Gå til innhold
Fiskersiden

Svendinfiskervenn

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1 629
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    2

Innlegg skrevet av Svendinfiskervenn

  1. Ok.. for å ta èn av dine mange påstander, så sjekket jeg en tilfeldig en lenger oppe i tråden, nemlig:

    "Trenger bare grunnskole for å skjønne oppdrettsnæringens ødeleggelser ;)

    Dyrehelse(også et svar på brudd på feks Dyrevernsloven paragraf 2),"

    Jeg vet ikke hva jeg skal si, men hvordan forventer du jeg skal svare at man bryter "dyrevelferdslovens paragraf 2", når slik lov ikke finnes? Jeg tror jeg må ha sovet i grunnskolen om det var det som var forutsetningen for å skjønne logikken din. Lov om dyrevelferd finnes dog (jeg regner med det var den du mente), og i paragraf 2 der står:

    "§ 2.Virkeområde

    Loven omfatter forhold som påvirker velferd hos eller respekt for pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier. Loven gjelder tilsvarende for utviklingsstadier av nevnte dyr dersom sanseapparatet tilsvarer utviklingsnivået hos levende dyr.

    Loven gjelder med de begrensninger som følger av avtale med fremmed stat eller organisasjon for norsk landterritorium, territorialfarvann, i norsk økonomisk sone, på norske fartøy og luftfartøy, på innretninger på norsk kontinentalsokkel samt for Svalbard, Jan Mayen og bilandene. Kongen kan i forskrift fastsette særlige regler, herunder gjøre unntak fra lovens bestemmelser, for Svalbard, Jan Mayen og norske biland under hensyn til de stedlige forholdene."

    Jeg er veldig spent på hva oppdretterene bryter i denne paragrafen.
    This is getting old, jeg skulle ønske jeg hadde disiplin til å unngå å svare, men jeg er for lett å irritere til det, tydeligvis.
  2. "Så du får plukke opp andre hansken også å komme med noe som vi som er skeptisk og forbannet på våre folkevalgte og oppdrettere kan se noe lysere på morgendagen."

    Jeg ser at næringen har store utfordringer med bærekraft, og jeg er positiv til å utfordre den, og kreve av den, at den bedrer seg. Jeg ser også mange ting som gjøres som er positive. Det er forskjellen på oss tror jeg. Du leter etter grunner til å avvikle næringen, evnt så er det eneste svaret ditt at laksen må på land. Et faktum, slik jeg ser det, er at landbasert oppdrett har livets rett, men kommer ikke til å være noe som gjøres i Norge - for hvorfor skal man produsere laksen langt borte fra markedet om man kan gjøre det mye nærmere med samme teknologi?

    En kort og ikke begrunnet liste over positive ting, selskap og tiltak for å gjøre næringen mer bærekraftig:

    1. Alternative avlusingsmetoder - Det finnes mange forsøk - Laser mot lus som er nært kommersiell fase. Man har spyling mot lus, utviklet i Nord-Trøndelag i svært nært samarbeid med kunder. Man har leppefiskproduksjon for å kunne holde lusenivåene nede konstant. And the list goes on.. Næringen selv vil åpenbart ikke ha luseproblemer, det tjener ingen, og derfor bruker man mye penger i dag på å finne nye løsninger.

    2. Antibiotikabruk - tall jeg fant i forbifarten viser at vi bruker ca 600kg i året på laks, mot ca 50 tonn på mennesker. Dette er et problem som næringen har tatt tak i og løst, på samme måte som man gjorde det i landbruket.

    3. Lokaliteter ligger lengre ute mot havet for bedre gjennomstrømming. Det fører til bedre bunnforhold fordi man ikke får samme opphopning av avføring under anlegget. Dette gir også laksen en strøm å svømme i som bedrer dens forhold.

    4. Alternative konsepter for anlegg for å forhindre rømming - Mange konsept på gang her, vanskelig å si hvem som går ut seirende.

