kevin
-
Innholdsteller
38 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av kevin
-
-
Er det Guddalselva her i Kvinnherad du meiner? I så fall er det vell Øystein Skaala som driv den forskningen der, for han er knytta til havforsk. Har ellers vert dårleg fiske her i kommunen i år.....
Ja, Guddal i Hardanger (nær Rosendal).
Fiskene er merket kun med fett-finne klipping, muligens andre finne også. Finne man noe sånt i området er det bare å ta kontakt med Øystein Skaala eller meg selv gjennom HI. Vi bruke DNA for å identifiskere om fisken er et forsøksfisk.
HIlsen,
Kevin
-
Flying backleads er ganiale og funker!
Hei Igjen,
Å fiske så grunt (1-1,5m) på så langt avstand (20-30m) mener jeg er ikke speseilt viktig med back-leads. Du kan enkelt dippe stang tuppene nær vannflaten. Då er det siste 5m før kroken så godt som på bunnen likevel.....
At Karpen bli skremet 15m vekk fra ditt agn er "stort sett" ikke noe problem.
Jeg har helst brukt de når jeg fiske nært land (3-10 m ute) der det har vært dypere (2-4m). Poenget mitt har vært at dersom karpen skal komme til kroken uten å bli skremt, må snøre i siste 2-5 meter ligger noe "flat" på bunnen. Då kan fisken komme til agnet fra 360 grader uten å komme i kontakt med snøre først (og da bli skremt). Dette prinsipp er en av grunnene til at man få "false bites" når man fiske etter karpe med dobb fordi snøre stå rett opp-ned ved agnet.
For å si det helt ærlig hadde jeg ikke brydd meg om back-leads i ditt tilfelle. I mine yngre dager brukte jeg (altfor) mye tid å tenke på "marginal" faktorer (som back-leads og overkomplisert end-rigs). Det løsne seg for meg da jeg begynte å sette meg selv på rette plass, og IKKE minst med det RETTE AGN!
Når karpe er under stort fiske-press, gjelder det ofte å bruke et agn som fisken har ikke sett for mye av. For eksempel, peanuts har ofte vært forbudt i mange vann i UK. Er man litt frekt å gjøre det likevel (who sir, me sir
), kan det bli et eventyrlig fangst... Jeg husker et vann jeg fisket i for mange (15) år siden. Det var slik at i løpet av en sommer av satsing 2-3 natter i uken ga 2-5 karpe for folk flest som viste hva de gjorde. En fyr brukte tigernuts (ulovelig - og som fisken hadde derfor ikke sett mye av fra før) og han fanget omtrent samtlig karpe i vannet i løpet av sommoren (ca. 50stk). Han fikk mer enn 20 andre fiskere til sammen tror jeg. Alt var KUN fordi han brukte et agn fisken var ikke spektisk til men liker svært godt (og han var ellers flink men agnet ga utslaget uten tvil).
Peanøtter (kokt i vann i en liten timer) har alltid vært min yndlings agn (PGA pris, tilgjengelighet og effektivitet), evnt. å fiske en pop-up bioly rett over en haug med (av og til knust) peanøtter.
Bare for å ha det sagt. Pre-baiting er også MEGET MEGET effektivt.
Uff, det begynne i bli lenge siden jeg har fisket karpe på alvor.
-
Den var ikke dum Oz.... ser for meg free-running som mest aktuelt, var vel emst slik jeg så for meg prinisppet i utgangspunktet.
Hei Karl-Inge
For alle del, backleads har sin bruksområde, og jeg har brukt de en del, men i Karpefiske (der de er hovedsakelig brukt) gjelder det stort sett å være på rett plass til rett tid (som i alt fiske), og presentere et agn som fisken både like svært godt og er helst ikke skeptisk til, på en fornuftig "end rig". Backleads, sett bortifra helt spesielle tilfelle er i bestefall en marginal faktorer for fangst. De har sine problemer, og manglende deteksjon på "drop-backs", spesielt dersom man bruke barbless krok, ødelegge definitivt for fangstrata...
