Nils Master
-
Innholdsteller
3 847 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
2
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av Nils Master
-
-
Første på land for oss i Bjøra. Vi har ikke vekt, men tipper mellom 11 og 13 kg
Perkele wobbler!
-
1
-
-
Har vært en tur nesten hver kveld uten å se noe, men noe har nok gått på elva.
-
Og der kom han som kanskje vet aller mest om sjøørreten i trondheimsregionen på banen!
Kjør opplysning Rigor!!
-
Ingenting å rapportere fra Bjøra enda, men nå kommer varmen så vi får se om det hjelper.
Vadebukseofring skal man ikke ty til i utrengsmål. Man må kjenne at det butter skikkelig imot først. Vi får se hva som skjer utpå dagen i dag.
-
Da er første økt unnagjort på flott stigende elv.
Vi har ikke hatt kontakt med fisk, MEN VI HAR SETT LAKS!!!!
-
Tja..... Skjer og skjer......
Vi var ikke på elva i går kveld, da alle himmelens sluser hadde åpnet seg. I steden ble vi sittende i gapahuken og trene på din sportsgren. Tømming av alkoholfyllt emballasje.....
Urutinerte som vi er i den sporten har vi ikke kommet lenger enn til frokosten enda i dag.
-
1
-
-
Da er det meste pakket og klart og båten står opplastet på tilhengeren.
Laksesug og forholdene i Bjøra gjør at avreise er framskyndet et døgn. Vi setter kursen mot Skogmo i morgen på tidlig ettermiddag. Stig Helmersen må få litt konkurranse de første døgnene.-
1
-
-
Det er bra GT. Vi har som vanlig basert oss på å finansiere årets fiske samt vinterens wobblerinnkjøp og endatil en tur eller to til varmere strøk med pantebidraget som kommer seilende nedover like årvisst som at skogen grønnes langs elva. Det blir jaggu smalhans om det forventede bidraget skulle utebli eller reduseres et år.
Kan dog trøste deg med at hverken Dr Moberg eller hans beverpølser vil bli å finne langs Bjørabredden i år.-
1
-
-
Da er det kun 9 dager til avreise. Er på plass på Storskogmo fra 16. til 21. mai
Det blir spennende i forhold til vannføring og temperatur i år. Men som alltid med maifiske i Bjøra:
Laksehugg er en ren bonus. Det er balsam for sjela å få noen dager langs Bjøra og se våren eksplodere langs elvebredden.-
1
-
-
Så er det vel på tide å opprette tråden.................
75 dager igjen!
-
Da har Vassfis og undertegnede sikret seg en liten Gaulabit oppe på Rognes for sesongen 2014.
Det kan bli spennende.............. -
Hei og beklager at jeg ikke har kunnet gi deg svar før nå, da jeg har vært ute av landet en uke.
For å starte med det første. Folkemøtet er helt og holdent initiert av GSF. Dette har det vel ikke på noen måte vært forsøkt å legge skjul på.
Vi har fått Torstein Rognes fra fellesforvaltningen, samt foredragsholdere fra NINA/NIVA til å stille opp for å gi en innføring i tilstanden i vassdraget pr i dag, samt bakgrunnen for fastsettingen av årets fiskeregler.
Dette skulle vel være av interesse for de fleste med en mening om forvaltningen av Gaula?
Så over til ditt neste spørsmål:
I "å leie ut og avvikle fisket på utvalgte lokaliteter i vassdraget der laksen er meget sårbar" ligger det en intensjon om eventuellt å betale grunneiere en kompensasjon mot at det ikke blir fisket på deres eiendom. Altså omtrent som notoppkjøpet i fjorden, bare rettet mye mer direkte mot gytebestanden i Gaula.
For ordens skyld, det er ingen intensjon om å kjøpe ut fisket på de store folkevaldene. Vi snakker heller om små kulper langt oppe i elva og sidevassdragene som under særlige forhold holder på mye laks.
Personlig skulle jeg gjerne kjøpt ut og stengt fisket i Gaulfossen i juni, men det tviler jeg på om det kan skaffes midler til.........
Du ber også om en kommentar på at Eierne/driverene av NFC er med i GSF.
Dette er ganske riktig. Per Arneberg og Enrico Cristiani fra NFC er faktisk initiativtakerene til GSF.
Foruten de to består styret av Grunneiere fra ovenfor og nedenfor fossen, en "lakserøyker" og en sportsfisker (meg selv)
GSF er ingen fluefiskerorganisasjon og heller ingen C&R organisasjon. Vi ser det, tvert i mot, som en nødvendighet for å opprettholde den lokale interessen for elva, at det kan høstes på et bærekraftig nivå.
At det ligger personlige interesser bak stiftelsen av GSF skal dog ikke stikkes under en stol.
Selvfølgelig har gutta fra NFC økonomiske interesser i en så sterk laksestamme som mulig i elva, like fullt som at grunneierene har interesser i at deres barn også skal kunne ha en inntekt fra elva og like fullt som at jeg som sportsfisker også har en personlig interesse i at mine barn skal kunne oppleve en levende Gaula.
Så til elveverter.
Dette er vårt første prosjekt og vi er godt i gang med finansieringen av dette. Dette foregår i nært samarbeid med Torstein Rognes og fellesforvaltningen og går i korthet ut på at GSF hjelper forvaltningen med å finansiere et utvidet Oppsyn/vertskorps.
Disse skal være synlige langs elva og skal foruten å drive tradisjonelt oppsyn, kunne bistå fiskere som ønsker hjelp, det være seg med håving, fluevalg eller tips og råd. Vårt ønske er at vi kan få til en brosjyre som deles ut ved kjøp av fiskekort i Gaula, der det står et telefonr for den aktuelle delen av elva. En vert bør være innen 15-20min rekkevidde.
Hvor mye som skal brukes på de forskjellige konseptene er avhengig av hvilken finansiering vi greier å skaffe.
Pri 1 er nå elvevertene. Pri 2 vil være tellesystemer for å overvåke oppgangen av fisk.
Håper dette var noen svar og kom gjerne på møtet på Melhus, om ikke annet så for å få høre noen svært interessante foredrag. -
Per H har donert disse flotte Perkele til en auksjon til inntekt for Gaula Salmon Fund.
Auksjonen ligger på FB veggen til GSF:
https://www.facebook.com/gaulasalmonfund
Dette er en mulighet til å skaffe seg en "Perkele" samtidig med at man støtter en god sak.
-
Nå har det kommet på Gaula.no:
http://www.gaula.no/sider/tekst.asp?side=302 -
Ehhh..... H1rik!! Vi vil se årsrapport! (regner med det var det du strevde med)
Prøv:
photobucket.com
-
Fantastisk! Der skulle jeg gjerne ha vært, og aller helst med ei fluestang i nevene.
-
Rett og slett imponerende, og da mener jeg både fiskeåret og rapporten.
Dette ligger det mye arbeid bak.
-
Flott blankerapport!
-
Så var det altså min tur til å stå for en kalenderluke. Kanskje et godt påskudd til å poste noe på FS igjen. Det er jaggu en stund siden siste rapport fra min hånd.
De som kjenner meg fra min «aktive» tid på siden aner nok at det er fettfinne det skal dreie seg om i dag.
Fettfinne blir det, men ikke bare fiske etter fettfinne. Interessen for laks har etter hvert begynt å gi meg så utrolig mye mer enn bare det hektiske fisket etter den i noen uker om sommeren.
Laksen og lakseelvene har gått i blodet på meg og draget mot elva og livet der er tilstede gjennom hele året.
Denne luka blir en liten oppsummering i tekst og bilder (mest bilder) av hva jeg har opplevd (og ikke)
langs laksevassdragene i 2013.
Allerede i februar, når dagene blir litt lengre, besøkes Gaula igjen for første gang i det nye året.
Elva er for det meste isdekt og det er ikke mye tegn til liv..
Campen står stort sett slik den ble forlatt for 5 mnd siden. Drøye 3,5 mnd igjen før det igjen skal grilles, drikkes, flires, gråtes og juges her nede.
Utover i mars og april begynner sola å få tak. Isen langs elva får sørgerand. Det begynner å bli en herlig forventning mot sesongen som skal komme og turene til elva blir flere og flere.
Når isen trekker seg tilbake dukker også de reinspiste restene av de som ikke klarte vinteren, men ble mat for ørn, kråke, rev og oter, fram. Ikke dårlig tannsett på laksen.
Med nattefrost og lite nedbør utover april synker gjerne vannstanden i Gaula kraftig.
I april 2013 var den uvanlig lav. Dette er faktisk vannføringen i hele Gaula
Mot slutten av april var det også klart for en av årets høydepunkter på fiskefronten.
Tjuvstart på sesongen i Skottland!
Turen gikk til Aberdeen, River Dee og Park estate.
Mangeårig fiskekompis «Vassfis» på forumet var reisefølge. I tillegg hadde vi pønsket ut den genistreken å be med oss våre bedre halvdeler. På den måten kunne vi slå to fluer i en smekk:
Fisketur i Skottland og masse goodwill for resten av sesongen..
Forberedelser hjemme på kjøkkenbenken.
Ikke mye å utsette på boforholdene og atmosfæren:
Det manglet egentlig bare et bjørneskinn på gulvet som butleren kunne snuble i
Vi satt og spøkte under middagen om at «krigshelten» på maleriet sikkert hadde en 3-4 dobbeltnavn og det stemte på en prikk.
Men vi hadde jo ikke reist helt til Skottland for å spise og beundre kunst.
Elva var rett og slett nydelig! Akkurat passe stor til at man dekket den med tohåndsen og de flotteste pooler og glides lå som perler på en snor.
Fisken var dog noe vanskelig. Som seg hør og bør på slike turer, bommet vi selvsagt bigtime på de dagene vi var der. Knallfiske både før og etter oss, men hva gjør vel de i slike omgivelser. Vi fisket i 3 dager og hadde kontakt med 5 fisker, hvorav jeg greide å lande en liten en på 3,5-4kg. Bildet av fisken ble så som så, da jeg var helt alene og ville ha den raskt tilbake i elva.
Jeg lar bildene av dette flotte stedet tale for seg og konkluderer med at hit skal jeg tilbake. Forhåpentligvis allerede til våren om jeg greier å få booket noen døgn.
Og fiskedagene ble selvfølgelig, som seg hør og bør, avsluttet med en scotch i vinterhagen før man gikk til middagsbordet.
Vel hjemme fra Skottland var det etter kort tid klart for den årlige Bjøraturen. I år med varmebølge og 100 kubikkmeter i sekundet i Bjøra.
Det var knapt nok grønnskjær på skogen ved vår ankomst til Bjøra i år, men jaggu ble det sommer.
Det er vel den første gangen jeg har maifisket Bjøra i shorts.
Skogen langs elva ble grønn så det formelig kunne høres at knoppene spratt.
Kanskje like greit at man ikke fikk en eneste kontakt med fisk i år når man ser på landingsforholdene langs den flomstore elva.
Jeg fikk i det minste, i tråd med siste års tradisjoner, feiret nasjonaldagen ved Bjørabredden.
Båten pyntes og man lager sine små 17.maidekorasjoner i rødt, hvitt og blått.
Den rituelle vadebukseofringa ble også utført etter alle kunstens regler og med de rette besvergelser.
Det hjalp heller ikke på fisket. Ikke ett eneste lite hogg ble det på oss på disse 4-5 flotte maidagene.
Men neste år.
Så var det klart for båtpuss og klargjøring for ny sesong i Gaula. Når det lukter nyoljet trebåt, da er ikke fiskesesongen på hjemmebane langt unna..
Det var ikke stillt store forventninger til årets sesong i Gaula på forhånd, noe som skulle vise seg å slå til. Vi måtte faktisk helt til den 10. juni før det ble fisk på makker Vassfis og meg. Da landet vi en nygått fisk på 8,2kg tatt på en stor Vaaralawobbler.
Det nydelige junilyset i Gauldalen over stor og brun elv.
Vassfis ser rimelig fornøyd ut med årets første på kroken:
Perfekt Gaulasølv:
Det ble som forventet rimelig tregt i Gaula så jeg søkte etter hvert til andre jaktmarker.
Det ble en svipptur til Åfjord og nedre del av Stordalselva. Her har jeg sjelden hatt hellet med meg.
Det hadde jeg ikke denne gangen heller, men det ble en fin tur og det er jo ingen tvil om at det er et flott strekk å fiske.
Støvelfossen i bakgrunnen:
Kastebrygga i Støvelfossen:
På vei over mørke og sleipe steiner ut til den sagnomsuste «kassen»
På plass på Kassen. Jeg var borti to stykker her, men det er noen svært sære strømmer som gjør det vanskelig å kroke for den som ikke er lommekjent.
Jeg hadde kjøpt dobbelkortet som gjelder for begge elvene i Åfjord. Det ble en snartur innom Nordalselva også. Ei flott elv det også, men her var det rett og slett for lite vann:
Det ble noen turer til de lokale smålakselvene også i månedskiftet juni/juli.
Resultatet var to stakkarslige lakser på til sammen 5 ettermiddagsturer. Begge ble tatt på denne minituben, bundet av Arctic Char her på forumet. Jeg har fulgt med litt på utviklingen i disse lokalelvene i de siste årene og samvittigheten min tilsa at ingen av disse laksene havnet på middagstallerkenen.
Så, mot slutten av juli, kom regnet. Regn i bøtter og spann fristet meg til en ny Fosentur. Denne gangen til «hemmelig» destinasjon. Om noen skulle kjenne seg igjen på bildene så ber jeg ydmykt om dere kan holde destinasjonen for dere selv.
Her renner det ca 35kbm/s i denne elva som gjerne har en sommervannføring på ca 1kbm/s:
Fisk var det helt klart i kulpen, men jeg sleit litt med å knekke koden i de frådende vannmassene.
Etter hvert fant jeg heldigvis ut hvordan ting skulle gjøres. En fortynget Red Francis ble fisket dead drift innover i bakevja på flyteline med så lang fortom at den nesten subbet bunnen.
Bakdelen med denne metoden var at fisken regelrett slukte flua før du merket at den var der så begge fiskene jeg landet her ble faktisk kakket.
Man kan da fremdeles sine gamle kakkekunster, selv om det blir lengre og lengre mellom hver gang de praktiseres:
Med full kvote og slikt vær som dette gjorde det egentlig ikke så mye å avslutte tidlig og sette nesen hjemmover mot «fastlandet»
Tilbake i Gaula igjen skjedde det egentlig ikke mye. Noen ettermiddagsbyger sørget for litt vann og jeg og Vassfis benyttet muligheten til et lite sveip med båten. Det resulterte i en nygått hannlaks på ca 6kg. Situasjonen i Gaula tatt i betraktning, var vi ikke et sekund i tvil om at den skulle tilbake i elva med et klapp på ryggen. Ingen bilder av fisken dessverre.
Mer spennende var alle de fantastiske lyssettingene som ble skapt av ettermiddagsbygene:
Etter ferien hadde jeg i jobbsammenheng et snarlig ærend i Namdalen. Det måtte selvfølgelig kombineres med noe lakserelatert
Først et besøk ved Øyensåa for å kikke på den flotte laksetrappa:
Deretter gikk turen til Bjøra og idylliske Storskogmo hvor jeg hadde vært så heldig å fått ordnet meg fiske for ettermiddagen.
