[Her er årets norgesmester i sportsfiske]

Vinnerne i alle de forskjellige klassene i NM i sportsfiske har selvsagt NM-vinnerstatus, men det er bare en fisker som til syvende og sist kan titulere seg som norgesmester i sportsfiske.

Av: Endre Hopland

For å bli norgesmester i sportsfiske er det mye som må klaffe. For det første må du legge ned mange fisketimer. For det andre må du fiske variert og etter mange forskjellige arter. For det tredje må du få fisk, og som ikke det er nok må fisken du får også være av brukbar størrelse. I 2014 var det flere som utfylte disse kriteriene, men sammenlagtseieren ble likevel nokså klar til slutt.

Les også: Storfiskerne best i ferskvann

Når norgesmesteren skal kåres er det bare det største eksemplaret av hver art i ferskvann og saltvann som teller. Det vil si at dersom du for eksempel har de to største torskene i konkurransen, og altså 19 torskepoeng i saltvannsklassen, er det bare de ti poengene du får for den største torsken som teller i norgesmestersammendraget. Derfor gjelder det å få en stor lyr, en stor sei, en stor gjedde, en stor brasme og en stor dvergmalle også. For eksempel.

Den observante leser har sikkert klart å legge sammen to og to, og skjønner at vinnerne i saltvannsklassen og ferskvannsklassen er heite kandidater til å ta sammenlagtseieren, også. Det var utvilsomt jevnt ganske lenge, men på tampen ble det klart at ferskvannsvinner Andreas Næristorp kom til å stikke av med tittelen. Helt trygg kunne han likevel ikke være, da saltvannsvinner John Olav Florø-Larsen fartet landet rundt i sin søken etter 100 arter i løpet av et kalenderår. Det klarte han, men sammenlagtseieren i NM ble for tøff.

Les også: Storgjedder sikret Andreas ferskvannsseieren

Andreas Næristorp scoret hele 281 poeng i sammendraget. Dette er 49 mer enn nærmeste konkurrent, og 97 mer enn Irvin Kilde, som sikret tredjeplassen med hele 62 poengs margin ned til Jack Moe. Til sistnevntes forsvar skal det da nevnes at han bare fisket i ferskvann året igjennom. Vi gratulerer hele gjengen med et godt fiskeår, og da spesielt norgesmester Andreas Næristorp!

Norgesmesteren i sportsfiske 2014 får pokal som viser at han er en ekte NM-vinner. I tillegg får vinneren diverse fiskeutstyr, sponset av AvKroken Fiske.

Fullstendig resultatliste i norgesmester-konkurransen finner du her

The post Her er årets norgesmester i sportsfiske appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Storfiskerne best i ferskvann]

Lagklassen i ferskvann var i 2014 klart preget av at Andreas Næristorp fisket mye og fikk mye bra fisk. Nærmest på egenhånd sørget han for at Team Storfisker gikk til topps i konkurransen.

Av: Endre Hopland 

Tradisjonelt sett har det ikke vært like stor deltagelse i lagklassen i ferskvann som i saltvann. I år hadde nok konkurransen blitt hard, hadde bare Jack Moe fisket for et lag. Det gjorde han derimot ikke, og dermed ble det etter hvert fritt fram for Team Storfisker, med Andreas Næristorp i spissen.

Les også: Den søvnløse microkongen 

Med sine 199 individuelle poeng, ville faktisk Næristorp vunnet lagkonkurransen på egenhånd i 2014. Nærmeste konkurrent, SFK Laken 1, endte nemlig året på 152 poeng. Dette holder til en soleklar andreplass foran SFK Galskap på 122 poeng.

I den individuelle ferskvannsklassen endte altså Næristorp på 199 poeng, men i og med at Jack Moe sine fisker ikke teller i lagklassen, scorer fiskene til Næristorp for hele 250 poeng her. I tillegg til dette bidro lagkamerat Vilhelm Skilhagen med 14 ferskvannspoeng, mens tredjemann på laget, Marius Vikene, var gratispassasjer hele året igjennom.

Les også: Storgjedder sikret Andreas ferskvannsseieren

I 2014 ble det meldt inn 304 fisker, som til sammen veide 605,73 kilo. 16 lag deltok i lagkonkurransen i ferskvann, og av disse fikk fire over 100 poeng i sammendraget.

Vinnerne av lagklassen i ferskvann får plaketter som viser at de er ekte NM-vinnere. I tillegg får vinnerne diverse fiskeutstyr, sponset av AvKroken Fiske.

Fullstendig resultatliste i lagklassen i ferskvann finner du her

(PS: Hvert år kåres det en totalvinner av NM i sportsfiske. Dette er den fiskeren som året igjennom oppnår flest poeng når bare en fisk av hver art er tellende. Det vil si at det gjelder å ha så mange poenggivende arter som mulig, og at bare det største eksemplaret av hver art teller. Har du for eksempel de to største gjeddene i konkurransen, får du her bare poeng for den største av disse. Bare ferskvannsklassen og saltvannsklassen teller. NM-vinneren blir presentert mandag)

The post Storfiskerne best i ferskvann appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Suverene NKML]

NM i sportsfiske inneholder både individuelle- og lagkonkurranser. I lagklassene sanker inntil tre lagmedlemmer poeng året igjennom, og det laget som gjør det skarpest, kan også kalle seg NM-vinner ved årsslutt.

Av: Endre Hopland

I 2014 var lagkonkurransen i saltvann aldri spesielt spennende. Gutta i fiskeforeningen Nidaros kystmeitelag hadde nemlig bestemt seg for å satse, og toppet førstelaget sitt med Irvin Kilde og brødrene Florø-Larsen.

Som den observante leser kanskje har fått med seg, havnet John Olav Florø-Larsen og Irvin Kilde på de to første plassene i den individuelle saltvannsklassen. Bjørn Florø-Larsen havnet på sin side på en respektabel sjetteplass, og da ble den samlede poengsummen til Nidaros kystmeitelag 1 helt og holdent uslåelig.

Les også: Den søvnløse microkongen

Trekløveret fra Stavanger og Tønsberg fikk i løpet av året som gikk veldig mye bra fisk. Disse førte laget opp i den nette sum av 684 poeng totalt. Nærmest av konkurrentene var Team Storfisker, bestående av Andreas Næristorp, Vilhelm Skilhagen og Marius Vikene, men med sine til sammen 377 poeng, var avstanden opp til vinnerne ganske mange nautiske mil. Det er bare til å ta av seg hatten, og gratulere Nidaros kystmeitelag 1 med suveren klasseseier.

I saltvannsklassen ble det i 2014 «bare» meldt inn 2917,57 kilo fisk. At tallet er lavere enn de foregående årene, skylde ene og alene at ingen har satset etter håkjerring i 2014. Det ble meldt inn 961 poenggivende fisker i klassen i løpet av konkurranseåret, og mest oppsiktsvekkende av alt var nok det faktum at skolest-listen etter hvert ble nokså full.

Les også: John Olav til topps i saltvannsklassen

Det er ellers verd å nevne at Nidaros kystmeitelag stilte med fire lag i NM i sportsfiske 2014. Disse havnet på første-, fjerde-, femte- og åttendeplass blant 28 deltakende fiskelag. Imponerende!

Vinnerne av lagklassen i saltvann får plaketter som viser at de er ekte NM-vinnere. I tillegg får vinnerne diverse fiskeutstyr, sponset av AvKroken Fiske.

Fullstendig resultatliste i lagklassen i saltvann finner du her

The post Suverene NKML appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Den søvnløse micro-kongen]

Microfiske er unektelig for spesielt interesserte. Heldigvis finnes det en del av disse. Og får en nok småfisk, blir det faktisk noen kilo av det.

Av: Endre Hopland 

Aldri tidligere har så mange norske sportsfiskere stått med nesen ned i en steinur, eller lagt på kne ytterst på en bryggekant klokken 03.00 på morgenkvisten, som i det herrens år 2014. Microfisket har vært nokså populært blant en del galninger i noen år allerede, men i 2014 tok det i stor grad av flere steder i landet. Grunnen til dette var nok at mange nye koder ble knekt med tanke på å lure små raringer til hugg.

Les også: John Olav til topps i saltvannsklassen

En av de som virkelig tok microfisket til nye høyder, var John Olav Florø-Larsen, populært kalt «Mannen som ikke sover». Han bærer kallenavnet sitt med stolthet, og slett ikke uten grunn. I løpet av 2014 ble det mange lange netter med fiske, og uhorvelige mengder med Red Bull, men galskapen resulterte også i mye stilig småfisk.

Som en ren bonus ble det ellers en pen rekke norgesrekorder, og sammenlagtlisten i microklassen i NM i sportsfiske toppet han etter hvert klart. Ledelsen holdt også hele veien inn, med god margin, og det er derfor på sin plass å gratulere John Olav Florø-Larsen med sin andre, individuelle klasseseier i sitt debutår i NM.

Med 323 poeng totalt, vant Florø-Larsen suverent foran Kim Rasmussen, som kapret andreplassen med sine 233 poeng. På tredjeplass havnet Daniel André Bjørndalen med 219 poeng. Microklassen står på egne ben, og teller ikke hverken i lagkonkurransen eller i sammendraget når den individuelle norgesmesteren i sportsfiske skal kåres.

Les også: Storgjedder sikret Andreas ferskvannsseieren 

Vinneren av microklassen får en plakett som viser at han er en ekte NM-vinner. I tillegg får han diverse fiskeutstyr, sponset av AvKroken Fiske.

I løpet av 2014 ble det totalt meldt inn 550 microfisker som på et eller annet tidspunkt var poenggivende. Til sammen veide disse 15,05 kilo.

Fullstendig resultatliste i microklassen finner du her

The post Den søvnløse micro-kongen appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Rømningene som ikke skulle skje]

Hvordan kan det være mulig at 200.000 fisk rømmer i løpet av årets første 12 dager, når man har en nullvisjon for rømming?

Nina ble det kalt, uværet vi nettopp fikk stormende innover våre kystlinjer. Nina var en storm med større kraft enn vi har sett på omtrent 20 år. Konsekvensene av uværet var ikke «bare» ødelagte hus, veltede trær, strømbrudd og materielle skader. Hun har og gjort en skade på Vestlandet som ikke er like lett for forsikringsselskap å betale ut og ordne opp i.

Første melding kom fra avisen Strilen sent lørdag kveld, et oppdrettsanlegg hadde slitt seg løs fra forankringen og ble ført med vinden langs Austfjorden i Lindås. Deretter kom meldingen om nok en stor rømning, denne gangen av regnbueørret i Osterfjorden. Søndag kom det enda to meldinger om anlegg som ikke hadde Ninas gunst. Det første i Masfjorden og det siste i Hardanger.

Dagen før Nina traff kysten og flere oppdrettsanlegg viste sin svakhet i røft vær, uttalte Henrik Hareide fra Fiskeridirektoratet til Kyst.no: «Oppdrettsanleggene skal tåle orkan styrke. De skal tåle de kreftene som er på lokalitetene. Det beregnes ut fra lokalitetsundersøkelser som gjennomføres i forbindelse med anleggssertifikatet. «

Enkelte ble gjerne betrygget av denne uttalelsen, men ikke vi som har sett hvordan dette skjer gang på gang. Vi skal ikke lenger tilbake enn til sensommeren 2014, da stormen Hilde traff Vestlandet. Også den gangen viste det seg at disse anleggene, som skulle tåle 50-årsstormer, ikke var gode nok.

