Gå til innhold
Fiskersiden

lias

Medlemmer
 Vis profil  Se deres aktivitet

  • Innholdsteller

    108

  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    9

 Innholdstype 

Innlegg skrevet av lias

  2. En liten tilstandsrapport

    i Vestlandet

    Skrevet

    En liten tilstandsrapport

    To halvskrevne rapporter er det som møter meg når jeg slår opp pc-skjermen. De siste to månedene har for min del vært fylt av skolearbeid og labert fiske, og skrivekløen har dermed dunset litt bort. Uten tid til å skrive, og uten noe spesielt å skrive om har det blitt nedprioritert og andre ting, slik som søvn, har fått større plass i hverdagen. Nå synes jeg likevel det er for ille at det skal gå tre måneder uten å skrive ferdig noe, så her kommer en liten tilstandsrapport.

    Fangster siden sist er vel ikke så mye å snakke om, men jeg har fått et par fine ørreter, og kost meg masse på tur i noen lokale ørretvann der isen akkurat har gått. Andre uka i april bar det på utvekslingsreise til Belgia, og til tross for at det ikke ble tid til noe fiske, hadde jeg en flott uke i lag med Margot, som dere kjenner fra en tidligere rapport her på siden. Her gjorde vi en masse rart jeg skal spare dere for, men et par gullkorn må deles.

    Eliases Puns/lysglimt:

    Ytterdøra i huset hadde et ødelagt håndtak som lett falt ut, så hver gang vi reiste fra huset passet jeg på å si til Margot; Be careful! You gotta ‘’handle’’ it with care… :rofl:

    En av dagene skulle 200 elever fraktes med buss, så når vi kom ut på parkeringsplassen brøt det ut et veldig kaos; Omg, why does it always have to be so ‘’bussy’’… B)

    Og til sist: en morgen etter frokost hjalp jeg til å rydde av bordet, og kom til skade å plukke opp smørpakken. Med et streifende blikk fikk jeg rettet alles oppmerksomhet mot meg i det jeg kastet pakken opp i lufta å spurte; have you ever seen a ‘’butter-fly’’? :P...

    De siste to ukene etter dette har for min del vært kjedelige. Nyoperert og sengeliggende har det ikke skjedd all verden, og det å ikke kunne spille fotball, ikke kunne gå på skole, å ikke kunne fiske, det er no dritt, rett og slett. Eneste lyspunktet var meldingene jeg sendte til min kjære neddopet på søvndyssende tabletter som oppvarming til narkosen, husker ingenting fra den timen…

    13120740_800166543416931_22337638_o.png_

    Men, på fredag var det verste endelig over. Jeg fikk tillatelse til å dra på skolen, og en kompis svarte ja til fisketur dagen derpå.

    Etter en drøy ukes sykefravær har jeg en mattetentamen å ta igjen, og jeg sto derfor tidlig opp, og satte meg ned med ett tentamenssett fra 2015. Urolig og yr etter å fiske var fokuset litt blurry, men det gikk likevel radigt. Litt før klokka slo 12 kom Magnus sigende, og etter litt pakking og stabling var kanon på taket, og vi var klare for tur. Målet for dagen var nok et lite ørretvann jeg ikke har besøkt på noen år. Minnene tilsa feit og fin matfisk, men så vokser gjerne ørreter også etter at de er tatt opp og fortært, så minnene om halvkilosfisk ble tatt med en neve salt. Fint var det likevel å være ute, med strålende sol, forskriftsmessig oterbris, og vakende småørreter på alle kanter. Titt og ofte poppet det opp små døgnfluer, og holdt du øye med dem lenge nok, hadde du sjansen til å se de forsvinne ned i gapet på en sulten småørret. Litt snurten etter å lagt igjen fluestanga med vilje (hatt den med på de fire foregående turene uten å se et vak…) startet vi fisket med sluk og spinner. Et par hugg var resultatet og vi fortsatte videre. Utstyrt med knøttsmå bluefox-spinner la vi oss til rette i ei vik, og dro raskt et par ørreter. I neste vik smalt det på enda en, litt større denne gangen. Så fulgte en lang død-periode, og vi søkte tilslutt tilbake til godvika, etter en dryg times tid. Her lurte vi enda en ørret i båten, før vi drev rundt et spennende nes. På grunn av lik vindretning hele dagen hadde det på le-siden av neset samlet seg et enormt antall døgnfluer, og vi drev dermed rett inn i et digert etegilde. Det hugg på annen hvert kast, og to ganger fikk vi gleden av å drille hver vår lille ørret samtidig. Det var idyllisk, det var deilig, og etter at 17 ørret hadde havnet i båten, var det liksom bare en ting som manglet. Vi skulle jo ha tatt en på tørt også…

    Til tross for at fluestanga var hjemme, hadde både tørrflueboksa, og fluesnella kommet med ved en tilfeldighet. Forskerspiren våknet, og jeg ble plutselig nysgjerrig på om en haspelstang kunne fungere like godt som fluestang, som en fluestang fungerer som haspelstang... For hvis dette var tilfelle fantes det absolutt håp for ørret på tørt. Eneste måten å finne ut av dette på var selvsagt å prøve, så jeg rigget om utstyret, og med en 2.70 lang beastmaster med kastevekt 3-14 gram ladet med et #5 snøre og ei lita oliven døgnflue rodde Magnus meg i posisjon. Kastingen gikk overraskende smertefritt og jeg fikk, til tross for vinden, plassert flua akkurat der jeg ville. Sekundene sneglet seg forbi, men når det poppet opp 2 døgnfluer ved siden av min imitasjon sank hjertet. Den halvdrukna flua så lite apetittelig ut i forhold til the real deal, så når fisken vaket var jeg nesten sikker på at den gikk etter en annen flue. Jeg løftet likevel stanga i et mothugg, og tror du ikke den satt da? Vi brøt rett og slett bare ut i latter.. det var for sykt hele greia. Årets første på tørt, men ikke på fluestang, nei, på haspel… Det er i sånne situasjoner man lurer på hvorfor man brukte 4000kr på flueutstyr, og det er også i sånne situasjoner man slipper å lure på hva meningen med livet er. Når fisken kom i båten viste det seg å være dagens 3. største, og vi retunerte derfor med et smil om munnen og en deilig følelse i kroppen. Utrolig godt å komme seg ut på fisketur igjen, og for en måte å starte tørrfluesesongen på!

    13169853_801361576630761_1793466826_o_zp

    • Like 3

  13. Sjøørret Sunnmøre

    i Vestlandet

    Skrevet

    Har fisket en god del timer etter sjøørreten her på sunnmøre men må erkjenne at jeg ikke har noe fasitsvar på å lande fisk. Har heller ikke fisket så veldig mye i vår og har de samme erfaringene som deg.

    Det har jo vært kaldt i vannet noe som aldri er noe fordel, men både i år og i fjor har jeg slitt med mye uintressert fisk som bare hopper og spretter i stimer totalt uintressert i det jeg har servert. Dette var forøvrig i valldalen, der det stort sett alltid er enorme mengder fisk og se, men stort sett alltid vansklig å lure de til hogg... Dog er det slik at om du først kommer dit den dagen det biter kan du få et ellevilt fiske etter havets sølv. Ellers er mine erfaringer nå på tidlig vår/vinter at det beste fiskeværet er godt gammeldags drittvær. Har selv opplevd å fiske en hel høst/vinter i finevær uten så mye som ett hogg, og så dra to pene fisker på 15 min i snøføyke og 2-...

    Fisker forøvrig mye med møresilda i 12-15 gram i tillegg til bombarda og flue.

    Beste tipset jeg kan komme med er vel å ikke gi opp men bare å fortsette å stå på, og om du trenger inspirasjon til nye plasser å prøve så kan som sagt valldal/muldal være bra(om du skal denge sluk i valldalen bør du se opp for fluefiskere, kan skape dårlig stemning.. :P ) , dyrkorn kan levere fisk, og vaksvika og vika før vaksvika, Amdam/vestre (eller noe sånt) er også plasser som kan være verdt å prøve ut. Ellers så har jeg dratt fisk også langs Asestranda, så det er absolutt ingen umulighet. Flytt plass ofte og prøv å dekke store områder om den ikke hugger noen plass.

    Når alt dette er sagt, jeg er ingen ekspert og drar ofte tomhendt hjem fra tur, men håper du kan få noe ut av dette likevel. Håper på å få se en rapport om du får noe og skitt fiske!

    Om du lurer på noe mer er det bare å spørre, men er ikke sikkert jeg har noe fornuftig svar på det... :innocent:

    • Like 1

  21. Lyrikk

    i Forskjellig

    Skrevet

    12784327_769923449774574_1384344150_n_zp


    LYRIKK


    Nede i dypet langs alskens kanta,


    Lev ein fisk i fagre gevanta.



    Med auge store, og ein skjeggelaus snute,


    Fær han rundt i faste rute.



    Med den kraftige kroppen, ilag med ei padleåre av ein spor,


    Er han ein ettertrakta sportsfisk når han vert tilstrekkelig stor.



    Kring skrentar og marbakkar ligg han på lur,


    Og ventar på småsei som tar seg ein tur.



    Då tar det ikkje lang tid før seien i gapet havna,


    Og stakkars mammaseien nok eit barn savna.



    Han er ein glupsk skapning det herskar det ingen tvil om,


    Men for å vere så lyr, er han ofte frykteleg dum.



    Det skal sjeldan meir til enn ein vrikkande gommifisk,


    For å legge han på is i ein fiskehandlars disk.



    På matbordet gjer han seg derimot ikkje bort,


    Og med velsmakande fiskekaker kan du imponere stort.



    Ja, lyren er som saksofonfamilien, han har alt,


    Og er for meg som fiskar, livets salt.



    Men, om han objektivt skal framstillast må han også få litt pepper,


    Og problem nummer ein er den veldige lukta som sprer seg om du buken spretter.



    Magesaft og halvfordøgde resta i ein deilig blanding,


    Infisera åstedet bare få minutt etter landing.



    Men om du ikkje tåle lukta, kan du berre sleppe han tilbake,


    Ut i havet så han kan finne seg en make.



    Tilsamans kan dei gjere som fiskar flest,


    Gjere det dei likar aller aller mest.



    Då vil fleire lyrar springe fram,


    Rundt om i det ganske land.



    På den måten haldas bestanden stor og fin,


    Slik at du ein dag kan lande 10kilosen din.


    12769381_769923439774575_1178506365_n_zp



    • Like 3
×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.

  I accept