. Eventuelt en revansj. Bjørn låser snellen og setter inn en langspurt, men til ingen nytte. Fisken henger ikke denne gangen heller, og på ny må vi konstatere skikkelig uflaks. Tre bomskudd på rad er ikke noe godt i noen aspekter av livet, men det gjelder å ikke gi opp. I det vi konkluderer med nettopp dette, går snøen over til hagl.

Litt før midnatt takker Vilhelm for laget, og Bjørn, Vegar og jeg har isen for oss selv. Det har haglet i en time, og i ytterligere en time fortsetter det. De som kjenner Løgninisen mener at vi nå er inne i den perioden der vi ikke kommer til å få noe annet enn hai, og at det er dags for å sove. Vegar velger å lytte til erfarne isfolk, og pakker seg inn i soveposen sin. Som den speideren han er, blir det liggeunderlag rett på isen. Bedchair er som kjent for kyllinger.

Kyllingene, altså Bjørn og jeg, blir liggende på hver vår bedchair og prate drit. Cold-dogs og snurring blir konsumert, og livet er slett ikke verst å leve. Klokken 01.00 går derimot haglet over til regn, og livet blir litt mindre moro. Men vi har valgt dette selv, og da er det ikke lov å klage. Det er det heller ingen som gjør, selv om Bjørn sine krav til å sprette Blue Nunen etter hvert blir rimelig overkommelige.

Klokken tikker videre, og med jevne mellomrom piper det en og to ganger i nappvarslere. Dette kan likevel avskrives som fløende sjø, slimål eller småhai. Det frister lite å skifte agn der vi ligger, så krokene på bunnen får gjøre nytten med de skarve agnrestene som er igjen enn så lenge.

I det klokken går mot 03.00 slutter det å regne. Vi blir enige om at dette kan være en grei mulighet til å prøve å få en time på øye, men nappvarsleren 30 meter unna meg vil det annerledes. Det første pipet blir ignorert. De tre neste også. Så kommer fem-seks stykker til, og Bjørn hinter frempå om at den der nok bør sjekkes ut. Dette er det første skikkelige runnet mitt på turen, men det er likevel seigt å komme seg opp. Seigt, men det går.

Fremme ved stangen er det opplagt at det er fisk på gang. Om det er skate vet vi ikke, men i det fisken begynner å gå, stiger optimismen. Etter fem-seks meter legger den seg ned igjen, akkurat slik skatene skal gjøre. Jeg gir fisken ytterligere et halvminutt, før jeg smeller til med et par tilslag og rask innsveiving. Stangtuppen bøyer seg mot hullet i isen, og kampen er i gang.

Tyngden er fin. Det er slett ikke umulig å få inn snøre, men det er absolutt bra motstand der nede. Vi antar at det er en piggskate på fire-fem kilo, en fisk jeg ville vært strålende fornøyd med. «Du skal bare se at det er en spiss på tre-fire kilo», sier Bjørn, uten at hverken han eller jeg har helt troen på akkurat det. Men tro er en snål ting, og da det plutselig stryker en brungrå skygge under hullet, hyler Bjørn på ekte Bjørn-vis: «Spiss! Det e´ spiss for *****»!

Jeg rekker knapt å registrere hva som skjer før Bjørn har huket tak i den lange fiskesnuten. Så går hodet mitt litt i svart. Der er den, faktisk. Der er den ***** meg! Selve drømmefisken. Den jeg har hatt lyst å få i så mange år. Den som har stått alene igjen på årsmållistene mine 31. desember mer enn en gang. Kanskje den tøffeste fisken som finnes i norske farvann. Der er den ***** meg, og den har min krok i kjeften!

I bakgrunnen av min egne, høyst usammenhengende tankerekke, har Bjørn pratet om Blue Nun i et minutts tid. Selv mener jeg å ha sagt noen ord, men jeg aner ikke hvilke. Fornuftig var de neppe, uansett. Men nå glir realitetene inn, og jeg blir meg selv igjen. Og før jeg vet ordet av det har jeg den første spisskaten jeg noen gang har sett i hendene. Og det er jeg som har fått den!

(Foto: Bjørn Florø-Larsen)

(Foto: Bjørn Florø-Larsen)

Fisken blir veid og målt. 106 centimeter lang, 66 centimeter brei og 4100 gram. Det er et lite eksemplar av arten, men det spiller ingen rolle. Fisken er like fullt helt utrolig kul. Tagen i stjerten viser også at den har vært fanget tidligere, og tag-nummer og vitale mål blir notert og sendt over til Vilhelm. Etter noen bilder får den fantastiske skapningen svømme tilbake igjen, og stemninger er skyhøy, til tross for at det ikke lenger er en sky på himmelen.

(Foto: Bjørn Florø-Larsen)

Klokken er 03.45 da Bjørn finner frem polvarene fra pulken. Vegar blir brutalt vekket fra skjønnhetssøvnen sin, men skjønner at det er alvor når Bjørn kommer med Blue Nun-flaksen. Korken blir sprettet, og det nytes sprudlevann med små gullflak i der ute på fjordisen.

Nå er alle mann på bena, og alt av stenger blir sjekket for agn. Vi blir stort sett møtt av tomme kroker, så det er på høy tid med noe fersk lukt der nede på bunnen. Spisskaten, for øvrig min art nummer 84 i Norge, tok det som best kan omtales som et hvittingskjellett, noe som viser at agnet ikke nødvendigvis har så mye å si under skatefiske. Likevel: Jo mer det lukter, jo bedre lokker det fisk til seg. I alle fall er det en teori som stort sett også fungerer i praksis.

Den neste timen skjer det litt. Både Bjørn og jeg lander hver vår hågjel. Bjørn sin er også nokså fin med sine gode 1200 gram. Flere skater blir det dessverre ikke. Litt før klokken 05.00 begynner det også å regne igjen, og de neste tre timene tar vi horisontalt på isen, i plaskregn. Søvn blir det lite av. Run også. Vi ligger bare og venter på dagslys.

Natten ble minneverdig med stor M, men med unntak av drømmefisken har det generelle fisket vært tregt etter at vi kom. Vi vet jo at skatene er der. Det beviste den andre leiren før vi kom oppover dagen i forveien. Håpet vårt er at morgenbettet skal være der denne mandagen, også.

