Fiskersiden
-
Innholdsteller
1 067 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av Fiskersiden
-
-
Lørdagens resultatservice viste noen fantastiske fangster, og frembragte også noen skikkelige poengsankere!
Her er fasiten etter søndagens fiske og ikke uventet klarte fjorårets vinnere, Trutta Garmin, å forsvare tittelen.
At topp 4 alle har over 1000 poeng, er i seg selv et vitne om veldig bra fiske og fiskere, Trutta Mokito snuste også på rekordog var fattige 0,46 poeng fra den magiske grensen. Gratulerer til alle! Det kommer flere videoer, bilder og annet snadder i dagene fremover.
Se alt om Langesundfestivalen 2014
Plass Team # Team Navn Poeng Deltagere 1 20 Team Trutta Garmin 1331,09 Thore Grefstad, Stig Rønningen, Åsmund Rønjom Isaksen 2 14 Team Fladen Navi Lowrance 1232,63 Daniel Lindblom, Daniel Eriksson, Mika Matkiniemi 3 28 Team ABU/Humminbird 1164,45 Benny Johansson, Henrik Karlen, Per Alexandersson 4 24 Team Isola Lowrance 1112,98 Magnus Durell, Markus Lundgren, Mathias Jonsson 5 21 Team Trutta Mokito 999,54 Kim Tore Berg, Morten Markset, Thomas Berg Olsen 6 3 Team Storfisker 929,60 Lars Christian Holte, Andreas Næristorp, Jonas Botilsrud 7 11 Team Humlepungen 913,02 Espen Abrahamsen, Nils-Tore Nilsen, Endre Hopland 8 50 Team Garmin Sweden 909,89 Per Karlsson, Jarl Von Eyben, Lars Ragnarsson 9 31 Team Maligutta 884,71 Alf Halvorsen, Espen Halvorsen, Jon Halvorsen 10 12 Team Prey for Bakstikk 883,58 Anders Larsen, Robert Råmundsen, Vilhelm Skilhagen 11 26 Team LR Jera 848,40 Leif Karlsen, Ragnar Hellstrøm 12 8 Team Nidingen Giants 820,75 Urban Snare, Tomas Einersson, Richard Larsson 13 42 NKML Team Daiwa 805,36 Thomas Lage Skarstein, Sverre Magnus Selbach, John Olav Florø-Larsen 14 9 Team Predator 801,70 Morten Likjerr, Viggo Likjerr, Vegard Likjerr 15 15 Team Avkroken 796,88 Charlie Haug, Tom Ole Holt, Bjørn Salte 16 17 Team Gromgylt 793,45 Thor Inge Polland, Fredrik Polland, Jørn Roar Bamle 17 46 Team Specimen navlelo 776,29 Kjetil Guttormsen, Markus Bygnes Guttormsen, Daniel Andre Bjørndalen 18 37 Team NKML 10M+ 749,19 Irvin Kilde, Carl Oscar Raphaug, Bjørn Florø-Larsen 19 22 Team PHS Jera 749,19 Per Grefstad, Heimo Pesonen, Sonny Stjernås 20 48 Dream Team 747,55 Ove Wennerstrøm, Christian Bergquist, Hans-Ove Martinsson 21 38 Team Skaugen 687,83 Stig Skaugen, Preben Skaugen 22 52 Team Ække greit a? 680,14 Aron Bohnhorst, Andreas Vik, Anders Kristoffersen 23 30 Team Spinax 678,30 Øivind Rødskjær, Thomas Wickstrøm Rødskjær, Jon Kolstad 24 54 Team Brevik 639,83 Per Frode Knutsen, Arve Rørholt, Tommy Stangvik 25 10 Team Hanssen 625,46 Jan Terje Hanssen, Benjamin Hanssen, Maria Hanssen Johnsen 26 35 Team Fenwick DY 578,04 Torstein Heimstad, Joachim Hillbo 27 25 Team Mythos 530,14 Kim Herlufsen, Bjørn Polland 28 45 Team Torshov Sportsfiske 455,06 Thore Bergh, Janette Bergh, Ole Jørgen Steen 29 1 Team Big Fish 448,95 Rune Heggekroken, Preben Jorang, Morten Jorang 30 27 Team Sirkus 439,28 Atle Vrangsund, Terje Skjennum 31 4 Team Not so big fish 428,63 Tord Stølmacher, Christian Enger, Hans Christian Tjønnås 32 57 Team Dionysis 422,14 Roger Karlsen, Rino Karlsen 33 16 Team Trutta Anfield 411,45 Roger Nilsen, Martin Solem, Christian Moldestad 34 36 Team Fenwick DE 410,43 Halvdan Raudsepp, Jan Rune Moum 35 55 Team Hansen Nor 406,42 Knut Erik Hansen, Bjørn Inge Hansen, Jan Tore Hansen 36 13 Team Trutta Johnsen 406,31 Kenneth Broch Johnsen, Haakon B Johnsen 37 32 Team Trofast 392,23 Roger Karlsen, Markus Karlsen, Bjørn Frode Halvorsen 38 2 Team Duppen 390,29 Svenn Jonny Fyen, Øyvind Sundet, Kurt Johansen 39 18 Team Offshore Hunter 384,73 Morten Ruud, Emil Ruud 40 5 Team CRM 361,98 Cato Pettersen, Rune Larsen, Marius Adolfsen 41 19 Team Trutta Norfinn 298,90 Torstein Berbom, Sami Thomassen, Lars Bergstrøm 42 39 Team Napp og dra 298,70 Hans Marius Kaasa, Tommy Heimdal, Kjetil Mathisen 43 47 Team Krogshavn 286,92 Petter Kornkåsa, Fredrik Asdahl, Joacim With 44 44 Team Skitt fiske 284,36 Marius Henden, Joachim Magnussen, Peder Herman Vangen 45 34 Team Kaos 276,80 Stig Berget, Ole Christian Solli 46 7 Team TIMAJØ 274,34 Tina Holen, Jørn Holen, Marit Garstad 47 23 Team Transilvania 267,65 Gabriel Payec Cristea, Adrian Marian Banu 48 51 Team THPO 246,25 Per Ove Jakobsen, Terje Henrichsen 49 29 Team Jacobsen assortert knurr 221,06 Jørgen Jacobsen, Petter Jacobsen, Espen Jacobsen 50 33 Team Enga 219,47 Yngvar Karlsen, Lena Karlsen 51 41 Team Dvergfisk 2 214,21 Ken Arne Hansen, Jørn Andre Andersen, Christian Andersen 52 6 Team Berg-Hansen 200,17 Mats Berg-Hansen, Hans Berg-Hansen, Geir Berg-Hansen 53 40 Team Dvergfisk 1 183,79 Morten Vikvald, Kristian Hansen 54 49 Team Fiskelaus 181,93 Martin Sneltvedt, Brian Seland, Andreas Wolter 55 56 Team Helter av Telemark 140,00 Marius Tangerås, Sveinung Tovslid, Mads Abrahamsen 56 53 Team Småfisk 132,13 Thomas Polsrød, Øyvind Polsrød, Even Flogstad -
Tradisjonen tro, ble den populære fiskekonkurransen for de minste avhold på kaia i Langesund. Vi tok tempen på konkurransen og fikk pratet med mange glade og fornøyde barn som halte i land en haug arter!
Se også: Bildegalleri fra Langesund
Les alt om Langesundfestivalen
The post Fiskekonkurranse for de minste – Video appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen
-
Her er noen bilder i fra lørdagen. Utror kl 08:30, barnas fiskekonkurranse og sushi-kokkeshow fra storteltet.
Se også: Fiskekonkurranse for de minste
Les alt om Langesundfestivalen
Alle foto: Kristian Leraand.The post Bildegalleri – Lørdag – Langesundfestivalen appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen
-
En av Østlandets fiskeperler huser høstens store fiskefest. Vi snakker selvsagt om Langesund Sjømat- og Fiskefestival. I de to påfølgende dagene vil vi holde deg oppdatert med bilder, oppdateringer, resultatservice og video fra festivalen. Barnekonkurranser, sjømat, kokkeskoler og ikke minst den legendariske fiskekonkurransen. Først ut er Endre Hoplands treff i Nor Bunkring med to av årets deltagere, og deretter en video fra gutta fra Nidaros. Vi la nemlig igjen et kamera hos NKML for å sjekke hvordan de forberedte seg til Langesundfestivalen. Slik blir det Jazz av.
Endre tar tempen
(artikkelen fortsetter under videoen)
Slik forbereder NKML seg til festivalen. Bli med på testfiske!
The post Full fres i Langesundfestivalen appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen
-
Det er ikke hver dag det blir tatt flekksteinbit på stang, så når to eksemplarer av den fantastiske fisken havner i samme båt i løpet av samme dag, da er det bare å komme seg til land og levere Lotto-kupongen først som sist.
Midt i juli fisket flere av Nordic Sea Angling sine gjester på Sørøya rundt populære Runningen. I hard sjø og med lite bitevillig torsk, skulle det bli noe alvorlig mye tøffere som reddet dagen til gjestene i båt 3. Først sveivet Filip opp et beist av en flekksteinbit, bare for å konstatere at fisken ikke var kroket.
Det svømmende knuseverket hadde rett og slett bitt seg fast i den store jiggen, og nektet å slippe. Dette kunne i og for seg fungert, men da kleppen ikke klarte å trenge inn i det knallharde steinbitkraniet, ble det i stedet til at fisken slapp taket og seg tilbake i dypet igjen, etter først å ha cruiset overflaten noen meter.