Når jeg besøke England en gang i året og se på folk som fiske karpe på vann som er under sterk fisepress (DVS fisk som er EKSTREMT var), er det likevel nesten ingen som bruke back-leads. Det sier jo sitt...
Kevin
-
Ja de pengene...
Skulle tro at den såkalt "seriøse" næringen selv burde bidra med langt mer midler til denne forskningen, etter prinsippet om at forurenser rydder opp! Men denne næringen er jo langt mer opptatt av å bevilge penger til forforskning og annet dill-dall, maksimering av profitt og kortsiktige løsninger. Det offentlige må derfor nok en gang finne midler til å rydde opp i ting næringen selv skulle tatt tak i forlengst. De skulle vært belastet med en kraftig miljøavgift for hvert kilo laks de produserer, hvorav en betydelig andel skulle gått til forskning på miljørelaterte konsekvenser av dette "husdyrholdet".
Masse skattekroner har gått til alle mulige avarter av produksjonsfremmende o-forskning, en forskning som aktørene selvsagt med fordel kunne bekostet alene. Samtidig vet vi jo hvor lite som har vært bevilget til forskning på miljømessige konsekvenser av næringen selv, men her har jo også våre myndigheter virkelig sovet i timen.
Helsikken - en offentlig oversubsidiert, nærmest ensidig produksjonsrettet FOU-bit i en næring som faktisk tjener såpass godt at de kunne betalt gildet selv! Jeg blir kvalm av tanken...
Nå vel - til vaksinen. Er opprensningen av potensielle virkestoffer for forsøk fremdeles problemet, eller har dere løst dette..?
Synes jeg husker det var trøbbel med kvaliteten på den triploide laksen? Er det noe nytt?
Hei Per,
Er forsovet enig med deg på alle punkt, men skal holde meg ut av "debatten".
En miljøskatt til en forskningsfond for hadde vært en god ide.
Vaccine arbeidet (jeg er ikke direkte koblet i det bare for å ha det sagt, jeg jobber hovedsakelig med rømt laks/genetikk) holde på å avta siden Frank Nilsen gikk fra HI over to UIB. Han leder fortsatt prosjektene på HI, men har ikke søkt direkte om nye prosjekter til NFR/FUGE. Han har egentlig sagt at noen må tildeler "fornuftig" ressurser til dette ellers er det ikke vits i å fortsette. Et par post Dr her og der hjelper ikke liksom.... Men som sagt, han og andre jobber med saken og vi få håper at noen betaler snart...
Næringen forkastet triploid laks tidligere fordi de fungerte rett og slett ikke like bra som en normale laks (dette er en sannhet med modifikasjon då), og på det tidspunktet, var det eneste grunn til å se på triploidy for å utsette/stoppe kjønsmodning for å kunne få en fisk som vokse bedre - og dermed tjener mer penger. Men nå er forkuss litt annerledes - her skal vi ha en triploid fisk som fungere like bra slik at den kan tas i bruk. Ikke for å tjenne mer penger, men for å hindre interaksjoner med vill-laks dersom de rømme. Det er store skala forsøk med triploid Vs diploid laks i Matre i regi av Havforskningen, det finns en nye EU prosjekt på dette, og de satse å få dette til. Triploids krever bedre forhold en diploid (mindre temperatur/handling toleranse bland annet), men tidlig resultater med dette i tankene er posotivt for å si det slik.
Jeg er en skikkelig tilhenger av steralisert laks og dette mener jeg skal være enkelt å få til med litt mer forskning og insats. Å sammenligne vekst osv til en triploid som bli "spontant" produsert ut av en oppdrett stamme som har blitt domserstisert som diploid i 8-9 generasjoner gir ikke nødvendighvis en fisk som fungere like bra i første generasjonen, men med en generasjon eller to av seleksjon på triploid performance (ved bruk av søsken som er fortsatt diploid for å krysse) vil gir resultater (tror jeg). Jeg tror IKKE dette har vært forsøkt før og for alt vi vet kan gi en fisk som vokser bedre enn diploid.
Hilsen,
Kevin
-
Heisan!
Hvor langt er dere på vei nå, Kevin? Vanskelig (vaksine)svangerskap?
Hei Per,
En vaccine kommer til å ta mye tid (minst fem år til dersom "alt" klaffer...) og mye penger (veldig mye...) og litt (mye) flaks...
Og då er det heller ikke sikkert at vi snakke om en vaccine som er 100%...
Men det må jo satses ellers er (vill)laksens framtid svært usikkert i noen områder.
Frank (Nilsen) - som du kjenne godt - på UIB har ikke gitt seg å prøve å skaffe nok penger til dette. Vi få håpe det! Det er kun snakk om 10mill som skal til for å sekvensere lusens genom + syr den i sammen med nye teknologi - og det er et viktig nøkkel i vaccine og nye kjemikalier forskning.
Når det gjelder sterlisering, var triploid (DVS steril) all female laks mer eller mindre forkastet for ca. 5-10 år siden, men nå er det en økende satsing på dette igjen - og vi få håper at det satses enda mer.
I Canada prøver de fortsatt å få den GMO laksen i bruk...
Kevin
-
Hei.
Steralisert, 100% hunn laks, sammen med en effektivt vaccine mot lakselus - ellers er det "over and out" for villlaksen som vi kjenne den. Før en vaccine kommer på plass, må flere kjemikalier tas i bruk mot lusen for å holde resistens problematikken i sjakk.
Kevin
-
Hei,
Beklager postering her men er desperat. Noen har stjålet en 16ft askeladden nedenfor uhset mitt i Os.
Det er RAF669, motoren er yamaha fire takt 2004 modell med en grønne stripe fra toppdeksleret helt nede. Det har vært montert dyprigg på barbord siden i hekken og dersom dette er fjernet er det i hvertfall merker etter dette. I tillegg har det vært en feste til tilleggsmotor i hekken på styrbord siden.
Er det noen som har sett/vet noe vennligst ta kontakt.
48040035
Hilsen,
Kevin
Bildet ligger på baatplassen.no
-
Jeg veit ikke helt om de nye reglerne har trett i kraft men jeg skall søke for fartsområde 4 ja.
GPS-Kompassen er "rattmerket" så det burde vare greit. Nødpeilsender har jeg. 2 Vhf har jeg aldrig haft under de 8 år jeg har holdtpå. Du er sikker på att du ikke blander begrensetpassasjerbefordring med ett rent passasjercertifikat for her er det stor forskjell?
Ikke glem att mye av det elektroniske utstyre du nevner går an og kjøpe brukt på flere plasser som driver med skipsophogging.
Men det virker som reglan varierer en del lokalt både vad det gjelder fartsområde og utstyr.
Hei Gotland,
Nei, jeg blander ikke. Regelverk skal sentraliseres også, DVS ingen lokal forhandlinger... Fartsområde skal gjelder for heile landet (DVS søke du om fire for Frøya kan du går fire heile NOrge).
Jeg tror at du skal ta deg et telefon til Magnar Selnes eller Atle Grønli i SFDir fordi hvis det forslag som gikk på høringen (for andre gang) ble ikke forandret på følgende punkt (og jeg tror ikke de ble det nemlig), er det mer El. utstyr en du nevne som skal til for et NYTT begrenset passasjersertifikat under det nye regelverket. Jeg snakke/blande ikke om/med en vanlig passasjer sertifikat. Det er store forandringer fra det gamle regelverket du har kjent/drevet under tidligere.
Du skal har ALT navigasjonsutstyr rattmerket. Dette er jo den skipsutstyrforskriften som er langt dyrere enn vanlig CE merket/godkjent utstyr som man kune tidligere bruke.