«Det blir garantert skata nå på formiddagen. Det blir alltid ei», forsikrer Bjørn på sin etter hvert trønderlagtilpassede siddisdialekt. Han får rett. Dessverre er det nok en gang stang ut for Vegar. Et godt run resulterer i fin kroking, og en piggskate på rundt fem kilo pumpes greit opp til hullet. Så skjer det som ikke skal skje. Fisken har på et eller annet vis rullet seg inn i snøret og Vegar får bare så vidt tatt fisken i den lange halen før den tverrvender og forsvinner til bunns. Snøret blir igjen på isen. En skarp pigg ble dets bane.

Vi er fremdeles ved godt mot, men skatefisket utover dagen er dårlig. Kanskje burde vi flyttet oss noen hundre meter i en annen retning, men vi velger å bli værende. Det resulterer i mye småfisk på heklene, både hvitting, strømsild, sypike, øyepål, hågjel, taggmakrell og knurr, men på de store agnene forblir det dødt.

Rundt lunsjtider runner det omsider hos meg igjen, og da tilslaget sitter er vi alle sikre på at det er skate på gang. Skuffelsen er nesten på plass da en torsk på rundt fire kilo kommer til syne i hullet. Men bare nesten. Jeg har nemlig fått spisskate, så jeg driter egentlig langt i det. Torsken ville også vært en fin fangst under det nært forestående NM i sjøisfiske, så den får kjapt friheten tilbake. Kanskje er den i støtet igjen om en god ukes tid?

(Foto: Vegar Seljestokken)

Tiden renner etter hvert ut for oss, og klokken 14.00 må vi bare pakke sammen for å ha god tid nedover til Værnes. En time senere er vi i land, og konstaterer at det ikke bare er på isen det har regnet. Vi står i praksis parkert på is, i nedoverbakke, med bakhjulstrekk. Det er fullstendig glemmesak å komme seg opp. Ingenting nytter. Stang ut, anyone?

Bjørn er ikke helt ukjent med problematikken, og ringer bergingsbilselskapet han har avtale med. Vi vet ikke hvor lang tid bergingsaksjonen kommer til å ta, så vi blir enige om at jeg må ty til nødprosedyren. Vilhelm blir oppringt klokken 15.25, og slipper det han har i hendene. 40 minutter senere er han ved Løgninfjorden, og to timer og ti minutter senere er jeg på Værnes. Servicen i Trøndelag er som de nattlige overraskelsene: Fullstendig upåklagelig!

 

 

***

 

 

Løgningfjorden er som nevnt et helt spesielt sted. Her er det ofte trygg is over lengre perioder om vinteren, og med sitt rike artsmagfold er den en ettertraktet fiskeplass for sportsfiskere fra hele landet. I 2013 arrangerte Nidaros kystmeitelag NM i sjøisfiske her for første gang, og i fjor ble suksessen gjentatt med deltakerrekord på 120 aktive fiskere. Neste lørdag, altså 7. februar 2015, feirer NM i sjøisfiske treårsjubileum, og her gjelder det å kjenne sin besøkstid. Det er nemlig fremdeles mulig å forhåndspåmelde seg frem til og med 30. januar. Det gjør du her.

Det er også mulig å etterpåmelde seg. Dette gjøres på Lyngen fjordhotell fredag 6. februar, altså dagen før konkurransen. Det er også på Lyngen fjordhotell premieutdelingen og etterfesten går for seg.

Det koster i år 300 kroner å melde seg på i Åpen klasse, mens Juniorklassen har 150 kroner i deltakeravgift. Det er også mulig å delta i Lagklassen, der to personer fisker sammen mot andre tomannslag. Dette koster 100 kroner per person. Alle disse prisene gjelder forhåndspåmelding. Ved etterpåmelding blir det hele 100 kroner dyrere per person.

Konkurransen finner altså sted på Løgninfjorden lørdag 7. februar, med start klokken 09.00 og fiskeslutt klokken 17.00. Folk kan veie inn fangsten sin fra klokken 15.00. Premieutdelingen finner sted fra rundt klokken 20.00.

I konkurransen er det om å gjøre å fange flest mulig forskjellige arter, og helst også så store eksemplarer som mulig. Det er lov å fiske med inntil tre stenger samtidig, og alle skater som tas skal merkes av kyndig merkepersonell og slippes tilbake. Øvrige regler og grunnvekter finner du her.

Det er som vanlig Nidaros kystmeitelag som arrangerer NM i sjøisfiske, og Vilhelm Skilhagen og Arve Lynghammar blir med som merkepersonell. Det blir ellers lagt opp til en fredagskonkurranse for folk som kommer langveisfra eller er tidlig ute. Denne konkurransen kan du lese mer om her. Se ellers NKML sine egne konkurransesider for mer informasjon.

Og om noen skulle være i tvil: Løgninfjorden anbefales på det varmeste!

The post Søvnløs på Løgninfjorden appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Rått fiske i Alaska utnytter potensialet i dronefilming]

The post Rått fiske i Alaska utnytter potensialet i dronefilming appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Unik fangst fra sjøisen]

Fisken Kim-Eirik Johansen (30) fra Tromsø dro opp på sjøisen på Ramfjorden søndag formiddag er en makeløs fangst. Aldri tidligere har en vanlig ålebrosme blitt tatt på stang i Norge.

Av: Endre Hopland

Til tross for at navnet tilsier noe helt annet, er ikke vanlig ålebrosme en spesielt vanlig fisk å få i Norge. I alle fall ikke på sportsfiskeutstyr. Den vesle fisken trives best på dypt vann, og gjerne langt til havs, men den kan også dukke opp inne i fjordene våre.

Les også: Unik fangst fra Bergen

Veien fra å fysisk finnes til å kunne lokkes til å ta en egnet krok er likevel veldig lang, og fangster av vanlig ålebrosme finnes ikke registrert i hverken Villmarkslivs offisielle norgesrekordlister eller i arkivene til NM i sportsfiske. Søndag 25. januar ble derfor en historisk dag i sportsfiske-Norge.

Første i Norge

Tromsøværingen Kim-Eirik Johansen brukte altså denne søndagen på den islagte Ramsfjorden, sammen med fire kamerater fra Tromsø Havfiskeklubb. Det be fisket med både store og små agn, etter hyse, torsk, gapeflyndre, kloskate og smørflyndre.

De tre sistnevnte er yndede mål for artsfiskerne i Norge, og i tillegg til litt matfisk var det nettopp de litt spesielle artene kameratgjengen var på jakt etter. At det skulle bli så spesielt som det faktisk ble, hadde de likevel ikke sett for seg.