Ti minutter senere var alt glemt. Da kroket nemlig den samme Filip enda en flekksteinbit, og denne ble også med opp i båten. Vekten stoppet på meget pene 15,4 kilo. Dette er nok ikke i nærheten av det fisken som forsvant veide, men slik er det jo nesten alltid. De største fiskene er de vi mister.
Å se to flekksteinbiter på en dag er spesielt for folk som fisker med stang og snelle. Å se tre er nesten utenkelig. Likevel klarer gutta i båt 3 å lande nok en flekksteinbit før dagen er over. Fiskeguide Hannes Ribbner hos Nordic Sea Angling sier til Hooked at han knapt trodde hva han hørte da det kom melding over radioen til båt 9 og guidebåten om at nok en «fläckig havskatt» hadde havnet på dørken. Then again, dette er storfiskens rike, og her kan tydeligvis alt skje.
– Guidebåten gikk til land litt før båt 3, men klokken ni ringte Dennis meg for å si at jeg nå kunne komme ned på kaien for å fotografere litt. Flekksteinbitene ble veid inn til 13,4 og 15,4 kilo. Det er helt sykt. To flekksteinbit på samme dag, i en båt. Har dette skjedd før? Sørøya er skikkelig kult, sier Ribbner, som har tatt alle bildene i denne saken.
The post Flekksteinbit-dobbel fra Sørøya – i samme båt appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen
-
Den første helgen i august går Langesund Sjømat- og Fiskefestival av stabelen. Hooked har testet farvannene det skal fiskes i sammen med de som kjenner de best. Bli med oss på havet i denne videoen, der Bernt Nor stort sett er bak kamera på Jera (når han ikke ligger under dekk og sover), mens Åsmund R. Isaksen filmer og fotograferer om bord i Trutta Garmin-båten:
The post Bli med på havfiske i Langesundbukta appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen
-
Hei og hopp !
Skal en tur til Bremanger.
Ankommer smørhavn i kveld, og har tilgang på båt. Noen tips til fjorden der (opptil 350 m) og eventuelt vestsiden av Bremanger ? (Opptil 70m)
Rakk ikke binde tackler , men ordnet en haug ferdigtackler av ymse slag.
Hva kan en regne med av enkle targetfisk der?
-
Nå skal epost igjen fungere. Dvs at notifications, varslinger etc skal sendes som normalt. Vi har testet og ting ser tilsynelatende ut til å fungere.MvhB
" ...og takk murphy for en pc-fri ferie en gang i fremtiden. Bernt "
Dream on brother...dream on.
Jeg er en dagdrømmer
-
Ikke helt ukjente Robert Sørvik fra Gero, kan mer enn å binde fluer og fange stor fisk på lett utstyr.
I fjor på denne tiden var det et vanvittig bra gjeddefiske på Østlandet, noe du lett kan se fra gjengen i Pikewallis. Men som nevnt, er Robert en mann med mange talenter – han ble med Andy (Rovfiskjeger) på jakt etter abbor, gjedde og gjørs.
The post Robban kan mer enn fluefiske – her fisker’n med gummi! appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen
-
Last programmet for 2014 her.
Vi kommer tilbake med en teaservideo om få strakser!
The post Programmet til Langesundfestivalen er klar appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen
-
Vi undersøker serveren for mistenkelig aktivitet og i den forbindelse er utgående epost stengt. Det medfører at notifications og andre ting som sender Mail ikke fungerer for øyeblikket.
Da det er midt i ferietid og folk er over alle hauger, vil det ta tid før dette er på plass.
Beklager, men vi er på ballen. og takk murphy for en pc-fri ferie en gang i fremtiden
Bernt
-
Raymarine Dragonfly vs Lowrance Elite HDI har vær diskutert opp og ned på diverse nettforum både i Norge og i utlandet. Carl Stiegler og jeg tenkte derfor det var på tide med en aldri så liten test av de to, i samme båt og under så like forhold som overhode mulig. Hvordan klarer disse relativt prisgunstige modellene fra to av de største merkene i bransjen seg målt opp mot hverandre?
Dette er ikke en komplett test hvor alle funksjoner er satt opp mot hverandre, men en sammenlikning av ekkoloddfunksjonen og det generelle inntrykket vi sitter igjen med etter to ettermiddagsøkter med testing.
Det blir litt utstyr og kabler….. Raymarine Dragonfly
Dragonfly har vært på markedet en stund, og var den første mellomklassemodellen som benytter CHIRP-teknologien. (Lowrance har siden kommet med Elite CHIRP, men denne modellen var ikke tilgjengelig da vi gjennomførte testen.) CHIRP betyr i korte trekk at ekkoloddet sender på flere frekvenser samtidig, ofte med varierende konevinkel, og viser resultatet på ett skjermbilde. I år har Dragonfly også kommet med større skjerm, Dragonfly 7 har 7″ skjerm mot lillebrorens 5,7″
Raymarine DF og DF7 Lowrance Elite HDI
Elite 7 HDI har vært på markedet en stund, mens Elite 4 HDI og Elite 5 HDI er av litt nyere dato. Som for de to Dragonflymodellene er skjermstørrelsen den primære forskjellen modellene i mellom, men Elite 7 HDI har også et begrenset NMEA2000-nettverk, bredere format på skjermen og en annen festebrakett enn sine mindre søsken.
Lowrance Elite 7 HDI Hvordan ble testen gjennomført?
Mellom Carl og meg har vi to Dragonfly og fem Elite HDI i diverse størrelser…. Carl kjenner begge seriene godt, jeg kjenner Elite HDI godt og har nok noe mer erfaring også med andre modeller og merker enn Carl. Ingen av oss er noen eksperter på maritim elektronikk, ei heller har vi noe ansettelsesforhold til bransjen. Vi er dog godt over middels interesserte, og ivrige sportsfiskere med mange timer på vannet hvert år med blikket festet mot et ekkolodd. Båten min ble valgt som testplattform, og Tyrifjorden var en nærliggende arena. Tyrifjorden egner seg godt for testing av ekkolodd, siden man har tilgang på store dybder (300+ meter) og vannet er klart uten masse partikler i vannet som ellers kan gjøre det vanskelig å bedømme hva man ser på ekkoloddskjermen.
Raymarine DF-giver på styrbord 
Lowrance HST-WSBL på babord 
Eksempel på midlertidig giverfeste, her med Lowrance HST-WSBL 
Lowrance HST-WSBL Med ekkoloddgiverne montert med sugekopp på hver sin side av båten, og en enhet fra hvert merke koblet opp, ble vår «prøvekanin» sluppet i vannet. Når enhet 1 ble testet, var enhet 2 avslått og omvendt, for å unngå «crosstalk», dvs at ekkoloddgivernes signaler krysser hverandre og skaper forstyrrelser.
Enkel testrigg To vanlige isopordupper simulerer svømmeblæren til to fisker, siden det nettopp er luften i svømmeblæren til fisken som gir det sterkeste returekkoet. Duppene ble tredd på fiskesene, og en passelig stein knytt fast i enden for å holde det hele stabilt på bunnen. Øverst har vi en flottør som flyter på overflaten, så vi kan passere over de nedsenkede duppene så presist som mulig. For første del av testen ble den første duppen satt ca 30 cm over steinen, og dupp nummer to enda 30 cm over den andre. Bildet under viser avstanden stein/ dupp/ dupp for andre del av testen, her har vi økt avstanden noe.
Carl med testrigg, giveren til Dragonfly nederst i høyre hjørne Poenget med å bruke to dupper er at vi ikke bare ønsker å se om ekkoloddet «ser» duppen, men også hvor god målseperasjonen er. Dvs ekkoloddets evne til å vise to fisk som to fisk, og ikke som en. Vi hadde også en forhåpning om å se selve steinen, i form av endring i fargen på bunnlinjen av ekkoloddet, men fokuset vårt ved justering av enhetene lå på følsomhet, ikke på valg av palett/ farge og bunnlinje.
De to første testene ble gjennomført på relativt grunt vann, det var litt for mye vind og bølger ute på større dyp i Tyrifjorden den første dagen for testing på andre dyder. Hver enhet ble kjørt over linen med duppene 3-4 ganger ved hver av de to dybdene, skjermbildene i denne artikkelen er de beste skjermbildene for hver enhet.Hvis du stusser over at de forskjellige skjermbildene viser litt ulik dybde, så har det sin forklaring. Vi kjørte frem og tilbake over testlinen vår, og kom derfor borti den med ekkoloddgiverne som satt på siden av båten ved flere anledninger. Linen flyttet derfor litt på seg under testingen. Men alle skjermbildene er tatt mens dupplinen ligger i ro.
Første runde med testing:
Vi kjører noen meter ut fra brygga for første runde med testing på grunt vann. Vi ønsker å gjennomføre en test på så grunt vann fordi begge enhetene er mye brukt i mindre båter og i ferskvann hvor man ofte vil bruke de på dybder typisk forbundet med abbor, gjedde og gjørs. Begge enhetene justeres for følsomhet/ gain og har noen runder over testlinene vår før vi velger det beste skjermbildene som grunnlag for sammenlikningen.
Dragonfly På bildet over ser vi at Dragonflyen tydelig skiller mellom de to duppene, markert med rød sirkel. Måseparasjonen er meget god. Bildet under er Elite HDI. Også denne har god målseparasjon.