For fartsområder fire skal det være (nå lese jeg direkte fra høringsutkast som hadde frist 8 feb. 08) (Har bare papir utgave og EL. utgave er nå fjernet fra nettet):
VHF (DSC)
EPIRB (Fri flyt)
SART
Håndholt VHF
(I forrige mailen blandet jeg med liten kystfart der navtex og en manual EPIRB (i tillegg til fri flyt) påkraves i tillegg).
Likevel, dersom VHFen og de andre tingene ikke er rattmerket koster deg en del å oppgradere. Du skal også har godkjnet elektrikker til å utstede EL. bevis også.
Jeg er redd for noe annet som kan være mye verre for deg med den nye båten din. De legger opp til at båter skal være CE merket for å bli godkjent konstruksjonsmessig (eller DNV godkjent). Dersom fartøyet ditt (Lochin 33) er klasset allerede i Norge som passasjer eller med fartøyinstruks (Sverige, UK osv holder ikke), anses det å oppfylle kravene til konstruksjonsstandard (DVS trenger ikke CE merket), men dersom den ikke er det, og den ikke er CE merket heller, kan du få deg en skikkelig overaskelse. Atle Grønli kan har noe å si om dette og du burde snakke med vedkommende (eller Selnes - begge veldig behjelpelig). Det er veldig sant det du sier om lokal forskjel på hvordan man tolke dette regelverket (før i tiden), men det skal det være slutt på i følge de som har har snakket med.
Jeg har nemlig brukt minst 50timer på telefonen med i hvertfall fem forskellige i SFDir i perioden Okt-Feb 08. Jeg hadde et stort båt-prosjekt på gang som jeg har lagt inn til sammen 1000+ timer på i siste året men det ble ikke noe av dessverre (PGA andre ting). Det er hvorfor jeg kan regelverket like godt som de som skrev det også. PGA prosjketet mitt gikk i stykke sient Feb. har jeg ikke fullt opp det alle siste "utviklingen", men det forskrift høring utkast som jeg såg skulle trå i kraft 01.03.2008 (men jeg finne den ikke).
Som sagt, en CE merket båt skal liksom være konstruksjonsstandarden og jeg kan ikke tenke med en lochin 33ft fra 1979 er det. Samtidig, er den under 10.66m (?) slik at det er ikke mulig å få et fartøetinstruks på den som du hadde kanskje på den forrige skuten din som var også brukt til fiskeri. Hvis ikke de har gjort noe med akkurat det punkt (jeg klaget MYE over det), kan du få deg et smell angående CE merking (du trenger category
. Som sagt, jeg har vært i en svært lang, ekstremt kjedelig og vanvittig detaljert dialog med SFDir i siste 6 måneder og i hvert fall den siste utgave av forslag til regelverket (som skulle egentlig blir den siste utkast) er overnevt "problemer" tilstede. Hvordan den ble til slutt vet jeg ikke.
Jeg tror du burde ta kontakt med de.
Tja, det var en del posotivt ting i det nyeregelverket som økt fart (knop) tillatelse og mulighet for under 15m båter til å gå liten kystfart dersom utstyr var på plass. Dette kan være av interesse for deg.
Kevin
-
Hei MS Gotland,
Artig båt og kjekt med prosjekt.
Lurer på om hvorden denne skal klasses i forhold til det nye forskrift på begrenset passasjersertifikat. Blir det begrenset passasjersertifikat for liten kystfart for skuten din eller hvordan blir det?
Jeg ser at de (i hvert fall i utgaven som låg på høring nettop) har forandret reglene nok så kraftig og det innbærer at båter Farts område 4-liten kystfart skal har "rattmerket" navigasjonsutstyr (Svin dyrt), Navtext skal på plass, Nøpeilersender og SART i tillegg til det vanlig 2x VHF osv.
Kevin
-
Hei,
Dersom du fiske fra Moloen på motsatt side til polet er bunnforhold svært bra og det er masse skrubbe til stede. Et kast (20-50m) rett ut og eller litt vinklet mot den store molen produsere masse napp fra skrubbe.
Kevin
-
Hei Per,
Dersom det er bare klubb medlemmer som fiske på fartøyet, og båten er ikke over 25 brutto T eller 15m, er det ingen krav til sertifikat til føreren av fartøyet (90% sikker på det). Det forenkle din jobb i å finne noen som skal ta ansvar for dette, og gir klubben slingringsrom på skipperen.
Å få tak i et strukturert fartøy med styrehus framme i den størrelsen du nevne er det verre med ville jeg tro. De alle fleste er tr, og med styrehus bak. Men hvorfor styrehus framme? Min tidligere skute kvitstein var fantastiskt å kontrollere mot vinden med mesan og vridbart prop, med utrolig mye dekksplass - og sertifikatfri til deres bruk.
Lykke til,
Kevin
-
Men er det ingen som vet om det er landsdekkende forbud mot fiske med mer enn en treblekrok (eller 3 spisser ) fra land eller om det varierer fra elv til elv?
Noen som vet om elver hvor det er lov å bruke wobbler med fullt kroksett?
Hei,
Mener jeg har sett det en eller en annen plass at reglene for laksefiske var forenklet for to/tre seasonger siden der wobbler ble untatt den tre krok reglen på landsbasis (om noen elveierlag innfører strengere krav hender).
Jeg bruker wobbleren som det er i pakken, og mener som sagt at den gamle reglen på akkurat wobbleren ble fjernet. Om det var fylkesmannen i Hordaland som forandret reglene bare i Hordaland kan det kanskje være når jeg tenker meg om, fordi reker er jo lov i en del elver i Hordaland og mener at det var i den forbindelsen jeg så dette skrevet. Husker rett og slett ikke - men tror at du er i allefall trygg per i Lone.
Har forøvrig "kroket" en 9kg blank laks i Dale en gang for to tre år siden (gikk i klekkeriet og var definitivt et uhell og J. nedtur) med en wobbler under en terskel. Men som du siser Per, en 32g møresild slept langs bunnen kroker det meste dersom man vet ståplassene.... Men så har jeg en kollega på jobb som har kroket en 9 kilos laks på dobbel 10krok på flyt snøre - i fettfinnen av alle plasser....
Det er ikke bare av og til det lønner seg og få redskapet ned til fisken, og då er faren for at kroken setter seg på feil plass alltig til stede selv om det er noen tatikk som er mer effektif til det enn andre.
Til slutt ville jeg bare si: Wobbleren er bra - den har reddet mange turer for meg...
Kevin
-
Hei,
Jeg kan bekrefter det som de andre sier - dersom tykkelsen er noelunder det du hadde lyst på, er dette ok - ser bortifrå oppgitt styrke.
Jeg har kjøpt en del fireline og lign. i UK, der de operere også med dette tullete system med tilsvarende mono styrke for diameter osv osv. Utrolig stupid - men men. Selv snøre er det samme derom tykkelsen er det samme. Har testet det ut i kjelleren mot "Norske" fireline og det er så i så identiskt for mine målinger.
Hilsen,
Kevin
-
Er litt uskikker her jeg.
Hadde det ikke vært bedre å forby en del av de fjordfiskerne å fiske da? De tar vel mye mer fisk en noen tyskere og tyskeren legger jo igjen mer penger i norge en det fiskeren fører inn? Bare lurer, korriger meg hvis jeg tar feil.
Hei Ravanus,
Nei, du ta egentlig ikke feil. En fisk på stang betyr mye mer for Norge en en fisk på garn (økonomisk sett i hvertfall).
Men uansett, folk som bare kommer til Norge for å høste flere hundre kilo fisk for å ta med seg er ikke akkurat den type fiske-turist som vi ønske oss, og er heller ikke den type som legger igjen så mye penger.
Kevin
-
Hei,
Husker ikke hvor jeg fikk takk i rapporten, og det mangler noen sider slik at jeg ikke kan se hvem som har skrevet den dessverre. Det var et konsulent oppdrag tror jeg slik at det kan jo tas med et klipe salt kanskje, men uansett, virket det helt logisk for meg og det er akkurat det samme som laksedebatten kilenot kontra sportsfiske.
Jeg tror nok at før eller siden kommer det en del forandringer på denne fronten, og fisketurisme kommer til å ta et større plass i kystkulturen i Norge på sikt (toget var i gang for en del år siden uansett). At det er bra (gjevnt over) med fisk, og mye beskyttet farvan (+ vannvittig natur) gjør Norge til et attraktivt mål for fisketurisme, og som jeg sa i siste svar, det er en del forandringer fra SFartDIR some skal gjørt det eklere for bedrifter å drive med havfisketurisme/charter virksomhet både for Nordmenn og utlendinger. Når det toget begynne å gå i større fart blir det da lettere for folk å skjønne at det finns en bærekraftig og lønnsomt måte å forvalte beastandene på som kan integreres med en evt. modifisert garnfiske beskatning i visse områder osv.
Hilsen,
Kevin
-
Hei,
Jeg sitter faktisk med en rapport på bordet mitt "vudering av turistfiske som intektskilde i Norge". (sammenliknet med vanlig garn fiske på det samme ressurs).
Det kommer klart fram at turist fiske kontra sjark-fiske gir MYE mer penger pr. kilo fisk drept, og det er et høyere prosent av disse pengener som blir igjen i lokalmiljøet.
Så enkelt er det.
Noen steder i Norge (PGA store fiskebestander enda - dvs Nord) går det helt klart ann med begge deler mens fisken er enda der, andre plasser i landet kunne det nok vært mer lønnsomt for lokalemiljøet å stoppet garnefiske ++ og økt med turistfiske istedenfor. (fra forvaltning og sosio-økonomisk grunner).
Men, så har vi dette i Norge med alle har rett til garn/sportsfiske, og det er høyst upopulært å prøve å ekludere andre grupper fra et ressurs til fordel for den andre - og det er en vanskelig debatt der det finn ingen fasitt svar egentlig.
Folk er generelt negativt til disse tyskere fiskere, og sier at de ligger igen lite penger, men i forhold til en sjarkfisker er det faktisk ikke sant tatt kilo for kilo fisk drept.
Det har kommet et forslag av SFartsDir til Stortinget at regler for begrenset passasjer befordring (båter inntil 12 passasjerer) kommer til å endres nok så kraftig i nærmeste framtid, og jeg tror at det blir en oppblomstring av fisketur firma rundt omkring i de neste årene - fra sør til Nord.
Bare for å ha det sagt, jeg liker ikke garnfiske, og det er utrolig kjedelig å se alle de beste fluene sperret opp med garn dag etter dag, men samtidig respektere jeg at Norge er et fantastisk land å bor i, og jeg respektere at grunnloven gir rett til at folk kan oppleve det meste av naturen og kysten uten at det er ekslusivt for rik folk. Men, at fiskebestandene går bakover og det er lite lønnsomt/bærekraftig å forsette med overfiske er det egentlig lite tvil om - gjevnt over.
En havfiskehilsen fra
Kevin
-
Hei,
Kvitstein var en tur på fjorden i Bergen siste Fredag sammen med faren min og broren som var på besøk fra UK. Faren min fisker ikke til vanlig mens broren min fiske bare på min båt 2-4 ganger i året. Broren har pers på 20.2kg på Lange og hadde lyst til å ta knekken på det siden det er seasongen for store lange.
Været på Fredag var upåklagelig - fisket begynte treg men etter noen små lange fordelt på de to ble det plutselig en kraftig napp på stangen til faren min. Først trodde jeg at han hadde fått bunnap fordi han har ikke alltid helt kontroll på hva han holde på med siden han er ikke en sportsfiske - men etter 5 sekonders kontroll-kjøring fra meg på stangen skjønte jeg at han hadde livets fisk på kroken og stangen fikk han tilbake.