Naturkrefter kan vi gjøre lite med, og det er selvfølgelig tragisk at dette skjer. Oppdretterne taper penger på tapt fisk og ødelagte merder. Men det bør innføres større sikkerhetstiltak når vi vet konsekvensene av uhellene.

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) har gjennom sitt miljøløfte en nullvisjon for rømming. Det løftet ser jeg dessverre som brutt. Tiltakene fungerer ikke, eller blir ikke tatt i bruk. Hvordan kan det være mulig at kanskje så mye som 200.000 fisk rømmer i løpet av årets første 12 dager når man har en nullvisjon?

Det eneste strakstiltaket jeg ser er at oppdrettere, sportsfiskere, fiskere og lokalbefolkning tar ansvar og fisker opp den rømte fisken så langt det lar seg gjøre. Lite blir gjort av myndighetene. Er det ikke flere som burde kjenne på ansvaret for rømt oppdrettsfisk? Burde ikke et større apparat enn dette settes i gang? Burde ikke staten ta et større ansvar?

Vi har en fiskeriminister som kun snakker om vekst i næringen, og at «verktøykassen er full». Å påstå at oppdrettsnæringen ikke er en fare for naturen og villfisken, er å stikke hodet i sanden. I 2014 var det mer lakselus i norske fjorder enn noensinne. 2015 fortsetter der fjoråret sluttet, men i tillegg opplever vi rømninger av nye dimensjoner. Er dette en næring vi ønsker å se mer ukontrollert vekst hos? Hvorfor legges ikke driften over i lukkede anlegg? Hvorfor setter vi noe av det største vi har av merkevare på spill, den rene norske naturen?

Regnbueørret er en svartelistet dyreart i Norge, den finnes ikke naturlig i vårt økosystem, den er innført av oppdretterne for matproduksjon. Regnbueørreten er også en såkalt vintergyter, den trekker mot elvene fra februar til mai for å forplante seg. Noen år tilbake ble det observert regnbueørret som gravde opp gytegropene til vill laks og sjøaure i Arnaelven. Jeg frykter at dette også kan skje denne gangen. Med så mange fisk på rømmen, vil det uten tvil gå utover villfisken.

Den første rømingen besto av fisk som er triploid, det vil si at den ikke kan formere seg, men betyr det at den ikke vil forsøke å gyte likevel?

De siste to rømningene besto dessverre av oppdrettslaks som ikke var sterile. Vil de være med og viske ut genene til villfisken mer enn tidligere oppdrettsfisk allerede har gjort i mange år?

Noen må stilles til ansvar. Skal dette være oppdretterne? Eller skal det være myndighetene? Juridisk sett er det forurenser som sitter med ansvaret og myndighetene som skal følge opp saken. Men myndighetene svikter når det kommer til villfisken, vårt varemerke, vår natur og vårt biologiske mangfold. Mens myndighetene og oppdretterne teller kroner og nyter nok et år med velfylt pengepung, forsvinner biter av vårt økosystem, av vår natur.

Fiskeridirektoratet advarte mandag folk mot å spise den rømte ørreten, mens Mattilsynet uttalte at den kunne spises. Det siste stiller jeg spørsmål ved. Ørreten er behandlet med Slice, et middel mot lakselus. Normalt ville de gitt fisken Slice, og så latt den svømme rundt i 50 dager til giften var ute av fisken, den såkalte halveringstiden.

Så mange som 94.000 giftige fisk har trolig rømt, ifølge anslagene. Oppdretterne har utlovet en dusør på hele 50 kr pr. fanget fisk. Nå kan vi plukke giftig og helsefarlig avfall fra naturen vår.

Jeg dro selv til Osterfjorden for å fiske opp regnbueørret. Vi observerte store mengder rømt fisk. Den blir merket som «fjordørret» , «rein» og «naturlig» når den er plassert i butikkhyllene. I realiteten er den tykk, slapp, deformert og tydelig preget av å ha vært i fangenskap hele livet. Den «sunne» fisken som etter planen skulle ende opp på familiens matfat, er i virkeligheten ødelagt, og i tillegg ødelegger den for den naturlige bestanden i fjordene. Er dette noe vi vil skal forbindes med ren norsk natur?

Så jeg har en oppfordring! Ta litt av makten tilbake, ta stangen fatt og reis på dugnad. Denne fisken må opp!

– Reidar Staalesen, Bergen sportsfiskere

The post Rømningene som ikke skulle skje appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Storgjedder sikret Næristorp ferskvannsseieren]

Ferskvannsklassen er ikke like populær som saltvannsklassen i NM i sportsfiske, men det er likevel meldt inn 605,73 kilo fisk i 2014, fordelt på 304 forskjellige individer.

Av: Endre Hopland

Kampen om førsteplassen var knallhard hele året igjennom, men i NM i sportsfiske gjelder det å være standhaftig, og ikke bry seg om at høysesongen kanskje er over. Det finnes nemlig alltid fisk å få om en bare er sta nok.

Jack Moe fisket veldig bra i året som var, og lå lenge an til å stikke av med førsteplassen i ferskvannsklassen. Men det var før Andreas Næristorp fikk nærkontakt med et par gjedder på riktig side av tikilosmerket midt i november.

Med en halvkilosrøye helt på tampen av året, ble også plassen på toppen av resultatlisten befestet. Dermed tar Næristorp, som har vunnet NM i sportsfiske sammenlagt flere ganger tidligere, sin aller første klasseseier i konkurransen. Vi gratulerer!

Tolv poeng skilte til slutt første- og andreplassen i ferskvansklassen. På tredjeplass finner vi Ole-Håkon Heier, men han er rundt 100 poeng bak de to på toppen. Til sammen hadde 40 fiskere tellende fisker på ferskvannslisten ved årsslutt. Av disse hadde bare de to på topp over 100 poeng.

Fullstendig resultatliste i ferskvannsklassen finner du her

The post Storgjedder sikret Næristorp ferskvannsseieren appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[John Olav til topps i saltvannsklassen]

Da er fristen for innmeldinger til NM i sportsfiske 2014 over, og det er dags for å. Først ut er saltvannsklassen, den mest populære av alle NM-konkurransene.

Av: Endre Hopland

Her ble det i 2014 meldt inn 961 fisker som på et eller annet tidspunkt var poenggivende. Den innmeldte fisken hadde en samlet vekt på nesten tre tonn, eller 2917,57 kilo for å være pinlig nøyakyig.

Konkurransen i saltvannsklassen er alltid hard, og 2014 var ikke noe unntak. Etter hvert som året gikk seg til, ble det likevel klart at dette kom til å bli et race mellom tre hester. Den som til slutt stod igjen som klassevinner var han som garantert sov minst av de tre i løpet av året som nå ligger bak oss, til tross for at andreplassen ble bleieskiftarbeider på vårparten. Vinneren av saltvannsklassen i NM i sportsfiske 2014 er John Olav Florø-Larsen!

Les også: Delta i NM i sportsfiske

2014-vinneren, som ofte bare kalles JOFL, har etter hvert blitt et velkjent navn i artsfiske-Norge, og nylig ble han også kåret til Årets artsfisker 2014 under prisgallaen Gullkroken. Med sine til sammen 279 poeng, slo han også lagkamerat i NKML 1, Irvin Kilde, med 48 poeng. Tredjeplassen kapret Andreas Næristorp fra Team Storfisker, med sine 207 poeng.

Til sammen hadde 62 deltakere poenggivende fisk inne på resultatlistene i saltvannsklassen ved årsslutt. Av disse hadde ni personer over 100 poeng og tre over 200. Vi gratulerer John Olav Florø-Larsen med klasseseieren, og ønsker lykke til i årets konkurranse.

Vinneren av saltvannsklassen får en plakett som viser at han er en ekte NM-vinner. I tillegg får vinneren diverse fiskeutstyr, sponset av AvKroken Fiske.

Fullstendig resultatliste i saltvannsklassen finner du her: http://www.script-it.no/nmsportsfiske/2014/default.asp?id=4&k=3&pl=1

The post John Olav til topps i saltvannsklassen appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Tørre drømmer]

Det er ikke akkurat vær eller temperaturer for tørrfluefiske ute, men det er jo lov å drømme seg bort. Og av og til er også tørre drømmer moro. Gutta i Tørt Fly Fishing har laget en litt annerledes filmsnutt nå i vintermørket, og oppfordrer folk til å ta seg en kaffekopp og skru ned tempoet med denne lille døgnfluehistorien. Det går tross alt mot lysere tider:

The post Tørre drømmer appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Torsken tåler å bli sluppet ut igjen]

For første gang har forskerne undersøkt hvordan det går med torsk som er fisket og sluppet ut i sjøen igjen. Forsøkene viser at torsken tåler å bli sluppet ut igjen, så sant den er fisket på grunt vann, behandlet forsiktig og oppholdet på land er kort.

Av: Marie Hauge, Havforskningsinstituttet

Vi vet lite om størrelsen og totalfangstene på en del av fiskebestandene langs kysten. Det er bare yrkesfiskere som er pålagt å rapportere informasjon om fangstene sine, men trolig står også fritidsfiskere og turistfiskere for et stort uttak i kystsonen.

Les også: Kjempetorsker fra både land og båt

En studie viser at turistene slipper ut mer enn halvparten av fangsten av enkelte arter. Bare for torsk tilsvarer dette mer enn en million fisk hvert eneste år.

Har betydning for bestanden

– Det har betydning for størrelsen på bestanden om torsken faktisk overlever og oppfører seg normalt etter at den er sluppet ut igjen, sier Keno Ferter, doktorgradsstudent på Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen.

– Fang-og-slipp er uten verdi dersom fisken ikke overlever. Så handler det også om i hvilken grad fisken plages av oppholdet på land og hvordan den klarer seg tilbake i sjøen, forklarer han.

Keno Ferter ved Havforskningsinstituttet. (Foto: Privat)

Temperatur spiller også en rolle for hvor mange som overlever. Er det varmt i vannet, øker faren for infeksjoner og stress. Dessuten kan en plaget og utslitt fisk endre adferd, noe som kan gjøre den til et lett bytte for større fisk og andre dyr på jakt etter mat.

Først ruser, så fiskestang

Sommeren 2012 undersøkte Ferter og kollegaer fra Havforskningsinstituttet hvordan torsk tåler fang-og-slipp. Forsøksoppsettet var helt nytt.

80 torsk ble fisket med ruser, utstyrt med et lite akustisk merke i bukhulen og sluppet ut igjen. Merkene sendte signaler med oppholdsdyp og posisjon til hver enkelt fisk hvert tredje minutt.

– Merkeprosessen kan være stressende for fisken, og derfor fikk den to uker på å komme seg. Dersom vi hadde nøyd oss med å merke torsken som vi fikk på stang og sluppet den ut igjen, hadde det vært umulig å skille mellom effekten av selve merkingen og fang-og-slipp, forklarer Ferter.

Tre uker på ni torsk

To uker senere gikk forskerne i gang med det møysommelige arbeidet med å fiske opp igjen den merkede torsken, denne gangen med fiskestang. To personer fisket så godt som hver dag i tre uker.

I løpet av denne perioden ble det fanget nesten 700 torsk, og av disse var ni merket. All fisken ble fanget på grunt vann.

Les også: Slik fisker du torsk

De ni merkede torskene ble behandlet på best mulig måte, med skånsomme kroker og kortest mulig opphold i båten. Takket være merkene kunne fiskens adferd tilbake i sjøen registreres, blant annet hvor aktive de var og om fisken oppførte seg i strid med den vante døgnrytmen som den viste rett før den ble tatt.