Det var ei ganske annen Bjøra som møtte meg enn floden fra mitt maibesøk.
Mindre vann og mere fisk. Det sto flere fisker i hølen, deriblant en skikkelig rugg på mellom 15 og 20 kg. Interessen for mine fjær og hårprydede kreasjoner derimot, den var ikke særlig stor. Dessverre hadde jeg ikke anledning til å være der så lenge at jeg fikk prøvd skumringsfisket. Det kunne nok fort ha gitt uttelling.
Så var det klart for det som kanskje skulle vise seg å være årets høydepunkt.
Augustfiske på vestlandet har nesten blitt en tradisjon for meg de siste årene. I år hadde jeg vært så heldig å få innsmett på en helt fantastisk vestlandsperle hvis navn vi lar stå uskrevet.
Denne lodgen står ikke tilbake for Park i Skottland på noe sett og vis. Fantastiske omgivelser, nydelig mat og en gjestfrihet av en annen verden var prikken over i`en.
Hovedhuset:
Bjella skal ringes når man har fått laks. Ett slag pr kilo.
Interiøret står heller ikke tilbake for noe:
For ikke å snakke om selve elva
Hølene og omgivelsene er som tatt ut av en laksefiskers våte drømmer:
Om jeg fikk fisk?
Joda! Først en smålaks på ca 2 kg
Deretter gikk jeg i en litt bedre fisk på enhåndsen. Taket var så brutalt nede i strupen på denne hølen at jeg trodde laksen ville ha både stang, snelle, vadebukse og ryggsekk. Fiskekompisen påsto han så panikk i øynene mine da jeg bøyde enhåndsen til snellefestet og tvangsnudde laksen nede på det steinharde brekket.
Alt fiske i denne elva er på reint C&R basis og alle fiskere er utstyrt med enten fløyte, eller som i vårt tilfelle, som fisket litt lenger unna lodgen, med jaktradio. Ved hjelp av fiskekompisen fikk vi etter hvert tilkalt vår eminente Sør-afrikanske guide, selvfølgelig kommer han kjørende langs elva i en skikkelig Ghillie Land-rover.
Her er et par videosnutter fra seansen. (velg youtube og HD for best kvalitet)
Jeg skulle kanskje ha tatt meg bryet med å redigere litt, men..
Så får man selvfølgelig ringe bjella som seg hør og bør!
Stor er gleden på min side når også fiskekompisen, på ett av de aller siste kastene før vi må reise hjem, greier å få på en pen fisk som han lander.
Et fantastisk sted! Og gjett hva. Jeg skal tilbake til sommeren!!!
Vel hjemme igjen er det duket for enda ett av årets høydepunkter. Junior får suksess i elva.
Han har trippet lenge og lurt på om det ikke kan være noe gang i å fiske i Gaula snart. Etter en liten vannstandsøkning aner jeg at tidspunktet kan være riktig og stikker opp i elva med junior.
På vei oppover snakker vi om tilstanden til Gaulalaksen, hunnlaksfredning C&R osv. Vi blir enige om at den eneste fisken som kan være aktuell å beholde er en forholdsvis nygått hannfisk.
Jeg spør om han vil at vi skal ro, eller kaste. Gutten vil kaste, men etter noen forsøk, der han ikke når hotspoten på brekket med den lette wobbleren, blir vi enige om at han skal ta på seg redningsvesten og sette seg bak i båten mens jeg ror ham i posisjon til å legge kastene inn i farlig område.
3 kast tar det før det smeller , eller rettere sagt, plasker, bak på brekket. Guttungen begynner å få dreisen på dette med kjøring av laks og fikser alt selv, kun med minimal rådgivning fra opphavet.
Jeg ser den første gangen fisken kommer inn mot land at dette er «rette sorten» og legger litt ekstra press på junior ved å fortelle ham at dette er årets røykalaks til jul. Selv har jeg ikke kakket røykefisk i år. Laksen sitter godt, faderen får hovet og gleden er stor over den flotte og beintøffe hannfisken.
Mot slutten av sesongen fikk jeg anledning til å fiske noen økter på NFC`s flotte vald både på Rognes, Støren og Kvål, men bortsett fra en mistet fisk i nydelige Bridgepool på Rognes så ebber Gaulasesongen ut uten mere action for meg..
Noen dager ute i september er jeg på Fosen i jobbsammenheng og benytter selvfølgelig anledningen til å se innom en av perlene mine. Dette er den samme hølen som jeg besøkte under flommen i juli.
Det ser ikke ut til at jeg trenger å ha dårlig samvittighet for de to fiskene som måtte bøte med livet der
De siste årene har jeg hatt glede av å følge laksegytinga i nærområdet utover høsten. Så også i år.
Det var, som ventet, lite gytefisk i de lokale smålakselvene, men noe fikk jeg da, på et vis, festet til filmen.
Velg HD og ha fokus mot den motsatte bredden helt nede på brekket. Her er det laks som både graver og jager.
Og et aldri så lite forsøk på undervannsfilming av gytefisken:
Så,helt i starten på november, fikk jeg en forespørsel jeg ikke kunne si nei til:
Ville jeg være med og assistere NINA i habitats og skjulmålinger fra Haltdalen og ned til Støren?
Det ville jeg og fikk et par utrolig spennende, givende og ikke minst lærerike dager nedover Gaula.
Her er et par videoklipp fra noen av transportetappene på turen ned. Det er litt spennende å se deler av elva du ikke ser fra riksveien:
Til slutt er det bare å si at dette ble langt, mye lengre enn jeg hadde tenkt, men slik blir det kanskje når man skriver kun en eneste rapport på et år.
Skulle det være noen som har hengt med helt hit så takk til dere!
-
Stilig film. Mye R og lite C ...... :-)
-
Norges Jeger og Fiskerforbund, som vel er folkefiskets fremste talsorgan, er vel av den oppfatning at når det må skrenkes inn så bør det gjøres på en slik måte at flest mulig får fiske litt framfor at noen få får fiske "mye"
Jeg mener i alle fall at jeg leste en uttalelse i den retning for noen år siden.
For øvrig er jeg enig med H1rik i at antall stenger bør begrenses.
Når det gjelder argumentet med å pøse på med flere døgn/ukesfiskere så ble det , så vidt jeg vet, også tatt opp på møtet i representatskapet da reglene ble vedtatt.
Grunneierne ville gjerne ha kontakt med alle fiskerne som står i kø for å fylle opp på uke og døgnbasis.
Sannheten er nok at disse fiskerne ikke finnes..........
Jeg vil forresten benytte anledningen til å ønske alle som er interesserte i ståa i Gaula velkommen til et folkemøte i Melhus kinosal den 6. feb.
Der vil det bli gitt info om den biologiske tilstanden i vassdraget og hvilke kriterier som ligger til grunn for fastsettelse av årets regelverk.
Møt opp!
-
Gratulerer med fantastisk fisk Christer!
-
Cred for denne.
-
Det handler nok for grunneierne om å tenke langsiktig og ikke bare på neste års leieinntekter. De har gjerne barn som en dag skal kunne ha en inntekt av å leie ut laksefiske også.
Det ligger for øvrig noen flere detaljer i reguleringene for 2014 også. Regelverket blir sannsynligvis offentligjort rett over helga.
Tidligfiske Bjøra 2014
i Midt-Norge
Skrevet · Endret av Nils Master
Bilde og story kommer når jeg kommer hjem til Pc'n