Les også: Nok en unik fangst fra Bergen

– Det er litt vanskelig å si noe fornuftig om en slik fangst. #Denfølelsen er vel kanskje dekkende, sier Kim-Eirik Johansen til Hooked, etter å ha halt opp den første vanlige ålebrosmen i Norge noen gang.

Trodde det var en sjøstjerne

Karene fisken fra 15-20 centimeter tykk sjøis da Johansen kjente at det var litt ekstra tyngde på smørflyndretakkelet han fisket på 93 meters dyp.

– Det var ikke antydning til kamp i fisken, og jeg trodde det var en sjøstjerne helt til den lå på isen. Først da skjønte jeg at dette var noe spesielt, sier Johansen, som er aktivt medlem i Team Sluk.

(Foto: Team Sluk)

Johansen har god greie på hva som finnes i sjøen, og han tenkte ålebrosme straks han så hodet på fisken. Likevel trodde han ikke det skulle være mulig å få en slik fisk så tett i land.

Les også: De første av sitt slag i Norge

– Vi diskuterte litt om det kunne være et langhalet langebarn, da dette er en art som er observert i fjorden tidligere, men vi trodde mest på ålebrosme, forteller han.

Art nummer 75 

Biolog Arve Lynghammar var på sin side ikke i tvil, og fisken ble identifisert som en vanlig ålebrosme bare noen minutter etter at bilde var postet på Facebook. Dermed ble det jubel i Tromsø.

(Foto: Team Sluk)

Fisken er nemlig ikke bare den første av sitt slag som er tatt på stang i Norge, men også Johansen sin art nummer 75 i Norge. Det er slett ikke verst for en nordlending. Nord-Norge har riktig nok mye storfisk, men artsmangfoldet er et stykke unna Sør-Norge.

– Jeg fisker mest etter store eksemplarer av de artene vi har her oppe, men også etter nye arter når sjansen byr seg, sier Johansen, som blant annet har flere kveiter over 100 kilo på samvittigheten.

96 gram

Ålebrosmen som ble fanget søndag, lot seg overliste av en liten sildebit, tredd på en krok i størrelse åtte. Fisken var 29,5 centimeter lang og veide 96 gram. Fisken tok altså på 93 meters dyp, og teknikken var statisk meite med innslag av dunking av blylodd i bunn hvert femte minutt.

(Foto: Team Sluk)

– Takkelet var beregnet for smørflyndre, men denne så vi ikke noe til. Det ble ellers kloskate, torsk, hyse og gapeflyndre på turen, sier Johansen, som selv fikk seg en fin fight med en syvkilos torsk på den lette Skogseidstikka.

Les også: En slik har du neppe sett før

Nå skal ålebrosmen meldes inn til Villmarkslivs norgesrekordjury, og Johansen regner med at hans første norgesrekord noen gang skal bli godkjent uten nevneverdige problemer. Vi i Hooked gratulerer uansett med en fantastisk fangst!

The post Unik fangst fra sjøisen appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[145-kilos kveite på testtur]

Gutta i Normark (tidligere Elbe) skulle bare gjøre litt produkttesting på Storm-familien, men fikk en av de dagene der alt klaffet. En kveite på 145 kilo er ikke akkuart hverdagskost…

The post 145-kilos kveite på testtur appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Trivlig isfiskedag med familien på Nordbytjernet]

I dag var det isfiskedag på Nordbytjernet i regi av Villmarksbutikken. Vi tok selvsagt turen og loddet stemningen. Årets kuleste sak er jo at et ellers så mannsdominert felt, ble slått av en kvinne; Eva Morlin med sine 2376 gr, Vi gratulerer!

artikkelen fortsetter under videoen

Se bildegalleri nederst i saken!

Resultater – topp 3

Full resultatliste finner du her.

Resultat pilkekonkurransen 2015 klasse D. Senior 17‐55 år

1. Andreas Moen 1950 gr
2. Svein Kristiansen 1793 gr
3. Jonas Bekkedal 1670 gr

Resultat pilkekonkurransen 2015 klasse nybegynner. Barn 0‐12 år

1. Jonathan Skiaker 79 gr
2. Emelita Mathisen 46 gr
3. Noa Elias A. Erikstad 40 gr

Resultat pilkekonkurransen 2015 klasse A. Dame 16‐55 år

1. Eva Morlin 2376 gr
2. Trine Viken 1149 gr
3. Lene Storhagen 786 gr

Resultat pilkekonkurransen 2015 klasse B. Barn 0‐12 år

1. Robert Jelnikous 571 gr
2. Marcus Larsen 236 gr
3. Trym Kristiansen 138 gr

Resultat pilkekonkurransen 2015 klasse C. Junior 12‐16 år

1. Anders Vamsæther 379 gr
2. Thea Merli 200 gr
3. Simen Trandem 60 gr

Resultat pilkekonkurransen 2015 klasse E. Veteran dame 56 år og oppover

1. Jorunn Bekkensten 1542 gr
2. May Leikasen 902 gr
3. Anna Lindgren 680 gr

Resultat pilkekonkurransen 2015 klasse F. Veteran 56 år og oppover

1. Ola Sjøli 2332 gr
2. Harald Hovde 1953 gr
3. Steinar Olsen 1719 gr

Resultat pilkekonkurransen 2015 klasse nybegynner. Barn 0‐12 år

1. Jonathan Skiaker 79 gr
2. Emelita Mathisen 46 gr
3. Noa Elias A. Erikstad 40 gr

Bildegalleri

1 of 22

 

The post Trivlig isfiskedag med familien på Nordbytjernet appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[– Regnbueørreten skulle destrueres]

En unormal varm sommer skal ha ført til at store mengder av regnbueørreten i oppdrettsanleggene i Osterfjorden i Hordaland ble kjønnsmoden. Nå er denne fisken på frifot.

Av: Endre Hopland

Etter at enorme mengder oppdrettsfisk rømte fra flere anlegg i Hordaland i forbindelse med stormen «Nina», har bilder og videoer av fryktelig stygg og tilsynelatende syk regnbueørret begynt å dukke opp på nettaviser og i sosiale medier. Denne fisken var ifølge Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) aldri ment som menneskemat.

– Regnbueørreten fra Sjøtroll skulle destrueres. Oppdretterne kontaktet Mattilsynet for lenge siden, og opplyste om at mye av fisken hadde blitt gytemoden. Det er åpenbart når en ser bilder og video av disse ørretene, at de aldri kunne havnet i en fiskedisk, sier Øyvind André Haram, informasjonssjef i Fiskeri- og havbruksnæringen, til Hooked.