Alle overlevde

Alle de ni torskene overlevde, men tre viste endring i adferden. To reagerte med å stå i ro og summe seg, mens den siste torsken nærmest ble hyperaktiv i en periode. Alle tre torskene begynte å oppføre seg normalt etter en stund.

Torsk tatt på grunt vann tåler fang-og-slipp godt, viser en ny studie. (Foto: Asgeir Alvestad)

– Torsk overlever altså fang-og-slipp. Fisken blir mindre stresset og færre plager dersom den blir behandlet skikkelig. Det er viktig å understreke at fisken i vårt forsøk ble tatt på grunt vann. Det kan arte seg annerledes dersom fisken hales opp fra dypet, sier Ferter.

Les også: Ny verdensrekord på torsk – 47 kilo

Han legger til at det imidlertid kan se ut som om torsken også overlever dette i noen tilfeller, selv om den får sprengt svømmeblære og dykkersyke.

– Akkurat nå ser vi nærmere på fisk som er tatt på dypt vann, forteller han.

Vil ha retningslinjer

– For å øke overlevelsen blant fisk som settes tilbake igjen, bør det lages retningslinjer som viser hvordan fisken skal behandles på land, mener Ferter.

Noen umiddelbare tips til sportsfiskere har havforskeren allerede nå.

– Unngå store trippelkroker. De kan føre til feilkroking og skader på fisken. Ta på fisken med våte hender, og vær kjapp. Dersom en får mye fisk under minstemålet, kan det være smart å flytte seg til en annen plass eller skifte til annen redskap, sier han.

The post Torsken tåler å bli sluppet ut igjen appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Klar for tidenes fiskeeventyr]

Den norske Big Game-legenden Morten Ruud planlegger en fullstendig makelaus fiskeekspedisjon verden rundt. Nå kan du kan bli et av besetningsmedlemmene på seilskuten hans «Offshore Hunter».

Morten Ruud er et navn fiskefolk flest assosierer med diger og råsterk fisk fra varmere strøk. Det er da også utenlands han helst fisker, selv om hjemlige farvann har vært avfisket i en årrekke, de også. Nå planlegger han sitt livs fiskeeventyr, og kanskje får du muligheten til å ta del i dette.

– Jeg har drømt om å seile jorden rundt i mange år, men det er først nå muligheten byr seg. Jeg fyller 50 år nå i januar, og skal jeg rekke alt det jeg har lyst til, spesielt av fisking, før kroppen sier stopp, så tar jeg ikke sjansen på vente, sier Morten Ruud til Hooked.

For det er altså jorden rundt han skal. I fem år. I sin egen seilbåt, som selvsagt er spesialbygget for fiske. Og da snakker vi ikke om avslappende makrellharping på flatt hav.

– Hovedmålet er uten tvil marlin og stor tunfisk, men avhengig av hvor og når, blir det også plenty av tid til mindre arter som sailfish, dorado, wahoo, giant travally, yellowfin tuna, bonefish, tarpoon og permit, for å nevne noe, sier Ruud.

Close-up av en blue marlin. (Foto: Privat)

Seilbåten «Offshore Hunter» Iigger for tiden til kai i Hellas. I første omgang planlegger Ruud å seile den 41 fot store katamaranen til Kanariøyene, via Gibraltar og Madeira. Dette skal skje allerede i juli/august i år, og håpet er at denne seilasen skal kunne brukes til å teste ut noen aktuelle kandidater til langturen, som starter i februar neste år.

– Det vil da bli to-tre måneder med marlinfiske på Kapp Verde, før turen går videre til Ascension og St. Helena. Her vil det også bli muligheter for litt lønn som mate under charterfiske, sier han til Hooked.

Hva ser du etter i et mannskapsmedlem?

– Jeg håper å finne en eller to personer som kan være med på hele, eller i alle fall litt lengre perioder av turen. Alder og kjønn er ikke så viktig, jeg trives vel så godt med unge ivrige fiskere som eldre. Seilkunnskaper er også underordnet, da dette læres fort, men ønsket og evnen til å være lengre perioder på sjøen, samt et selvfølgelig ønske om å fiske mye, er naturlig nok viktig, sier Ruud.

Aller viktigst er likevel kjemien.

– Når en skal leve tett på hverandre over lengre tid, må en ha god kjemi. Jobbene som skipper, mate og fisker vil gå litt på rundgang, slik at alle etter hvert kan og gjør alt om bord, legger han til.

«Offshore Hunter» er seilbåten Morten Ruud skal seile verden rundt i. (Foto: Privat)

Eksakt tidspunkt for turstart avhenger blant annet av orkansesongen, som storfiskeren naturlig nok vil unngå, samt fiskesesongene der ferden går.

– Ideen er å fiske på alle de drømmedestinasjonene jeg har lest om i årevis, for eksempel St. Helena, Brasil, Panama, Costa Rica, Galapagos, Polynesia og Great Barrier Reef i Australia, forteller han.

Planen er altså å være på tur i ikke mindre enn fem år. Det første av disse blir i Øst-Atlanteren, som nevnt med start i området fra Gran Canaria til Kapp Verde. Her foregår nemlig verdens beste fiske etter blue marlin mellom mars og juni. Deretter er det planlagt et seilas på 1800 nautiske mil sørover til det Ruud kaller sitt andre hjem, den mystiske Ascension Island.

Det er ikke småfisk som skal fiskes i løpet av fem år på verdenshavene. (Foto: Privat)

– Etter tolv turer til denne fantastiske plassen, sportsfiskes svar på Jurassic Park, skal jeg selvsagt innom med egen båt, også, gliser han.

Morten Ruud er som nevnt alt annet enn ukjent med stor og sterk fisk. Rekordene hans er kamtannhai (sixgill) på rundt 600 kilo, marlin på 4oo kilo og tunfisk på 350 kilo. Den sykeste fangsten hans er litt mindre, men desto mer oppsiktsvekkende.

– I Kroatia i 1999, på min første big game-tur sammen med Cato Bekkevold og Ola Uggen, fikk jeg en djevelrokke på 240 kilo. Selv om denne ikke regnes som en sportsfisk, gav den en vanvittig stillingskamp i tre timer før den var sikret. Jeg fikk for øvrig den første, nordiske tunfisken fra egen trailerbåt tidligere på kvelden, forteller han.

Som alle sportsfiskere vet, er det alltid de største fiskene en mister. Slik er det også for big game-fiskere.

– Jeg hadde en kamp av en annen verden med en gigantisk marlin på Ascension. I fire timer og et kvarter holdt vi på, helt til 130-pundssnøret gikk av. Vi så halve fisken ute av vannet da den tok, og kapteinen hylte: «Easy 1200″, altså 550 kilo. Fisken dykket rett ned på 600 meter, og var ikke mulig å rikke. I mellomtiden knakk jeg to dyre stand-up-stenger, før jeg endte opp i stol, der snøret til slutt gikk av, forteller han.

Den sterkeste fisken han har målt krefter med er uten tvil tunfisken på over 300 kilo, som han nedkjempet på stand-up-utstyr.

– Det var rett og slett vondt. Vi fisket med opptil 34-kilos brems, men de klarte likevel å ta noen meter, forteller han.

Stand-up-fiske etter tunfisk er omtrent så rått som det blir. (Foto: Privat)

Det mest spektakulære fisket er likevel jakten på blue marlin.

– Denne er mer i luften enn i vannet, og er svært uforutsigbar. Den regnes derfor også for å være den farligste fisken å fiske etter i verden, forteller han.

Tunfisk og blue marlin er altså to av hovedtargetene for turen som nå er under planlegging.

Drømmefiskene til Ruud er utvilsomt blue marlin og black marlin på over 1000 pund, men det å fiske nye plasser og etter nye arter blir minst like viktig. I løpet av fem år på jordomseiling bør i alle fall det siste punktet være en overkommelig oppgave.

Morten Ruud skal leve ut sin store drøm om å fiske alle verdenshav etter storfisk. Her er det er yellowfin tuna som er beseiret. (Foto: Privat)

Å reise verden rundt på fisketur er ikke gratis, men det legges opp til et edruelig budsjett.

– Med tre mann om bord vil gildet koste rundt 100 000 kroner per år per person. Det er penger, men tenk nøye etter: I stedet for den nye bilen til 300 000-400 000, kan du faktisk oppleve drømmen i flere år. Jeg tror nok det er verdt det, sier han til Hooked.

Ruud understreker at folk ikke må være redde for å ta kontakt for en prat.

– Det blir helt sikkert også behov for gjeste- og kompisfiske også, i kortere perioder. Det kan også hende jeg trenger mannskap to-fire år frem i tid, så selv om du ikke har mulighet nå, kan det kanskje være aktuelt senere, sier han.

Høres dette ut som et eventyr du vil ta del i, kan du kontakte Morten Ruud på morten@ruudmail.no eller via Facebook-siden hans.

The post Klar for tidenes fiskeeventyr appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Slik fisker du torsk]

Torsken er vel det nærmest vi kan kalle vår nasjonalfisk, i alle fall når det kommer til saltvannsarter. Dette er ikke bare fordi den er så tallrik, men også fordi den kan fiskes langs kysten og på havet i alle våre landsdeler, hele året igjennom. Torsken er ofte lett å få til å bite, men teknikkene må noen ganger tilpasses årstid og hvor du fisker for at du skal lykkes. Siden denne arten er så godt som altetende og finnes på nesten alle dyp, setter det ikke altfor store krav til utstyr og teknikk. Noen gode tips er likevel alltid nyttig å ha med i fiskevesken før du tar turen ut etter denne gode og populære matfisken.

LITT FAKTA

Utbredelse

Torsken (Gadus morhua) finnes langs hele kysten av Norge og ute i havet. Den er utbredt i hele den nordlige delen av Atlanterhavet, og den regnes som en av de viktigste fiskeartene i vestlig fiskeri. En del bestander trekker langt til havs på næringsvandring (for eksempel skreien).

Kjennetegn

Kysttorsken kan variere i farge etter hvor den oppholder seg. Noen er mørkebrune, mens andre er klart rødlige. Disse kalles gjerne taretorsk. Havgående torsk er ofte runde, har en lysebrun farge og nesten hvit buk.

Biologi

Torsken har sine gyte-, oppvekst- og beiteområder i fjorder og kystnære strøk. Den gyter fra januar til mars. Alder ved kjønnsmodning er tre–seks år. Den kan bli hele 20 år gammel, men sjelden over 15 år. Førstegangsgytende torsk kan legge 400 000 egg, mens de eldste kan legge opp mot 15 millioner egg.

Føde

Torsken er altetende, men plankton, krabbe, reker og fisk er typisk føde.

Varianter

I norsk farvann skiller man ofte mellom stor, havgående torsk, som gjerne kalles skrei, og den mer stedfaste varianten av fjord- og kysttorsk, som finnes langs hele norskekysten.

Størrelse og rekorder

Maksimal størrelse regnes å være 140 cm og 45 kg, selv om det er rapportert yrkesfanget torsk på helt opp mot 50 kg fra eldre tider, og en og annen gang fra yrkesfiske. Norsk rekord (fra Villmarksliv)41,72 kg, Morten M. Hvam på Sørøya, 08.03.2012. Flue: 15,00kg Asgeir Alvestad, Lillesand, Sørøya 18.07.1995.