Elite Dragonfly selges kun med Raymarines egen giver og er ikke kompatibel med andre givere. Elite er kompatibel med flere givere, og vi har derfor testet den med to av disse. Bildet over er med 50/200/455/800 HDI, bildet under er med HST-WSBL som er en av de rimeligste ekkoloddgiverne til Lowrance. HST-WSBL er tradisjonelt en giver for grunt vann, så det var naturlig å teste denne giveren på vårt grunneste målepunkt. (For morro skyld testet vi den også på det dypeste, som du kan se lengre ned i artikkelen.)
Elite Helt klart bestått for begge modellene. Dragonflyen skal ha skryt for de «peneste» skjermbildene med minst støy, Eliten skal ha skryt for tydeligere visning av returekkoene som buer og da spesielt med den rimeligste giveren.
Andre runde med testing:
Vi søker oss ut på litt dypere vann. Begge enhetene justeres for følsomhet/ gain og har noen runder over testlinen vår før vi velger det beste skjermbildene som grunnlag for sammenlikningen.
Dragonfly Bildet over viser at Dragonflyen fortsatt henger godt med, nå vises duppene også på det skannende ekkoloddet. Bildet under viser at Eliten henger med den også. Eliten er tilgjengelig med et langt større utvalg av ekkoloddgivere enn Dragonflyen, under testen bruker vi 50/200/455/800 HDI, og denne giveren er strengt tatt bedre på noe dypere vann enn vi opererer på her på grunn av sin noe smalere konevinkel enn 83/200/455/800 HDI eller HST-WSBL som vi brukte på svært grunt og på den dypeste testen.
Elite Helt klart bestått for begge modellene.
Tredje runde med testing:
Nå beveger vi oss ut på dypere vann, og dermed mer over i saltvannsfiskets dybder. Denne delen av testen ble gjennomført på en dag med litt sjø, men ikke noe av betydning. Derimot skulle denne dagen vise seg å bringe to overraskelser.
Vi begynner på drøye 40 meter med Dragonflyen. De første gangene vi kjørte over dupplinen kunne vi ikke se duppene i dette hele tatt, men etter å skrudd opp følsomheten på Dragonflyen til 80% begynte duppene å komme frem. Med andre ord er vi nå helt på det maksimale av hvilke dybder Dragonflyen takler å vise fisk på. Selv med den innstillingen vises kun ett returekko, og siden følsomheten er satt så høyt forsvinner nesten returekkoet i støy..png&container=blogger&gadget=a&rewriteMime=image%2F*)
Dragonfly Med Eliten og 50/200/455/800 HDI blir det bedre. Den takler dybden på «auto-følsomhet» og med langt mindre støy enn Dragonflyen. Legg også merke til hvor mye tydeligere Eliten viser en markant topp på bunnen, denne flater Dragonflyen helt ut, sannsynligvis fordi den baserer seg kun på de laveste frekvensene i sitt CHIRP-spekter på dette dypet, og med stor konevinkel i tillegg som «jevner ut» bunnen.
.jpg&container=blogger&gadget=a&rewriteMime=image%2F*)
Elite For moroskyld gjentar vi forsøket på litt grunnere vann, og denne gangen er vi urettferdige nok til å utstyre Eliten med den enkle HST-WSBL giveren, noe som bør gi Dragonflyen en fordel med tanke på dybden.
Men nok engang mistrives Dragonflyen. Vi må riktignok ikke så langt opp i følsomhet for å få et returekko, men den jevner fortsatt ut bunnen og viser bare en av de to duppene..png&container=blogger&gadget=a&rewriteMime=image%2F*)
Dragonfly Eliten derimot, trosser vår noe urettferdige behandling med den enkle giveren og viser både begge duppene, steinen og bunnen. Den viser dessuten tydelig sprangsjiktet (temperaturskillet) på ti meters dyp, som så vidt er synlig på Dragonflyen. Det som virkelig imponerte er at skjermbildet under er tatt med følsomheten på auto!
.jpg&container=blogger&gadget=a&rewriteMime=image%2F*)
Elite Vi konkluderer med at når det kommer til å vise fisk er de to modellene tilnærmet like på grunt vann, mens Dragonflyen faller igjennom på dypere vann. Allerede ved testen på ca 35 meters dyp får Dragonflyen problemer, både med å vise duppene våre og den viser heller ikke bunnstrukturen riktig men «flater ut» bunnen sammenliknet med Eliten.
Hva mer bør testes?
En test av vanntetthet hadde vært ideelt, siden dette er enheter som er mye brukt i åpne båter. Begge enhetene er brukt i åpne båter fra før, og tålte tilsynelatende også regnværet vi hadde under praktisk fiske etter selve testingen. Mer intensive testing av vanntetthet var ikke mulig å gjennomføre (og siden begge enhetene er eid privat er det litt begrenset hvor ekstreme vi ønsker å være….). Det er all grunn til å tro at vanntettheten er i henhold til leverandørenes spesifikasjoner, med andre ord meget god.
GPS-delen av kartplotteren kan testes med tanke på oppdateringsfrekvens (hvor ofte den oppdaterer posisjonen) og presisjon. Vi hadde dog ikke utstyr tilgjengelig for å teste dette. Vi kunne ha testet kvaliteten på tilgjengelige kart for kartplotteren i modellene, men dette er rett og slett ikke noe poeng. Utvalget av kart til bruk i Norge for Eliten er så mye større enn til Dragonflyen at vi ikke bruker tid på selvfølgeligheter. Forhåpentligvis kommer også Raymarine med tilsvarende muligheter som Lowrance på kartfronten etterhvert, men for øyeblikket er det eneste alternativet for Dragonfly Navionics, mens Eliten i tillegg til Navionics kan benyttes med brukerens egne kart fra Insight Genesis, kart fra dybdekart.no og du kan strengt tatt kjøpe egnet programvare og lage dine helt egne kart fra bunnen av hvis du ønsker det.
Begge modellene kan brukes til å logge data til å lage dybdekart med. Selv om alt utstyr, og elektronikk spesielt, skal behandles med en viss grad av forsiktighet, hadde det vært ønskelig med en test av røff bruk. Hvor mye tåler skjermene før det blir permanente riper og merker i de? Sitter knapper (og joystick) godt fast så de tåler tildels uvøren bruk i flere år? Festebrakettene for begge virker i hvertfall gjennomtenkte, og tilpasset vekten på enhetene de skal holde. Det skannende ekkoloddet er ikke vektlagt i denne testen, men kan testes for hvordan det viser forskjellig bunnstruktur som stein, vegetasjon og gjenstander på bunnen. Dette er noe vi håper å få gjennomført i løpet av sesongen. Denne typen testing tar mye tid med forberedelser, midlertidig montering etc, så det var ikke mulig å rekke over alt vi var nysgjerrige på i løpet av to korte kvelder.Hva har vi egentlig oppnådd med testen?
Vi har vist at begge enhetene har ekkolodd som egner seg godt for grunt vann, mens Eliten er merkbart bedre enn Dragonflyen etterhvert som dybdene øker. Vi kan skrive under på at begge enhetene har lyssterke skjermer som er lettleste både i sol og i gråvær, og at skjermene har en fornuftig oppløsning som viser fisk godt.Brukergrensesnittet (menyer og betjening) er også forskjellig, så det beste er å oppsøke en forhandler og prøve begge enhetene i butikken dersom du vurderer begge. Gjør deg opp en formening om hvilken enhet DU synes er enklest å betjene. Selv om begge enhetene har en høy grad av automatiske justeringsfunksjoner, er det en stor fordel å enkelt kunne justere følsomhet på 2D-ekkoloddet og kontrast på det skannende ekkoloddet etterhvert som dybdene endrer seg. Du bør også enkelt kunne skifte mellom ulike skjermbilder, slik som 2D/ skannende og 2D/kart etc alt ettersom hva du vil se på der og da. Her er testpanelet delt på midten mellom Elite og Dragonfly, så vi får kalle resultatet uavgjort.
Mulighetene for å koble enhetene sammen med andre ting varierer både internt mellom Elite HDI-modellene og mellom Dragonfly og Elite HDI. Vi skal ikke gå detaljert igjennom spesifikasjonene her, men vær obs på at dersom du ønsker å koble til VHF eller AIS vil det fort være avgjørende for valget ditt.Begge modellene har gode zoomfunksjoner for ekkoloddet. Særlig på dyp over 20-30 meter er det lurt å zoome inn så du ikke ser hele vannsøylen på skjermen, slik at du bedrer oppløsningen i forhold til den delen av vannsøylen du er interessert i å se på. I testen har vi vist at det er fult mulig å se returekkoet av duppene våre uten å bruke zoom, mennhadde vi zoomet inn slik at vi for eksempel bare hadde sett fra bunnen og 10 meter oppover i vannsøylen ville det vært enklere å se returekkoene.Vær obs på at begge merkene har kommet med ny software for sine modeller:Dragonfly- http://www.raymarine.com/view/?id=9512
Elite HDI – http://www.lowrance.com/en-US/Software-Updates/Elite-40/Uansett hvilket merke og hvilken model du måtte foretrekke, vil vi på det sterkeste anbefale å sørge for at enheten har oppdatert software.
The post Lowrance Elite HDI vs Raymarine Dragonfly – en enkel test appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen
-
Tidligere i sommer vise vi dere del 1 av «Storfiskjakt i Lofoten» hvor vi dro til Lofoten for å sjekke shadfiske med Gullkroken-nominerte Kenneth Bruvik og den kjente havfiskeren Tor Arne Rygg. Gutta opplevde et eventyrlig torskefiske, og fikk både testet egne grenser, satt personlige rekorder og prøvd ut gromt utstyr fra Westin.
Andre del av «På storfiskjakt i Lofoten» ser du her:
Del 1 av «På storfiskjakt i Lofoten» ser du her.
The post På storfiskjakt i Lofoten – Del2 appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen
-
Det er en kjent sak at de største fiskene alltid er de vi mister. Det er en del av gamet, og selv om det er surt så lærer vi sportsfiskere oss å leve med det. Det spørs likevel om svenske Vincent de Deugd kommer til å sove godt noen gang igjen etter opplevelsen han hadde i Tromsø i fjor sommer:
The post Dette her skal bare ikke være mulig appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen -
Trondheim kommune har søkt om tillatelse til bruk av rotenon for å få bukt med morten (Rutilus rutilus) i Vikerauntjønna i Trondheim.
– Trondheim kommune søker om tillatelse etter forurensningsloven og laks- og innlandsfiskeloven til rotenonbehandling av Vikerauntjønna, heter det i en kunngjøring fra kommunen.
Kommunen søker om utslippstillatelse av rotenonproduktet CFT-legumin for å utrydde bestanden av mort som er blitt satt ut i tjønna.
– Mort er ikke naturlig utbredt i området, og tjønna ligger nært Jonsvatnet, som er hoveddrikkevannskilden til Trondheim og Malvik kommuner. Det er bekymring for at eventuell spredning av mort til Jonsvatnet vil påvirke drikkevannskvaliteten negativt, melder kommunen, som har søkt om bruk av inntil 300 liter rotenonløsning.
– I tillegg til at Miljødirektoratet må godkjenne bruken av rotenon, må også Bystyret gi sin tilslutning. Saken skal trolig behhandles i juni, sier fagleder Terje Nøst ved miljøenheten i Trondheim kommune til adressa.no
Rotenon dreper som kjent alle vannlevende organismer som puster med gjeller. I følge Nøst er morten i Vikerauntjønna ulovlig utsatt de siste årene. En tett bestand av mort ble påvist i tjønna høsten 2013. Trolig er det satt ut mort der både i 2007 og 2009, i følge faglederen.
– Alt peker mot at den har kommet dit med hjelp fra mennesker. Morten brukes ofte som levende agn under gjeddefiske. Spredningen kan ha skjedd i en slik sammenheng. Etter at morten ble påvist, ble forholdet anmeldt, men saken er henlagt av politiet, sier Nøst.
Rotenonbehandlingen er planlagt gjennomført i slutten av august eller september 2014, med høringsfrist 1. august.
The post Vil knekke Trondheimsmorten med rotenon appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen
-
Til lettere kystmeite etter flyndrer og allround kystmeite er Ambassadeur 6500 fine sneller. De koster ikke skjorta og er relativt lette å få tak i. Det er liksom ei «gjør-det-selv»-snelle, da de er lette å reparere selv ved hjelp av splittegninger og lett tilgjengelige deler.
På Ebay finnes det også mange oppgraderinger som høyner bruksgleden, for eksempel ståldrev i stedet for messingdrev som slites ut etter en stunds fiske. For de av oss som har store hender, er de puslete håndtakene vonde å holde i. Til og med de flate «power handle»-ene er kjipe. Jeg har heller ikke funnet bedre power handles på for eksempel Ebay.
Klassisk kystmeitesnelle for de som liker multiplikatorer – Ambassadeur 6500 Rocket Chrome CT.
I et års tid har jeg brukt mine sneller med oppbygd håndtak, og blitt ganske så godt fornøyd med resultatet. De første håndtakene ble bygd opp med svart elektrikter-tap, men i en fiskesituasjon med kontakt med både vann og sleipe makrellfileter blir de rett og slett for glatte. Løsningen har vært god gammeldags vulk-tape fra Biltema. Vulk-tape brukes til å lage vanntette pakninger i overganger mellom rør eller for å forhindre vibrering, og ved å jobbe i romtemperatur får man en gummilignende konsistens.
Ambassadeur er vanskelig å få kjøpt skikkelige håndtak til kraftigere bruk.Med en vulk-tape (fra eks. Biltema) kan du bygge opp eller endre form på håndtaket uten betale dyre dommer for custom-bygde håndtak.
Til å begynne med er det lurt å se for seg hvordan det ferdige håndtaket skal se ut. I denne artikkelen tar jeg for meg Ambassadeur 6500, og til denne snella savner jeg noe «mer» å holde i, og rett og slett et større håndtak som er godt å holde i. På mine Penn 525-sneller har jeg valgt et ovalt balldesign, omtrent som en avstumpa ameri. Det nye håndtaket på disse snellene gir meg mye mer kraft i innsveiving og kjøring av fisk, og nå er det en drøm å «sveive» sirkelkroken inn i munnviken på piggskatene.
I mitt tilfelle har jeg sett for meg en mer firkantet profil, og begynner med å bygge opp endene på sveiva. Her er vulk-tapen splittet for å kunne jobbe med smalere strimler om gangen.
Håndtaket på en Ambassadeur 6500 er flatt og ovalt, og jeg vil ha det høyere og mer firkanta. Da starter jeg med å legge noen surringer vulk-tape i hver ende av av snellehåndtaket for bygge opp formen. Dra av 3-4cm vulk-tape om gangen, og glatt med fingeren når tape-biten er på plass. Vulk-tape har en egen evne til å vri seg ved manøvrering av lange strimler om gangen, så vær varsom. Selv om vulk-tape mangler klister, er materialet klissete nok i seg selv. Bruk god tid på hver surring, og legg de på nøyere og nøyere etterhvert som resultatet nærmer seg.
Det endelige resultatet nærmer seg, men det mangler litt ennå…
Oppbygningssurringene er lagt, og forminga er i gang. Elastisiteten i vulk-tapen er perfekt til å runde hjørner på håndtaket, og legger seg perfekt hver gang. Vær obs på at tapen ikke er veldig sterk, og ryker relativt lett.
Avslutningsvis varmer du opp enden av tapen med en lighter, og gnir denne godt inn i håndtaket for å få en jevn og nærmest usynlig avslutning.
Når vulk-tapen har fått de nødvendige rundene rundt håndtaket, og du er fornøyd, avsluttes det hele med å sette tommelen på det stedet du vil at tapen skal ryke og dra i en jevn bevegelse. Tykkelsen på tapen gjør at det blir en fin tapering på avslutningen. Avslutninga gjøres ved å fyre opp en lighter og varme forsiktig opp området der vulk-tapen er dratt av. Legg lighteren oppå det oppvarmede området, og klem. Etter en stund tas lighteren av, og håndtaket er sveiset sammen.
Håndtakene med vulk-tape-modifisering vinner nok aldri noen skjønnhetskonkurranse, men det viktigste er uansett det funksjonelle. Her er det opp til hver enkelt hvordan man vil ha håndtakene sine.
Snella er klar for nye utfordringer og opplevelser.
The post Kystmeitets småtriks del 4 – oppgrader snellehåndtaket appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen
-
Forrige gang jeg besøkte Langesund og mønstret på den stolte skuten Jera, var fisket mildt sagt begredelig. Roger fikk helt fortjent all skyld for dette, og den langstrakte kloakkeksperten hadde derfor litt å bevise da han på ny inviterte til havfiske i Langesundbukta torsdag.
Det var en gjeng med nokså høye forventninger, fordelt på to båter, som la fra kai i Langesund litt over klokken 09.30 denne morgenen. Om bord i Jera var Espen (skipper), Roger (fiskefestivalansvarlig under Langesund Sjømat- og Fiskefestival) og Hooked-redaksjonen, bestående av Bernt og undertegnede. Trutta Garmin-båten hadde på sin side et mannskap bestående av fjorårets festivalvinnere Thore, Stig og Åsmund. Teamet er uten tvil en av storfavorittene til å vinne årets festival også, men først skal det selvsagt fiskes.
Langesund Sjømat- og Fiskefestival var også bakgrunnen for torsdagens tur. I år har nemlig Hooked innledet er samarbeid med det tradisjonsrike arrangementet i Langesund, noe som i praksis fører med seg en omfattende dekning av det hele når det braker løs den første helgen i august. Sjømat, fiske og sjøen generelt er selvsagt i fokus i Langesund denne helgen, og Hooked kommer til å være til stedet både på land og ikke minst ute på sjøen, der det som jo står våre hjerter nærmest faktisk foregår. Denne torsdagen var altså satt av til testfiske og filming av hva Langesundbukta kan by på.
Bernt meldte om såkalt Gorud-blikk på vei utover, og var nøktern optimist i forhold til potensiell sjøsyke. Han kom seg også fint gjennom agnfiskesekvensen uten at krabbene fikk mat. Espen fant agnfisken kjapt, og i løpet av bare noen få nedslepp hadde vi godt med småsei og sild i båten. Dermed var det bare å komme seg til havs.
På vei utover ble Bernt stadig bleikere om nebbet, men han klagde ikke. Vi fikk også ligge på anker i nesten en time før dagens første krabbemating var et faktum. Fisk var det derimot dårlig med, i alle fall om bord i Jera. Espen dro en lange av beskjeden størrelse, mens Roger og jeg hadde plenty tid til å spise termosvarmet pølse i brød. Fisk fikk vi jo ikke.
I den andre båten gikk det derimot litt bedre, og både lange og brosme havnet på dekk. Bernt havnet derimot under dekk, strykeflat og utslitt etter noen timer med havdønninger. Siden fisket ikke tok helt av heiste vi snart anker, og flyttet oss litt lenger ut. Her tok vinden bedre, og dønningene var høye. Overflatestrømmen gikk derimot rett imot vinden, og dermed lå vi nokså i ro selv uten å kaste anker.
Det å flytte seg ble en suksess, i alle fall for meg og gutta i Trutta Garmin-båten. Nokså snart hadde jeg fast fisk, og etter et par hundre meter med sveiving kunne en flott blåkjeft landes. Fisken fikk pene 1350 gram ut av vekten, og jeg noterte meg for art nummer 78. Great success! Mot alle odds fikk Bernt også filmet det hele, før det bar rett i seng igjen. Seig er Hooked-sjefen utvilsomt.
Jeg hadde ikke mer enn så vidt kommet til bunn igjen før det var fisk på gang på ny. Nå var det en liten lange som hadde funnet agnet. Like etter satt en mye bedre fisk, og lenge trodde jeg på ny pers. Dessverre lurte kraftig strøm, tungt lodd og lånt stang meg en del, men lange på åtte kilo er uansett en brukbar fisk.
I den tøffe sjøen tok Espen på seg skipper- og fotografrollen, og overlot fisket til Roger og meg. Jeg endte på de tre overnevnte fiskene på dypet, mens Roger blanket med stil. Trutta Garmin-gutta utfisket oss som ventet med god margin, og landet blant annet en blåkjeft på hele 1625 gram og en lange på godt over 15 kilo. Alt dette skjedde i løpet av bare et par timer, så at bukta leverer er det ingen tvil om. Det er heller ingen tvil om at fjorårets konkurransevinner vet hva de holder på med.
Siste del av dagen gikk med innaskjærs. Plassene vi i utgangspunktet skulle prøve var dessverre for vindutsatte, og dermed fikk slettvar, fjesing og annet moro vente. I stedet prøvde vi oss etter diverse flyndrer, knurr og annen småfisk i ly av holmer og skjær. Fisket var så som så, men jeg fikk i alle fall lurt opp en gapeflyndre, en art jeg bare har fått et par ganger tidligere.
Roger var fortsatt i støtet, og kvitterte med microhvitting. Det samme gjorde Espen, før han på en helt ny spot lempet en meget fin ulke på 340 gram om bord. Med agn i sjøen kan nemlig alt skje.
Innaskjærs våknet også Bernt til liv igjen, og etter en baguette og tre hotdogs filmet han alt som kunne filmes. Den komplette Langesund-videoen blir publisert her på Hooked i løpet av første del av juli, og inneholder fine bilder fra begge båtene. Her blir det også mer om selve festivalen, som vi nå gleder oss stort til.
Takk for en super dag på havet, folkens. August kan nesten ikke komme raskt nok. Heldigvis er det ferie i nesten hele ventetiden…
The post Return to Langesundbukta appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen
-
Mange vet at fisken ofte går tettere på land, enn man skulle tro. Kanskje er det vår trang til å prøve å kaste langt i tide og utide som gjør at vi alltid skal kaste midtfjords. Bjørnar Hansen var ute med kameraet for et par dager siden og fikk kontakt med flere flotte ørretet i Renaelva som beitet heeelt inne ved kanten. Her fikk han noen virkelige blinkskudd som han deler med Fishspot.
The post Det vaker i Renaelva! appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen
-
Hørt om Jivaros baithead før? Til høsten, trolig i oktober, havner de tilsynelatende geniale jighodene i butikkyllene.
Som en av de aller første i verden kan Hooked sin underside Pikewallis presentere Jivaros baithead fra Illex. Mr. Pikewallis himself, Erik Walmann, har hatt gleden av å teste det nye jighodet nå i vår, og han har latt seg begeistre.
– Det er ingen tvil om at hodet kommer med en del fordeler. Jeg har kun kjørt den på Dextershaden, men den funker utmerket, sier Walmann.
Slik ser nyvinningen ut. (Foto: Pikewallis)
Mannen bak nyvinningen er Frederic Jullian. Pikewallis har tatt en prat med gründeren, der han forklarer både konsept og bruk. Det hele er også festet på film, og kan sees under:
The post Jerkfiskerens nye bestevenn? appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen
-
Sist helg starta arbeidet med å rydde langs vestsida av elva Kvinda som ligger i Ål i Hallingdal. Et knippe ivrige grunneiere gjør nå en strålende innsats for å klargjøre elva til sesongstart. Mange fiskere har klaget på at det er alt for tett vegetasjon langs elvebredden, noe som har vanskeliggjort/umuliggjort fisket enkelte steder. Nå er det blitt ryddet bort buskas og vier både på land og ute i elva. Flere store og små bjørker er også fjernet, men alt arbeid er allikevel utført skånsomt med tanke på elvas økologi og ørretens behov.
Planen var at hele den 3,6 kilometer lange elvestrekningen skulle være ryddet og fiskeklar til 15. juni, og det ble den! Da blir det mye lettere å få plass til bakslengen for fluefiskere!
Kvinda er primært en tørrflueelv, men nå er det åpnet for aktivt markfiske de to første og de to siste ukene i sesongen. Sone 2 er åpen for både mark og flue hele sesongen. (Se kart og les mer om Kvinda på www.orretensrike.no eller www.inatur.no).
Etter at den første ryddinga var ferdig måtte sjølvsagt elva testes. Det blei landet flere fine ørreter, men dessverre var ikke de største fiskene i nevneverdig bitehumør. Insektlivet var langt ifra massivt og bare noen få vak viste seg på vannflata. Våren er sein 750 m.o.h. og bare tre, svært uinspirerte fisker, snuste såvidt på flua. Det blei derfor det aktive markfisket som sikra kveldens fangst. Fotograf (for anledningen) Thor fikk med seg en halvkilos ørret til steikepanna.
Foto: Trond Andersson, Thor Warberg og Jørgen Storhaug
The post Kvinda i ny og lettere bunad appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen
-
Starten på årets laksesesong i de store elvene i Sør-Trøndelag har vært rekordsvak. Denne uken holder lokale foreninger krisemøter for å diskutere om elvene bør stenges for fiske.
– På våre vald i Gaula skal vi normalt ligge på rundt 500 kilo så langt i sesongen. Vi ligger på sju kilo. Det er kun tatt én eneste laks, sier Arild Gjertsen, leder for Melhus jeger- og fiskerforening til Dagens Næringsliv.
Han mener det er behov for en radikal bedring i oppgangen de neste dagene slik at gytebestandsmålet kan bli nådd.
– Hvis det ikke skjer, vil eneste alternativ være å redusere dødeligheten ved å stenge både Gaula, Orkla og Stjørdalselva, mener Gjertsen.
Også i fjor var sesongen svært svak i de tre elvene. Når situasjonen nå tilsynelatende er blitt enda verre, mener Gjertsen at man kan stå overfor en komplett krise.
I går ble det avholdt krisemøte i styret for elvene i Trondheimsfjorden. I kveld skal det holdes ekstraordinært, felles styremøte for Gaula og Orkla.
– Det er bunnsesong for alle elvene i området, og vi må sette oss ned for å diskutere tiltak, sier Torstein Rognes i Gaula fellesforvaltning.
Tidligere fotballproff Vegard Heggem eier Aunan Lodge i Orkla. Der ble det i de to første ukene denne måneden tatt fire laks. Det normale er 15-25 laks.
Rognes mener det er nødvendig å vurdere å stenge elvene hvis det er det som må til for å redde laksebestanden.
The post Rekordsvak start på laksesesongen i Trøndelag appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen
-
Påsken ja. Det er en stund siden nå, men for en påske vi fikk.
Opptil flere fridager på en gang og med værmeldinger som meldte sommertemperaturer, null vind og sol. Det var nesten så jeg trodde noen hos yr dro en forsinket aprilspøk.
Påsken ja. Som hadde utgangspunkt i en plan, så ble det to planer, så endte det tilslutt opp med en kombinasjon av begge to pluss en til.
Påsken ja. Påsken i år var utrolig bra!
Etter seks mnd med sammenhengende drittvær løsnet det endelig i starten av april. Sola dukket etter hvert opp og vinden stakk et annet sted.
De par første dagene beveget jeg meg ikke ut døra, utrolig nok, men tiden ble brukt godt. Det var mye vedlikehold av utstyr som måtte gjøres, og tacklemappene var relativt tomme for det jeg hadde tenkt å bruke i enden av snøret denne turen.
Når alle riggene var klare til dyst ble det mye planlegging. For planen var i utgangspunktet å reise sørover med fullt fokus på piggvar, inspirert av Team Isola sine piggvarer (Som kan leses HER), Lasse sin fantastiske slettvarfangst (Som kan leses HER) og Irvin og Adrian sin fangst av piggvar (Som kan leses HER) - bare noen dager i forveien.
Team Isola startet tidlig i år og helt siden de første fangstrapportene av svære og fete piggvarer på grunt vann har jeg sittet med store fiskeabstinenser.
Nå vet jeg riktignok at fisket de har i Sverige er noe helt annet enn vi har her på Østlandet (..enn så lenge..
og får man én var her så kan man kalle turen for suksess. Mine egne fangster av pigg- og slettvar er ikke spesielt store, men etter at flatfisksjuken satt seg for alvor i fjor er det alltid like spennende å prøve seg på de. Uansett resultat.
Jonas var gira på å få noen nye arter og ble etter hvert veldig gira på både Plan A og Plan B så vi fant ut at det måtte bli en ekstra dag der nede enn det vi opprinnelig hadde i tankene.
Så, hva var så planen?
Etter å ha diskutert litt med Espen (Aspen på Fiskersiden) kom vi fram til at vi skulle teste et par nye plasser. Den første plassen så fantastisk ut på flyfoto, dog ikke spesielt fantastisk når i endelig ankom stedet.
Jeg overdriver ikke når det var minst 200 personer samlet på det samme stedet og folk stod overalt på de få fiskeplassene som var – for å fiske i kø. Vi rakk vel 5 kast hver før jeg etter hvert mistet trua, så vi byttet plass. Den neste plassen var vi i det minste helt alene, men fisket tok seg ikke opp av den grunn.
Det mest morsomme var at vannet på denne plassen var så klart at vi kunne se alt som foregikk på sanda rett nedenfor oss, på om lag 3 meters dyp. Skrubbene var sinnsykt hissige og kasta seg over de svære agnene vi brukte.
Etter å ha snakket et par timer med Espen som var på familieutflukt, operert ut hele fortommen på ei skrubbe og slappet av i sola med en pils fant vi etterhvert ut at nok var nok.
Dårlig timing å velge plassen hvor absolutt alle skulle samle seg. Burde vel skjønt tegningen at man ikke fisker på de fineste plassene i fylket på selveste påskeaften, spesielt når været var så fint som det var
Vi kunne like gjerne forflytte oss til neste plass, hvor hodelyktene ble funnet frem i lag med stormkjøkken og grillpølser. Alltid greit å ha litt mat i skrotten før man skal kikkfiske ei lang økt.
Jeg har vært på denne plassen mange ganger tidligere og i bilen på tur bort ramset jeg opp alle artene Jonas manglet, så han hadde fullt fokus på å få prikka de på sin allerede velfylte artsliste.
Plutselig dukket Daniel André,Vetle og Dag Henrik opp også, og brått var vi en haug med artsfiskende idioter samlet på samme sted
Først ut varmet jeg opp med et par helt greie fisker:
Ulke på 270g. Foto: Jonas Botilsrud
700 grams skrubbe. Foto: Andreas Næristorp
Det ble plukket noen store tangstiklinger i ny og ne så jeg fant ut at jeg skulle gjøre et unntak – nemlig å fiske opp en av dem. Alle fiskene var enorme og folk meldte om specimenfisk høyt og lavt, så jeg ville ikke være noe dårligere.
Ironi? Foto: Andreas Næristorp
Ny pers! Foto: Jonas Botilsrud
Ny pers på meg. Specimen var det også. Foto: Andreas Næristorp
Det er alltid utrolig spennende å gå rundt og titte i mellom kampesteinene på denne plassen for man veit aldri hva man finner. Forholdene lå virkelig til rette for å kunne finne noen interessante og spesielle fisk og det var akkurat det som skjedde etter noen minutter. En hale avslørte at det var en tangbrosme i nærheten og like etter hadde Daniel Andre plassert et agn i nærheten. Vi stilte oss rett ved siden av stanga og småskravlet litt før den pinglete UL-stanga bøyde seg helt rundt og avslørte at en fisk hadde tatt agnet – men var det rett art? Joda…
Daniel Andre med femtrådet tangbrosme på 154g. Foto: Andreas Næristorp
Midt i mellom alle ulkene, dvergulkene og ålekvabbene, roper plutselig Dag Henrik at han har fått en sinnsykt feit tangstikling og jeg tror ikke han skjønte selv en gang hvor stor den var før den fikk en kjapp tur på vekta.
Etter å ha avkroket den var det plutselig snakk om ny norgesrekord og stemningen steg enda noen hakk!
Dag Henrik med norgesrekord på tangstikling – 18,6g. Foto: Andreas Næristorp
Etter at vi fant flere dusin med kystringbuk, også kalt busemenn, ble det selvsagt en del forsøk på dem uten suksess. Tarebladene svaiet dessverre litt for mye i de bittesmå bølgene som var, så agnpresentasjonen ble rett og slett vanskelig. I tillegg, når ting først lå til rette for hugg, stakk de enten av eller så ble agnet angrepet av ulker. Veldig kjipt at forholdene skulle være halvkjipe for å få fisket på dem, da ingen av oss hadde arten fra før.
Etter hvert gav jeg opp kystringbukene og startet å speide rundt og i mellom steiner og på litt ymse vanskelige plasser. Brått står det en brukbar paddetorsk og titter på meg. Den merkelige fisken som ligner mer på et forvokst rumpetroll enn en fisk var plutselig «bare der» og siden Daniel Andre tidligere på kvelden hadde snakket om at han manglet arten lot jeg han fiske på den.
Den forsvant sakte nedover i moloen etter jeg lyste på den, så vi kastet noen rekebiter ned i hullet for å holde den i nærheten. I mellomtiden rigger Daniel Andre om til litt større krok og agnet med en makrellbit.
Etter noen minutter napper det forsiktig før stangtuppen indikerer at fisken har kroket seg selv og sitter på. Vel, den satt på, men den satt også fast.. Det ble litt tautrekking og lirking før den til slutt kom seg ut og vel på land kan Daniel Andre feire med å endelig ha brutt forbannelsen sin på paddetorsk. At fisken var unormalt stor til Østlandet å være var ikke helt feil det heller…
Daniel Andre med ny art, en paddetorsk på 340g. Foto: Andreas Næristorp
Vetle derimot forsvant og ble borte en god halvtime før han krabber ut fra undersiden av ei brygge. Det er nemlig slik på denne plassen at det er mulig å gå noen titalls meter under ei brygge, og der ligger det fine flate steiner hvor fisken ofte er lett tilgjengelig for å bli fisket på, til tross for at fiskeren står med ryggen i 90-grader og ser rimelig teit ut. Opp fra diverse lommer fisker han plutselig ut et par ulker og en rimelig drøy dvergulke…
Vetle med specimendvergulke på 111g. Foto: Andreas Næristorp
Rett etter dette forsvinner han nok en gang, denne gangen på utsiden av brygga. Han står stadig og roper om ymse observasjoer av kystringbuker, ulker, tangbrosmer og det som var og når han endelig kommer tilbake igjen har han også fått seg en ny art!
Vetle med ny art – femtrådet tangbrosme på 126g . Foto: Jonas Botilsrud
Jeg derimot har tatt meg en lenger pause for å se om jeg kunne finne noe interessant for de andre gutta å fiske på. Når hele havna koker av børstemark, mysis og annet smågodt for fisken er det ikke vanskelig å finne noe for enhver å fiske på, uansett hvor stor eller liten krok man har.
Etter en liten stund roter jeg frem stanga og slipper ned på en tangsprell som tar tvert og jeg kan notere meg for den nest største av arten jeg har fått sålangt. Ikke akkurat en art jeg prioriterer på enhver tur
Tangsprell med tilbehør. Foto: Andreas Næristorp
Når vi gav oss i halv seks-tiden gjenstod det bare å finne en fornuftig plass jeg kunne slå opp bedchairen og få seg noen timer på øyet. Etter en liten kjøretur fant vi en avstikker på en skogsvei som så fin ut.
Etter et par timer søvn og ørten hundre hakkespetter som hadde konkurranse i tretoppene rett over hodet var vi klare for en ny fiskedag. Planen bestod av lomre først og fremst, siden Jonas fremdeles manglet arten.
Først gjorde vi et stopp på vei til Langesund på noen flytebrygger. Her har det tidligere vært fanget kule fisker, mest av andre, og noen få av meg så vi gav plassen en sjanse.
Dessverre, får en nesten si, men jeg kommer nok aldri til å prøve der igjen. Den skuffet totalt og når vi etter fire timer kunne oppsummere med fire sjøstjerner og en torsk var det liten vits å fortsette. Topp stemning.
Den dårlige plassen… Foto: Andreas Næristorp
Siden turen ble utvidet med en dag, fant vi ut at det var greit å kunne få seg litt fasiliteter og en skikkelig natt søvn før vi skulle på jobb. Og Espen, Espen stilte opp, som alltid!
Når planen også ble utvidet med en dag tok vi oss tid slik at Jonas kunne prøve seg på en litt mer bankers plass for lomre, så overtalte vi Espen til å bli med noen timer i sola og for at vi ikke skulle rote oss bort på veien.
Ytterst i Langesund er det noen fine fjell hvor det i følge gamle tunger er hundrevis av mikrolomrer som er enkle og få.
Fantastisk vær i Langesund. Foto: Andreas Næristorp
Fanatastisk å nyte solen ved havet og som bildet illustrerer kunne det nesten ikke blitt bedre.
Vel, det kunne blitt bedre om jeg ikke hadde vært så frekk at jeg faktisk klarte å snike opp to lomrer uten at Jonas fikk prikket arten. Det har nesten blitt tradisjon det der. Det er faktisk tredje gang det skjer, når vi tester etter lomre at jeg får den etter kort tid og at Jonas får alt annet som svømmer der nede. Det er bra Jonas ikke er langsint, og tar det meste med et smil
Mikrolomre. Foto: Andreas Næristorp
Mikrolomre 2. Foto: Andreas Næristorp
Utover kvelden var planen opprinnelig at jeg, Jonas, Roger og Espen skulle skli ned i hver våre svette vadebukser og ta en runde med vinduet rundt noen plasser. Men etter litt diskutering ble vi enige om å vente til neste gang med det, og heller fokusere på at gutta skulle få plukket litt nye arter så vi kjørte etter hvert videre til plassen vi besøkte dagen i forveien.
Martin og Espen nummer to ble også med denne kvelden, så det ble nok en gang en stor gjeng med artstullinger.Alltid moro med artstullinger!
Mitt første mål for kvelden var å slå den gamle persen min på ålekvabbe, som stammer fra 2009 og lød på 195g. Den var forøvrig tatt på samme plass.
Som sagt så gjort, etter 10 min fiske i mørket dukket det opp en fin kvabbe som velvillig spiste reke.
Ny pers på ålekvabbe. Foto: Espen Abrahamsen
Rett etterpå fant jeg ut at det var på tide og også å øke den litt igjen og fikk denne:
Ålekvabbe pers igjen. Foto: Espen Abrahamsen
Nå hadde det endelig blitt skikkelig mørkt også. Mysis, tanglopper og børstemark svermingen begynte å ta fullstendig av og det gjorde fiskene og. Overalt var det ulker, kantnåler, tangstiklinger, sild, torsk og sei som grådig forsynte seg av alle de forskjellige matfatene. Det ble testet noen kast på silda uten noe særlig til interesse også.
Etter å ha satt meg ned på den antatt beste plassen for femtrådet tangbrosme ser jeg en art Jonas mangler, så jeg ber han ta turen bortom. En rognkjeks har vist seg og sitter og duver med tarebladene på jakt etter mat. Ikke at den var spesielt stor, men Jonas slipper ned en 18-krok agnet med en liten rekebit og fisken nøler ikke særlig lenge før den tar. Endelig fikk Jonas en art som har unngått han siden Åkrafjordenturen vi hadde i 2013.
Jonas feirer ny art på normal måte. Rognkjeks! Foto: Andreas Næristorp
Litt mer normalt bilde av rognkjeksen til Jonas. Monsteret veide 55g. Foto: Andreas Næristorp
Derimot ble det enda flere kvabber og ulker som fikk seg en runde på vekta og blant de var disse:
Ulkefant. Foto: Espen Abrahamsen
Enda en ny pers på ålekvabbe – 235g. Foto: Espen Abrahamsen
Dagen i forveien så jeg mange av en art som de fleste artsjegere drømmer om, nemlig femtrådet tangbrosme. Jeg var så heldig at jeg fikk arten for første gang i 2009 og har egentlig ikke prøvd noe særlig etter den i etterkant. Det ble også tatt et par tangbrosmer kvelden før, så jeg bestemte meg for å gi det et forsøk igjen.
Har tenkt gjennom scenarioet mange mange ganger siden 2009, om hvordan de oppførte seg, hvordan man får øye på dem og hva man bør gjøre og ikke gjøre for at de skal la seg fiskes på. Femtrådet tangbrosme var i mange år en av mine kuleste fangster og en av de mest merkelige artene jeg har fått.
Med alt dette godt plantet i bakhodet satt jeg meg ned på samme plassen som for 5 år siden og tok et raskt overblikk over området. Der! En hale! Men hvor i all verden ble den av?
Øynene gikk raskt og systematisk over alle kriker og kroker nok en gang og etter et halvminutt med speiding så jeg enda en fisk som gikk og surret, godt kamuflert. Heldigvis var det lett å se at det ikke var den samme fisken jeg så to ganger, fordi hunn og hannfiskene har til dels forskjellige farger. Og denne fisken jeg nå satt og så på var en hunnfisk, og den var stor!
Senker ned agnet og fisken tar, som den gangen for fem år siden, agnet tvert. Får landet fisken elegant i den ledige handa og ser med en gang at den er mye større enn alle de andre jeg har sett tidligere.
Etter en runde på tre forskjellige vekter har jeg perset på nok en art denne kvelden.
Femtrådet tangbrosme på 150g. Foto: Espen Abrahamsen
Femtrådet tangbrosme med rogn. Foto: Andreas Næristorp
Femtrådet tangbrosme. Foto: Andreas Næristorp
Etter å ha fått tangbrosma fant jeg ut at det er like greit å hjelpe de andre gutta med å plukke litt arter og etter et par minutter har Roger, som ofte har blitt lettere mobbet for å ha over 80 arter men som mangler både ulke og dvergulke gjort storeslem og plukket begge. Lett match!
Endelig ble det ulker på Roger, etter så mange år.. Vanlig ulke & dvergulke. Foto: Andreas Næristorp
Roger er litt for godt vandt med å bli guidet til nye arter, så han forlanger nesten fem nye hver gang vi er på tur sammen. Denne kvelden be dessverre unntaket men jeg gjorde mitt beste.
Etter å ha flyttet oss noen meter vekk fra de andre, får jeg straks øye på tre striper i mellom noe tang og ber han om å slippe ned rekebiten sin. Fisken snur tvert og jeg teller til tre og ber han sette et hardt tilslag. Så enkelt kan det gjøres!
Roger med ny art – en ålekvabbe. Foto: Andreas Næristorp
Kystringbukene er fremdeles på plass så jeg gir de enda et forsøk, dessverre uten suksess. Samtidig som jeg sitter helt rolig på en stein med hodelykta avslått hører jeg noe merkelig plasking i et bittelite hull ved siden av venstrefoten min, så jeg skrur på lykta for å ta en titt. Der lyser jeg rett i fjeset på en tangbrosme, som naboen på steinen ved siden av mangler. Jeg lar Espen ta over plassen for å få fiske på den. Etter et par minutter er det ikke mindre enn to(!) femtrådet tangbrosmer som sloss om agnet hans og etter litt lurking får han den ene til å ta. En art han bare hadde drømt om tidligere satt endelig!
Espen med ny art – femtrådet tangbrosme på 90,3g. Foto: Andreas Næristorp
Ikke nok med det, etter å ha gått tilbake til den samme plassen fisker Espen på noen ulker som skyter opp fra tangen for å spise børstemark og den ene tar kroken hans. Det viser seg at det er helgas nest største dvergulke og nok en fisk som så vidt krøp over specimenkravet.
Espen med specimen dvergulke på 100,5g. Foto: Andreas Næristorp
Jonas som brukte hele kvelden den foregående dagen på å fiske både etter tangstikling og tangsprell og som fremdeles manglet arten fant ut at han måtte prøve igjen. Så han forsvant en liten stund, og kom tilbake både glad og irritert på en gang. Han hadde nemlig fått en tangsprell, men den hadde ramla ut av hånda hans og ut i vannet igjen så han nektet å telle den som ny art. På neste forsøk derimot gikk det hele litt bedre og vi fikk også tatt et bilde av den denne gangen, før den fant sin vei ut i tangen igjen.
Jonas med turens andre nye art – tangsprell. Foto: Andreas Næristorp
Etter å ha fisket på tangstiklingene i noe som virket som evighet (tror det i realiteten var nærmere 5 timer..) får Jonas endelig belønning for strevet. Turen tredje nye art som allerede har gått over all forventning for hans del.
Den satt langt inne, men den satt til slutt. Ny art og specimen på Jonas! Foto: Andreas Næristorp
Og apropos tangstiklinger..
Martin som har arten fra før, men som hadde en fillepers finner ut at han skal fiske på en av de litt større tangstiklingene. Utstyrt med 26 krok og en liten mysis tar det ikke lange tiden før han melder om en sinnsykt hissig tangstikling som tilslutt sitter klokkerent på den lille kroken. Og når Martin snakker om «20g+» flokker vi oss rundt han og ser på en helt latterlig svær tangstikling som står og hviler i bøtta. Ny norgesrekord for andre kvelden på rad – på samme art! Latterlig.
Martin med ny norgesrekord på tangstikling – 20,3g. Foto: Jonas Botilsrud
Pøbelulke ala dvergulke på 77g. Foto: Andreas Næristorp
Så over til kanskje det som skulle være høydepunktet for helgen, for min egen del.
En hel dag med var-fiske på en bortgjemt plass.
Det første som møter oss er store mengder med tobis, både storsil og småsil er godt representert og med det så går trua rett til værs. Noe bedre tegn finnes knapt?
Tobis på grunna. Foto: Andreas Næristorp
De første kastene utover sanda leverer ingenting så det er på tide å dra frem erfaringene svenskene har gjort seg med varene på våren og hva vi selv så i fjor høst, med vinduet.
Noen nye kast går utover sanda og når agnet nærmer seg en fin vegetasjonskant merker jeg et lite pirk, venter et par sekunder før jeg får et dunk i stangtuppen og kroker fisken.
En uhektisk fight senere skimter vi en liten piggvar, som får seg en tur innom håven. Man får nesten kalle det suksess selv om fisken ikke var av den største sorten, men som sagt – var er var her på Østlandet. Fornøyd er jeg uansett
Piggvar fra Østlandet på 400g. Foto: Jonas Botilsrud
Piggvar i håven. Foto: Andreas Næristorp
Release… Foto: Jonas Botilsrud
Fisken tok rett før full fjære, så forhåpningene var ikke spesielt store de neste par timene, og ganske så riktig tok det to timer før det skulle skje noe igjen.
Samtidig som jeg tar meg en matpause i sola, så ser jeg at en var-lignende skikkelse følger agnet til Jonas helt inn, men bråsnur og graver seg delvis ned igjen. Han får fisket på den ganske lenge før fisken mister interessen og svømmer sakte utover igjen. Det var liten tvil om at det var en liten slettvar.
Jeg tar noen kast mot området hvor piggvaren beit og på et av kastene ser vi at det følger en annen slettvar helt inn. Denne også bråsnur og stikker av før vi rekker å gjøre noe som helst mer.
Vi registerer i hvilken retning de stikker av mot, så vi kaster begge parallell i håp om å få de til å ta.
Etter nok en rekke kast har jeg en ny følgefisk. Sier til Jonas at det bare er ei skrubbe, men den så halvfin ut, så jeg gir den et forsøk. Kaster ti meter forbi den og sveiver agnet aktivt forbi den. Omtrent i det agnet passerer ser jeg den følger etter i en voldsom fart, så jeg stopper å sveive og da reagerer den med å inhalere hele den store sildebiten jeg fisker med. Det er ikke før fisken nesten er i overflaten at vi faktisk skjønner at det ikke dreier seg om noen skrubbe..
Min andre slettvar som veide 595g.. Foto: Jonas Botilsrud
Fantastiske fisker. Foto: Andreas Næristorp
Slettvaren er ikke diskret i matveien… Foto: Andreas Næristorp
En fantastisk avslutning på en fantastisk påske – både fiske- og værmessig.
Og for å ramse opp enda litt mer, så ble det både torsk, sei, bergnebb, sandflyndre, sypike, berggylte og sortkutling ved siden av.
Takk for en fiskerik påske Jonas, Daniel Andre, Vetle, Dag Henrik, Espen, Espen og Roger! Håper vi sees igjen snart!
The post Artsfiske i Vestfold appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen
-
Det er ikkje alle fiskekonkurransar som kan lokka med like fine premiar som Jølster Aurefest. Laurdag brakar det heile laus, og i potten ligg ein Volvo verd over 600 000 kroner.
Det er ein fiskekonkurranse med historisk sus over seg som går av stabelen i Jølster i Sogn og Fjordane denne helga.
– Ideen er å ta opp att eit spektakulært arrangement frå Jølster tilbake 1958. Då deltok 1000 fiskarar i ein fiskekonkurranse med ein bil som hovudpremie. Vi skal prøva det same i år, seier prosjektleiar Tom Farsund til Hooked.
Å ha ein bil som hovudpremie i ein fiskekonkurranse er nokså sjukt, sjølv i vår moderne oljekvardag. Tenk då kor sjuk det var å ha ein bil som hovudpremie i ein fiskekonkurranse tilbake i 1958. Likevel, framsynte og tiltakslystne jølstringar slo på stortromma, og allereie fleire år før rasjoneringa av bilsalget vart oppheva hadde dei klart å skaffa ein IFA P-70l i premie til fiskekonkurransen sin.
Vinnaren Knut O. Myklebust og premien frå 1958. Foto: Fotograf Reiakvam, Førde
– I tillegg til 1000 fiskarar var her fleire tusen tilskodarar, 5000-6000 alt i alt, trur ein. Verken før eller seinare har så mykje folk vore samla i Jølster. Folk gjekk som sild i tønne i sentrum på Skei denne dagen, skriv Jarle Helgheim om den spektakulære fiskekonkurransen, som altså fann stad lenge før månelandinga.
Fiskekonkurranse på Skei 1958. Foto: Fotograf Reiakvam, Førde
Jølstravatnet er Nord-Europas rikaste aurevatn. I 2013 vart det fiska opp 18 tonn med Jølstraaure. Mange turistar, både norske og utanlandske, kjem til Jølster for å prøva fiskelukka, men det er også eit stort næringsfiske i vatnet. Noko av fisken vert foredla til rakaure og seldt i gourmetbutikkar i Norge.
– Her finst også storaure. Den største vi veit om som er fiska på stang vart teken av Sverre Amundsen i påska 1996. 12,1 kilo vog den. I tillegg fekk ein truleg ganske storauga Anders Ripe ein sværing på 15,5 kilo på garn 10. oktober 1973, seier Tom Farsund til Hooked.
Sverre Amundsen med aure på 12,2 kilo frå påska 1996. Foto Evind Fossheim
Andres Ripe med aure på 15,5 kilo, tatt på garn i 1973. Foto Privat
Normal storleik på ein Jølsterauren vil vera 200 til 400 gram, men under festivalen reknar arrangørane med at det også vert tatt langt større fisk.
Konkurransen no til helga vil vera ganske lik den i 1958. Berre 1000 personar får delta, og prisen for å delta er 1000 kroner. Kvar fiskar får bruka ei stong med valfritt agn, men berre eitt agn i slengen.
– Fiske vil ha utgangspunkt i området rundt Skei, og det vil bli laga ei sone på rundt fem meter til kvar fiskar. Kva sone ein får vert trekt, og ein prøver å laga så like tilhøve som råd er. Litt flaks og uflaks vil det vera, og som Arne Scheie truleg ville ha sagt det: â€Dette er trass alt ein utandørsidrettâ€. Arrangøren vil også samla saman eit antal båtar, og dei som ynskjer det får fiske frå båt så langt behaldninga rekk, seier Farsund til Hooked.
Utsyn over Skei og Jølstravatnet frå Bolsetnipa. Foto: Laila Bergheim Ommedal
Seinare på kvelden, på storfesten på Skei Hotell, står den glitrande og storslagne førstepremien, ein Volvo XC70, utstilt i all si prakt. Den heldige vinnaren vert offentleggjort på staden, og kan køyra heim i ein doning verd heile 620 000 kroner. Dersom han eller ho ikkje har hatt seg ein tur i baren først, vel og merka.
– Skei Hotell er staden å vera den kvelden, både for dei som deltek i konkurransen og alle andre. Mat og drikke vert det til alle, og folkekjære artistar som Olav Stedje og Gisle Børge Styve Trio er sikre vinnarar også i Sogn og Fjordane. Når dei har sett folk i stemning er det tid for den store â€fiskedansen†med det velkjende bandet Return, seier ein engasjert Farsund.
Meir informasjon om sjølve fisket og premieringa finn ein her.
The post – Kom til Jølster, fisk mest og vinn ein bil appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen
-
Göran Billstedt trodde ikke sine egne øyne da han så hva som hadde gapt over svenskepilken hans utenfor Sørøya mandag. Allerede dagen etter slo Terje Steen til med en nesten like imponerende storfangst.
Skal en ha mulighet til å komme i kontakt med den utrolig stilige flekksteinbiten må en nordover, og havområdene utenfor Sørøya huser noen eksemplarer av det svømmende knuseverket. Likevel er stangfangster nokså sjeldne. Til tross for dette har gjester hos Nordic Sea Angling landet ikke bare en, men to svære flekksteinbiter så langt denne uken. Den største av disse er i tillegg ny NSA-rekord.
– To fantastiske fisker, sier Hannes Ribbner til Hooked.
Ribbner er fiskeguide hos NSA på Sørøya, og det var altså ved campen deres både Billstedt og Steen var gjester. Til NRK Nordnytt forteller Billstedt at storfangsten mandag kom som en stor overraskelse.
– Jeg trodde først jeg hadde en torsk på kroken, så da den kom opp til overflaten trodde jeg ikke mine egne øyne, sier han.
Flekksteinbiten han flekket opp veide hele 20,5 kilo.
En flekksteinbit på 20.5 kilo er ikke dagligdags kost, selv i Storfiskens rike. (Foto: Rebecka Svensson)
– Den er jo utrolig og en drømmefisk som svært sjelden tas. Selv har jeg aldri fått en av arten tidligere, sier den ivrige sportsfiskeren fra Göteborg.
For ordens skyld: Det er det ikke mange andre som har, heller.
Ribbner forteller at det ble et veldig leven om bord i båten til fangstmannen. Selv var han om bord i en båt like ved. På Sørøya ble det naturlig nok en liten feiring av den spektakulære fangsten mandag kveld, men i Storfiskens rike hviler en ikke på laurbærene.
– Det er ganske sykt, men det ble tatt nok en flekksteinbit allerede tirsdag, sier Ribbner til Hooked.
Tirsdagens flekksteinbit var ikke like stor som mandagens, men Terje Steen har likevel all grunn til å være fornøyd med fisken, som fikk 17,5 kilo ut av vekten.
Flekksteinbit på 17,5 kilo er heller ikke mye å klage på. (Foto: Flemming Berg Christensen)
Det skal bli spennende se hva annet sykt som blir tatt på Sørøya i løpet av sommeren. Onsdag meldes det om uer på 6,2 og 6,8 kilo, og tidligere i uken ble det landet kveite på rundt 90 kilo. Det er ikke uten grunn at øya i Finnmark kalles Storfiskens rike.
The post Sjekk det knuseverket appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen
.png)
.jpg)
.png)
.jpg)
Bildegalleri – Søndag – Langesundfestivalen
i Artikler & eksterne nyheter
Skrevet
Bilder fra søndagen er nå klare for verdensveven. Lørdagens galleri kan du se her, og alt om festivalen finner du på denne linken.
Alle foto: Kristian Leraand
The post Bildegalleri – Søndag – Langesundfestivalen appeared first on HOOKED.no.
Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen