Gå til innhold
Fiskersiden

lias

Medlemmer
  • Innholdsteller

    108
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    9

Innlegg skrevet av lias

  1. Idet minste ble det en rapport av det.

    Vestlandsskråninger i mørke er selvplaging på høyde med pilates for menn, og ren galskap å begi seg utpå

    Uten tvil Ølgylt, og den skråninga skal nok få ligge øde noen uker, om jeg i det hele tatt gidder å begi meg ut på noe lignende igjen..

    Veldig bra. Det er veldig morsomt å lese det du skriver.

    Utrolig trivelig å få slike kommentarer :turned: Lyser opp en ellers trist og mørk ''dagen derpå.'' :thumbsup:

  2. I dag skulket jeg fotballtrening for å dra på fisketur

    Enkelte dager er fisket bare ræv. Dette er ofte turer med mye potensiale, men som bare blir totalt knust på grunn av manglene flaks og marginer, samt slurv.

    Jeg hadde i grunn bare et klart mål foran dagens fisketur, og det lyder som følger: ikke mist noen jigger slik at helgas ekspedisjon går duken. Dere har vel allerede skjønt at dette var et mål som ikke gikk, men jeg velger likevel å skrive videre og fortelle hele historien fra start av.

    Den siste tiden har jeg vært så ‘’heldig’’ å få trene fotball med a-laget til moderklubben min. Dette er noe jeg egentlig aldri har hatt lyst til, (jeg har ingen ambisjoner med fotballen og spiller utelukkende fordi det er gøy) og etter tiende trening fikk jeg nok. Det var rett og slett ikke gøy å spille fotball lenger. Derfor bestemte jeg meg for å skulke dagens trening, og for å sjekke om det var det rette valget kjørte jeg på med en fisketur som erstatning.

    Dette viste seg å være feil valg, og moralen med det hele er vel at skulking er en uting og at ærlighet varer lengst. Som godt oppdratt skoleelev burde jeg jo strengt tatt vite det, men til mitt forsvar har jeg blemmet på dette før. I tiende klasse bestemte nemlig jeg og en kompis oss for å skulke skolen for å fiske, men siden ingen av oss er spesielt bad tenkte vi det var lurt å si fra til læreren om at vi skulket. (i den gode tro om at ærlighet varer lengst)

    Ærligheten varte en drøy halvtime….

    Midt oppe i fjellsiden begynte mobilene å vibrere og før vi nådde første fiskevann var vi allerede jaget ned igjen på skolen av en illsint lærer som truet med nedsatt ordenskarakter... (jeg hadde ikke engang en eneste anmerkning fra før av, på tre år…)

    Klok av skade skulket jeg altså dagens trening med sykdom som alibi, og dro ut på eventyr alene. Jeg hadde i utgangspunktet planlagt å dra ganske langt, men allerede halvveis fant jeg et spennende område. I dag, som de fleste andre turer jeg har vært på siste tiden, var det lyr som skulle til pers, og med bratte berg på alle kanter var jeg rimelig sikker på at jeg hadde funnet en hotspot. Troen ble ikke akkurat svekket av at jeg observerte stimer med småsei som patruljerte langs land, men lyren glimret likevel med sitt fravær. Etter 40 resultatløse minutter bestemte jeg meg for å bevege meg videre bortover langs berget.

    Siden trærne sto tettere enn fjøsfisk i oppdrettsanlegg og berget var brattere enn nedgangskurven til villaksen tok jeg med kun en av stengene og lot også sekken (som inneholdt mat og klær) ligge igjen på første plassen. Heldigvis var jeg lur nok til å ta med hodelykta og det var vel også det eneste positive som fulgte. Etter 15 minutt med banning og krattskog kom jeg meg endelig ned til nok en fiskbar plass, men her var det også helt dødt. Ferden gikk videre, og på neste plass smalt det til. Skuldrene senket seg og den deilige go-følelsen bredte seg, men allerede under første utras var den søkk vekk. Go-følelsen forsvant, men ble nå erstattet av stå-på-vilje. Det fantes i alle fall fisk her, og jeg fortsatte videre gjennom skauen.

    I det jeg strammet opp snøret på det 14. kastet var det plutselig liv i andre enden, og jeg skjønte raskt at det var snakk om stor fisk. Med kraftige hoderistninger og lange deilige utras vitnet dette om lyr i 4-7kilosklassen. Jeg kjørte den relativt hardt for å unngå at den skulle gå seg fast i taren, og så gikk alt galt. Spjong sa det og vips så var også denne borte. Og ikke bare fisken, men jiggen med den. Slurv under knytting hadde ført til knutebrist, og snøret som angivelig skulle tåle en 8-10 kilo bukket under for et press tilsvarende en kilo eller tre maks.

    Det var da det begynte å bli ræv å være ute på fisketur.

    Klokka var rundt 6, det var bekmørkt, og 30 min krattgange unna sekk og mat begynte det å bli kaldt. Jeg hadde også klart kunststykket å slite vekk en av jiggene mine, og når jeg 3 kast senere kylte neste jigg i bunn kunne det bare gå en vei. Det ble enda verre. Nok en fin lyr slukte jiggen min, men også denne forsvant etter bare noen sekunder. For å toppe det hele klarte jeg å lande et par kukseier på knappe 200 gram, og forfrosset både her og der satte jeg kursen hjemover. Heller ikke dette skulle være lett, og å gå i den stupbratte krattskogen midt på svarteste natta var ikke noe for mørkeredde for å si det sånn. Nå har det seg slik at jeg er mørkeredd, så hver gang jeg klarte å løsne en stein eller sparke løv inn i lyset til lykta ble det et himla leven. Da var det lite greit å ikke finne igjen sekken. Det viste seg at jeg hadde gått for langt, og jeg la derfor fra meg stanga jeg hadde i hånda for å lete. Sekken fant jeg til slutt, men så var det stanga da. Etter totalt 50 min med vasing i krattet hadde jeg tilslutt alt jeg trengte, og kunne endelig sette meg på sykkelen og sykle hjem. Noe særlig moral vil jeg ikke trekke ut av denne tragedie, men velger heller å fastslå det faktum at: ‘’life is a bitch, and then you die.’’

    • Like 3
  3. Enig i mye av det Eivind skriver! Jeg endte også opp med et par fine torsker på tur for et par dager siden, der jeg fikk en på bunnmeitet makrell og en på jigg, denne fisket inn sakte langs en dyp kant langs land. Jeg har også hatt god erfaring med gulp sin børstemark og dratt et lass med torsk som bifangst på jakt etter sjøørret på vinteren og vårparten, dette på relativt grunne plasser.

    Med andre ord er det absolutt mulig å få torsk i januar, med både det ene og det andre i enden av snøret, det gjelder bare å kle seg godt og ha litt tålmodighet...

  4. Festlig, keep it coming

    Når man skal skrive absurd får det bedre effekt hvis det et stykke ser ut som om det kunne vært sant, så når du starter med å blande salt og ferskvannsarter slår du litt lufta ut av teksten.

    Men fine logiske sprang.

    Forøvrig ble bibelen skrevet år 100~300 og det har bodd folk i finnmark ihvertfall 6000 år.

    Artig at du orker å gi meg input på det jeg skriver Ølgylt! Tusen takk, det gir videre motivasjon!

    Bibeldiskusjonen skal jeg ikke legge meg opp i, jeg var såpass i ørska når teksten ble skrevet at jeg ikke tenkte noe særlig over saken i det hele tatt...

    • Like 1
  5. Med juleferie kommer en masse sene kvelder og mye skrivetid, og jeg sender dermed ut nok et bidrag her på siden. Hva dette er for noe er opp til dere å dømme, men det er absurd, lystig og usannsynlig.

    Har du hørt om svartkutlingen som ble til tolv abbor og en tigerfisk?

    Den ble fanget under inspillingen av transformers og tatt på fluestang i en golfdam ved hull 13 på Wall Street. Flua var ei lita montananymfe i gul og svart og fangstmann ingen ringere enn Lars Lenth. Under fighten, som foregikk med en kjepp (orvis helios #2) skal abborene ha bitt seg fast i kutlingen (som forsåvidt også var ny nordisk rekord) og idet Nilsen la fra seg kamera for å håve, angrep tigerfisken fra siden. Dette var likevel no match for den spinkle bærumshåven, og når dyra tilslutt kom på land viste det seg under innveiinga at Lenth også hadde vunnet NM i isfiske som foregikk på samme tid. Med sine 16 abbor som utgjorde en totalvekt på dryge 23 kilo var dette under par, og ingen av de andre golferne hadde nubbesjangs.

    Siden Lenth brenner for catch and realase, ble samtlige av abborene gjenutsatt, og til tross for stygge sår stort sett overalt fikk også svartkutlingen, som nå lignet mer på en rødflekket kutling, friheten tilbake. Tigerfisken gikk det derimot verre med, da denne ble avlivet av en katolsk ‘’prest’’, i dette tilfellet en ’’wood’’. (Kategori av golfkøller, usikkert hvilken type som ble benyttet, men alle kilder peker mot at det var en ‘’driver’’. )

    Årsaken til dette var at et stakkars barn hadde blitt slukt av det store beistet mens Lenth var opptatt med å gjenutsette de andre fiskene. Gutten var heldig nok å overleve hendelsen, og er siden dette mest kjent som ‘’Tiger Woods’’.

    Tigerfisken, som var et respektabelt eksemplar med sine 50 kilo, ble tatt vare på og sendt til lappland der den ble mat til alle som bodde der. Dette høres kanskje drygt ut, men innbyggertallet var same-antallet i bibelen, og for dere som ikke har lest boka, kan jeg avsløre at det ikke fantes samer når den ble skrevet ned. Fisken ble med andre ord gjort opp og filetert, og deretter dumpet en eller annen øde plass oppi nord. Dette forklarer jo hvorfor alt av fisk er større og sterkere der oppe, som har vokst opp på slik kost. Både Lenth og Nilsen var samde om at det hadde vore ein gilde tur, men på spørsmålet om fiskehistorien var sann eller ikke, responderte Lenth med fire velvalgte ord: Only the river knows.

    • Like 3
  6. Forøvrig er det ikke noe sjakktrekk å si at fiskere ikke er normale som innledning. Det er tautologi på pleonasme, altså smør på flesk.

    Jo videre du spenner gjenkjennelsesfaktoren i starten jo flere lesere får du med deg,

    Fint og bra å få litt konstruktiv kritikk også Ølgylt! Tips til forbedring mottas med takk :rofl:

  7. Har den siste tiden eksperimentert litt med speci fiskelitteratur, og er vel egentlig bare nysgjerrig på om det som settes på papiret duger. Her er en av flere tekster.

    Våte drømmer

    Ja, dette skal bli en fisketekst. Ikke-fiskere vil kanskje synes at dette ved første øyekast kan virke i overkant, men vi fiskere vet at det finnes flere typer våte drømmer. Dette er rett og slett helt normalt for oss som ikke er normale.

    Ikke alle våte drømmer er like deilige. Når du etter å ha sjekket yr 12 ganger, bestemmer deg for å droppe det superlette tomannsteletet, på 1.7kilo, for å spare litt vekt og heller tilbringe natten under åpen himmel, setter du deg i fare for å oppleve nettopp en slik drøm. Grisefornøyd etter å ha kommet opp til godvannet på rekordtid setter du i gang å fiske med troen på topp. Uten telt, og etter at du droppet primus og gassboks til fordel for stormlighter, da du nede ved bilen fant ut at dagen i dag skulle tilbringes slik Lars Monsen ville ha gjort, svir det litt når det begynner å regne ut på ettermiddagen. Fisket er det heller ikke noe fart i. Og siden matpakke også ble regnet som unødvendig ekstravekt, bør sulten melde seg hos ørreten snart også. Den nye regnjakka er heller ikke noe vannskydd å skryte av. Og det faktum at den beskytter best mot regnet nedpakket i sin egen brystlomme festet på overarmen er kanskje en overdrivelse, men ingen stor overdrivelse når regnbyene tar seg opp mot kvelden. Veden du samlet med en gang du kom opp, full av krefter etter fjellturen uten vekt på ryggen, har nå blitt våt og etter bål-forsøk nummer femten kyler du stormlighteren i steinura. Den eneste trøsten nå er vel at du tok med liggeunderlag, men i mangel av regntrekk til sekken har jo også dette blitt vått før klokka har passert 8. Soveposen er det ikke noe bedre med, og det er da det går opp for deg. Sulten og jævlig. Dette kommer til å bli en våt drøm.

    • Like 3
  8. Fiskekarma is a bitch

    Buddhister tror på gjenfødelse og karma. Jeg tror mer på catch and realease, men må innrømme at jeg tilhenger av karma, eller det vil si, jeg tror på fiskekarma.

    Fiskekarma er en usynlig kraft som definitivt er tilstedeværende i nær sagt alle fiskesituasjoner. Virkningen er som oftest vond, (med mindre du har syykt god fiskekarma) og ligner i grunn Murphys lov. Kort sagt er fiskekarma det som avgjør om man får fisk eller ikke på fisketur, men ikke fordi det som kan gå galt går galt, alt er nemlig din egen feil/fortjeneste.

    Regel nummer 1:

    Ta aldri med håv på fisketur

    Her har vi vel alle syndet utallige ganger, og rart er det dermed ikke at de helt store fangstene ofte uteblir. Ved å ha håven hengende over ryggen ser man unektelig både proff og sexy ut, og skulle i grunn være en fristelse for stor for fisken å motstå, problemet er bare fiskekarmaen. Det har seg nemlig sånn, at om man tar med håven, får man ikke storfisk, sånn er det bare.

    Nå er det viktig å huske på at dette ikke er forårsaket av Murphys lov, og det er nettopp dette som er problemet. Jævelskapen er med andre ord ikke oppbrukt, og mye, ja faktisk alt som kan gå galt, vil fortsatt gå galt. Dette gir oss som fiskere to valg. Vi kan drasse med oss håven, dra damer, og være i stand til å lande trofefisken vi aldri vil kroke, eller vi kan droppe håven. Da vil vi ikke lenger dra damer, men vi har plutselig muligheten til å kroke tidenes laks. Problemet er bare det at vi høyst sannsynlig vil miste den og leve videre ensomme, i evig anger. Kort oppsummert kan vi si at dårlig fiskekarma opprettholder fiskets iboende faenskap, som går ut på at uansett hvor mye man prøver, som regel ender opp uten fangst i det hele. Men, om du derimot har god fiskekarma finnes det fortsatt håp. Om du er elsket av fiskeguden og alltid behandler fisken du får på en go måte,(elsk din neste (fangst) som deg selv) kan fiskekarmaen noen ganger trumfe Murphys lov og spar(e) deg for nederlaget, dersom du spiller kortene dine riktig. Med andre ord kan du unngå å miste drømmelaksen selv uten håv, og heller taile beistet slik alle de kule gutta gjør på film. Konklusjonen blir derfor klinkende klar: la håven ligge hjemme! Det vil du ikke alltid angre på. Om du har fiskekarmaen i orden.

    article-2235716-162076A5000005DC-897_964

    Regel nummer 2:

    Du skal ikke tro at du får noe

    Forventninger er kort og godt fanden selv om du er ute etter god fiskekarma. Dette gjelder forsåvidt også i andre situasjoner (jeg har alltid ment at lave forventninger er veien til å bli lykkelig) men det er spesielt framtredende på fisketur. Når du parer Murphy med fanden, blir resultatet deretter, og du kan egentlig droppe å dra ut på tur i det hele tatt. Spesielt ille er det om du ytrer dine forventninger høyt, og fiskegud forby, i offentlighet. Det blir litt som at ''har du ikke noe fint å si så holder du munn,’’ og når uhellet først er ute, skal det mye til for å blidgjøre fiskeguden. Derfor er det av erfaring best å bare unngå å tenke så mye på hva fisketuren vil bringe, og heller strø rundt seg med pessimistiske ytringer angående hva fiskeguden vil ofre til deg. Det finnes en viss mulighet for at dette er grunnen til at så mange stiller spørsmålstegn til vår fiskeinteresse, men det får så være. Vi bryr oss ikke om hva andre synes og tror (vi fisker jo…), men fiskegudens meninger preger oss i stor stor grad. Det kan kanskje virke i overkant pessimistisk å påstå at man må være pessimist for få fisk, men noe må man da være villig til å ofre, om fiskeguden skal gjøre det samme.

    Regel nummer 3:

    Ta alltid med fluestanga

    Om du drømmer om å stå i yndlingselva/vannet og presentere små deilige døgnfluer til villig og vakende storørret, kan du ikke glemme stanga igjen hjemme. Da ber du om bråk og dårlig fiskekarma. Det kan virke meningsløst å ha den med seg når du for femte tur på rad denger sluk i stiv kuling og regn, men du kan banne på å få kremforhold den dagen stanga ligger igjen hjemme. Med vakende fisk på alle kanter, suger det at fisken driter i alt av sluker du har å servere. Nå kan det friste å ta turen hjem for å hente Hardy-stanga til 4000 du aldri har brukt, men det er ingen vits. Tvert imot det verste du gjør. Når du kommer tilbake med Hardy-stanga parat har himmelens sluser åpnet seg, og fiskeguden pisser dårlig fiskekarma over deg. Er du riktig uheldig gjør du likevel et forsøk, og inviterer med det Murphy med på leken. Bakslengen legger seg i en fin bukt, men i det du spenner opp stanga blir snøret tatt av vinden. Med en fart på mangemeterpersekund surrer den råsterke fluorkarbonfortommen seg lett rundt bjørka til høyre for deg, og i det du drar til for å skyte snøret gjennom vindkula ryker alt unntatt fortommen. 4-erstanga har ikke en sjanse, og knekker tvert av, rett under festet til toppdelen som du har en ekstra av hjemme. I et inferno av bannskap og det som verre er forbanner du fiskeguden og alskens annet og ønsker så inderlig at du ikke la igjen stanga hjemme.

    oslashdlagt%20fluestang_zps8hayxo2x.jpg

    Regel nummer 4:

    Det hugger alltid når du minst venter det

    Du kan stå time ut og time inn, grisefokusert på å gjøre alt så riktig som mulig, og ikke kul om fisken biter. Du bytter sluker titt og ofte og varierer både fiskedybde og hastighet, akkurat som de siste 14 altomfiske-bladene har fortalt deg, men akk nei. Og så går det kanskje et minutt, eller fire sekunder hvor du blir litt lei og mister fokus. Enten du begynner å veive med stanga, eller legger buttenden over skuldra er utfallet det samme. Fiskegudens bror s@t@n slenger plutselig fisk etter deg. Det går 12 sekunder, og så smeller det, men med stanga over skuldra er dessverre sjansene for fast fisk minimale. Det hele ender med at du får deg en støkk og konsentrasjonen returnerer. Så fisker du til du blir lei og mister fokus igjen, og jeg behøver vel ikke fortelle deg hva som så skjer. Å unngå dette er alt annet enn enkelt. Man må på en forunderlig måte klare å være 100% konsentrert også når hodet spinner raskere enn spinnerbladet til en bluefox 2er og tankene svever som en 12 grams atomsild i heftig medvind. Som Cato Bekkevold så fint sier det, er det ofte slik, at den som tar hvert kast som en konkurranse, ofte er den som har flest fisk i bøtta når dagen er omme.

    12348546_960101247401450_1697339222_n_zp

    Regel nummer 5:

    Får du ikke fisk, ta fram matpakka

    Det viser seg at fisken ofte har samme huggperioder som deg selv, og få ting er mer effektivt enn å ta fram lønsjen når fisket er tregt. Forståelig nok er dette vanskelig å få til om man går langs land og kaster, men om du fisker med ang/dorger er dette tingen for deg! Som med alt annet fiske (utenom hardbarka DoD (catch and realease only) fluefiske) finnes også her en mothake, og her kommer også fiskekarmaen inn i bildet. Om du har dårlig fiskekarma kan nemlig ting gå fryktelig galt. Følgende situasjon har da en tendens til å utspille seg: Kaffekoppen blir full. Som kjent er ingenting fullt før det renner over, men idet du med første bit av polarbrødet i munnen, smurt med prim eller leverpostei, kroker dagens første ørret av en viss størrelse skjærer alt seg. Oppkavet ryker polarbrødet i pusterøret, og i ville hosteanfall knuser du kaffekoppen ned i dørken. Med ett er det mer enn bare kaffe som er i ferd med å renne over, og for å toppe det hele skyter ørreten til værs og kvitter seg med sluken. Før du vet ordet av det har også du kvittet deg med restene av matpakka, og turen er i grunn ødelagt. Derfor er dette et tips som burde krydres med ei klype salt, og ikke settes ut i livet før du er sikker på at fiskeguden er med deg. Dette kan du forsikre deg om ved å følge reglene ovenfor til punkt og prikkete ørret.

    12336333_959876770757231_1133799661_n_zp

    Kort oppsummert: om du vil lykkes på fisketur må du aldri ha håv, ikke forvente noe som helst og spise litt hele tiden.

    Det eneste som gjenstår da er vel å ønske alle på forumet her en god jul, og et godt nyttår når den tid kommer. Jeg håper alle får et nytt fint fiskeår med god fiskekarma, og måtte fiskeguden være med dere alle.

    • Like 11
×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.