(Foto: Barry O. Clarke)

 

PRAKTISK FISKE

Det første som er viktig å tenke på når du skal fiske torsk er hvordan torsken selv finner mat. Torsken er nemlig en ganske rolig jeger, og bruker like mye sidelinje, lukt, hørsel og smakssansene som øynene i jakten på mat. Det kan derfor være lurt å prøve å stimulere flest mulig av disse sansene for å få torsken på kroken. Selv om torsken oftest svømmer rolig rund og snuser opp noe spisende langs bunnen, så hender det også ofte at den jakter på annen fisk midt i vannlagene. Da er den plutselig en ganske aktiv jeger som benytter mer synet og sidelinje for og finne byttefiskene. Altså er torsken en fisk med gode allround jaktegenskaper som er flink til å tilpasse seg forholdene. Det er nok derfor den finnes nesten over alt langs kysten vår, og at du kan bruke så mange forskjellige fiskemetoder på å fange den.

Som en hovedregel kan vi si at torsken er der hvor den finner mat (utenom gyteperioden), og at den er svært tilpasningsdyktig når det gjelder dette. Generelt kan vi også si at du finner mest torsk der hvor det er mest liv. Blant vegetasjon, koraller og på grunner er det mye torsken kan meske seg med. Er det stimer med byttefisk, vil den gjerne gå pelagisk og oppsøke disse høyere i vannlagene. Her kan du lese mer om hvordan du finner de beste fiskeplassene på sjøen: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2013/12/06/finn-fiskeplassene-sjo/

Sommer – utaskjærs

Torskefiske sommerstid bør skje ute på sjøen på banker utaskjærs. Her jakter torsken på sjøkreps og krabber langs bunnen, samt byttefisk, som for eksempel sild og sei. Grunner, kanter, og dyprenner med mye annet liv (mat) er typiske plasser du bør prøve i den varme årstiden.

Vinter – innaskjærs

Vinterstid kan du få både kysttorsk og havgående torsk innaskjærs, og gjerne helt inne ved land hvor den i første rekke leter etter bunndyr, småfisk og reker. Regelen har naturligvis unntak. Enkelte kysttorsk befinner seg innaskjærs og inne i fjordene, gjerne nær land, hele året igjennom. Men dersom du ønsker en viss størrelse på torsken du fisker, er hovedregelen lur å følge. Ved juletider, for eksempel i Rogaland og på Sørlandet, kan torsken gå ganske langt inn mot land. Dette gjelder også vinterstid i gyteperioden (januar–mars). Vår og høst kan vi også finne torsken i mellomområdene. Det er da ikke uvanlig å kunne få fine torsker som hyggelig bifangst om vi dorger etter sjøørret eller bunnfisker etter flyndre. Da kommer ofte det Havforskningsinstituttet kaller banktorsk innaskjærs og inn i fjordene, og jakter langs mudderbunn etter børstemark og annen fjæremark som svermer på denne årstiden.

Torsken er som de fleste andre fiskeartene altså påvirket av tre hovedforhold, og forflytter seg i forhold til næring, temperatur, og gyting. Det vil si at du må lete opp torsken på litt forskjellige steder i forhold til årstid. Siden torsken er så allsidig i matveien, kan det derfor også være nyttig å være en allsidig fisker, eller i alle fall bruke litt forskjellige teknikker når du jakter på den. Llikevel er det nok pilkefiske fra båt som er den mest utbredte metoden hvis vi ser landet under ett. Derfor har jeg brukt mest plass på denne fiskemetoden. Her skal vi se på de mest vanlige fiskemetodene etter torsken:

PILKEFISKE FRA BÅT

Den mest populære måten å fiske torsk på er altså tradisjonelt pilkefiske fra båt. En vanlig pilk nederst og opphengere av for eksempel gummimark har vært brukt i jakten på torsk helt siden båtfiskestangen ble oppfunnet, og med håndsnøre før det. Hovedgrunnen til at båtfiske med pilk er så utbredt, er nok at du da lett kan finne plassene hvor torsken står uansett dybde. Torsken eller de typiske fiskeplassene for torsk er lett å finne utfra et sjøkart, eller med hjelp av ekkolodd.

Selve pilken som er i enden av snøret skal etterligne en byttefisk som torsken ofte jakter på. Det er viktig at den er såpass tung at du hele tiden holder kontakt med bunnen eller den dybden du ønsker å fiske på. En for lett pilk fisker ofte ikke så bra, siden det tar lang tid og komme ned til rette dybden, i tillegg til at den også tar for mye drift og raskt kommer ut av det beste fiskeområdet når båten driver. En for tung pilk har dårligere gange og du bruker unødvendig mye krefter på og holde den i sving. Generelt sett kan en si at vekten på pilken er viktig, men også fasongen og gangen den gir i vannet betyr en god del. En kan godt si at det finnes tre hovedtyper. Det er den rette typen, bananformen og det en kan kalle en mellomting mellom de to.

Den rette pilken er som oftest flatslått, eller nærmest et rør med krok. Dette er den raskeste pilken til og komme ned til rette dyp, men også den pilken som holder seg lettest (har minst avdrift) og dermed også den mest effektive hvis torsken er skikkelig på hugget, eller du må komme raskt ned til fisken før båten har drevet bort. Denne typen pilk har nesten ikke noe utslag, det vil si at den flytter seg nesten loddrett opp og ned i vannet når du pilker.

Den rake motsetningen til den rette pilken, er den med bananform. Den mest kjente er uten tvil svenskepilken som har tre kanter og skjener til alle sider når den slippes ned. Den har store lokkende utslag og fisker svært bra når den først er kommet ned på riktig dyp. På grunn av sine store utslag har denne typen pilk også dessverre en tendens til og rykke (skade) eller feilkroke fisk. Det er selvfølgelig ikke bra. Derfor bør du pilke den ganske rolig eller bytte ut til en mindre treblekrok, slik at du unngår å skade fisk unødvendig.

Det finnes også flere typer pilk som er i mellom disse to, for eksempel de populære Abu Lucas eller Stingsilda. Disse er ganske raske, har bra, lokkende utslag og har etter hvert blitt noen av de mest populære allroundpilkene vi har. Disse pilkene har blitt en favoritt blant de beste fiskerne (bla konkurransefiskerne) fordi de er flinke til å sette bevegelse på pilken etter forholdene, og ønsker at fisken skal krokes på en skikkelig måte.

Det spiller altså en ganske stor rolle at du varierer bevegelsene på stangen på riktig måte for at pilken skal fiske godt. Du kan nemlig påvirke pilkens gange med pilkebevegelsene du bruker. For å få mer lokkende bevegelse, kan det være lurt å gjøre et stopp eller to i den oppoverrettede pilkebevegelsen. Et annet tips for å få stor fisk, er å holde pilken nesten i ro, eller ha rolige gyngende bevegelser. Jeg har ofte sett at de største fiskene trenger litt mer tid enn de små fiskene for å ta pilken. Er du ute etter de største torskene, så bruk rolige bevegelser. Er du ute etter mange, bruk hurtige og mye bevegelse. Du kan også egne pilken og holde den nesten stille, og lokke ekstra fisk til og hugge med lukt og smak.

Pilkens farge har av og til betydning, men siden torsken oftest jakter etter annen fisk når den går høyt i vannet, er ofte sølv eller innslag av blankt bra på en pilk. Noen ganger vil imidlertid sterke, fluoriserende farger eller kontrastfarger i hvitt og sort være lettest og se for torsken. Husk at sildefargen hvit/sølv/sort er en kamuflasjefarge når hvit er nederst og sort øverst. Det kan derfor være lurt og bruke farger som er lettere for torsken å se. Andre ganger er fisken så «tunet inn» på et spesielt byttedyr/fisk at den velger kun og spise noe som ligner på dette. Det er altså ingen regel uten unntak, så det er alltid lurt å teste litt forskjellige farger den dagen du er ute og fisker. Generelt vil jeg si at jo grunnere du pilker, jo mer farger skal du bruke.

Vanligvis brukes det gummimark som opphenger over pilken. Blekkspruter, fluer, og andre gummidyr fungerer også utmerket, men er vanligvis ikke så holdbare som gummimarken. Av og til kan mange opphengere være negativt, for eksempel når fisken er i gytingen. Da kan ofte en enkel pilk som går raskere ned være best (opphengerne bremser farten). Et tips for og få enda mer liv og lyd i pilken er og feste en gummimark direkte i splittringen over pilken. Er torsken spredt i vannlaget som under gyting, og når den generelt jakter pelagisk på annen fisk, kan det være lurt og ha langt mellom opphengerne, slik at du fisker over et stort området. Bruk gjerne to-tre meter mellom hver. Når torsken står tett til bunnen bør du ha opphengerne tett nede ved pilken for og øke sjansene der nede hvor fisken er. Jeg bruker vanligvis lyse gummimark nede og mørke oppe. Dette gir best kontrast til bakgrunnen i forhold til fisken, og markene blir derfor lettere og oppdage for torsken.

Det blir mer og mer populært å fiske etter enkle store individer, enn store mengder med torsk. Da kan en stor gummishad være den beste løsningen. Den svømmer i vannet og imiterer derfor en byttefisk som torsken er ute etter. Bruk rolige bevegelser og fisk av vannlagene du mener stortorsken befinner seg i. Fargen og den svømmende halen er mer en nok til og lure de store individene. En stor, naturlig agnfisk vil fungere på samme måte. Bruk hel oppdrettsørret, sei, sild eller makrell og fisk de rolig i vannlagene der torsken befinner seg. Ingen stortorsk vil la en slik godbit gå fra seg. Her kan du lese enda mer om pilkefiske: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/02/24/pilking/

Til Pilkefiske og stort agn bruker jeg gjerne en stang med litt toppaksjon, dette fordi den er litt mer følsom og fordi den demper fiskens bevegelser på vei opp, slik at du mister færre fisk når du bruker multiliner. En Penn Regiment XT 15-40lbs er perfekt, men noen ganger må jeg opp i 20-60lbs-versjonen fordi den tåler større pilker og agn. Jeg liker ellers å bruke en snelle med ikke alt for høy utveksling, eller en med to gir slik at du kan få mer kraft når storfisken biter (Penn Fathom Lever Drag 2-Speed). Det hele lades med 0,32 Fire Line, noe som skulle dekke det meste av torskefiske i Norge. Her kan du lære litt mer om båtstenger: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2013/10/31/valg-av-batstang/

AGNFISKE FRA BÅT

Vanligvis bruker enn altså pilk og opphengere når det er større mengder bitevillig torsk. Noen ganger vil imidlertid agn fiske enda bedre. Spesielt i Sør-Norge vil ofte agnfiske utkonkurrere pilken, i alle fall når torsken står mer spredt. Dette kommer nok av at agn også setter mer lukt og smak ut i vannet, som igjen gjør at torsken lettere finner krokene. Torsken har som tidligere nevnt en utmerket lukt- og smakssans som den bruker i jakten på mat.

Et tradisjonelt agntakkel med bom fungerer bra. Bruker du dette, får du plassert agnet nede på bunnen og like over, der de fleste torskene befinner seg når de ikke jakter pelagisk. Jeg bruker ofte attraktorer med sterke farger over kroken, slik at torsken også lettere ser agnet. Som agn kan nesten alt mulig brukes, men favoritter er ofte større biter av blåskjell, krabbe, reker og strimler av fet fisk som makrell og sild.

Husk at torsken trenger litt tid for og snuse seg frem til agnet. Det vil likevel alltid være lurt å bytte agn av og til, slik at du hele tiden har et godt duftspor der nede. Rolig drift opp og ned grunner, eller i små fordypninger, er de aller beste plassene når du agnfisker fra båt. Siden det ofte er litt ugrei bunn der du fisker torsken, kan det være lurt å feste selve loddet i et litt tynnere snøre, slik at det ryker hvis du setter deg fast i bunnen. På den måten redder du takkel og fisk.

Til agnfiske etter torsk velger jeg oftest en stang rundt 7-8 fot og med en utpreget toppaksjon, slik at jeg har en følsom topp og en god nappindikator der. En Abu Suveran-stang i 12-20 eller 30lbs er min favoritt, men du kan godt klare deg med rimeligere modeller bare de er litt myke i toppen. En mindre havfiskesnelle i Ambassadeur 7000-størrelsen med 0,25-0,32 Fire Line er mer en godt nok, og gir den kontakten med agnet du trenger. Her kan du lese mer om de forskjellige typer agn du kan bruke: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2013/04/19/agn/

DORGEFISKE FRA BÅT

Dorging eller trolling, er blitt mer og mer populært de siste årene, selv om denne typen fiske har lange tradisjoner mange steder, også etter torsken. Tidligere brukte folk blant annet store spinnere og gummimark med kobbersnøre som vekt da de «kylpet» (dorget) torsken på for eksempel Sørlandet.

Nå bruker vi litt mer moderne utstyr i form av stang og snelle når vi dorger. Metoden er omtrent den samme. I enden av snøret bruker vi helst gummijigg eller wobblere. Begge lokkemidlene fisker godt og har mye lokkende gange, selv i lav fart, noe som er en forutsetning for at du skal få fisken til å bite når du dorger. Fordelen med wobblere i forhold til jigg er at de flyter opp når du stopper båten, slik at du ikke setter seg så lett fast hvis du har flere stenger ute. Dessuten kan du lett fiske av forskjellige dybder ved og velge wobblere med forskjellig leppe. Wobblere (og jigger) mellom ni og 20 cm fungerer best, og helst i farger med innslag av grønt, gult, hvitt, oransje, og sølv.

Dorg langs molbakken der hvor det går fra grunt til dypere vann (to-seks meter), eller over topper og rundt skjær og odder utaskjærs. Husk å holde ganske rolig fart, to-tre knop er perfekt. Får du bare sjøørret, sei og lyr kan det være et tegn på at du fisker for høyt i vannet, eller at du kjører for fort.

En vanlig dorgestang på rundt åtte fot og 15-40lbs (feks Ugly Stik) fungerer best til dorging. Jeg bruker en Ambassadeur 6500-snelle med 0,20 Fire Line. Dette utstyret er perfekt til det meste av dorging langs kysten vår, og er bygd for og kunne vare i en mannsalder. Her kan du lese litt mer om dorging på sjøen: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/05/11/tid-for-dorging/

AGNFISKE FRA LAND

Selv om torsken ofte befinner seg i områder med mye vegetasjon, og du derfor lett setter deg fast, kan du godt fiske torsken med agn fra land. Et vanlig paternostertakkel med lodd i bunnen og et par opphengere som egnes med blåskjell, reke, gulp eller fet fisk, fungerer fint. La agnet ligge en stund slik at torsken får teften av det, og får tid til å lukte seg frem til agnet før du begynner og flytte på det. Det kan være lurt å bruke såkalte surfcasting-lodd med spiler som løser seg ut, slik at du ikke setter deg så lett fast i bunnen.

Det finnes også en rekke andre spesialrigger for surfcasting og vanlig kasting med agn fra land. Dette gjør det mulig og fiske med kroker på og over bunnen, og de gjør også at du lettere kan kaste langt, selv med stort agn. En elastisk surretråd er imidlertid viktig og ha med, slik at du får festet agnet skikkelig til kroken før du kaster det ut i sjøen. Her kan du lese mer om de forskjellige takkeltypene du kan bruke i fra land: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/02/04/takkel-til-fiske-i-fra-land/

Er det langt ut til dypt vann vil jeg anbefale deg å investere i surfcastingutstyr, det vil si stenger på mellom 12 og 15 fot med slukvekt (lodd) opp til 200g. Til det må du ha store sneller. Det er nok lettest og begynne med en haspelsnelle i størrelse rundt 6000 (Penn), og legge på 0,20 mm Fire Line. Har du dypere forhold nærme land kan du bruke det samme utstyret som du slukfisker etter torsk med fra land (se under).

SLUKFISKE I FRA LAND

Slukfiske fra land etter torsken er praktisert så lenge fiskestenger har eksistert. Siden torsken nesten er overalt er den ganske lett og fange fra land også, men noen tips er lure å følge. Det lønner vanligvis og fiske rolig langs bunnen, og derfor er du særdeles utsatt for å miste utstyr. Vi pleide alltid å si at den som våget å risikere mest utstyr, også fikk mest torsk, og det stemte nok ganske bra. Vi fant etter hvert ut at jiggen (som har en oppovervendt krok) var det som oftest fungerte best. Den kunne du sveive rolig langs- og like over bunnen, uten at den så lett satte seg fast. Det å la lokkemiddelet dunke i bunnen med jevne mellomrom, skaper lyder som gjør at du stimulerer enda en sans hos torsken.

Det kan også være lurt å bytte ut treblekroken med en enkeltkrok. Sett også gjerne på en lokkende og fargerik jigghale. En enkeltkrok er nemlig letter og løsne fra bunnen og den kroker minst like bra, på den måten mister du mindre sluk og får mer torsk.

Litt avhengig av hvor du er i landet, vil en tradisjonell haspelstang på rundt 9-11 fot med slukvekt 14-55 gram fungere fint. En snelle som rommer et par hundre meter med 0,20 Fire Line er perfekt (størrelse 4000-6000 Abu). Ellers er det fult mulig og bruke lettere utstyr når torsken går rundt, og lette lokkemidler er å anbefale. Her er en lærerik film om hvordan du fisker fra land: http://youtu.be/4T-hL-D3FQw

FLUEFISKE

Når torsken trekker grunt er den også innen rekkevidde for fluefiskeren, og er en vanlig bifangst under for eksempel sjøørretfiske. Spesielt på kvelden og om natt trekker torsken grunt for og jakte, og en flue som imiterer en fisk eller reke er også en godbit for torsken. Ønsker du å gå mer drastisk til verks, kan du bruke større fluer som imiterer fisk eller krabbe, og fiske med synkesnøre slik at fluen går nærme bunnen.

Det er selvfølgelig også mulig og fiske med hurtigsynkende snøre på dypt vann når torsken jager annen fisk oppe i vannlagene, eller over grunner utaskjærs. Du vil snart merke at den større, havgående torsken er en lagt større og utfordrende kamp på fluestangen en de mindre som vanligvis holder seg nær strandsonen.

En #7-8-stang på 9-10 fot er perfekt til saltvannsfluefiske fra land. Bruk gjerne en fluesnelle med kassetter slik at du kan ha flere typer snører (flyt-interm-synk) tilgjengelig. For dem som vil gjøre noe mer ekstremt, er det fult mulig og gå ut på fiskefeltene med fluestang og hurtigsynkende (grains) snører og store fluer. En enhånds i klasse 12, beregnet for tropisk fiske, vil da være en fordel for å kunne kaste de store fluene og for å pumpe opp de store fiskene. Her er litt om fluefiske på dypt vann: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/10/20/gammel-fluerekord-lever-enda-%E2%80%A6/

ANBEFALTE LOKKEMIDLER

Sluker

(Foto: Barry O. Clarke)

 

• Sildesluk (øverst) med påsatt enkeltkrok og jigghale gir lange kast og mye bevegelse. Enkeltkroken gjør at den ikke så lett setter seg fast i bunnen.

• Tradisjonell jigghale (midten) med jigghode av bly gir mye liv og kan fiskes helt på- eller nær bunnen.

• Slukhalsen (nederst) er en gammel klassiker som stadig virker.

 

Torskeopphengere

(Foto: Barry O. Clarke)

 

• Gummijiggen (øverst) er uslåelig i bevegelse, men er ikke like slitesterk som de andre.

• Den klassiske gummimarken (midten) fungerer som regel utmerket.

• Torskefluer (nederst) i forskjellige farger har vist seg særlig effektivt i kombinasjon med agn.

Torskepilker

(Foto: Barry O. Clarke)

 

• Lucasen (øverst) er medium rask, og har medium gode utslag.

• Abu-silda (midten) er å foretrekke hvis du skal raskt ned og driften er stor.

• Svenskepilken (nederst) er en klassiker med store utslag som fanger bra.

Wobblere

(Foto: Barry O. Clarke)

 

• En dypgående wobbler øverst (6-8 meter)

• En gruntgående wobbler med liten skje (0-1m)

• En wobbler med mellomstor skje går fra (2-4 meters dyp)

MINSTEMÅL OG MAT

Til slutt vil jeg bare minne om at minstemålet for torsk er 40 cm sør for 62 grader nord, mens minstemålet er 44 cm nord for denne grensen, som går omtrent ved Nordfjord. Jeg vil imidlertid anbefale deg å slippe ut all småtorsken og spare de litt større til mat.

Spesielt er torsk mellom tre-18 kilo utmerket matfisk hele året. Sørg bare for at du bløgger fisken raskt og at den ligger kjølig til den skal brukes. La den gjerne ligge et døgn i kjøleskapet etter fangst, da vil den bli enda fastere i kjøttet. Husk også å bruke lever, rogn og hodet, det er alle førsteklasses råvarer du ikke bør kaste.

Her kan du se en film om torskefiske: http://youtu.be/uPww3XbYYeY

Skitt torskefiske!

/Asgeir

The post Slik fisker du torsk appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Raymarine Dragonfly i nye versjoner]

 

Raymarine Dragonfly har vært på markedet i noen år, og du har tidligere lest en test av Dragonfly her. Frem til nå har det vært to modeller av Dragonfly, med henholdsvis 5,7″- og 7″-skjerm. Nå kommer 4,3″‘ 5″ og en som ikke har skjerm i det hele tatt. Her tar vi en kikk på de nye modellene.

Den første endringen som slår meg er at joysticken vi var litt skeptisk til under testen vår er borte. Den er nå erstattet med piltaster, som i hvertfall ser mer solide ut. Minstemann i serien, og kanskje den mest spennende nykommeren, er Dragonfly WI-Fish.

Dragonfly 5

Dragonfly WI-Fish

WI-Fish kommer uten skjerm, og med lav prislapp. Norske priser er ikke klare enda, men modellen koster rett under 200 dollar I USA. Den baserer seg på at du bruker en smarttelefon eller et nettbrett som skjerm, og overfører trådløst med WIFI. Dette gjør at enheten kan monteres andre steder enn på dashbordet, og ikke minst er det kostnadsbesparende å droppe skjermen. Ulempen er nødvendigvis begrensningene som følger med smarttelefoner og nettbrettet, det vil si litt ymse rykte med tanke på å tåle vær og lesbarhet i solskinn. Dessverre kommer WI-Fish kun med skannende ekkolodd (som Raymarine kaller Downvision) i denne omgangen, her i Skandinavia er det fortsatt det mer tradisjonelle ekkoloddet de fleste av oss bruker desidert mest.

