Gå til innhold
Fiskersiden

rogna

Medlemmer
  • Innholdsteller

    921
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    3

Innlegg skrevet av rogna

  1. For ordens skyld; Det heter Ingierstrand. Og ja, det er et par plasser som er greit å prøve. Bukta til høyre for stupetårnet og kantene ved stupetårnet har gitt en del sjøørret. Ellers synes jeg personlig at området er lite givende. I allefall med tanke på sjøørret.

  2. Det skulle vel ikke være så vanskelig å forholde seg til et gjeldende regelverk, eller endringer av dette? Reglene settes som kjent av hensyn til fisken. Ikke av hensyn til den enkelte fisker. At det er godt med sjøørret i Åfjorden betyr ikke nødvendigvis at sjøørretstammen generelt er god og ikke trenger vern. At det annonseres at det vil bli mye "seifiske", en uttalelse som jeg oppfatter innebærer et fordekt sjøørretfiske,viser jo bare at enkelte ikke helt har skjønt hva det dreier seg om.

  3. Jasså gitt, dere var på jakt etter sjøørret og havabbor. Sjøørreten burde vært tilstede, men det er vel litt tidlig for havabboren? På denne tiden går abboren ganske så dypt. Yrkesfiskere her på østlandet (Drøbak) tar en del på store dyp og da i garn. Sjeldent noe å få på sportsfiskeutstyr før i juni, med beste fisketid i juli - september.

    Her er et flott eksemplar på 2,5 kg. fra Oslofjorden 2010. Denne ble tatt på en 11 cm Rappalawobler, blank med sort rygg. Foruten denne tok jeg fire stk. til i løpet av en time. Tre av disse ble satt tilbake.

    115013_s.jpg

  4. Hev minstekravet for maskevidde. Melder meg frivillig til å ødelegge ulovlige garn som bare fanger kattemat.

    Vet ikke hva minstemålet for torsk er, men 45-50cm bør det være.

    § 43. Minstemål

    Det er forbudt å fiske fisk mindre enn:

    1. Kveite 80 cm

    2. Torsk

    a) nord for 62° N 44 cm

    :) sør for 62° N 40 cm

    3. Hyse

    a) nord for 62° N 40 cm

    :) sør for 62° N 31 cm

    4. Lysing 30 cm

    5. Rødspette

    a) i området beskrevet i § 3 nr. 1, 2 og 3 (utenom Skagerrak) 29 cm

    :goodjob: i Skagerrak beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) 27 cm

    6. Mareflyndre 28 cm

    7. Sandflyndre 23 cm

    8. Lomre 25 cm

    9. Tunge 24 cm

    10. Piggvar 30 cm

    11. Slettvar 30 cm

    12. Glassvar 25 cm

    13. Hvitting 32 cm

    14. Skrubbe 20 cm

    15. Ål

    a) Gulål 40 cm

    :hailfs: Blankål 37 cm

    16. Sei

    a) nord for 62° N 45 cm

    :hailfs: sør for 62° N 40 cm

    c) For fisket etter sei med not gjelder følgende minstemål:

    – i området nord for Lofotodden sørligste punkt og derfra i rettvisende peiling vest, Lofotens innerside og videre innover til bunnen av Ofotfjorden med tilstøtende fjordarmer.

    I åpne sund på Lofotens innerside og i Ofotfjorden begrenses området av følgende linjer:

    Sundstraumen ved Sund lykt i rettvisende vest, Nappstraumen ved Grænvika lykt i rettvisende vest, Gimsøystraumen ved Ryngvær nordre lykt i rettvisende vest, Raftsundet ved Digermulen lykt i rettvisende vest, Tjeldsundet ved Lødingen lykt i rettvisende øst og Ramsundet ved Ramnesodden i rettvisende vest 42 cm

    – Mellom Lofotodden som beskrevet ovenfor og 62° N 40 cm

    – I området mellom 66° 33' N og 62° N

    Fiskeridirektoratet kan bestemme at minstemålet på 35 cm ikke lenger skal gjelde når det i dette området er beregnet oppfisket 3 000 tonn sei under 40 cm i det enkelte reguleringsår. 35 cm

    – Sør for 62° N innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene 32 cm

    17. Pigghå 70 cm

    18. Blåkveite 45 cm

    19. Breiflabb i garnfiske

    60 cm

    20. Vanlig uer (Sebastes marinus)

    32 cm

    21. Makrell 30 cm

    22. Sild fisket i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak), unntatt norsk fjordsild fisket innenfor 2 nautiske mil fra grunnlinjene 18 cm

    23. Nordsjøsild 20 cm

    24. Norsk vårgytende sild 25 cm

    25. Trondheimsfjordsild 23 cm

    26. Lodde

    a) Nord for 62° N 11 cm

    :bow: I fiskerisonen ved Jan Mayen 12 cm

    27. Reker 6 cm

    28. Sjøkreps 13 cm

    29. Krabbe 13 cm

    30. Krabbe på kyststrekningen Rogaland mot grensen til Sverige 11 cm

    31. Haneskjell i Nordland, Troms og Finnmark fylker 6,5 cm

    32. Hummer 25 cm

    33. Kongekrabbe i kvoteregulert område i Øst-Finnmark 13,7 cm

    34. Stort kamskjell 10 cm

    0 Endret ved forskrifter 20 mai 2005 nr. 439, 21 des 2006 nr. 1613 (i kraft 1 jan 2007), 29 mai 2007 nr. 564, 4 juli 2007 nr. 882, 19 des 2007 nr. 1722 (i kraft 1 jan 2008, endring i nr. 16 bokstav d annet strekpunkt tolket til å skulle være tredje strekpunkt), 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009), 13 jan 2009 nr. 38, 17 mars 2009 nr. 331, 30 juli 2009 nr. 1026, 21 des 2009 nr. 1803 (i kraft 1 jan 2010), 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011).

    § 44. Måling av fisk

    (1) Fiskens lengde skal måles fra snutespissen til enden av sporens ytterste stråler.

    (2) Pigghå skal måles fra snutespissen til bakerste kant av den øverste haleflik.

    (3) Hummer og sjøkreps skal måles fra spissen av pannehornet til den bakre kant av midterste svømmelapp.

    (4) Reker skal måles fra forkant av øyet til bakre kant av halen.

    (5) Krabbe skal måles over skallets største bredde.

    (6) Haneskjell skal måles som lengste lengde fra skallhengsel til motsatt skallkant.

    (7) Stort kamskjell skal måles over skallets lengste lengde.

    (8) Kongekrabbe skal måles fra indre ende av øyehulen til innbuktning i bakkant midt på ryggskjoldet.

    (9) Reker, sjøkreps og hummer kan uten hinder av § 43 nr. 27, 28 og 32 også måles ved å måle carapaxlengden. Carapaxlengden for reker (1,5 cm), sjøkreps (4 cm) og hummer (9 cm) skal måles fra bakerste ende av øyehulen til bakerste kant av carapax målt midt oppe på ryggen.

    0 Endret ved forskrifter 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 17 mars 2009 nr. 331.

    § 45. Unntak fra minstemålbestemmelsene

    (1) Minstemål fastsatt i § 43 nr. 16 gjelder ikke for sei til bruk i egen husholdning eller for sei som fiskes til eget agnforbruk. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon for agnfiske av sei som ikke er til eget agnforbruk.

    (2) Minstemålet fastsatt i § 43 nr. 21 gjelder ikke for fiske med garn og krokredskaper og ikke for notfanget makrell som låssettes og anvendes til konsumformål.

    (3) I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) gjelder minstemålet fastsatt i § 43 nr. 21 bare for makrell som skal brukes til annet enn menneskeføde eller agn.

    (4) Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra minstemålsbestemmelsen for makrell, gulål og blankål.

    (5) Minstemål fastsatt i § 43 gjelder ikke fiske med håndsnøre i forbindelse med arrangementer som skjer i regi av fiskerforeninger, og hvor barn og unge er målgruppe.

    0 Endret ved forskrifter 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009), 17 mars 2009 nr. 331, 9 juli 2009 nr. 994 (i kraft 1 jan 2010), 16 des 2009 nr. 1557 (i kraft 1 jan 2010), 10 mai 2010 nr. 679.

    § 46. Innblanding av fisk under minstemål

    (1) I områdene utenom Skagerrak er det adgang til å ha inntil 10% av den enkelte art under minstemål i antall i de enkelte fangster. Denne adgangen gjelder ikke fisket etter hummer.

    (2) Ved fiske etter torsk, hyse og sei med trål og konvensjonelle redskap nord for 62° N er det adgang til å ha til sammen 15 % torsk, hyse og sei under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter hyse med line i statistikkområde 03 (Øst-Finnmark) er det adgang til å ha til sammen 20 % torsk, hyse og sei under minstemål i antall i de enkelte fangster.

    (3) Ved fiske etter sei med not nord for 62° N er det i de områder hvor minstemålet på notfisket sei er 40 cm eller høyere tillatt å ha inntil 30% sei under minstemål i antall i de enkelte fangster.

    (4) Ved fiske etter blåkveite er det adgang til å ha 15% blåkveite under minstemål i antall i de enkelte fangster.

    (5) Fartøy som fisker med garn kan ha inntil 5% breiflabb under minstemål i antall i det enkelte hal og om bord.

    (6) Ved fiske i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) kan landing av artene nevnt i § 43 nr. 1 – 17 og nr. 21 og 22 inneholde opptil 10% i vekt av fisk under minstemål regnet for hver art.

    (7) Ved fiske i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) kan landinger av reker og sjøkreps inneholde opptil 10% i vekt av slike skalldyr under minstemål regnet for hver art.

    (8) Ved fiske etter reker skal innblanding av torsk under minstemål ikke overstige 8 eksemplarer pr. 10 kg reker.

    (9) Ved fiske etter reker skal innblanding av hyse under minstemål ikke overstige 20 eksemplarer pr. 10 kg reker.

    (10) Ved fiske etter reker skal innblanding av uer (Sebastes marinus, Sebastes mentella og Sebastes viviparus) under 32 cm ikke overstige 3 eksemplarer pr. 10 kg rekefangst.

    (11) Ved fiske etter reker skal innblanding av blåkveite under minstemål ikke overstige 3 eksemplarer pr. 10 kg reker.

    (12) Ved fiske etter norsk vårgytende sild er det adgang til å ha inntil 20% norsk vårgytende sild under minstemål i antall i de enkelte fangster.

    (13) Ved fiske etter lodde er det adgang til å ha inntil 10 % lodde under minstemål i antall i de enkelte fangster.

    (14) Ved fiske etter lodde er det adgang til å ha inntil 300 eksemplarer pr. tonn lodde av hver av artene torsk, hyse, blåkveite og sild under minstemål.

    0 Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 4 mai 2005 nr. 435, 21 des 2005 nr. 1782, 20 feb 2006 nr. 230, 20 mars 2006 nr. 363, 20 okt 2006 nr. 1182, 21 des 2006 nr. 1613 (i kraft 1 jan 2007), 29 mai 2007 nr. 564, 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009), 13 jan 2009 nr. 38, 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011).

    § 47. Stenging av områder for å begrense fangst av fisk under minstemål

    For å begrense fisket av reker, torsk, hyse, sei og blåkveite under minstemål, samt uer under 32 cm, kan Fiskeridirektoratet forby fisket etter disse artene i visse områder nord for 62° N.

    For å begrense fisket av torsk under 35 cm, hyse under 30 cm, sei under 35 cm og hvitting under 27 cm, kan Fiskeridirektoratet forby fisket etter disse artene i visse områder sør for 62° N.

    0 Endret ved forskrift 27 aug 2009 nr. 1140 (i kraft 1 sep 2009).

    Første Forrige Neste

    --------------------------------------------------------------------------------

    Databasen sist oppdatert 24. feb 2011

  5. Som Gabrielsen svarer, det kan ikke garanteres røye eller ørret. Verken i Nordmarka eller andre steder. Men med tålmodighet blir det ofte fangst. Øyungen er et godt utgangspunkt. Men vannet ligger i kort gangavstand fra parkeringsplassen på Skar. Og det er ofte mye folk. Om du gidder å gå noe lenger, kommer du til flere flotte vann. Jeg vil anbefale at du oppsøker de litt mindre vannene. Og det er absolutt å anbefale at du tar kveldene til hjelp. Likeledes vil jeg anbefale at du kjøper OFA's kartbok. Denne gir gode opplysninger om fisketetthet, fiskeslag og størrelse på fisken i de enkelte vann.

    Ellers kan du gå inn på denne siden: http://www.ofa.no/

  6. Nå er jo dette et forum Terje..? Der forteller vi, eller diskuterer ting vi mener noe om..? Nå har det seg slik at jeg mener noe om den ansvarlige for nettsiden til Surna.. Jeg mener at han/hun bør inneha den minimale kunnskapen som skilner en Sjøørret og en Laks... Da det er veldig tydelig at dette er en laks, så er min mening at dette bildet ikke burde vært trykket så lenge det viser en laks som faktisk er fisket ulovlig... Og det har jeg rett til å mene... At jeg startet tråden som en "gåte" var nettopp for å se om andre "catchet" hva jeg ville frem til..

    Ja Roar, dette er en forum. Godt at du presiserer det. Og nettopp av den grunn må det være tillatt for andre og ha meninger som åpenbart går på tvers av dine meninger og synspunkt. Og det må du nesten tåle. Når det gjelder vedkommende som står ansvarlig for nettsiden til Surna og vedkommendes kjennskap og evne til å se forskjell på laks og sjøørret, så er det, etter hva jeg kan lese i tråden heller ikke alle av trådens deltakere som helt er enige om det er en laks eller sjøørret. Og her er vel alle "spesialister"? Og jeg kan ikke tenke meg at det er en forutsetning for å holde i gang en nettside. Men at bildet burde vært fjernet, det er det ingen tvil om. Men om bildet blir stående, så er jo laksen like dau?

    Nå har jeg vel heller ikke benektet de faktiske forhold i denne saken. Det jeg påpeker er av vi andre også ganske sikkert har noen svin på skogen. Og at vi nettopp av den grunn kanskje burde være noe varsomme å gå så voldsomt ut i kritikken av andre. Det er heller ingen som har gitt uttrykk for at du ikke skal kunne mene det du gir uttrykk for i denne saken. Men den retten har også jeg! Det å ha meninger og synspunkt er ikke forbeholdt trådstarter. Så du får roe deg ned et par hakk Roar.

  7. Nå må dere gi dere karer. Vi har vel alle noen svin på skogen når det gjelder laks eller sjøørret som burde vært satt tilbake. Men det er jo klart; det er lettere å kritisere andre fremfor å ta et titt i eget speil. :rolleyes:

  8. Nå mente jeg ikke å rakke ned på andres meninger. Det jeg mente, var at du selv skulle gjøre noen vurderinger og ut fra det finne utstyr som passer deg. Jeg mente heller ikke å fremheve mine egne meninger med hensyn til utstyr. Når jeg nevner nevner mitt fiskeutstyr, var dette bare for å fortelle hva jeg bruker og hvilke ulemper det valget kan bringe med seg. Og ja, energystengene er dyre. 11" ligger på kr 1899,- 12" på kr 1999,- og 13 " kr 2199,-.

    Men det finnes sikkert masse annet utstyr som kanskje er like bra og til en rimeligere penge.

  9. Det blir ikke lett det her Sigve. Med så mange "spesialister" får du like mange anbefalinger som det er personer som svarer deg. Og alle synes nok at deres anbefalinger er den beste.

    Bestem deg først for hva slags fiske du skal forholde deg til og velg utstyr etter det. Når det gjelder stenger, er nok ikke anbefalingene til Sølvreven så dumme. Lawson har bra stenger. Og Ambissene har stort sett alltid vært av bra kvalitet. Sjøl har jeg prøvd meg på Calcuttaen. Den havnet etter hvert som søppel på gjenbruksstasjonen.

    Sjøl bruker jeg til markfiske en stang av typen Lawson Energy trigger 13" 40 - 140 gram og Ambiss 700C. Dette er "rått" utstyr og det blir tungt å gå med en hel fiskedag. Og det er ikke å anbefale om du skal bruke utstyret til slukfiske. Til det blir det for tungt. Om du ikke har mye "krutt i både armer og rygg da.

    Denne stanga får du i følgende klasser:

    11" 20-60 gr. 3 delt

    12" 30-70 gr. 3 delt

    13" 40-140 gr.3 delt.

    Disse stengene fåes også til haspelsneller.

    Men som nevnt, prøv deg fram og finn det utstyret du mener passer deg.

  10. Som Remy skriver, tren med det utstyret du har og bli kjent med det. Og det er lurt om du tar et kurs i fluekasting. Men det holder også om du får litt veiledning av en som har peiling på fluekasting, slik at du får inn det grunnleggende. Deretter er det bare å drive på.

    Men husk på at kraftbruk ikke gir lengre kast. Tvert i mot. Bruker du mye kraft i baksleng og framsleng åpner du snørebukta og du vil slå stanga for langt ned bak deg og det samme vil skje i framslengen. Husk at det er stanga som skal kaste. Du skal bare sørge for å overføre nødvendig kraft for å spenne opp stanga. Om du f.eks. i bakslengen stopper opp ca. kl. 12-1 og stopper framslengen ca. kl.10-11 og sikter med stangtoppen i samme retningen, vil du få høyde på kastene og etter hvert få til bra kast. Og det gjør ikke noe om du prøver et WF snøre en klasse tyngre enn det som står på stanga. Dagens stenger tåler en snøreklasse høyere.

    Lykke til :thumbsup:

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.