Les også: Dette er ikke en sunn og frisk fisk

Ifølge informasjonssjefen er det den lange sommeren og den vedvarende høye sjøtemperaturen som har gjort at oppdrettsørreten har kledd seg i gytedrakt.

– Jeg har ikke den eksakte datoen, men Sjøtroll har hatt kontakt med Mattilsyet om situasjonen lenge. Normalt skal oppdrettsfisken slaktes før den blir kjønnsmoden, men sommeren 2014 var ikke normal, og fisken ble kjønnsmoden raskere, sier han til Hooked.

Den totale mengden regnbueørret som rømte fra Sjøtroll sitt anlegg for to uker siden er oppgitt å være 93 000 fisk. Hvor stor del av disse som er kjønnsmoden har ikke informasjonssjefen oversikt over, men om en skal legge den foreløpig beskjedne gjenfangsten til grunn, er det snakk om ganske mange prosent.

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening har tatt på seg et koordineringsansvar i forbindelse med rømningene, og Haram takker de mange fritids- og sportsfiskerne som har bidratt med å få opp noe av den rømte fisken. Han understreker også at næringen ikke legger skjul på at bildene og videoene som har dukket opp på nettet den siste uken, blant annet her på Hooked, viser syk fisk.

Les også: Miljøvernforbundet har anmeldt oppdretterne

– Når fisken blir gyteklar, blir den også svakere og mer utsatt for infeksjoner og sykdom. Noen oppdrettsfisker blir alltid kjønnsmodne, men det er vanligvis snakk om et veldig lite antall. Denne situasjonen er veldig spesiell. På generelt grunnlag blir uansett all slik fisk destruert, sier Haram til Hooked.

(Foto: Kenneth Bruvik)

Sportsfiskere og frivillige har de siste ukene fisket rømt regnbueørret og laks for fote i fjordene i Hordaland. Oppdrettsfisken sprer seg stadig, og det meldes nå om fangster i så å si hele Hordaland. På Askøy ble det i går tatt ut flere hundre regnbueørret fra en av de mest fiskerike sjøørretbekkene i hele kommunen. Askøy JFF og elever fra det populære TAM-opplegget til NJFF var på plass med et spesiallaget garn, og fangsten var like enorm som den var nedslående (se video).

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening oppfordrer nå alle fiskeføre om å registrere seg hos fylkesmannen, og ta del i fisket. Det trengs, for det er fremdeles titusenvis, kanskje også hundretusenvis, av oppdrettsfisk på frifot.

The post – Regnbueørreten skulle destrueres appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Trolling Master Bornholm er fullbooket]

Er du blant de som vurderte å melde deg på Trolling Master Bornholm, men ble sittende på gjerdet inntil videre? Da har du i så fall sittet for lenge, for konkurransen er nå fullbooket.

Av: Endre Hopland

– Det er nå utsolgt til Trolling Master Bornholm 2015. Det betyr at det blir 400 deltakere i konkurransen i år. Akkurat nå står det 399 på deltakerlisten, men det skyldes at betalingen for den siste ikke har gått gjennom ennå, sier Jan Jørgensen i arrangementkomiteen.

Med unnak av fjoråret har det jevnt over vært rundt 250 påmeldte fiskere i det som faktisk er verdens største trollingkonkurranse. I følge Jørgensen kan det fremdeles være mulighet for å delta i år, men da må noen trekke seg først.

Les også: Trollingfilm fra Østersjøen

– Det hender jo at det er noen som melder avbud på grunn av sykdom eller lignende. Derfor oppretter vi også i år en venteliste, sier Jørgensen.

I år er det flere nye regler deltakerne må være klar over. For det første er det nye fiskeregler, for det andre er det større premier og for det tredje koster det mer å være med. Minstemålet for laks økes fra 75 centimeter til 80 centimeter, og antallet laks blir maksimalt fire fisk per dag.

Les også: Mjøsa Trollingfestival ble historisk

Deltakergebyret øker fra 750 til 800 kroner for båt og skipper, mens avgiften for besetningsmedlemmer stiger fra 150 til 200 kroner per person. Pengepremiene for de tre største fiskene stiger også. Den største fisken er i år verd 85 000 kroner, mot 75 000 i fjor. Premien på den nest største fisken øker på sin side fra 40 000 kroner til 50 000 kroner, mens den tredje største fisken i år er verd 22 000 kroner, mot 20 000 tidligere.

Trolling Master Bornholm går i år av stabelen mellom 22. og 25. april.

The post Trolling Master Bornholm er fullbooket appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Fiskedag på Nordbytjernet]

1 of 38

Illustrasjonsfoto - HOOKED

Den tradisjonsrike isfiskedagen på Nordbytjernet er nært forestående. Lørdag 24.januar inviterer Villmarksbutikken nok en gang til en dag for både store og små.

Det blir pilking, pølser, aking, kaffe og annet hygge.

Førstepremien er en haspelsnelle til kr 6990,- og ellers premie til alle i barneklassen, samt 50% premiering til voksne og veteraner. Som Stein i Villmarksbutikken sier; «hovedpremien er vel strengt tatt en dag ute i det fri uten ipad og pc med masse frisk luft!»

Ta med unga, fruen, naboen og kompisen til en suveren isfiskedag på Nordbytjernet på jessheim i morgen. Konkurransestart klokken 1100, utgang 1050 og påmelding på tjernet fra klokka 0900. Salg av utstyr på stedet.

The post Fiskedag på Nordbytjernet appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Knuste norgesrekorden]

John Olav Florø-Larsen fornekter seg ikke. I fjor ble det ni nye norgesrekorden på rogalendingen, og tre uker inn i det nye året er han i gang igjen.

Av: Endre Hopland

– Da jeg løftet fisken opp av sjøen, kjente tyngden og så hele fisken, ble jeg helt skjelven. Tommy (Berg Lian) som jeg fisket sammen med stod bare og måpte. Det hele var ganske spesielt, sier John Olav Florø-Larsen til Hooked.

Fisken Florø-Larsen kroket torsdag kveld var også spesiell. Paddetorsken har etter hvert blitt nokså vanlig i det norske artsfiskemiljøet, men for folk flest er den ikke noe en hører om til dagen. Eksemplaret som ble lurt opp fra steinurene på Randaberg denne vinterkvelden, var i tillegg eksepsjonelt stort til arten å være. Vekten stoppet til slutt på 918,8 gram, noe som er godt over gjeldende norgesrekord på 816 gram.

– Det var et lite mål for meg å bikke ti norgesrekorder i løpet av året. Med ni fra i fjor tenkte jeg at det burde være mulig. Og nummer ti kom altså tidlig, gliser en strålende fornøyd fisker.

 Les også: John Olav til topps i saltvannsklassen

– Etter at jeg hadde fått opp fisken, ble den avkroket og sluppet ut i en balje med vann. I det som må ha vært rein forfjamselse, sprang jeg ned igjen og fortsatt og fiske. Så slo det meg at denne fisken var alvorlig diger, og at den måtte veies. Da vekten viste godt over 900 gram, ble jeg bare sittende og le. Så kom det velkjente jubelbrølet, sier Florø-Larsen til Hooked.

Paddetorsken trives best nede i steinhuler, og typiske steder å fiske etter den er i urer og moloer. Selve fisket skjer vanligvis ved at arget blir lirket nedover i de undersjøiske steingangene. Dette fører naturlig nok til en del mistet utstyr, men det er altså her nede rumpetrollfiskene bor.

Artsfiskerne i Rogaland har funnet mange gode plasser for arten i fylket, og det er tatt flere fisker over 800 gram. Den offisielle norgesrekorden har også blitt slått flere ganger, men disse fiskene har aldri blitt meldt inn til rekordjuryen.

Les også: Den søvnløse microkongen

Et så stort eksemplar som det Florø-Larsen fikk torsdag, er det derimot ingen i miljøet som har fått tidligere. Og basert på norgesrekordlistene er det ikke tatt større paddetorsk andre steder i Norge, heller. Fisken, som lot seg overliste av en #4-krok egnet med en hel kokt reke uten hode og skall, ble sluppet uskadd tilbake etter veiing og fotografering. Ifølge fiskeren selv hadde paddetorsken enda mer å gå på reint kondisjonsmessig.

– Fisken var 36 centimeter lang, men helt usannsynlig bredrygget. Dessverre var den ikke så feit. I mars/april er de fulle av rogn, så da er nok vekten enda høyere. Vi får prøve å få den igjen da. Dette er en fisk det er vanskelig å si om blir over kiloen, men nå er vi i alle fall ikke langt unna, sier John Olav Florø-Larsen til Hooked.

The post Knuste norgesrekorden appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Dette er ikke en sunn og frisk fisk]

De massive rømningene fra oppdrettsanlegg i Hordaland i forbindelse med stormen «Nina» er ikke noe annet enn en miljøkatastrofe. Fisken som nå er på frifot er også av svært varierende kvalitet. Der laksen tilsynelatende er slakteklar, og blir betegnet som fullt spiselig (for de som spiser oppdrettsfisk) av mattilsynet, står det langt verre til med mye av regnbueørreten. En del av fisken ser rett og slett ut til å hangle noe helt alvorlig, der den i full gytedrakt kaver av sted, uten finner. Dersom fisken i videoen over er representativ for regnbuerømningene, er det mye syk fisk på frifot. (Video: Hugga Bugga)

PS: Aktualitetsmagasinet Ekko følger opp innslaget om rømt oppdrettsfisk i sin morgensending klokken 09.00 fredag. Programmet hører du her

The post Dette er ikke en sunn og frisk fisk appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Dugnadsfiske]

21. januar 2015:

Det er vanligvis få ting som slår følelsen en får i kroppen i det en kommer frem til sjøkanten, trekker den friske luften dypt ned i lungene, myser mot horisonten og tar det første kastet etter storfisken. Vi er privilegerte med storslått natur her i Norge, og de som ikke vet å benytte seg av den, skjønner faktisk ikke hva de går glipp av.

Denne onsdagsformiddagen har alle momentene som er beskrevet over, i tillegg til en plussgrad og en lav vintersol. Det hele er egentlig nokså idyllisk, der vi har tatt plass i en mer eller mindre gudsforlatt vik langt inne i Austfjorden. Men det er også en skikkelig bismak ved det hele. Fisken vi jakter på er nemlig alt annet enn et velkomment innslag i fjorden.

Les også: Miljøvernforbundet har anmeldt oppdretterne

Det er rømt oppdrettslaks som sporadisk plasker der ute i vestavinden, og dagens fisketur er å regne som en rein dugnadsøkt. Trolig er det et lavt estimat, men minst 50 000 laks har rømt fra oppdrettsanlegget på Ospeneset på motsatt side av fjorden, som følge av stormen «Nina» .Nå gjør de som de har gjort hele livet. I store og små stimer følger de kantene i det våte terrenget. Men merdene som tidligere har omsluttet fisken er nå ødelagte, og de nye kantene å følge er landet langs bukter og viker hele fjorden innover.

Vi er tre mann som er på plass i viken denne onsdagen, og vi er alle utstyrt med slukstenger. Lars-Ivar er som vanlig utålmodig, og spinner strendene frem og tilbake mens han kaster. Aleksander og jeg tar det hele mer med ro, og står standhaftig på restene av det som en gang var en kai. Stor laks har strøket forbi oss et par ganger allerede, så vi er trygge på at vi står godt.

Aleksander og Lars-Ivar var på plass en liten time før meg, og rakk å lande en sjøørret og en lyr før jeg kom dinglende. Før jeg har fått rigget opp kastestangen min, hoier Aleksander om fisk igjen. Og denne gangen er det riktig art. Aleksander kjører fisken forsiktig. Dette er fisk som må på land, og som kjapt bør få et ublidt møte med en stump gjenstand. Jeg lar kamera gå, og Aleksander sliter kjapt ut oppdretteren. Lars-Ivar får fisken i håven, og med en laks på nesten 3,4 kilo er dugnadsarbeidet i gang. Fisken har et åpent kjøttsår på bakkroppen, men det ser ut til å være av nyere dato.

20 minutter senere smeller det igjen, og på ny er det Aleksander som har bøy i klingen. Fisken kjennes nokså lik ut som den forrige, og han får den uproblematisk i håven på egen hånd. Vel oppe på land blir det klart at fiskene er støypt i samme form. 20 gram skiller de to rømlingene, som begge blir hengt opp i et lite tre for å blø av seg.

Etter pangstarten roer ting seg veldig. Vinden tar seg periodevis opp, men det er ikke noe vi ikke tåler. Innimellom stryker noen lakser langs land, men det er tydelig at de ikke er på næringsvandring. Fisken virker å hugge på bevegelse, og det ser også ut til at det er litt tilfeldig hvilke eksemplarer som faktisk gidder å gjøre utslag mot slukene våre.

Les også: Oppdrettslaksfiske i Kjekallvågen

Nesten to timer går uten nevneverdig action, men i det Lars-Ivar legger om til en liten gul-rød Atomsild, smeller det på direkten. På lett utstyr og med en snelle utstyrt med Nanofil-snøre på bare 0.16, får han seg litt av en kamp med laksen, som opplagt er større enn de to første fiskene som havnet på land. Etter nesten et kvarter kan Aleksander omsider håve rømlingen, og det er litt av en julegris som ender sine dager under teleskoppresten til Lars-Ivar.

Fisken veies til 9,7 kilo, og har et magemål som ikke ligner grisen. Eller, strengt tatt er det vel faktisk det det gjør. Lars-Ivar konstaterer at dette er den største laksen han noen gang har fått, og selv om det er en oppdretter, bød den på bra fight. Det er ikke noe i veien for å ha det litt moro mens en bidrar til den gode saken.

Etter at storfisken har fått sin plass i treet, roer ting seg igjen. Jeg begynner så smått å tenke på hjemturen, og bestemmer meg etter hvert for at nå går det siste kastet. Sluken har ikke mer enn så vidt truffet vannflaten før en stim på 20-30 store lakser stryker langs land. Ti omdreininger senere hugger det, og jeg har fast fisk. Omtrent samtidig hugger det hos Aleksander, og vi har dobbeldrilling på gang.

Kampene blir nokså kort. Lars-Ivar håver sikkert min fisk på første forsøk, mens Aleksander tailer sin uten problemer. Hans fisk blir veid til 4,7 kilo, mens min klokker inn til 6,7. Under andre omstendigheter hadde jeg nok vært strålende fornøyd, men det er unektelig en bismak ute og går her, til tross for at jeg har fisket nesten fire timer uten et napp. Det er selvsagt bedre å få fisk enn å blanke, og det er selvsagt bra at det er en oppdrettsfisk mindre i sjøen, men det blir likevel som et piss i havet å regne. Jobben er på langt nær unnagjort.

Jeg setter meg i bilen og kjører hjemover, men det kunne jeg fint ha spart meg. På Flatøy har de nemlig sprengt med venstrehånden igjen, og køene står kubb i alle retninger. Jeg bruker to timer og 20 minutter fra Gjervik til Shell-stasjonen i Knarvik, et veistykke på under en kilometer. I mellomtiden fisker Aleksander og Lars-Ivar videre, og lander ytterligere tre lakser.

Aleksander, Lars-Ivar og et par andre kamerater reiste innover igjen i dag, og rapportene et par timer før mørkets frembrudd gikk på at ytterligere åtte lakser hadde blitt landet. I tillegg hadde karene fått ut et garn som fremdeles stod og samlet laks da jeg snakket med de. Fra andre steder i fjorden meldes det også om solide stangfangster i løpet av torsdagen, og det er mange som er ute og fisket. Det er med andre ord lite å si på dugnadsinnsatsen, og det er i alle fall prisverdig.

Her kan du se levende bilder fra onsdagens oppdrettslaksfiske:

The post Dugnadsfiske appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Miljøvernforbundet har anmeldt oppdretterne]

Enorme mengder laks og regnbueørret er på rømmen i flere fjorder i Hordaland etter uværet «Nina» sine herjinger. Nå har Norges Miljøvernforbund anmeldt oppdretterne.

Av: Endre Hopland

– Vi har anmeldt fire oppdrettsanlegg i Hordaland. Anleggene deres har ikke holdt standarden de skal etter regelverket, sier Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund ifølge NRK.

Fra anlegget til Fyllingsnes Fisk i Fensfjorden i Lindås kommune, rømte det alene minst 50 000 laks. Det viste seg at toppkjettingene som ble brukt i fortøyningene til anlegget var av for dårlig kvalitet. Kjettingene skulle tåle 70 tonn, men tålte bare 25 tonn under testing. Oddekalv er alt annet enn fornøyd.

Les også: Aktualitetsmagasinet Ekko sin radiosending om rømmingene

– Disse anleggene har en egenkontroll som skal holde i en storm av den klassen vi hadde i Bergen for vel en uke siden, sier miljøkriger Oddekalv, som nå altså blander politiet inn i miljøkatastrofen.

– Oppdretterne må få høye bøter når det rømmer fisk, slik at det lønner seg for dem å gå over til lukkede anlegg. Tette anlegg kan ikke fisken rømme fra, sier Oddekalv.

– Svært beklagelig

Daglig leder i Eide Fjordbruk, Knut Frode Eide, sier han ikke vil kommentere anmeldelsen før han har gått grundig gjennom detaljene. Samtidig sier han at anleggene deres har vært godkjent og oppfylte kravene som er satt. Svein Eivind Gilje i Engesund fiskeoppdrett tilbakeviser på sin side alle påstander om at anleggene deres ikke har hatt god nok standard.

– Våre anlegg ble ikke skadet under stormen, men drivgods kan ha revet hull i nøtene, slik at fisk har rømt. Det er svært beklagelig, og i samarbeid med Fiskeridirektoratet, sertifisører og dykkere, arbeider vi nå hardt for å finne ut av hvordan dette kunne skje, , sier Gilje.

Både Osterfjorden og Fensfjordsystemet, da spesielt Austfjorden, er nå fulle av rømt oppdrettsfisk. Siden uværet la seg har folk vært ute og prøvd å få på land så mange rømlinger som mulig, med både garn og stenger.

All fisk kan returneres

Like etter rømningene hersket det en del tvil om hva folk skulle gjøre med fisken de fanget, men nå har oppdretterne i Hordaland og Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening (FHL) bestemt at all rømt fisk i fylket kan returneres.

– Fiskeridirektoratet har fått melding om rømninger fra seks anlegg etter uværet «Nina», og et ukjent antall laks og regnbueørret er på rømmen i fjorder i Hordaland. I tillegg har Marine Harvest hatt en rømning ved Varaldsøy i Hardangerfjorden like før uværet, melder direktoratet på sine egne nettsider.

Stangfanget, rømt oppdrettslaks fra Austfjorden. (Foto: Lars-Ivar Dale)

Vestnorsk havbrukslag og oppdretterne har nå etablert seks mottak som tar imot all rømt fisk, og det blir betalt godtgjørelse for alle rømlinger som blir levert.

– De seks mottakene har ulike åpningstider, og folk som vil levere laks og regnbueørret bør ta kontakt med selskapene som har etablert mottakene, oppfordrer Fiskeridirektoratet.

Registrer deg

Sjøtroll/Lerøy tar imot rømt oppdrettsfisk på Hamre, på Kvamme og på Valestrandfossen i Osterøy kommune. Ta kontakt med Sigfrid Tangen på telefon 975 86 722 dersom du har fisk å levere.

Eide Fjordbruk tar imot rømt oppdrettsfisk på et etablert mottak på den nedlagte ferjekaien på Sævråsvåg i Lindås kommune. Ta kontakt med Arne Herre Stavland på telefon 934 38 512 om du har fisk å levere.

Marine Harvest tar imot rømt oppdrettsfisk på Ænes og Nernes i Kvinnherad kommune. Ta kontakt med Stein Thon Klem på telefon 410 31 882 dersom du har fisk å levere.

Fiskeridirektoratet oppfordrer alle sportsfiskere om å hjelpe til med å ta ut rømt fisk fra sjøen, men for å bli kompensert for fisken må du registrere deg hos Fylkesmannen i Hordaland.

PS: Vi har selv vært ute og fisket rømt oppdrettslaks i Austfjorden. Rapport, video og noen tanker rundt det hele blir publisert i ettermiddag.

The post Miljøvernforbundet har anmeldt oppdretterne appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Sinnssyk gjeddefilm]

Nå som gjeddefiske så smått er i gang, er det absolutt verd å dra frem igjen denne sinnssyke videoen fra Sverige. Gjedder på utrolige 15,1 og 18,05 bør være nok til å få det til å krible i fingrene til noen og enhver.

The post Sinnssyk gjeddefilm appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[En typisk vinterøkt i Sognefjorden]

18. januar 2015:

Enkelte fiskeprosjekter får mer eller mindre alltid et resultat som er gitt på forhånd. Dette henger selvsagt sammen med forventninger, men også med forutsetninger og erfaring. Fisker en for eksempel i et vann med småfalne tusenbrødre så langt øyet kan se, regner en ikke med å få noe annet enn disse. Dette er forventningene våre, og ofte også erfaringene. Overraskelsen og gleden blir derimot desto større den dagen mønsteret faktisk blir brutt, og en trekilos fiskespiser forveksler agnet ditt med en av de nevnte tusenbrødrene. Dette er også en av de tingene som gjør hobbyen vår så utrolig spennende og fascinerende.

I sjøen er ting litt annerledes. Dette henger sammen med at en faktisk aldri vet med sikkerhet hva som kan dukke opp når en fisker i saltvann, spesielt under agnfiske. Likevel kan problemstillingen overføres, særlig på vintertid, og særlig når en er på jakt etter litt spesielle arter. Derfor var det ingen stor overraskelse at fisketuren søndag kveld ble akkurat slik den ble. Vi var som vanlig på jakt etter småflekket rødhai i Sognefjorden, på en plass der arten har dukket opp fem-seks ganger de siste 12-15 månedene. Det høres kanskje lite ut, men med tanke på hvor få som faktisk fisker her, er det faktisk en nokså god statistikk.

Overraskelsen denne kvelden skjedde dessverre på land og ikke under vann. Da Torbjørn, Ojan og jeg ankom platået denne søndagskvelden, hhadde det nemlig blitt arbeidet flittig siden forrige tur innover. Fiskeplassen var i praksis forvandlet til en steinrøys, og stemningen var laber. Men når en har kjørt åtte mil for å fiske, kan en ikke la seg stoppe av slikt. Derfor rigget vi stenger med makrellagn, plasserte podene i uren og sendte agnene til sjøs. Det var ikke helt ideelt, men det gikk greit. Og dermed var ventingen i gang.

For å komme litt tilbake til det som ble skrevet innledningsvis, er Sognefjorden vinterstid en typisk forutsigbar plass. Spesielt når en fisker med små agn på 20-30 meters dyp. Et klassisk rødhai-pass inneholder en god del småhyser, masse hvitting, noen sypiker, en torsk, gjerne en sandflyndre eller to og innimellom en annen liten hai, nemlig hågjelen. Rødhaien er stort sett ikke til stedet, og fisket kan sånn sett være nokså frustrerende. På den annen side er det langt mer moro med konstant action på stengene, enn det er å blanke fullstendig.

Søndagen ble dessverre akkurat som forventet. Jeg fikk fisk med det samme, men det var ingen overraskelse at det var en liten hyse. Det var heller ingen overraskelse at denne fikk følge av fire artsfrender i løpet av kveldspasset. De obligatoriske hvittingene var også til stedet, og både Torbjørn og jeg heiste opp en god del av arten. Noen sypiker fikk vi også, men de gode hairunnene uteble. Borte på høyreflanken forble Ojan fiskeløs.

Etter to timer med mye action, roet ting seg etter toppflo. Nappene ble sjeldnere, men en og annen hvitting så likevel tørt land de neste par timene. Også Ojan dro opp et eksemplar av arten, og unngikk sånn sett å blanke. Så vidt. Med fire minusgrader, stjerneklart og havblikk, ble det en fin kveld ved sjøen. Men fisket tok liksom ikke helt av. Det som er kult på denne plassen er likevel det uforutsette, og vi har blitt overrasket av både kveite, piggskate, glassvar og stor havål her. Disse overraskelsene uteble derimot denne søndagen.

Da det begynte å gå seg mot et nytt døgn, bestemte vi oss for å pakke sammen. Avgjørelsen var ikke mer enn så vidt fattet før det runnet litt mer interessant hos Torbjørn. Fisken ble kroket, og tyngden indikerte noe annet enn hvitting og småhyse. Kunne det være sorten? Neida, selvsagt var det ikke det. Opp kom en rognstinn torsk i perfekt middagsstørrelse, og det var nettopp middag den også endte som.

På neste stang Torbjørn sveivde opp var det også fisk, og denne gangen var det en sandflyndre som hadde funnet makrellstrimmelen hans. Nå var kvelden for alvor i ferd med å bli et tekstbokeksempel på en vintertur i Sognefjorden. Vi manglet bare hågjelen. Så da det runnet på den siste stangen jeg hadde ute, mens jeg holdt på å pakke ned de andre to, var ikke oddsen spesielt høy på at det hang en hågjel i andre enden.

Og bookemakerne fikk rett. Kveldens siste fisk ble en hågjel, type veldig liten, og dermed var også seiersrekken komplett. Vi kunne ikke fått en mer forventet vinterøkt i Sognefjorden enn denne om vi så hadde gått inn for det.

Men slik er det av og til. Hadde det bare vært å hente all den fisken en har lyst på, hadde det jo ikke vært noe moro. Følelsen av å ha lykkes er nemlig mye større når en kan tenke tilbake på alle de lange og kalde timene en har brukt for å nå målet sitt. I alle fall er det slike ting folk som ikke får fisk fabler om. Next time…

The post En typisk vinterøkt i Sognefjorden appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Her angriper haien]

Makrellen i Australia er litt mer brutal enn her hjemme. Haien også, for den saks skyld. (Video: Anthony Whyte)

The post Her angriper haien appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Sjøørretfiske i januar]

Stian Lervik har sendt oss denne flotte og tilsynelatende nokså kalde filmsnutten, som tydelig viser at det ikke er noe som heter sesong. Januar er en flott måned for sjøørretfiske. Kos deg med denne, bli inspirert og kom deg ut med fluestangen.

The post Sjøørretfiske i januar appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Sund folkehøgskole tilbyr drømmeår]

Om du er over gjennomsnittet glad i sportsfiske, og tenker på å ta deg et år på folkehøgskole, må du ta en kikk på det nye tilbudet til Sund folkehøgskole på Inderøy i Nord-Trøndelag.

Av: Endre Hopland

– Det er nå åpnet for søkere til den helt nye folkehøgskolelinjen Sportsfiske New Zealand. Vi legger i første omgang opp til en nokså liten klasse på ti-tolv elever, så nå gjelder det å kjenne sin besøkelsestid. Vi har allerede begynt å motta søknader, og fra 1. februar begynner vi også å godkjenne disse, sier Eskil Røkke, som blir lærer ved det nyoppstartede linjen.

Les også: Verdens første og eneste høgskoleutdanning innen sportsfiske

Røkke er selv fiskebiolog, lærer og filmfotograf, i tillegg til en allsidig og dyktig sportsfisker. Han har tidligere jobbet både som både forsker og med TV-produksjoner, men de siste fire årene har han undervist ved den norske sportsfiskelinjen på Grong VGS. Fiskeundervisningsjobben han tar fatt på fra høsten av tror han blir noe ganske annet.

Noe helt annet enn videregående 

– Utfordringen på landslinjen er at dette er et undervisningsopplegg for videregående skole. Med tanke på fylkeskommunale krav er ikke dette optimalt for oss som helst bare vil være ute i naturen med fiskestang. Her må en nemlig forholde seg til obligatoriske fag som følger en videregående utdanning, og det betyr mindre tid til fiske. På en folkehøgskole blir situasjonen selvsagt en helt annen, sier Røkke til Hooked.

Ofte er det vakkert å være sportsfisker. Det er en grunn til at vi driver med det vi gjør. (Foto: Mats Fjellstad)

Sund folkehøgskole har mange populære linjer, blant annet Jazzlinjen, Foto USA-linjen og FN-linjen. Nytt av året er altså et tilbud for sportsfiskeren, og faget bærer navnet Sportsfiske New Zealand. Grunnen til dette er enkel nok: Det handler om sportsfiske og det blir blant annet en tur til New Zealand, da selvsagt for å fiske.

Gamle fangstteknikker 

– Jeg har bodd fire og et halvt år på New Zealand selv, og det er et helt fantastisk land. Sportsfiskemessig er det mest kjent for ørretfisket sitt, men det er også sinnssykt mye annet moro å fiske etter, særlig i sjøen. Stor kingfish fra land peker seg ut. Det klør i fingrene bare jeg tenker på det, sier Røkke, som tar med seg elevene sine på studietur til øylandet sørvest i Stillehavet i november.

Les også: Klar for tidenes fiskeeventyr

– Det kommer til å bli en fantastisk tur. Jeg bodde hos de innfødde da jeg var på New Zealand, og det er tanken på studieturen, også. På denne måten får elevene lære gamle fangstteknikker maoriene. Det kommer til å bli et eventyr, og en once in a lifetime-tur, forteller han.

– Midt i indrefileten 

Men den nye folkehøgskolelinjen er mye mer enn New Zealand-turen. Sund folkehøgskole ligger bare 100 meter fra den populære Straumen, en av de beste sjøfiskeplassene i landet. Røkke melder også om mange spennende sletter i nærheten av skolen, steder han gjerne utforsker med vindu på nattestid sammen med elevene.

Eskil Røkke håper folk kjenner sin besøkstid når Sund folkehøgskole nå oppretter en egen sportsfiskelinje. (Foto: Privat)

– Det vesentlige med denne linjen er at vi har alle muligheter, og at det er elevene selv som skal få diktere året, og det er viktig å understreke at vi ikke bare tilbyr fluefiske etter ørret og laks. Vi ligger midt i indrefileten av Norge med tanke på allsidig fiske, så vi ønsker å omfavne mangfoldet. Elevene får selv legge opp prosjekter de vil jobbe med, enten det er micromeite, håkjerringfiske eller noe midt imellom, sier han til Hooked.

Ingen øvre aldersgrense 

Den nye folkehøgskolelinjen har en nedre aldersgrense på 18 år, men ingen øvre. Prismessig følger året med sportsfiske de fleste andre folkehøgskolelinjer, og det blir ikke stilt andre krav til søkeren enn at vedkommende må like seg ute i frisk luft.

Les også: John Olav har fått 100 arter bare i år

– Men det er klart, det hjelper jo å være over gjennomsnittet interessert i sportsfiske. Når det er sagt er det ingen som forlanger at du skal være en dreven fisker for å søke. Erfaring fra Grong viser faktisk at folk som nesten ikke har fisket tidligere kan blir virkelig flinke sportsfiskere i løpet av skolegangen, sier han, og legger samtidig til at dette blir den første, reine sportsfiskelinjen i Norge.

– Det finnes friluftslinjer andre steder som inkluderer fiske, men dette blir noe helt nytt, sier han til Hooked.

Ta kontakt

Skolen har altså åpnet for å ta imot søknader allerede, og om under to uker begynner folk å bli akseptert. Selve studiet tar til i månedsskiftet august/september, og en søker via skolen sine egne nettsider.

Røkke oppfordrer interesserte til å være kjapt ute, og dersom noen skulle lure på noe er de velkommen til å ta kontakt med han på e-mail. Mer informasjon om Sund folkehøgskole finner du her, mens øvrige detaljer om den nye linjen er tilgjengelig her. Følg også Sportsfiske og New Zealand på Facebook.

The post Sund folkehøgskole tilbyr drømmeår appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen