Gå til innhold
Fiskersiden

Rudolf

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1 414
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    10

Innlegg skrevet av Rudolf

  1. Det prosjektet kan jeg avskrive på stedet. Storsalamander har en naturlig utbredelse i Midt-Norge i små fisketomme myrtjern over marin grense. Vikerauntjønna er dermed ikke innafor det man definerer som en naturlig storsalamanderlokalitet, og dermed totalt uaktuelt og flytte arten dit. Dessuten vil slike innsjøer rett ved veien ALLTID få fisk, pga tilgjengeligheten, det er dessverre en naturlig konsekvens. Storsalamander tåler ikke tilstedeværelse av fisk. Vikerauntjønna er allerede et studieobjekt for lokale skoler, ved at det er en av få lokaliteter i Midt-Norge med padde. Padde er nemlig spesialist på å sameksistere med fisk.

    Litt OT, men er det på grunn av at egg og rumpetroll til padder er giftige at de kan eksistere sammen med fisk? Husker jeg stusset litt på at det i Dyen ved Steinkjer var rumpetroll og gjeddeyngel sammen på grunna.

  2. Samme fisken satt der i kveld... Veldig lyssky og lettskremt. Kim fikk den for 2-3 uker siden og da veide den 100 gram mindre enn da jeg fikk den. Jeg prøvde å få den opp for å se om den hadde gått enda mer ned i vekt men etter ett bomtilslag var den livredd alt av bevegelse.

    Jeg fant også ut hvor den liker seg, for den returnerte til en spesiell plass uansett hvor langt vekk jeg skremte den. Utrolig stilig krabat :)

    Tipper den har funnet seg et bra sted å få hunnen til å legge rognen, eller at det allerede er lagt rogn der. Rognkallen står og passer på rognen til den klekker og er svært stasjonære i denne perioden. Ofte "limes" rognen i en sprekk eller oppunder en stein eller liten hule, så står kallen der og vifter friskt vann på rognen og passer på at ingen spiser den.

    Gratulerer med fin fisk ja.

  3. Sjå på side 26. Ein annan, grov feil er at den avbilda piggskata er ei kloskate.

    Men illustrasjonane er fine!

    Konklusjonen står fast, det er Pethon som er best for norske fisk, enn så lenge.

    Hvis en ser mot Sverige, finnes det vel et bedre alternativ :innocent:

  4. Det er en grunne på 60 meter midt mellom Tungenes og Bru. Du ser den lett på kartet. Pleier alltid stå en del sei rundt denne grunnen. Litt avhengig av strømmen hvor de står, så du må muligens lete litt. Var utpå 5 timer i dag og fikk noen sei, men lite å se på loddet.

  5. Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven)

    § 9 Utsetting av fisk - 1. ledd

    "Uten tillatelse fra departementet er det forbudt å sette ut anadrome laksefisk, innlandsfisk og levende rogn eller unger av disse arter i vassdrag, fjorder og havområder, samt andre levende organismer i vassdrag."

    Link:

    http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-05-15-47

    Joda, men ørret blir ikke nevnt med et ord noe sted jeg kan se hos miljødirektoratet. Der er fokuset et helt annet sted og jeg tviler på at denne arten er tatt med i dette bildet i det hele tatt.

  6. Kan dette være riktig da? Jeg vil tro, utifra hva jeg har sett og hørt, at ørret er den fisearten som er spredt til flest nye lokasjoner i Norge.

    Det spiller jo liten rolle for det biologiske mangfoldet om det er suter, ørekyte eller ørret som spiser opp salamanderlarvene. Aner jeg en liten inkonsekvens her?

  7. Jeg regner ikke med at så mange her på forumet har møtt St. Peter og så vært i stand til å skryte av det etterpå, så derfor tenkte jeg at jeg skulle dele mine erfaringer med fyren, eller nærmere bestemt fisken, her på forumet.

    Første gang jeg traff en St. Petersfisk var i tidsalderen til det analoge kameraet, nærmere bestemt senhøstets 2004. Frem til da hadde mitt møte med denne særegne fisken hovedsakelig vært side 95 og 322 i Aschehougs store Fiskebok, og enkelte oppslag i lokalaviser. Jeg hadde jo både håpet og trodd at jeg kunne komme til å møte denne fisken en gang, men da det faktisk skjedde, kom det som et sjokk.

    rsv056cd060.jpg

    Jeg kledde meg som vanlig i kjelleren og tuslet ned på stranda foran huset mitt i mørket. Kameraet med den beskjedne kapasiteten på 36.5 dias var som vanlig med. Mens jeg vadet baklengs ut i sjøen, lurte jeg på hva som skulle møte meg denne kvelden. Det begynte helt vanlig med øyepål, nakensnegler og sandflyndrer. Ikke noe spesielt egentlig. Da jeg kom ned på 17 meter satte jeg kameraet forsiktig fra meg på bunnen for å rette på utstyret. I øyekroken ser jeg at noe ser ut til å reise seg fra sanden.

    rsv056cd052.jpg

    «Flat fisk, sikkert en sandflyndre» tenker jeg, men det er noe galt. Flyndren svømmer på høykant! En St. Petersfisk! Steike, hva skal jeg gjøre nå? Fomle, fomle innstilling på kamera? Har nettopp tatt bilde av en nakensnegl………….stille på blender!!!

    rsv056cd068.jpg

    Kort og godt et fullstendig kaos av følelser og urasjonelle handlinger. Nå må jeg bare skyte inn at jeg ikke helt forstår hvordan vi klarte å ta bilder i diasfilmens tidsalder. Vi brukte kun manuell setting på kameraet og alt gikk på erfaring og tro. Siden det var et svært begrenset antall bilder en kunne ta på et dykk, måtte en alltid spare noen bilder til slutten av dykket. Når en kom på land leverte en inn filmen (der en ikke hadde brukt alle bildene) til fotobutikken og fikk den igjen 1 uke senere. Da hadde en selvfølgelig glemt hvilke settinger en hadde på kameraet, og så var det å prøve igjen neste gang.

    rsv056cd057.jpg

    rsv056cd053.jpg

    Heldigvis har ikke St.Peter det travelt. Han kikker arrogant på meg mens den svever over bunnen. Jeg får samlet meg og stilt inn kameraet, så er det bare å fyre i vei. Alle bildene denne gangen siden jeg ikke regner med at jeg treffer noe sjeldnere senere på dykket. Med oppbrukt film ligger jeg på bunnen og studerer denne fantastiske fisken. For et syn og for en opplevelse. Etter rundt 20 minutter forlater jeg St.Petersfisken i mørket og siger oppover mot stranda. Oppe på 5 meters dyp treffer jeg enda en St. Petersfisk!!! Den er enda vakrere enn den jeg nettopp har fotografert og på rent trass klarer jeg å presse enda et bilde utav filmen i kameraet.

    rsv076cd124.jpg

    rsv094cd199.jpg

    Vel oppe i hagen bruker jeg 5 minutter på St.Petersfiskdansen. Den går ut på å hoppe planløst rundt i hagen og skrike JA, JA , JA for ”¤#%/¤&…. så setter jeg ifra meg kameraet og tar av blybeltet og flaskesettet.

    rsv094cd195.jpg

    rsv076cd129.jpg

    Etter dette har jeg truffet St.Peter ute på sanden her mange ganger. Noen ganger blir den værende noen uker, mens andre ganger forsvinner den etter det første møtet. Vanligvis er fiskene på størrelse med en frokosttallerken, men for 2 år siden traff jeg en yngel på størrelse med en 5-kroning. En utrolig artig kar. For tre uker siden dukket det opp en ny 5-kroners St.Petersfisk utpå her. Den var som vanlig svært arrogant og lot seg ikke forstyrre av en tullet fotograf. Mens jeg lå langflat på bunnen og fotograferte, skled den rolig rundt og momset hoppekreps som ble tiltrukket av lyset. Jeg fant den ikke igjen på neste dykk, men jeg håper jo at en St.Peter snart vil komme å besøke oss her på Hundvåg igjen. Den er en fisk som jeg nok må ha ganske mange dykk med før jeg blir lei av å fotografer

    Bilder av en ung St. Peter 5-kroners) under.

    rsv101cd207.jpg

    rsv101cd206.jpg

  8. Jeg vil jo si at å lage et kunstig rev på bløtbunn ikke nødvendigvis gjør området om til hardbunn eller hva? Jeg dykker jo mye på blørtbunn, sandbunn og grusbunn. Jeg vil si at f.eks. et vrak legger en ny dimensjon til bløtbunnen og at den kanskje introduserer nye/flere arter til et område. Både frittsvømmende og fastsittende.

    På bløtbunn finnes veldig mye av livet nede i bunnen. Tror det er den øverste halvmeteren eller meteren av slik bunn som er full av liv (infauna). Dette blir jo fullstendig ødelagt med bunntråling (eller hvis en dekker området med stein).

    På stranda foran huset mitt er det sand og grusbunn. Lite stein og andre ting å gjemme seg i. Ute på 24 meters dyp ligger det en gammel speedbåt. Der er det alltid fult av liv. Det går alltid lyr der, er mye leppefisker, torsk, lamge og av og til hummer som gjemmer seg under båten. Sypiker står det mye av og under en baugplate som ligger på sanden er det som regel hårvar. Det gror også masse på selve vraket av mosdyr, sjøpunger anemoner etc. Vil tippe at hvis jeg leter godt, vil jeg finne paddetorsk og tangbrosmer + andre småfisk langt inne i vraker.

    Inne i Lysefjorden fant jeg en piggkutling under en tallerken på 30 meters dyp på fin sand/mudderbunn. Vi fant også en del ulkekutlinger under stein i tilstøtende områder. Neste gang vi dykket der, tok vi med oss 6 små plater som vi la ut på bunnen på 30 meters dyp. 2 uker senere hadde det flyttet inn 2 piggkutlinger (som jeg til da bare hadde sett 2 av så lenge jeg hadde dykket) noen ulkekutlinger og en del langfingerkreps.

    Min tro er at små "rev" vil tilføre noe til et sand- eller bløtbunnsområde, men å dekke en hel slette med stein vil ødelegge. Tilfører en gjemmesteder for alle som ikke graver seg ned i et slikt område, vil ihvertfall det visuelle inntrykket bli mer fisk. Litt rotete skrevet, men konklusjonen må bli 'ja og nei til kunstige rev' :)

    Som alltid vil jeg tro at forskere som har samlet kunnskap i lang tid om emnet har bedre greie på dette enn oss, men jeg har ihvertfall hatt flere vellykkede forsøk med å tilføre gjemmesteder til områder for å fotografere forskjellige fiskearter.

  9. Hvis ikke folk er leie av å se bilder av fisk som ikke enda er fisket, kan jeg ta 2. desember :angel: Det går dessverre litt dårlig med fiskingen om dagen, så jeg kunne jo laget en historie om hvordan en ikke får fisk, men det kan sikkert de fleste :fish:

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.