Ønsker man både tradisjonelt ekkolodd og WIFI er det Dragonflymodellene med “Pro” i navnet som er alternativene, disse har både skannende ekkolodd, tradisjonelt ekkolodd, kartplotter og WIFI. Raymarines app finnes til både Android og Apple. Av konkurrenter med liknende løsninger finner du Vexilar SonarPhone og Deeper. Foreløpig er ikke WI-Fish kompatibel med Navionics glimmrende kartapp, slik SonarPhone er, men med det ellers tette samarbeidet vi har sett mellom Raymarine og Navionics er det ikke usannsynlig at vi vil se at disse to appene blir kompatible med hverandre slik som for SonarPhone på Apples telefoner og nettbrett. (En løsning for SonarPhone/ Navionics for Android er visstnok under utvikling). En test av SonarPhone kommer sannsynligvis her om ikke så altfor lenge.

Variantene av de nye modellene ser slik ut:

• Dragonfly WI-Fish uten skjerm, kun skannende ekkolodd.
• Dragonfly 4 med 4.3″ skjerm og oppløsning 480X272. 3 varianter med kun skannende ekkolodd, skannende og tradisjonelt, og full pakke med kartplotter.
• Dragonfly 5 med 5″ skjerm og oppløsning 800X480. 3 varianter med kun kartplotter, skannende og tradisjonelt ekkolodd, og full pakke.

Alle bilder er fra Raymarines Facebookside. Mer om Dragonfly finner du på Raymarines nettsider.

The post Raymarine Dragonfly i nye versjoner appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Årets første kystmeitetur]

8. januar 2015:

Etter en uke med kuling og tungt regn, ble det en liten åpning med litt mindre helvete torsdag kveld. Da sneik jeg meg ut med kystmeiteutstyret noen timer. Kort fortalt tok årets første kystmeitetur aldri helt av, men noen fisker havnet i alle fall på land. Først ut var en torsk, og siden fulgte også en lyr og en hågjel. Ikke akkurat drømmefisker, men bedre enn blanking.

Utover kvelden ble det også litt micromeite mens de kraftige stengene fisket på dypt vann. Det tok ikke akkurat av her heller, men et par smæ dvergulker hadde seg i alle fall en tur på land. På det kraftige utstyret ble det ytterligere en torsk før jeg gav meg for kvelden. Lite spennende med andre ord, men viktig å lufte hodet litt, også. Dessuten er alle artene nye for året, og det er da noe.

The post Årets første kystmeitetur appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Så var vi i gang igjen]

Året skulle bli fire dager gammelt før jeg kom meg ut på fisketur, men da ble til gjengjeld dagen satt av. Planen var i utgangspunktet å finne noen store langer i de dype kantene i Osterfjorden, med lysingfiske som backup. Å finne lysingen her inne i fjorden nå om vinteren er ikke bare enkelt, men vi har noen fangster og pekepinner å gå etter. Langene burde egentlig være langt enklere å spore opp, men så er det dette med teori og praksis, da.

Vi gikk ut fra Isdalstø i en kjølig, men nydelig grålysning, og vi hadde agn på bunnen før folk flest hadde kommet seg i morgenkaffen. Og så var vi i gang igjen. De første fem timene fisket vi i et område med mange spennende formasjoner, og dybder fra 60 til godt over 500 meter. Kort oppsummert var dette fullstendig håpløst. To små brosmenapp var hele beholdningen, og det er strengt tatt ikke noe i det hele tatt. Det hjalp på at det var havblikk og glimt av sol, men når en fisker vil en jo ha fisk, også.

I totiden var Torbjørn nokså lei, og mente vi bare kunne komme oss på land. Jeg var ikke helt uenig, men nektet å gi meg før årets første fisk var landet. Derfor la vi kursen mot glassvarland, og jeg rigget om til lettere utstyr. Torbjørn hadde ikke troen, men slapp etter hvert ut langetakkelet sitt, da han skjønte at jeg likevel ikke kom til å kjøre til land før jeg hadde fått fisk. Ti minutter senere kjente Torbjørn et kraftig hugg, men da han gjorde tilslag var det igjen motstand. Her luktet det lysingnapp.

Like etter kjente jeg et lite sug i stangen, og da tilslaget ble satt var det litt mer tyngde enn vanlig. Her var det utvilsomt glassvar på gang. Glassvaren hugger hardt og ser usedvanlig kul ut, men den fighter som en brukt vaskefille. Sånn sett er den lett gjenkjennelig når den først tar. Snart kom da også årets første fisk sigende oppover i vannlagene, og det var ingen stor overraskelse at det faktisk var en liten glassvar. Ikke noen troféfisk akkurat, men en kul art å starte året med.

I det fisken var berget, bestemte Torbjørn at nok fikk være nok. Nå ville han på land. Jeg godtok det, og han sveivde opp. Stangen hans bøyde seg litt mer enn normalt, noe jeg påpekte, men han var klar på at det ikke var fisk på. Siden han også sveivet på lavgir, var det null motstand å spore. Overraskelsen var derfor stor da det hang en lysing på den ene opphengeren. Fisken, som var i perfekt middagsstørrelse, hadde trolig hengt der en stund, uten å gjøre noe av seg. Slik kan det gå.

Årets første fisketur var ikke akkurat fantastisk reint fiskemessig, men vi fikk i alle fall et par kule arter til slutt. Glassvaren gikk tilbake igjen, men lysingen ble til god middag for både store og små. Arvingen på elleve måneder var heldigvis ytterst begeistret for hjemmelaget fiskemiddag, noe som lover godt.

Fisket fra båt inne i fjorden er tregt for tiden. Den saken er det bare å innse. Neste båttur blir derfor til en annen fjord lenger ut mot havet, eventuelt ut til kysten. Før den tid antar jeg at det blir en kystmeitetur etter småflekket rødhai eller havmus. I år går vi nemlig bare for kule fisker…

The post Så var vi i gang igjen appeared first on Hooked.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Isfiskeskolen]

Nå er julegavene delt ut og du finner is i enkelte deler av landet. Da er det også riktig å dra frem Isfiskeskolen med programleder Cato Bekkevold. En webserie som tar for seg både det elementære, og halvkramme tips for de litt mer erfarne.

– Hooked sine eksperter, skribenter og frilansere lager så fantastisk mye bra stoff at vi nesten ser på det som vår plikt å få spredd dette ut til hele Norges befolkning. I denne serien er det spesielt Kristian Solli jeg må trekke frem som gjør en flott jobb sammen med Cato, understreker daglig leder i Hooked, Bernt Nor.

I serien Isfiskeskolen har vi lagt vekt på det informative, uten for alt for mye tjas og mas.

– Du skal lære noe, og sitte igjen med mer kunnskap enn du hadde før du trykket play. Det er målet.

Hele fiske-Norge, og for den saks skyld alle som har sett diverse matlagingsprogrammer på TV, vet at Cato Bekkevold kunne lagd en underholdene 14-timersvideo om det meste, med tilhørende digresjoner.

– Litt slikt blir det også plass til i Isfiskeskolen, men vi kutter til beinet. Målgruppen for videoen er folk som kanskje er nye innen isfiske, eller nye innen isfiske etter en spesiell art. Når det er sagt skal dette være informativt og nyttig for de aller fleste, sier Hooked-sjefen.

Støtt oss på YouTube, og gjør det mulig for oss å fortsette å lage gratis fiskefilmer, og bli varslet om det siste!

The post Isfiskeskolen appeared first on HOOKED.no.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Sjekk Øystein sin fantastiske havabbor]

Øystein Rossebø og tre kamerater brukte den første lørdagen i det nye året med fluestang i hånd. I det mørket begynte å senke seg, smalt det noe helt alvorlig i stangen til rogalendingen.

– Hugget var knallhardt, og fighten sinnssyk tung, selv om de lange utrasene uteble. Den gamle havabborpersen min var på 3,2 kilo, og denne ble ganske knust, sier Øystein Rossebø til Hooked.

At havabboren som etter hvert så innsiden av håven denne lørdagsettermiddagen var stor, skjønte fiskekameratene kjapt. Likevel er det ikke fritt for at det ble gjort noen store øyne da vekten stabiliserte seg på hele 5,5 kilo.

En så stor havabbor har trolig aldri tidligere blitt tatt på flueutstyr her til lands. Den offisielle, norske fluerekorden er på 3,97 kilo, altså gode halvannen kilo mindre enn fisken til Rossebø.

– Men om dette blir rekord, vet jeg ikke. Fisken svømmer fremdeles, og ble bare veid på en vanlig fiskevekt. Det spiller uansett ikke noen rolle for min del. En fisk som dette har klart mest i sjøen å gjøre, uansett, sier Rossebø til Hooked.

Kjempefisken hugg på to meters dyp, og ble overlistet av en ti centimeter lang mudzonker. Fiskeplassen er, som de fleste andre gode fiskeplasser, strengt hemmelig.

– Fisken ble tatt under vann på Vestlandet, gliser Rossebø, som utenom havabboren bare fikk to småsei denne lørdagen.

Den dyktige fluefiskeren, som også er kjent for sine fantastiske naturbilder, mener ellers å ha knekt koden for veldig stor havabbor i vest.

– Snøbyger og fire grader i vannet er utvilsomt tingen. Fra nå av skal jeg slutte å fiske etter “basse” om sommeren, gliser han.

The post Sjekk Øystein sin fantastiske havabbor appeared first on HOOKED.no.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Delta i NM i sportsfiske]

1. januar er over oss igjen, og med det er også et nytt fiskeår i gang. Hvorfor ikke la NM i sportsfiske bli en del av årets fiskeplaner?

NM i sportsfiske har vært en populær konkurranse blant både ferskvanns- og saltvannsfiskere rundt om i vårt langstrakte kongerike i en årrekke allerede, men det er plass til mange flere i den morsomme konkurransen, som går året igjennom.

Hooked med Bernt Nor i spissen og NM i sportsfiske med Tom Ole Holth ved roret, inngikk allerede i januar i fjor et samarbeid. I dag trer dette i kraft. Noen regelendringer er gjort, men konkurransene er de samme. Det konkurreres i år i klassene Saltvann, Ferskvann, Micro, Saltvann lag og Ferskvann lag. I tillegg kåres det en NM-mester, basert på de største fiskene tatt i klassene Saltvann og Ferskvann kombinert. En egen landingsside for NM i sportsfiske kommer her på Hooked i nær fremtid. Årets konkurransesider finner du også her.

NM i sportsfiske er for absolutt alle. Alt du trenger å gjøre er å registrere deg, og så er det bare å komme seg ut med fiskestengene. Er du allerede registrert, er det bare å fiske. For å melde inn fisk følger du denne lenken (krever innlogging). Alle arter i Norge, som ikke er fredet, er tellende i konkurransen, men de fleste av disse har en minimumsvekt som må være oversteget for at fisken skal kunne meldes inn. De ti største eksemplarene av hver art er tellende i sammendraget, og hver fisker kan ha inntil to eksemplarer av hver art på listene. Se ellers fullstendig regelsett i bunnen av denne saken.

Skal en gjøre det skarpt i NM i sportsfiske gjelder det å fiske variert, og gjerne hele året igjennom. Likevel er det selvsagt rom for alle typer fiskere i konkurransene. I høysesongen, altså de varmeste månedene av året, vil vi også arrangere en helt egen Folkeklasse, der fiskeglede teller minst like mye som de store fangstene, og kravlisten er lagt mye lavere enn i de andre NM-konkurransene. Flere detaljer om denne klassen kommer senere.

Det er gratis å delta i NM-konkurransene, og hver måned kårer juryen en Månedens fisk i de tre klassene, samt en Månedens vilkårlige fisk. Heder, ære og flotte premier venter også vinnerne av de forskjellige klassene. Lykke til!

Regler for NM i Sportsfiske 2015

Alle de årlige konkurransene har norgesmester- status, og vinneren av hver klasse kan ved årets slutt titulere seg som norgesmester.

1. I 2015 kjører vi med tre individuelle NM-konkurranser, i tillegg til to lagkonkurranser og en uavhengig folkeklasse, der det ikke stilles de samme kravene som i de fem andre NM-konkurransene. De tre individuelle NM-klassene er saltvann, ferskvann og micro.

2. I microklassen havner alle fisker som har en på forhånd satt specimenvekt (spesielt stort individ) på under 150 gram, uavhengig av om fisken holder til i ferskvann eller saltvann. I saltvannsklassen havner alle saltvannsfisker som har specimenvekt på 150 gram eller mer, mens alle ferskvannsfisker med specimenvekt på 150 gram eller mer havner i ferskvannsklassen.

3a. Lagklassene konkurrerer i ferskvann og saltvann. Det kan være inntil tre fiskere på hvert lag, og de individuelle fangstene blir automatisk registrert hos laget fiskeren er tilknyttet til. Dersom en blir med på et lag etter at konkurransene er i gang, har fangstene likevel ikke tilbakevirkende kraft. Det vil si at en må være del av et lag når fisken meldes inn dersom fisken skal telle som lagets fangst, og ikke bare din individuelle. For å bli tilknyttet eller opprette et lag, sender du en e-post til avkroken@gmail.com.

3b. For at en fangst skal gjelde i NM-konkurransen, må en på forhånd være registrert med brukernavn og passord hos NMSportsfiske. En kan ikke melde inn fisk tatt før en registrerer seg.

4. I NM-konkurransene er de ti største eksemplarene av hver art tellende som poengfisk i sammendraget, og hver fisker kan ha inntil to eksemplarer av hver art på sammenlagtlisten. I lagklassene kan hvert lag ha inntil seks fisker i hver klasse på listene, men maksimalt to poenggivende fisker per person. En fisker kan altså ikke fylle opp lagets kvote med seks fisker av samme art.

5. Det gis ti poeng for den største fisken på listen, ni for den nest største og så nedover til ett poeng for den minste. Ved lik vekt gis det lik poengsum dersom det er to forskjellige fiskere. Dersom samme fisker får to fisker med lik vekt, gis det et poeng mindre for den ene fisken.

6. All fisk skal veies på vekt godkjent for kjøp og salg. Eventuelt kan vekten kalibreres mot en vekt godkjent for kjøp og salg.

7. Bilde skal følge med innmeldingen, og maksimal bildestørrelse er 1280×800 piksler. Dersom bildet er i høydeformt, skal maks høyde være 800 piksler. Det er ønskelig med vitne til fangsten, men ikke et krav. Fisken kan godkjennes uten vitne dersom bildet tydelig viser fiskens størrelse og art*.

(* For enkelte arter er bildekrav høyere enn andre. Dette handler om at en del arter er veldig vanskelig å artsdefinere uten gode bilder. Dette gjelder først og fremst kutlinger, nålefisker, ringbuker, mindre karpefisker, flire/brasme (potensielle hybrider). Dersom juryen mener dokumentasjonen av fangsten er for dårlig, kan den underkjennes).

8. Sammen med innmelding skal følgende opplysninger medfølge: Fiskerens navn, fangstdato, vekt (i gram), fiskemetode, agn, fangststed og eventuelt vitne. I bølgete sjø og sterk vind vil vekta pendle mer eller mindre. I slike tilfeller er det den laveste vekta som vises som skal brukes til innmelding. Snittvekt er ikke tillatt.

9. Innmelding skal skje senest tre uker (21 dager) etter fangstdato, men ikke senere enn 15. januar påfølgende år. Det vil si at dersom du får en fisk du vil melde inn på nyttårsaften, har du bare 15 dager på deg til å gjøre så.

10. Konkurransen er åpen fra 1. januar 2015 til 31. desember 2015. For å være med i konkurransen kan du registrere innmeldinger her. Dukan også melde deg på når som helst gjennom året, men fangster tatt før innmeldingsdatoen vil da ikke være tellende.

11. Kun fisk som er tatt med sportslige metoder, altså stang og snelle, er tellende i konkurransen. Toppknytte stenger, take apart og varpestikker regnes også som sportslig redskap, og er tillatt. Det er maks tillatt å fiske med fem stenger samtidig. Unntaket er riggede trollingbåter, der lokale regler gjelder.

12. Det er lov å fiske med inntil syv kroker på hvert takkel, for eksempel en sekskrokshekle med en sluk nederst. En treblekrok teller som en krok.

13, Alle stenger som er i bruk skal være under oppsyn.

14. Fisk som er fredet og ikke er tellende i noen av konkurransene.

15. Dersom det i løpet av året dukker opp fisker som ikke tidligere er registrert i NM-konkurransene, avgjør NM-juryen suverent om de skal havne i ferskvann/saltvann eller micro. Juryen avgjør også suverent hva specimenvekten til arten blir satt til. Er fangsten veldig sjelden i Norge, og/eller lite er kjent om fisken, kan specimenvekten settes til null gram ut året, for så å bli evaluert frem mot neste år. Dersom noen får en art som aldri tidligere er meldt inn til NMSportsfiske, premieres denne.

16. NM i Sportsfiske er en konkurranse basert på tillit, og arrangørene oppfordrer folk til å bruke normal folkeskikk og å følge norsk lov og lokale regler når de er ute og fisker. Det er minstekrav på en rekke arter, og dersom ikke fangsten skal brukes til mat, oppfordrer vi til å håndtere fisken forsiktig, og praktisere forsvarlig fang og slipp.

17. Det er ikke satt noe krav til eksakt fangststed, men er det skiltet «Fiske forbudt» et sted, gelder dette også i konkurransene. Juryen kan suverent underkjenner fangster den mener bryter med regelverket. Det er ikke tillatt å fiske fra oppdrettsanlegg eller plattform.

18. Alle arter som lever vilt i Norge er tellende i konkurransene. Dette inkluderer eventuelle sydlige gjester som besøker kysten vår. Konkurransene omhandler bare fisk tatt i Norge eller norske farvann, Svalbard inkludert. Om juryen mistenker at innmeldte fangster er gjort utenfor landegrensene, kan den suverent underkjenne innmeldingen(e).

19. Juryen avgjør alle tvilstilfeller i konkurransen suverent. Dersom et jurymedlem er inhabil i en sak, blir ikke vedkommende sin mening tatt med i avgjørelsen av denne.

20. På nyåret deles det ut premier til NM-vinneren i Ferskvann, Saltvann, Micro, Saltvann lag og Ferskvann lag. Den gjeveste prisen av alle går til årets NM-mester. Dette er den fiskeren som har flest poeng i sammendraget, der både saltvann og ferskvann teller, men bare en fisk per art per person. I tillegg til plaketter, vil vinnerne også få fine, fiskerelaterte premier.

Da gjenstår det bare å ønske alle et godt nytt fiskeår!

The post Delta i NM i sportsfiske appeared first on HOOKED.no.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Godt nytt år!]

 

Tusen takk for året som har gått, og vi ser frem til et fett 2015!

The post Godt nytt år! appeared first on HOOKED.no.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Trollingfilm fra Østersjøen – 2014]

Undertegnede deltok på Nordic Trolling Camp på Bornholm i mars i år, og selvfølgelig ble det filmet fra oppholdet. Det ble ingen Ti-hugg denne gangen, men flere flotte lakser over ti kilo ble fanget.

Skitt fiske!

The post Trollingfilm fra Østersjøen – 2014 appeared first on HOOKED.no.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[John Olav har fått 100 arter bare i år]

Forrige helg ble John Olav Florø-Larsen kåret til årets artsfisker under prisgallaen Gullkroken i Oslo. Denne helgen rundet han 100 fangede arter i Norge bare i år!

Se det for deg: En voksen mann. Oppløst i tårer. Gledestårer. Over en gjedde. På under 100 gram. Der har du scenarioet forskrekkede turgåere og ansatte på Bunnpris på Vikhammer i Sør-Trøndelag ble vitne til lørdag formiddag. Jubel, bar overkropp, tårer og snørr.

I Trøndelag er vant til litt av hvert, men slike opplevelser hører likevel til sjeldenhetene. Det gjør også prestasjonen til John Olav Florø-Larsen. Med gode to ukers margin noterte han seg altså for fiskeslag nummer 100 for året. Det er neppe gjort i Norge noen gang tidligere.

– Det er ganske sykt at det faktisk gikk, men nå er jeg utrolig glad, sier John Olav Florø-Larsen til Hooked.

89 i fjor 

I fjor fikk 46-åringen fra Rogaland 89 forskjellige fiskeslag i Norge. Dette er i seg selv nokså ekstremt, og krever utrolig mange timer med fiske, samt en god del reising på kryss og tvers i landet. I utgangspunktet hadde han tenkt å roe ned artsjaget i 2014, men slik gikk det altså ikke.

– Jeg satset ikke så mye tidlig på året, men utpå vårparten hadde jeg utrolig flyt på de turene jeg var på, og norgesrekordene kom på løpende bånd. Jeg traff innertier etter innertier, og det var inspirerende, sier Florø-Larsen, som så langt i kalenderåret 2014 har slått hele ni av de offisielle norske sportsfiskerekordene.

Storfiskeren deltar i NM i sportsfiske, en artsfiskekonkurranse som går året igjennom. Her fisker han blant annet i lagkonkurransen, sammen med broren Bjørn Florø-Larsen og Irvin Kilde. Som nykommer på laget hadde han før året startet lovet å bidra med minst 100 poeng, så en del fiske måtte det nødvendigvis bli. Og så er det denne berømte snøballen, da.

Østlandet

– Over sommeren hadde det allerede blitt en del arter. I tillegg øynet jeg noen arter jeg aldri har fått før, dersom jeg tok meg en Østlandstur, forteller han.

Krøkle, gjørs og småflekket rødhai stod på ønskelisten til rogalendingen, men disse artene ville ikke være med på leken. Likevel ble turen østover fiskerik.

– Vi plukket en rekke arter som var nye for året, og det var da det slo meg at 100 arter på et år kunne være mulig. Jeg endte opp med å passere 90 arter på denne turen, og da begynte det for alvor å nærme seg, sier han til Hooked.

Når en passerer 90 arter, begynner det også å tynnes ut i rekkene hva potensielt nye fangster angår. Dette var Florø-Larsen fullstendig klar over.

– Jeg skjønte at det ville ta siste bit av fornuft, og tid jeg egentlig ikke hadde, dersom jeg skulle nå 100 arter i 2014. Fornuften tilsa derfor at jeg skulle la det være, men fristelsen ble for stor, gliser tobarnsfaren.

Vestlandet

Da november nærmet seg desember, hadde Florø-Larsen notert 97 arter i 2014. Planen om 100 var i rute, og det var på en helgetur til Bergen det hele skulle skje. Planen var havål fredag natt, vassild lørdag formiddag og favorittfisken hans, havmus, lørdag natt.

Denne planen smuldret raskt opp. Ingen av fiskene i Bergen ville nemlig være med på leken, og ting så mørkt ut.

John Olav Florø-Larsen kjører havål, men fisken blir ikke med hele veien opp. (Foto: Endre Hopland)

– Bergen var en nedtur, men 97 var ikke et tall for meg. Å være så nære uten å klare målet var helt uakseptabelt, så jeg måtte gå drastisk til verks. Hver eneste kveld etter Bergen ble brukt til fiske, og jeg måtte forklare samboeren Merethe veldig nøye hvor viktig dette var for meg. Jeg fikk en viss forståelse for galskapen, noe som var helt avgjørende med tanke på at det er to små unger inne i bildet, også, sier han til Hooked.

Gullkroken

Midt i innspurten ble Florø-Larsen nominert til Gullkroken, sportsfiske-Norge sin egen prisgalla, selvsagt i kategorien Årets artsfisker. Her var han også nominert i fjor, uten å nå helt opp. I år skulle derimot kroken hjem, og artsjakten ble ytterligere intensivert.

Art nummer 98 for året ble røye, tatt på hjemmebane, og det var det han rakk før Gullkroken gikk av stabelen forrige helg. Her ble det likevel fest, for foran nesten 600 gjester i Christiania Teater var det nettopp John Olav Florø-Larsen som stakk av med den to kilo tunge gullkroken i artsfiskerklassen.

– Bare det å bli nominert er en stor ære, men å faktisk få kroken er helt ubeskrivelig for meg. Jeg skulle egentlig takke min samboer for tålmodigheten der oppe på scenen, men det hele endte i snørr og gledestårer, Helt fantastisk, forteller han.

En følelsesladet John Olav Florø-Larsen på scenen i Christiania Teater. (Foto: Hooked)

John Olav Florø-Larsen med det synlige beviset på at han er årets artsfisker i Norge. (Foto: Hooked)

Midt-Norge  

Men så var det de 100 artene, da. Etter Gullkroken var det nemlig fremdeles fire uker igjen av 2014, og i helgen falt de siste bitene på plass. Florø-Larsen er nemlig medlem i fiskeklubben Nidaros Kystmeitelag, og i forbindelse med det årlige julebordet deres, ble turen lagt nordover.

Her ventet god guiding fra klubbkameratene før festlighetene tok til, og allerede fredag natt ble art nummer 99 for året notert. Dette var en havmus fra Skarnsundet, og plutselig manglet bare en eneste art.

John Olav Florø-Larsen med art nummer 99 for året, en havmus. (Foto: Bjørn Florø-Larsen)

 

Dermed er vi tilbake på Vikhammer, der altså en gjedde så liten at selv katten ville blitt fornærmet, falt for en liten balansepilk lørdag ettermiddag. Fisken var kanskje liten, men den avsluttet likevel et lite stykke norske sportsfiskehistorie vi neppe kommer til å se maken til på en stund.

Art nummer 100 er i boks. (Foto: Sverre Magnus Selbach)

En sykdom 

De sportsfiskerne som har fått over 100 arter på stang i Norge kan telles på bare noen få hender. Dette er også fisker som er tatt over mange år. Å runde tresifret i løpet av et kalenderår er rett og slett veldig imponerende selv for folk som har all verdens tid.

Å klare bragden når en er i full jobb og har samboer og to små barn, er nesten umenneskelig. Men så er det heller ikke uten grunn at John Olav Florø-Larsen i artsfiskemiljøet i Norge bare går under navnet «Mannen som ikke sover».

– Jeg tror ikke det er mulig for meg å toppe dette fiskeåret, og jeg vil helst ikke prøve, heller. Nå skal familien få mye mer oppmerksomhet, men jeg kommer selvsagt til å fiske mye fremdeles. Det er jo helt klart en sykdom dette her, og jeg håper det tar lang tid før noen finner opp noen medisin, gliser John Olav Florø-Larsen.

The post John Olav har fått 100 arter bare i år appeared first on HOOKED.no.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Her er Gullkroken-vinnerne]

Årets Gullkroken gikk av stabelen på Christiania Teater denne helgen, og med nærmere 600 feststemte sportsfiskere i salen, ble alle tidligere publikumsrekorder behørig knust. Gullkroken er kvelden der det norske sportsfisket hedres, og da spesielt de nominerte og til slutt vinnerne i de ulike kategoriene det deles ut priser i.

Stort bildegalleri fra kvelden finner du her

Her er årets Gullkroken-vinnere:

Hedersprisen : Torunn Handeland

Årets Ildsjel: Lars B Johansen

Årets saltvannsfisker: Karl Johan Sæth

Årets fluefisker : Svein Røbergshagen

Årets klubb/forening : Askøy JFF

Årets arts/specimenfisker: John Olav Florø-Larsen

Årets skribent: Atle Skjelde

Årets film/filmklipp : The Curse v Jazz and Flyfishing

Årets ferskvannsfisker : Sondre Øistad

Årets konkurransefisker/utøver : Tor Arne Rygg

Årets fotografi: Svaldbardrøye i midnattsol av Audun Rickardsen

Vi gratulerer alle de nominerte og de dyktige og verdige Gullkroken-vinnerne. De prisvinnerne som ikke var til stedet vil selvsagt få sine gullkroken tilsendt. Vi takker samtidig alle gjester og bidragsytere for en fantastisk kveld i Christiania Teater. Dette er fiske-Norge sin kveld, og at folk fra alle miljøer innen hobbyen vår kan møtes og ha det moro sammen på denne måten, er vi veldig glade for.

Stort bildegalleri fra kvelden finner du her

Vi ønsker alltid å bli bedre, og for at Gullkroken 2015 skal overgå årets event, er vi utrolig opptatt av å høre hva nettopp du har på hjertet. Derfor er det viktig at du deler dine tanker med oss, både ris og ros. Du kan være helt anonym om du vil. Tilbakemeldingsskjema finner du her

Takk for årets fest. Håper vi sees neste år!

The post Her er Gullkroken-vinnerne appeared first on HOOKED.no.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Et halvt tusen fiskegale mennesker samles på Gullkroken]

Vi gleder oss så sinnsykt til lørdagen og årets Gullkroken. Nok en milepæl ble nådd for noen minutter siden, når den 500 billetten ble booket.

Fortsatt er det mulig å få plasser på www.gullkroken.no – kjenner du noen ungdom (18+) eller jenter som vil kommer? send en mail til post@gullkroken.no

Vanvittig!

The post Et halvt tusen fiskegale mennesker samles på Gullkroken appeared first on HOOKED.no.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[1. desember - Dr Nor's håndfulle fakta om sjøsyke]

Hvert år mottar jeg utallige spørsmål, bemerkninger, betraktninger og kommentarer om sjøsyke. Ofte tilknyttet min person i egenskap av å være mye i ute i særdeles grov sjø og min kunnskap om å håndtere denne tilstanden på en eksemplarisk måte.

Bakgrunn

Før jeg går videre, vil jeg gi dere litt mer kunnskap om bakgrunnen til undertegnede, og nummer to; hva sjøsyke egentlig er.

Som en gutt fra sjølveste Grorud i Groruddalen i Oslo var det natur, dop, ran og gjengkrig som var våre primære fritidssysler.

Så det å utforske naturen vi hadde i rett i nærheten var både enkelt og spennende.

Med rikelig av vann i umiddelbar nærhet, fikk jeg tidlig erfare det å bevege seg på ukjent underlag.

Sånn, da er erfaringen vist og vi kan gå over til det aktuelle temaet.

1. Hva er sjøsyke?

Hjernen oppfatter motstridende signaler fra balansenerven. Kontakten med underlaget er misvisende sammenliknet med inntrykket fra synsnerven.

Symptomer: Kvalme, ubehag, oppkast og nær-døden opplevelser.

2. Hvem blir sjøsyke?

Undersøkelser viser at alle kan bli sjøsyke, uansett samfunnslag, utdanning og religion. Men personlig ser jeg et klart nytt funn av personer som er sterkt utsatt for sjøsyke : Edru folk med kamera som ikke får fiske.

3. Kur for sjøsyke

I mine utallige år på sjøen har jeg opplevd og sett det meste. Oppkast, avføring, selvmord, folk over bord, folk som sover stående og mye mer. Rett og slett sett andre fiskere knele for den minste skvulp, mens vi andre står som staute bauter.

De offisielle kjerringrådene sier: Se på horisonten (funker ikke), Sterke medikamenter – Postafen (funker ikke), Ingefær (veit ikke), Drita full (funker), Håndledds trykkpunkter (funker ikke), Søvn (blir bedre), Pølser (funker).

Moralen er: Spis pølser når du er drita full.

4. Grorudblikk

Et tips for å unngå sjøsyke er å dra til sjøs når det er Grorudblikk. Dog finnes det folk som blir uvel selv av flatt hav. Dette fra en tur på vestlandet i sommer, hvor en av de tre i båten begynte å kjenne tegn til oppkast. Uten at vedkommende offentlig stod frem med dette.

5. I godt selskap

For de stakkarer som sliter med sjøsyke kan jeg avslutningsvis nevne at du ikke er alene. Mange staute og kjente personer opp igjennom historien har slitt med det samme.

Hippocrates, Cicero, Columbus, Caesar, Nelson, Darwin, Kong Harald og sikkert du også.

Avslutningsvis er dette en fin gest å gi til de som sliter;

Shit Fiske!

[Her er de nominerte til Gullkroken 2014]

HER ER ÅRETS FINALISTER TIL GULLKROKEN 2014

Juryen vil igjen takke for alle innspill, tips og nominasjoner fra publikum. Det er vanskelig å velge mellom så mange gode kandidater! Enkelte kategorier er naturligvis vanskeligere å bedømme enn andre men fasiten er at alle som er nominerte har utgjort noe for fisking i året som har gått. Vi gratulerer alle!

ÅRETS ILDSJEL

Du kan stemme på Årets Ildsjel her.

• Erik Walmann
• Lars B. Johansen
• Knut Adolfsen
• Espen Farstad
• Niklas Strengelsrud

Alle andre kategorier avgjøres av juryen basert på deres arbeid og publikums innspill.

ÅRETS SALTVANNSFISKER

• Asgeir Alvestad
• Karl Johan Sæth
• Vilhelm Skilhagen

ÅRETS FLUEFISKER

• Svein Rødbergshagen
• Erlend Vivelid Nilssen
• Bjørn M Pettersen

ÅRETS KLUBB / FORENING

• Eikerns fiskevernsforening
• Askøy JFF
• Redd Villaksen

ÅRETS ARTS/SPECIMENFISKER

• Kim Rasmussen
• Asgeir Alvestad
• John Olav Florø-Larsen

ÅRETS SKRIBENT

• Morten Borgenvik Stensaker
• Atle Skjelde
• Sindre Bøe

ÅRETS FILM / FILMKLIPP

• – TØRT
• Andreas og Geir i Patagonia – Andreas Owe og Geir Ruud
• The Curse â€“ Jazz & Flyfishing

ÅRETS FOTOGRAFI

• Svaldbardrøye i midnattsol – Audun Rickardsen
• Kveldsfiske – Jan R. Olsen
• Siste Reis – Vidar Lunde

ÅRETS FERSKVANNSFISKER

• Morten Martiniussen
• Sondre Øistad
• Erlend Vivelid Nilsen

ÅRETS KONKURRANSEFISKER/UTØVER

• Stein Grønberg
• Tor Arne Rygg
• Mikael Blomberg

The post Her er de nominerte til Gullkroken 2014 appeared first on HOOKED.no.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[Stem på Årets Ildjel]

Nå kan DU være med å kåre Årets Ildsjel 2014.

Folket har kommet med mange flotte tips & innspill, og her er årets finalister.

http://www.gullkroken.no/stem-frem-arets-ildsjel/

Takket være slike flotte ildsjeler, så utvikler vi stadig sportsfiske i dette landet, og vi går en spennende fremtid i møte. Tusen hjertelig takk for deres utrettelige arbeid!

The post Stem på Årets Ildjel appeared first on HOOKED.no.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen