Rudolf
-
Innholdsteller
1 414 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
10
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av Rudolf
-
-
Flott tråd!
Artig med en litt annen type skrytebilder.
-
-
De få her som følger UWPhoto på facebook, har muligens sett noe liknende dette før, men jeg håper at dere bærer over med meg at jeg resirkulerer noen bilder.
I høst ble jeg invitert av Joost på forumet her til å komme og fotografere i elva ”hans” på Stord. Flere frivillige fiskeentusiaster gjør en kjempejobb med å forvalte elva, og Joost lurte på om jeg hadde lyst å ta noen undervannsbilderbilder av laksen der. Jeg har tidligere forsøkt meg i diverse andre elver uten noe særlig hell, så da jeg fikk muligheten til å bli guidet av en som kjente elva like godt som sin egen bukselomme, kunne jeg ikke si nei.
Det var en fin høstdag med frost i lufta da jeg kjørte nordover. Lyset på denne årstiden er dessverre ikke så godt, men jeg hadde uansett store forhåpninger om å få tatt noen bilder. Fordelen med elva på Stord, er at den er liten og oversiktelig. Selv om det ikke var så mye laks i elva, var det ikke så vanskelig å finne fisk. ”Det står en eller flere her” sa Joost, og det gjorde det. ”Under den steinen står det også en” og der var den.
Det var egentlig en veldig fin arbeidsfordeling. Joost fant fisk og var fotomodell, og jeg tok bilder etter beste evne. Under ser dere et utvalg bilder fra elven. Laksen er en flott fisk og det var en spennende opplevelse å komme så nært innpå disse fiskene i deres naturlige miljø. Jeg vil gjerne dele denne luken med Joost. Uten han hadde det ikke blitt noen bilder å vise frem.
Under steinen står det en laks, sa Joost.
Villaksen er fanget og blir merket.
Så blir den satt forsiktig ut.
Der stikker den.
Det ble dessverre også funnet en mulig oppdrettslaks i elva. Denne levde farlig og var svært lite fotogen.
Vi testet også ut litt over/under fotografering med fisker og fisk (som heldigvis ikke ville bite).
Villaks på seng av gult ospeløv.
God jul alle sammen
-
-
tipper det er en sau...
Enig.
Har sett liknende saker flere ganger tidligere med mer eller mindre råtne sauer i hovedrollen, ja et par katter også. Det eneste som mangler er den obligatoriske steinen i tau rundt beina, men siden dette ser ut til å ha ligget i sjøen en stund, kan det jo ligge et annet sted.
-
Dagens bidrag kommer dessverre ikke før i ettermiddag/kveld
Jeg kan ta en luke, samme hvilken igrunnen. Bare gi beskjed.
-
Takk for alle positive tilbakemeldingene.
Martin, når jeg får tatt skikkelige bilder av lysprikkfisken, kommer en ny tråd som heter "Jakten på sølvkveita", "Jakten på skolesten" eller noe annet. Jeg kommer nok aldri til å gå tom for prosjekt.
Gismervik: Jeg har sett laksesild på 17 meters dyp og lysprikkfisk på rundt 20, men muligheten for å møte slik fisk kan nok øke med økende dybde.
-
Har lagt ut rapport fra de to siste dykkene i innlegget på toppen.
-
Det var da godt de fikk plassert ansvaret der det hører hjemme, nemlig hos kobben og skarven.
-
Forøvrig er gjeddeskyting jakt, men må løse fiskekort og det må være tillatt å skyte gjedde på det aktuelle stedet. Dette er en del av det som er under opplæringen til jegerprøven.
Hvis videoen viser opplæring til jegerprøven, og det er vanlig praksis å skyte gjedder på den måten for å lære seg og jakte, ja da blir jeg virkelig bekymret. Og bare for å ha sagt det, jeg har jaktet selv i rundt 30 år.
-
Gratulerer med utrolig fangst, dette var skikkelig spennende.
Får en jo til å undre seg over hvordan dette ormebolet ser ut under vann
-
Rapporten øverst er oppdatert med vårt siste fremstøt etter lysprikkfisken. Ikke så mye å melde, men det hender jo en "blanker" innenfor dykking og undervannsfotografering også.
-
Jeg fisket med disse Bahia Rica da jeg var der for halvannet år siden. Kan absolutt anbefales. Norsk ektepar som driver med fiske og opplevelsesturer. Har aldri fått så mye fisk på turer i utlandet før.
-
Hvorfor jeg trekker fram disse eksemplene, er for at det er dette jeg opplever,det jeg savner er kontroll og flere oppsyn, enten det gjelder laksefiske eller dykking,da tror jeg vi forhindrer at forskjellige ukulturer eskalerer.... thats it.
Da er vi enige
men jeg tror at opplysning og forebyggende arbeid fra dykkerklubber og fiskeklubber/aktive miljøer er mye viktigere. Så anbefaler jeg at du prøver undervannsjakt som fridykker til sommeren, så vil du få et bedre innblikk i hva dette egentlig er og hvor vanskelig eller enkelt det er å fange fisk på denne måten
-
jeg ser, og jeg trekker en konklusjon av det jeg ser og har sett.
Vått eller tørt er nok en bagatell ja.
5 fridykkere er for meg en flokk, og når den er observert flere ganger på samme sted,tror jeg ikke grunnen dems er å stryke steinbit,som jeg skrev, de fleste dykkere har god moral, og jeg veit også at steinbit er stedbunden,så det var nok grunnen til at jeg ikke så noe av den på asfalten når jeg reiste hjem.
De fleste veit at du får en god pris for disse fiskesortene, så dessverre,er nok dette et større problem enn det vi godtroende nordboere er klar over.
Hvis dette er forbudt i Sverige, hvorfor kan vi ikke da lære av svenskene?
Jeg syntes ikke det er en "fair" måte å sanke fisk på, men for all del,moralen min er som fluefisker, at jeg tar den fisken jeg vet blir spist samme dag, eller dagen etter,og jeg har heller ikke problemer med dykkere som henter seg en lekker rødspette til middag.
At det ikke er lov å skyte laks og sjøørrett er vel og bra, men er vel kaskje ikke så lett å få has på de heller?
Jeg er også ivrig laksefisker, og iår så jeg en mentalitet blant spesiellt eldre tyskere, som direkte ga fa... i restriksjoner og kvoter, tror det er mange av våre europeiske naboer som vet å utnytte våres gode (dumme) lynne!
Er i mot støvsuging av havbunnen enten det er sportsfiskere, yrkesfiskere eller dykkere/fridykkere som gjøre dette. Hvis vi skal følge argumentasjonen din, så vil du forby undervannsjakt fordi 5 fridykkende personer av utenlandsk opprinnelse ikke oppfører seg bra. Da betyr det altså at du vil forby laksefiske også på grunn av eldre laksefiskende tyskere uten moral og magemål? Gjort på den rette måten er undervannsjakt den beste måten å få seg middag på. En tar kun den fisken en trenger og unngår å drepe eller skade masse små fisk som en ikke kan bruke (som sportsfiskere ofte gjør).
Hvis alle skulle forby alt en ikke liker eller driver med selv, så hadde det jammen ikke vært mye å holde på med her i landet. Bortsett fra at folk med forskjellige fritidsaktiviteter kunne kranglet seg imellom da........
Jeg foretrekker å fiske hvis jeg skal ha meg middag, men har ingen problem med at undervannsjegere tar seg middag og jeg vil tro at de kun lander en promille av den fisken sportsfiskere tar. Selvfølgelig kan de gjøre stor skade på lokale bestander av f.eks. steinbit og piggvar, men de kan sportsfiskere også, og de aller fleste fiskeslag er svært vanskelig å jakte som fridykker.
-
jepp, i know.. 20 minutt, er det lenge nok til å finne/se BK, er vel lite lys der nede?
Lys har vi med oss, så det spiller ingen rolle selv om det jo er fint med naturlig lys.
-
Hvor dypt kan du dykke, og hvor lang tid kan du tilbringe på det dypet?
50 meter burde gå greit hvis forholdene er fine. Kan vel være rundt 20 minutter på denne dybden hvis vi planlegger litt.
Jo grunnere vi dykker, jo lengre kan vi være nede uten for lange dekompresjoner.
-
100 mtr + og mye strøm er tøft Rudolf !! Egentlig er det filming med tanke på å lære mer av arten som hadde vært artig og lærerik , også for biologer.
Ja det er det. Ikke noe for dykkere, men de må jo finnes på halve dybden også? Kanskje ikke i samme antall, men jeg tror nok at de lurer seg oppover hvis forholdene er riktige. Det er ihvertfall min erfaring med en del andre fisketyper. Havmus f.eks. har jeg sett helt oppe på 15 meter i Skarnsundet og den er jo en fisk som en forbinder med dypt vann.
-
Hadde vært moro å filme mine beste spot en gang og med undervannskamera som tåler dybden....
Du får finne en lokasjon som er dykkbar, så kommer jeg ned og tar noen bilder.
-
Norsk uer er en kapittel for seg når det gjelder smak !! BK er ikke så smakfull som uer, dog er den en god matfisk men ikke populær til konsum, noe som igjen er med på å gi oss en grei bestand av arten i Norge.
Jeg beholder 15- 20 i året til mat , resten lever derute ennå da de er fisk som virkelig tåler juling. Merkelig at akuarie interesserte ikke ser på denne art som attraktiv.. Kjenner en som hadde ett par stykker i flere år og før saltvannakvariet tok kvelden. Disse ble slept ut igjen og klarte seg utmerket . De var vist veldig selskapelige....
Atlanterhavsparken hadde et akvarie med en hel haug blåkjeft, ihvertfall for noen år siden. Dykket i akvariet, men fiskene var ikke så veldig selskapelige
Legger merke til at den er mindre fargerik under vann enn på land.
-
Det blir nok mest laksesild og vassild i kveld. Vanskelig å ungå disse agntyvene
-
Takk for alle positive tilbakemeldinger. Bare kjekt å legge ut rapporter her når en ser at det er interesse for slikt.
Dessuten får jeg jo mange nyttige tips og tilbakemeldinger fra forumets brukere og jeg har lært mye om fisk siden jeg entret dette forumet første gang.
-
For to år siden hadde jeg en tråd som het "Jakten på lysprikkfisken". Nå hadde det seg slik at sist vinter avgikk i stillhet. På tross av mange nattdykk så vi hverken lysprikkfisk, laksesild eller så mye annet spennende, så da var det rett og slett ikke så mye å skrive om.
Det mest spennende som skjedde var nok da vi dykket på Mæhle i Høgsen med snø og 18 minusgrader på land. For å komme så nært bilen som mulig, svømte vi opp elva et stykke før vi gikk på land. Det var helt opplagt ikke noe sjakktrekk siden absolutt alt frøs til is med en gang vi gikk ut av vannet. Innslangen frøs fast i drakta, glidelåsen frøs fast, hansker og drakt ble stive som en rustning, etc. etc.
Nok om det. I mellomtiden har det vært sommer og vi har tint opp. Nå er det høst og mørket senker seg igjen over fjordene i Ryfylke. Onsdag gjorde vi høstens første skikkelige nattdykk i Høgs'en. Vi er i gang igjen!
Mulig at det virker litt ensporet å bare jakte lysprikkfisk, men for meg er det nok den fisken en systematisk kan lete etter her i området, som jeg aller helst vil ha gode bilder av. Skulle det dukke opp sildekonger, laksestørjer, en håkjerring eller andre fiskearter under jakten, tar vi selvfølgelig bilder av dem også.
Onsdag 13. oktober
Det har vært mørkt en snau time når jeg møter Leif på Oanes. Erfaringer fra tidligere år har gitt oss lysprikkfisk først et stykke utpå vinteren, så i dag har vi en annen plan. Vi skal fotografere svarthå. Denne fisken, som de fleste sportsfiskere ser på som en pest og en plage, er utrolig flott under vann. Problemet er at en som ofte må en del dypere enn 40 meter for å treffe Norges minste haiart, men på Oanes har Leif sett den helt opp på 30 meter. Jeg har aldri dykket på dette stedet før, og det kribler litt i kroppen når vi hæsjer på oss utstyret. Vi har 2x12 liters flasker på ryggen og da vi endelig står ved vannkanten etter vel 100 meters vralting med alt utstyret på, må vi ta oss fem minutter for å få tilbake pusten. Det er fjære sjø og siden stedet vi dykker ligger der Lysefjorden treffer Høgsfjorden, er det ganske mye strøm langs land og mot munningen av Lysefjorden. Leif legger inn et baklengs fall over en stein, før vi endelig er ute på såpass dypt vann at vi kan dumpe luft fra vingen og sige utover den slake sletten som er full av kalkalger. Sypiker, hvitting og tangsprell passeres før vi treffer marebakken på 5 meters dyp. Denne skråner hurtig nedover. Digre glasskutlinger henger i vannet og studerer oss. Vi ønsker å komme hurtigst mulig ned på 40 meter for så å svømme ut fjorden på jakt etter svarthå og andre fiskearter. Det er også en del krill i vannet og de svermer rundt lyktene våre.
På 25 meters dyp blinker Leif på meg. I lyskjeglen fra lykten hans ser jeg en ekstremt blank fisk svømme langs bunnen. "Strømsild" er det første som slår meg, men jeg reagerer på måten fisken svømmer på. Det ser nesten ut som den har spasmer i halen og nysgjerrig glir jeg nærmere mens Leif fotograferer.
Vassild i litt uvant positur.
Tanken på vassild streifer meg, spesielt når jeg ser størrelsen på øyet. Vi jager en forvirret fisk frem og tilbake en stund før vi forlater den i mørket og fortsetter nedover mot dypere vann. Vassild er en fisk jeg aldri har sett under vann eller fotografert før, så jeg tenker at det skal bli artig å komme hjem og telle skjell langs sidelinjen og måle øyets diameter.
Vassild
Referansebilde av strømsild.
Vi har allerede brukt opp mye av dykketiden, så jeg stopper på 35 meters dyp mens Leif fortsetter noen meter til før vi setter kursen ut fjorden. Leif ligger noen meter lengre nede og lengre ute enn meg, slik at vi dekker et størst mulig område. Bortsett fra de obligatoriske glasskutlingene, sypikene og små hvittingene, er det ikke så mye å se. En stor feil mange dykkere gjør, er at de aldri ser oppover i vannsøylen, men har blikket festet på bunnen under hele dykket. Erfaring har lært meg at det ofte finnes mye rart over hodet mitt. Det beste eksempelet er vel da vi dykket i Cornwall og en brugde passert over hodene våre mens vi sto på dekompresjon. Den eneste som så haien var båtmannen vår.
Computeren begynner å vise dekompresjon da lykten min fanger en blank fisk 3-4 meter over bunnen. Jeg signaliserer til Leif og siger mot den. Det er tydelig at den ikke liker lyset mitt og den tar ut i en voldsom fart. Heldigvis svømmer den ikke i rett linje og jeg klarer å holde følge med den nedover mens jeg holder den i lyskjeglen og forsøker å komme på nedsiden av den. På vel 40 meters dyp stoper fisken opp og jeg får lagt meg på nedsiden av den og fyrt blitzen noen ganger. Blitzlysene gjør den litt roligere, og Leif kommer sigende til og begynner å fotografere. Endelig får jeg mulighet til å identifisere fisken. Det er en "diger" laksesild.
Laksesild
Tiden går fort på dypet og da vi passerer 20 minutter dekompresjon forlater vi laksesilden og stiger oppover marebakken. På vei oppover treffer vi to tiarmede blekkspruter som tømmer blekkpatronene sine mot oss før de forsvinner i mørket. Utrolig så mye blekk en slik liten kar har på lager. Inne på kalkalgesletten har vi god tid. Vi studerer alle ulkene og tangsprellene, graver store hull i sanden etter skjell, blir innvadert av krill og begynner å tenke på at nå skulle det jammen vært godt å få gå på do.
Tangsprell som holdt oss med selskap på dekompresjonsstoppet.
Tilbaketuren over jordet går som vanlig med småbanning, pusting og pesing. Så tryller Leif frem den obligatorsike potetgullposen og vi får en halvtimes drøs før jeg må komme meg på ferga. På vei hjemover sitter jeg og lurer på om det har blitt ny art på meg. Det blir spennende å få bildene ned på PC'en. Uansett har det vært et spennede dykk og det er tydelig at stedet har potensiale for "rare fisker".
Dagen etter blir det klart at det ble ny fiskeart på både Leif og meg. Da gjør det ikke så mye at svarthåen ikke dukket opp.
Vi kommer tilbake.
Onsdag 3. november
Det har beklageligvis blitt lite fokus på lysprikkfisk i det siste. Leif og jeg har vært i Sperillen og fotografert gjedde og så har jeg vært på Stord og fotografert laks, men forrige onsdag skulle vi endelig ut å dykke i Høgsfjorden igjen.
Jeg hadde fått meg ny drakt og under testdykket på stranda mi dagen før, traff jeg denne kloskaten.
Da jeg tok ferja over Høgsen, så jeg at det blåste stiv vestavind og at dykking på den planlagte plassen ikke kunne la seg gjennomføre. Lysefjordbrua ble valgt som nødløsning. Der er det som regel mye strøm og det hender det dukker opp svarthå, men lysprikkfisk tror jeg ikke det er mulig å treffe der.
Uansett vi tuslet ned til vannet og skjøt oss ut fra en bitteliten båthavn. Der var det fult av trepiggede stingsild.
Tok noen bilder mens jeg ventet på Leif og så seg vi nedover mot dypet. Usedvanlig lite fisk å se. Noen ulker lå og lurte blandt tangrester.
Sikten var god, men det var lite nytt å se. Utrolig mange små tiarmede blekkspruter satt på bunnen eller hang rolig i vannet. Nå har jeg masse blekksprutbilder, men de er vansklige å passere uten å knipse bilder, så det ble til at jeg tok noen denne gangen også.
Vel, det var det. Satser på nytt dykk i Høgsen og mer fisk å melde onsdag 17. november. Denne uka er "hvileuke" så jeg får se om det kanskje blir et lite dykk i Hafrsfjord på onsdag.
Tirsdag 16. november
Ikke så mye å melde. Vi dykket på topp flo og hadde egentlig forventet svarthå og kanskje også andre småhai, men jeg har sjelden svømt i et mer fiskefattig hav. Rett før vi skulle opp fant vi en fløyfisk hann som vi klarte å provosere nok til at den reiste ryggfinnen.
Tirsdag 23. november
Vi dykket på nesten maks fjære. Det var fullmåne og som forventet var det en del strøm. Slitsomt å svømme i, men vi håpet at strømmen hadde ført lysprikkfisken inn mot land. Den vandrer jo mesopelagisk i midten av fjorden og når den kommer mot overflaten for å jakte om kvelden, hadde vi en teori om at den skulle kunne bli ført mot land av strømmen. Det var en del mer fisk enn på sist dykk, og etter en stund kom det en pigghå svømmende for å sjekke oss ut. Både Leif og jeg hadde 60 mm Micro Nikkor linse på, så i steden for å forsøke å fotografere haien, nøt vi synet av den så lenge det varte. Det later til at hver gang jeg treffer pigghå, har jeg makrolinse på. Under er noen eksempel på bilder en kan ta da. Det er ikke så spennende.
Rett etter pigghåen traff vi en vassild. Regner med at Leif og jeg er de eneste i verden som kan skille en vassild fra en strømsild på måten den svømmer på. Vi brukte kameraene flittig og fikk en del nærbilder av hodet på fisken selv om den gjorde så godt den kunne for å holde seg i områder der vi hadde virvlet opp masse partikler med svømmeføttene vår....
Nå har vi truffet 2 vassild på 3 dykk, og det må da være en slags rekord?
Onsdag 15. desember
Bilder Leif Bruntveit og undertegnede.
Nok en natt i Høgsfjorden. Leif og jegh hadde bestemt oss for å gå litt dypere og være nede litt legre enn vi pleide. Dette ble vi straffet for der vi vraltet de 100 meterne bort til stranda med 2x12 sett på ryggen, bly rundt hoftene og kameraet i hånden. Det var surt og kaldt på land, så det var svært behagelig å synke under det kalde overflatevannet og inn i det 8 grader varme vannet under.
Vi flatet ut på rundt 40 meters dyp og fulgte skråningen på fjorden nordover.
Det var ikke mye å se på dykket, og vi hadde pådratt oss 10 minutter dekompresjon og hadde bestemt oss for å gå opp på grunnere vann, da en liten hågjel dukket opp.
Hågjel ser vi flere ganger i året, men det er en flott fisk som vi gjerne fotograferer.
Jeg forsto ikke hvorfor Leif blinket sånn på meg før jeg så en stor hågjel som kom glidende ut under meg.
Den var nok den største hågjelen jeg har sett og heldigvis la den seg på bunnen så vi kunne få tatt noen bilder av den.
Computeren viste 30 minutter dekompresjon da vi "snudde dykket" og steg oppover mot grunnere vann.
Der koste vi oss med å fotografere stankelbeinskrabber, dvergulker og vanlige ulker.
De som sier at en må til syden for å finne fargerike fisk, burde bli med oss på et nattdykk i Høgsfjorden.
Vi fant også en grønngylt som sov i en tangkvast.
Etter 60 minutters dykk, kjente jeg at jeg frøs litt på venstrehånda og årsaken var egentlig helt opplagt, og det var godt å krype på land 15 minutter senere.
Nye hansker er bestilt fra Sea Tex i Sokndal.
Onsdag 23. februar
Det har ikke vært noen rapport her på en stund. rett og slett fordi vi nesten ikke har sett fisk av noe slag de siste månedene. I går var vi ute igjen og siden jeg hadde druknet lykta og ikke hadde stort mer enn et stearinlys å lyse for meg, hadde jeg vel ikke helt trua.
Men, hva skal en si? I går klaffet det og jeg fikk festet rundt 30 bilder av lysprikkfisken til minnekortet. Når jeg nå jobber med bildene, ser jeg jo at det er enorme muligheter for forbedring, men det må bli neste år............eller kanskje en nært forestående onsdag?
Problemet nå blir, hva skal en satse på det neste vinterne? Håkjerring? Beryx eller sølvkveite? Vi får se. Forslag mottas med takk, men det må være noe en kan jakte på i Ryfylkets fjorder og som det er rimelig mulighet for å treffe på i løpet av en toårsperiode.
Har skrevet historien på engelsk på FB sidene til UWPhoto. Den ligger her:
http://www.facebook.com/#!/notes/uwphoto-ans/glacier-lanternfish-finally/10150112889264240
Hvis det ikke er lov å linke slik her på forumet, får dere gi beskjed så fjerner jeg linken.
-
Hadde antakelig vært litt mer festlig dersom man ikke kunne tysk... Blir bare totalforvirrende når tekst og tale sier to meget forskjellige ting....
Det er ikke tysk, det er stavangerdialekt
Jakten på lysprikkfisken. Sesong 2. JA!
i Vestlandet
Skrevet
Tråden oppdatert med ny bomtur..............