    5. Lukkede flytende anlegg - mange oppdrettere støtter utviklingen av slike - kan være med på å hjelpe mot sykdom og lus

    og så videre..

    Poenget mitt er at så lenge det eneste du har tenkt å komme med er mer eller mindre ubegrunnede påstander om at "alt er fælt", så har det strengt tatt ingen hensikt å diskutere. Jeg tror ordtaket fra Norrøn Mytologi heter: "Do not feed the troll".

    • Like 1
  3. Slikt går vel fint når næringen selv skal kontrollere seg selv.

    Trenger bare grunnskole for å skjønne oppdrettsnæringens ødeleggelser ;)

    Dyrehelse(også et svar på brudd på feks Dyrevernsloven paragraf 2), medesinbruk, antibiotikabruk, resistente bakterier, resistent lakselus, kjemikaliebruk til notimpregnering og lakselus ,problematikk( som tar livet av villfisk) og forurenser. Genetisk forurensing, generelt forurensing i og rundt oppdrettsannleggene, spredning av sykdom til villfisk , bærekraftig uttak av forfisk. , , ,planteværmmiddler i fiskeforet, Arealbuk til å dyrke soyaolje osv. Rett å slett en næring som forsøpler norske fjorder og det norske folk.

    Spenner ballen tilbake jeg. Jammen kjenner DU næringens ødeleggelser.

    Svarer på PM fra villax om at det står noen ubesvarte spørsmål til meg her. Det var forsåvidt et aktivt valg fra meg å ikke fortsette debatten, men da får jeg si noen få ord.

    1. Jeg sier ikke at næringen er uten problemer, det er det forsåvidt ekstremt få næringer som er. Verdiskapning har som regel en pris, men så er det åpenbart viktig at en jobber med å begrense denne påvirkningen. Dette har man også gjort i oppdrettsnæringen. Man kan nevne antibiotikabruk, som nå er nærmeste ikke-eksisterende. Mennesker bruker mer antibiotika nå enn laks.

    2. Skal næringen bli bedre må den utfordres. Da må det gjøres på premisset om at man ønsker næring, og ikke at man ønsker å legge den ned. Jeg mener oppdrettsnæringen er - og vil være - viktig for Norge langt inn i fremtiden. Derfor er jeg også kritisk til mange aspekter ved den, men det er slik at man oppnår som regel kun videre fiendtliggjøring om man står på hver sin side av vollgraven og kaster dritt på hverandre. (fordi ja - det finnes absolutt tilhengere av næringen som ikke vil innrømme noe negativt om den også)

    3. Så lenge jeg må diskutere næringen med folk som ikke bryr seg alt for mye om fakta, kildekritikk, og objektivitet, så blir det svært lite givende for meg. Du vil nok kalle meg en nyttig idiot, men da er jeg i det minste nyttig..

    4. Ha en fin dag, jeg tror vi legger ballen død her. Om du er interessert adferdsøkonomisk forskning så er dette en interessant wikipedia-artikkel som beskriver det jeg mener skjer.. http://en.wikipedia.org/wiki/Confirmation_bias

    • Like 1
  4. Man må vel regne med å knuse noen egg når man lager omelett. Det vil sikkert være ting de kan lære av disse skadene. En ting dette viser er at slike anlegg egentlig er semi-lukkede. Da de ikke er helt rømmingsikre. Håper de får orden på denne mæren igjen. Da det er viktig å få erfaringer med slikt utstyr.

    Hva er grunnen til at man ikke har noe system som til en hvis grad kan holde regnskap med antall fisk man man har fra start (levering fra settefisk anlegg) til det som ender opp som slakt. Hvis det er store avik her må jo dette tyde på rømming fra et anlegg

    Man har systemer for dette, men de vil ikke fungere på så kort varsel. Oppdretteren har stort egeninteresse i å vite hvor stor biomasse som til enhver tid befinner seg i merden. Hvis du er interessert kan du se på denne linken som viser dagens mest vanlig løsning for biomassekontroll: http://www.vaki.is/

    Utfordringen her er teknisk - det finnes ingen enkle måter å gjøre dette på annet enn å telle opp fisken når man tar den over i brønnbåt, og det er heller ikke en metode som gir samme resultat hver gang.

  5. Trur knappest det. Prosjektet var ett pilotprosjekt, d.v.s. heile anlegget har ikke vert prøvd ut tidligere. Trur også at Cermaq selve har konstruert dette og at det er difor det er et pilotprosjekt (min tanke dog) Det betyr att dei skadene som har oppstått nå under Oles herjinger er en del av prosjektet (for utvurdering). Det er dette som eg. er en del av et pilotprosjekt, ikke bare å oppdrette fisk men, også å sjå på værbestendighet etc etc. Trur dette kan være med på å gjøre lukkede anlegg enn sikkrere...... :D

    Btw, å jeg som trudde "Ole" var en klepper i ein kjent Norsk lakseelv (Rauma) og ikke en orkan!!?? :wacko:

    Aquadomen er produsert av selskapet MSC Aqua.

    Dette uhellet er nok dessverre med på å gjøre skepsisen til lukkede anlegg større. Vi får håpe de andre lukkede prosjektene rundtom gir gode resultater.

    Forøvrig veldig leit med et slikt uhell når man har kommet så langt i utviklingen. Synes synd på folkene bak.

  6. Spørsmålet (fra meg) er jo hvorvidt så mye som 780 tonn biomasse er tilrådelig i et standard konsesjonsvolum på 12000 m/3.

    ''tetthetsbegrensning (65 kg/m3 ) og volumbegrensning (normalt 12.000 m3 /konsesjon)''

    Betyr ikke det at det er en øvre begrensning allikevel?

    I mine ører høres det ut som at det betyr at det nettopp er en øvre volumbegrensning.

    For å sette disse tallene i perspektiv: 12000 m/3 = et basseng som er 15 m dypt, 15 m bredt og bare 53,33 meter langt.

    oppi der skal det altså være plass til 780 tonn laks, for eksempel. 195000 fisk med et snitt på 4 kg.

    Det igjen tilsier grovt regnet ca 14 liter vann pr. kg fisk, godt under 60 liter vann pr. fisk på 4 kg.

    Jeg synes ikke det er det minste rart at noen reagerer på dette.

    På meg virker det som at folk flest faktisk ikke forstår hvilke negative påvirkninger oppdrett faktisk har på miljø og vill fauna, det er jo lett å lukke øynene og kun tenke på verdiskapningen i form av kroner og øre.

    Når det gjelder å være mer etterrettelig med påstandene, det jeg har skrevet tar jeg som sagt tidligere på min egen kappe, om Flyfishing for Salmon refererer til andre ting enn det jeg gjettet og muligens feilaktig antydet, så kommer det muligens også fram etter hvert.

    Hvis du leser den lenken så ser du at dette er referanse til et gammelt lovverk. Det første sitatet viser altså til det gamle regelverket, mens det nye er basert på tonn per konsesjon. Man er fri til å ha så mange kubikk man vil. Dette er slik jeg skjønner dagens regelverk. Om du finner bevis på det motsatte så må du vise til hvor du finner det.

  7. Synes ikke det var så komplisert jeg, du viste til et gammelt regelverk, og i lenken du la ved så står det klart:

    "I 1996 ble fôrkvoter innført som et tillegg til de avgrensningene som allerede forelå på konsesjonsnivå i Norge; tetthetsbegrensning (65 kg/m3 ) og volumbegrensning (normalt 12.000 m3 /konsesjon). Forkvoteordningen var kun gjort gjeldende for Atlantisk laks, og ikke ørret. "

    "MTB-nivået for en standard-konsesjon (12.000 m3 ) ble satt til 780 tonn (65 kg x 12 000 m3 ) for alle fylker unntatt Troms og Finnmark. I Troms og Finnmark ble tilsvarende volum omregnet til 900 tonn MTB (75 kg/m3 ), fordi – som det ble argumentert for i St.meld. nr. 19 (2004-2005), kapittel 9 – «tilveksten er lavere i Troms og Finnmark som følge av kaldere vann»."

    Dvs at det ikke er noen øvre begrensning på volum i dag.

    Synes vi ender opp her gang på gang, meninger og synsing om noe mange av dere er sterkt mot. Hvis dere er imot næringen, hvilket jeg aksepterer, hvorfor ikke prøve å være litt mer etterrettelige med påstandene?

    • Like 1
  8. Eh.. i grove trekk sier du jo mye av det samme som Flyfishing for Salmon...

    Det han sikter til i forb. med volum, er antakelig følgende: (sakset fra Fiskeridirektoratet)

    § 7 Volum og lokaliteter per konsesjon

    En konsesjon for oppdrett av matfisk av laks og ørret skal ikke overstige 12.000 m3 oppdrettsvolum. Måling og utregning av oppdrettsvolum for konsesjon fremgår av forskrift 17. august 1989 nr. 0808 om måling av volum i oppdrettsanlegg.

    Jeg vet ikke noe om reglene i Sverige, men Flyfishing for Salmon antyder (som jeg forstår det) at det der i prinsippet ikke er noen volumbegrensing.

    Hvilket regelverk viser du til? Eneste jeg finner som inneholder disse ordene er et utgått regelverk fra 2004. Fint om du legger ved kilden.

  9. Bare for å spore dette litt inn på det som var det egentlige spørsmålet. Bærekraft...

    Når hørte du sist at landbruket diskuterte alternative forkilder siden de var i ferd med å tømme resursene de utnyttet? Aldri?

    Det er det som er hovedproblemet i dag for oppdrettsnæringen. De kjøper opp alt av fiskeråstoff de kommer over uten å få nok, mens en bonde har fri tilgang på for siden andre bønder produserer for.

    Det er ganske mange bønder som er helt selvforsynt med både grønnfor og korn til eget kraftfor. Det er så langt unna realiteten til lakseprodusentene at det ikke kan sammenlignes i det hele tatt.

    Du tok feil i en bastant påstand. Ikke vær så bastant neste gang uten at du i det minste sjekker litt bakgrunn.

    "En bonde har fri tilgang på fôr siden andre bønder produserer..." Nei, det er også en sannhet med modifikasjoner. Landbruket bruker i økende grad kraftfôr, og i økende grad baserer dette seg på importert soya. Kilde: http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/110447/Vet%20du%20hva%20som%20er%20i%20kraftf%C3%B4ret.pdf Bærekraften i soyabasert kjøttproduksjon er også tvilsom. Vi importerer i overkant av 40% av kraftfôret som brukes i landbruket.

    Jeg setter pris på en god diskusjon om bærekraft både i landbruk og oppdrett, men det er trist når du, visstnok en representant fra begge næringene, ikke klarer det. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så viktig å være så skråsikker på ting?

  10. Min mor er agronom og gårdbruker med sau og kyr... Stort nærmere sannheten kan man neppe komme.

    Selv er jeg akvanom og jobber innenfor oppdrettsnæringen...

    Jeg har sett en sort svane, derfor er alle svaner sorte...?

    Kilder er greit. Her har du en. "Tall fra Effektivitetskontrollen viser at andelen kraftfôr utgjør 47 prosent av oksenes tørrstoffopptak fra 100 kg levendevekt til slakting." hentet fra: https://medlem.tine.no/cms/fagprat/foring/slik-kan-du-spare-kraftf%C3%B4r-til-oksene--306788

  11. Vanskelig å sammenligne med en ku som spiser gress vi ikke kan bruke som mat selv. Laksen blir foret med fisk som vi kunne spist. Derfor blir det totalt sett mindre mat i verden når vi produserer laks, mens kua ikke påvirker oss nevneverdig.

    En ku som melker vil få kraftfor i tillegg til gress for å dekke det ekstra energibehovet den har da. Kraftforet er laget av korn vi kunne laget mat av. Kjøtt blir omtrent utelukkende produsert av gress alene i Norge.

    Når Norsk sjømatråd og politikere bruker behovet for mat i fremtiden som argument for å øke lakseproduksjonen så er resultatet det motsatte av hva de prøver å argumentere for.

    De eneste husdyrene vi har som blir foret på lignende måte som laksen er kylling og gris. Kylling vet vi jo hvordan det ligger an med for tiden...

    Påstanden om at storfekjøtt produsert i Norge omtrent utelukkende kommer fra gressforede dyr er feil. Aner ikke hvor du har det fra.

    Når det kommer til hvor effektiv bruk man har av kraftforet så er det endel forskning som peker på at laks er mest effektiv. Denne artikkelen viser litt av det: http://www.imr.no/filarkiv/2013/03/er_villfisk_til_oppdrettsfor_berekraftig.pdf/nb-no

    Faktum er at så og si alt vi spiser av kjøtt baserer seg i stor grad på bruk av kraftfôr, og når da fisk er mest effektiv i konverteringen av energi så er det fornuftig å spise mye av det.

    Så er jeg veldig for å spise mer beitefôrede dyr fra Norge (fordi det har mange bærekraftmessige fordeler med seg), men det er en tung kamp, som blant annet involverer dyrere mat, noe som ikke akkurat glir lett gjennom hos folk flest.

  12. jo

    OBS takk for rettelsen rett skal være rett skal selvfølglig stå "investeorene"

    Det finnes mye teknologi. Hva skal de investere i? Det testes per i dag 10+ konsepter på lukkede flytende anlegg. Man forsøker å produsere laks på land (selv om de også sliter med sykdom). Man utvikler nye lusefjerningsmetoder som ikke bruker legemidler.

  13. -Fisk er sunt, året rundt!

    -Bare ikke oppdrettssvineriet.

    At den kanskje inneholder mindre miljøgifter, er muligens ganske naturlig, da den er avlet frem og foret opp til å vokse x antall ganger fortere enn naturlig, og ikke rekker å få i seg så mye av miljøgiftene som finnes i havet. (Som forresten oppdretten bedrar sterkt til selv)

    Ser derimot på andre type stoffer og gifter som blir brukt innen oppdretten. For å ikke snakke om sykdommer.

    Ok, takk for din mening om saken.

  14. Greit nok å være skeptisk til næringen, men er det ikke litt konspirasjonsteoretisk å mene at forskere (f.eks. de i vitenskapskomiteen for mattrygghet) tar feil når de anbefaler at man skal spise mere fisk? De kom frem til at oppdrettsfisk inneholder mindre milijøgifter enn fet villfisk.

  15. Har ikke erfaring med lysing, men torsk og sei tar ikke skade av å ligge en dag eller to i kjøleskapet. Lysing kan vel ikke være så forskjellig...

    Nei, det går sikkert fint. Det jeg prøver å forstå er om det er bedre med et døgn ekstra i kjøleskapet før den fryses, for å sikre raskere innfrysing.

    • Like 1
  16. Flyfishing: Det høres fornuftig ut, har selv en god del lysingfilet som slipper mye vann når jeg tiner den, og som ikke smaker som den burde. Årsaken er nok at da den ble frosset var det sammen med store mengder fisk, og dermed gikk det sikkert sakte.

    Mener du at i slike scenarier er bedre å ha f.eks. halvparten av fisken i kjøleskapet en dag, slik at man får raskere innfrysingsprosess?

    • Like 1
×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.