Etter noen minutters kjøring og en del miltær lignende skreiking fra meg klarte han å pumpe fisken til overflaten uten å rykke den av og jeg kunne sette kleppen i en flott lange på 21.5 målt på Rapala vekten min. Broren bare stå der missfornød at faren min som har sikkert ikke fanget mer enn 20 fisk i sitt livstid stå nå med en Lange på den størrelsen. Helt utrolig.
Etterpå flyttet vi litt på oss for å finne Hysen og det klarte vi i store mengder. Største ble en nye rekord for faren min med en flott hyse på 4.25kg.
Vi fikk masse skikkelig fine bilder men bare legge ut et par utrolig stygge bilder her for illustrasjon.
Hilsen,
Kevin
Noen bilder fra turen:
-
Hei,
http://www.bt.no/lokalt/bergen/article343543.ece
Kevin
Hei igjen,
Og nå i nord er det bare å plukke de fra overflaten
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=177995
Kevin
-
Hei,
For de som har tilgang til slik og har et fritidsproblem
Skaala, Ø., Wennevik, V., Glover, K. A. 2006. Evidence of temporal genetic change in wild Atlantic salmon, Salmo salar L., populations affected by farm escapees. ICES J. M. Sci. 63: 1224-1233.
Kort sagt: det har vært en forandring i gene struktur i Vosso bestanden - mest sannsynelig pga påvirkning fra rømt oppdrettlaks (hybridisering). Om det finns ren Vosso laks lengre kan man diskutere...
I følge denne modellen fra Kjetil Hindar (ICES J. Mar. Sci. 63: 1234-1247 2006) Recovery of the wild population is not likely under all circumstances, even after many decades without further intrusion...
Og:
Glover, K. A., Hamre, L. A., Nilsen, F. Skaala, Ø. 2004. A comparison of sea louse (Lepeophtheirus
salmonis) infection levels in farmed and wild Atlantic salmon (Salmo salar L.) stocks Aquaculture 232: 41-52
Et forsøk med litt begrnsninger, men viser at Vosso Laksen "kan" være mer såbar for lus enn Dale laksen - som klarer seg bedre i det samme fjordbasseng. Dette forsøket har blitt satt opp en gang til med bedre kontroll for å isolere den genetisk mekanisme kontra miljø påvirkning og resultater foreligger i løpet av året så sant alt går i mål.
Havforskningsinstittutet sammen med Universitettet i Bergen har kjørt forsøk der smolten (Vosso smolt) har vært slept lengre ut i fjorden for å sammeligne gjenfangst mot naturlig vandrende smolt from Vosso. Resultater viste at hovedelen (om ikke alle) av gjenfangst var fra fisken slept forbi NHbrua - dette tyde på at det er et eller annet i fjordområdet som ikke hjelper situasjonen i hvertfall.
Som Karl Inge har vært innom, er dette komplisert og hvor skal man sette i gang tiltak? Å fjerne oppdrett fra sørfjorden er uaktuelt og det kan bare spekuleres om det hadde hjulpet nå - Dale laksen må vandre forbi like mange anlegg som Vosso laksen i dette tilfelle men klarer seg til et viss grad bedre...
Nei, Vosso er en komplisert og sammensatt sak.
Hilsen,
Kevin
-
Hei,
Jeg har 5x TLD25 og har vært kjempefornøyd med alle. Kjenner mange med den 20 utgaven som er "litt" lettere og "litt" midre og "litt" billigere. Praktisk talt er de nesten identisk.
En ting man skal være forsiktig med er justering av bremsen (med hjulet på siden) mens bremse-leveren er "på" (DVS koblet inn). Dette er uheldig for snellen. Man skal bare justere den roterende hjul mens den er koblet UT. Vet ikke hvorfor, men Shimano i UK har sagt det.
Hilsen,
Kevin
-
Hei igjen,
Takker for svar alle sammen. Mye nyttig informasjon og tips. Det er jo litt å tenke på før jeg handler i hvertfall....
Skal poster på Baatplassen.no for å se om det er noen der som har efaring med en så pass tung båt og hva de mener.
Inntil videre blir det kontrollert avdrift med motorkraft og mesan som gjelder.
Kevin
-
Hei igjen,
Er det strengt tatt nødvendig for meg å bruke en blåser i det heile tatt? Hvis jeg skal kjøre opp kjetting og anker med hydraulisk nokke trenger jeg vel ikke noe blåser - bare anker og kjetting og MYE tau eller er det noe spesielt her som jeg ikke tenker på?
Det blir for det meste anker i fint vært og eller innenskjærs. Trur at jeg skal forsøke med 15kg fra Biltema og skikkelig med kjetting - og øke på med kjetting etter behov.
Noen forslag på hvor tynn tau jeg greier meg med og hvordan det skal lagres?
Kevin
-
Hei,
Har allerede lest de fleste tråd angående dypvannsankring men opererer med et litt større båt.
Båten er c. 25t og jeg lurer på om hvor "liten" plough (15kg fra Biltemer?), hvor lite kjetting (vekt + lengde) og hvor tynn tau jeg klarer meg med under vanlig forhold på 3-400m max. Min vanlig anker/tau er overdimensjonert til dette formål.
Jeg har lest mye om å kjøre opp dreggen/anker med blåser metoden for de uten kraftblokk/nokke, men jeg rekne med at i min tilfelle er det ingenting i veien for å bruke den hydraulisk nokke på dekk som jeg bruker på vanlig anker - her tenker jeg på å få 400-800m tau pent tatt opp uten at det blir for mye twist i den. Er dette realistisk?
Kevin
-
Hei igjen,
Tablettene er antihistamines og er det samme som man få for hunder - fortsatt om jeg ikke husker feil. Om de er av "mennesker" kvalitet er en annen ting.
Det er nok best å oppsøke legen etter bitet, og det er fortsatt mange som trur at dette likne på en vepsetikk - noe som er ikke sant med mindre slangen spandere lite gift på deg og eller du er heldig. Du kommer ikke til å dør, men vondt er det jo.
Jeg synes at disse er noe av det ekleste som finns på jorden selv om tanken av de er verre en virkeligheten. Men da svigermoren min skreik at det var en orm i vaskemaskinen var jer ikke særlig imponert
Huggorm i huset er ikke spesielt koselig for å si det mildt - spesielt når man sover på gulvet 
Buorm (grasssnake) er det mange av i UK der jeg fisket karpe som barn, og disse kan bli inntil 1.5m. Selv om de er ikke giftig er de like ekkelt som huggormen og det var mange ganger jeg klarte rett og slett ikke å fiske i fred pga av tanken på de.
Nei, jeg skulle flyttet til Ireland istedenfor Norge - der er det ingen slanger takker St. Patrick.....
Hilsen,
Kevin
Oselvo 2010
i Vestlandet
Skrevet
Hei,
Håper jeg ikke sabbotere et tråd om Oselven men:
Jeg ser at noen er kritisk til DNA metoden for identifisering av rømt fisk - og at noen sier at det er "verdiløs".
Jeg klarer ikke å holde meg.
Jeg, som er ansvarlig genetikker på Havforskningsinstituttet for DNA sporing av rømt fisk, og sammen med kollega Ø. Skaala har jeg utviklet metoden, føler meg forpliktet til å rette på fakta. Legger ved linken til en vitenskapelig artikkel som er "open access" på nettet. Der ser man at DNA metoden er langt fra verdiløs og har blitt brukt i noen saker - med et ordenlig resultat.
http://www.int-res.com/articles/aei2010/1/q001p001.pdf
Det finns en rekke andre artikler skrevet av meg og kollega som dere ser sitert i den artikklen dersom folk har lyst til å lære
. Uten å gå i detaljer her, er det ikke bare bare å gjøre dette og det er ikke uten grunn at metoden har fått mye positivt omtale både nasjonalt og internasjonalt.
Hilsen,
Kevin