Gå til innhold
Fiskersiden

torsteinhal

Medlemmer
  • Innholdsteller

    26
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av torsteinhal

  1. Det er nok en spisskate etter utseende å dømme. Akvariegutta er ikke fiskespesialister fordi de har noen skater i akvariet sitt. Typisk spisskatestørrelse også. Jeg har fått hunddrevis av spisskater på kveiteline og brosmeline men aldri storskate.

    På 60 tallet ble det tatt en del storskate vest av Sotra og Austevoll der vi setter kveitelinene. Det er rundt 10 km ute. Her er det mest sølebunn menn linene settes på litt hardere bunn som sand og småsteinsflekker. Disse plassene leter vi opp med ekkoloddet. Plassene er ofte veldig små. Det er ofte litt skråere terreng på disse plassene. Største storskata som ble tatt her var 150 kg og ble tatt på ca 250m dyp.

    Dessverre er storskata nok et eksempel på den dårlige fiskeriforvaltningen vi har her i landet der villaks og hummer tydeligvis er de eneste bestandene som skal vernes.

  2. Kveiteplassene vil jeg ha for meg selv men blålangeplassene er noen km lenger inn i fjorden på 350m. Har vært oppi 200 kilo på line her inne med blålange. Nordvestsida av fjorden er best.

  3. Mange gode fiskeplasser i Kvam. Hvilke plasser er du ute etter. Torsk, Lange, Sei, Kveite el Blålange. Du får ikke alle fiskeslagene på samme plassen. Kvam er en kjempegod fiskeplass. Om du vil ha sei. Prøv Aksnesgrunnen.

  4. Her er den tryggeste måten å fange kveita på. Denne kveita var 90 kg men kan ta fisk på 200 kg i den. Dersom du bruker klepp er det stor sannsynlighet for at fisken slår seg av. Den har ofte mer krefter igjen og disse bruker den når kleppen går inn i den. Håven derimot bryr hun seg mindre om når denne rolig blir trekt over henne. Når hun skjønner at hun er fanget går hun berserk men da er det for sent. Hun kommer seg ikke ut. Ikke glem at håven må være lang da fisken oftest henger med hodet opp og sporen ned når hun er trøtt. Tre alltid fra sporen og oppover mot hodet. Tro meg. Jeg har prøvd alt og tatt 300 kveiter.

    [/img]http://www.fotoknudsen.no/archive20/2807200514282141Etg5cfpKa568Bhlh3941/web/28072005142821P175FxiVv5SM.jpg?25

  5. Ta med i betraktningen CB at kveitene har store inviduelle forskjeller. Noen er veldig greie, mens andre skaper seg tussete hele tiden. De verste er ofte fisk på ca 20 kg. Skal en fiske kveite bør en bruke stor hov. Kveitene har ofte mye krefter på lager som blir brukt når en hogger en klepp i den.

  6. DAVYEN, du har skjønt noe ingen av de andre har forstått. [ :o ] Det finnes fremdeles 2-3 bankersplasser for mindre kveite opp til 30 kg i Sør. I tilegg er metode, krok og agn utrolig viktig. Hilsen en som vil totalfrede kveiten i Sør før det er for sent.

  7. Hmmmm

    Tror nok kveiten var litt over 10 kg. 10 kg er ca grensen for kjønnsmoden kveite. En kveite på 90-100 cm er 10 kg. Var den 40cm bred må den ha vært over 90 cm lang.

    Har selv satt ut kveite i Vik. Regner med at denne ikke hadde merke på ryggen. Jeg satt kveite ut rett ved kaien til Vik sentrum. Var det langt utenfor der du fikk fisken?

    Neste gang du får en fisk som har enorme utras for deretter å komme seilende som en fjøl i perioder må du ha kveite i tankene. Jeg synes den er litt lik lyren. Den sparer på kreftene for så plutselig å bråsnu for å gå i dypet.

  8. Fikk dere lysing på line? Oftest går den bare på garn. Lysingen i Sognefjorden blir veldig stor. Har selv fått på over 10 kg en gang men oftest er de på 3-4 kilo. Den store tok jeg i Framfjorden. Ved Otterskred hytter. Mener denne årstiden er best på Lysing i Sognefjorden.

  9. Kommer du deg til Finnafjorden er det nok enda bedre eller inners i Sværefjorden på andre siden av fjorden for vik. En jeg vet om dorget kjempeørreter i Sognefjorden i sommer. Snittvekt 3-5 kilo med innslag av fisk opp i 10 kilo. Han hadde over 30 kilo på en kveld på det beste. Nb: De plassene jeg nevner her har ikke like store ørreter.

  10. Sirkelkroken bør være 14.0 for litt større skater. Du må helst ikke bruke den knuten du viser på bildet. Da blir det for stivt. Du bør la kroken få en løs knute.Eks slik som det brukes på "Rappalawobblere"

  11. Hei, jeg har ved to anledninger fått brosme som var helt rød i kjøttet. Disse tok jeg på line på flere hundre meters dyp og hadde ingen fiskeoppdrett i nærheten. Fiskene så helt normale ut på utsiden. Har bilde av den ene fileen som jeg kan rote frem om det er av interesse.

  12. Har fått flere tusen blålanger og kvitlanger under linefiske. Jeg er helt bombesikker på at det er kvitlange. Ser det flere plasser. Se spesielt på "uggen" på undersiden av fisken rett foran sporden. Den har hvit kant rundt akkurat som kvitlangen har. Dette har ikke blålangen.

  13. Det er flott og se at folk er engasjert.

    Havforskerne støtter kampen men heller ikke de klarer å rokke de sterke fiskerlagene. Jeg lurer på hvem som bør forvalte fisken. Fiskeren eller forskeren. Egentlig burde vel også sportsfiskerne hatt en representant i reguleringsrådet når viktige ting som angår dem i høyeste grad skal bestemmes. Her ser dere hva nettopp havforskningsinstituttet har gått ut med nylig får å hjelpe til med å berge bestanden men så langt har det ikke fått etterspill. Men det kan brukes som et viktig faktadokument i kampen.

    http://www.imr.no/aktuelt/nyhetsarkiv/2004...nden_i_sornorge

    (når en leser dette må en huske at antall breiflabbgarn har økt kraftig siste årene)

    En ting til slutt som slår meg når en stolt yrkesfisker var i flere av landets aviser med en stor kveite nylig: "tenk hvis det var slik at en profesjonell jeger på land klarte å fange et veldig stort sjeldent dyr. Han kan velge å sleppe dyret men dreper det og sleper det til media. Det sjeldne dyret kom deretter i avisen med den stolte yrkesjegeren" Tenk hvis fiskene i havet hadde hatt samme rettighetene som dyrene på land. Da ville kveiten her sør være totlfredet for lenge siden.

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.