Gå til innhold
Fiskersiden

Rudolf

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1 414
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    10

Innlegg skrevet av Rudolf

  1. http://www.dagbladet.no/2012/08/14/nyheter/innenriks/forskning/sjomat/22949297/

    Hm, er dette virkelig mulig?

    Regner med at dette er både fiske av vill fisk/skalldyr og oppdrett, men siden fiskekvotene bare blir mindre, må det jo være oppdrett de tenker på?

    Hvor skal f.eks. foret fra oppdrett komme fra? Vet jo at det brukes mer og mer planter i foret, men lell?

    Og hvor skal alle de nye oppdrettsanleggene plasseres mon tro?

    Kjør debatt.

  2. Det er nå en lykke at det ikke finnes FARLIG dyr i Norge. Med så mange krigsoverskrifter ang. flått, mygg, fjesing etc. kan en bare tenke seg hva som hadde stått i avisene hvis vi som Australia hadde hatt saltvannskrokodiller, giftige slanger og edderkopper, hvithai og dødelige maneter :blink:

    Når det er sagt, så husker jeg jo fra barndomsårene i Egersund at det var mye bjørn i skogen, spesielt rundt Egerøyveien der jeg bodde. Vi fant til og med masse rødbrune hår på trærne flere ganger. Men, hvis jeg ikke husker fei,l var det vel bergenserne som brølte på torget en sen lørdagskveld og ikke bjørnene.................

  3. I Stavangerområdet vet eg egentlig ikke om så mange steder det er mye blåskjell. Tar du turen over til Strandalandet derimot.. Tipper du kunne samlet sammen så mange små blåskjell på flytebryggene på Høllesli raskere enn du klarer å drikke en kopp kaffe :-)

    Høres jo bra ut. Hvor er egentlig flytebryggene på Høllesli? Er det flyndrebukta du tenker på?

  4. he he, det betyr vel at man mener at arten blir totalt dominant i vannet og fortrenger de andre artene. Men det er vel ikke tilfelle med noen av solabborlokalitetene så langt, selv om vi altså opplevde et sterkt oppsving i starten?

    Jeg var i en av "solabbordammene" sist sommer og fotograferte, og da var det svært få solabbor der hvis en sammenlikner med noen år før da jeg nærmest svømte i en konstant stim av denne fisken. Jeg hadde faktisk problemer med å finne solabbor å fotografere.

    Slik så det ut da bestanden var på topp

    rsv081cd058.jpg

    men sånn er det altså ikke lenger.

  5. På så små individer kan det være vanskelig eller nesten umulig å skille vanlig karuss fra naturfargete varianter av gullfisk (sølvkaruss). Men dette er nok en vanlig karuss. Ifølge Muus og Dahlstrøms klassiske bok har karuss 31-35 skjell langssidelinjen, mens sølvkaruss har 27-31. Din fisk har 32 eller 33 skjell langssidelinjen etter det jeg kan se, noe som tyder på karuss. Men det kan også være en hybrid selv om sannsynligheten er liten. Ellers har sølvkaruss relativt sett større munn enn karuss, men dette er først tydelig på store individer. Og hos små individer er ryggfinnen konkav hos begge arter, men hos store individer blir den mer konveks hos sølvkaruss. Men dette er et karaktertrekk med store individuelle variasjoner. Til slutt er det som regel en forskjell i fargene; Naturfarget sølvkaruss er som regel lysere og mer matt oliven, mens karuss er mer bronsefarget. Men dette karaktertrekket varierer mye med miljøet, og man må sammenlikne to individer fra samme lokalitet for å kunne bruke dette kjennetegnet til artsbestemmelse. Men du kan trygt føre opp karuss på artslista!

    Takk for svar. Så kan en jo lure på hvem som har fraktet disse fiskene langt inn i skogen og satt dem ut i et lite tjern 30 minutters gange fra vei og langt fra hus og folk?

  6. Det er ett godt spørsmål. Det er jo registrert norgesrekord på den, og flere påstår att dei har fått på kroken. Eg har selv forsøkt, og har konkludert med att den må krøkes. Der Rudolf har tatt bildet er det vanlig å se dei hvert år. På lav vannstand sånn som nå kan du stå rett ved siden av dei og presentere hva det skulle være av agn. Så langt har ingen vist antydning til å bry seg om det eg har presentert. Dei suger seg fast til steiner, så hairrigga stein er kanskje veien å gå? :P

    Det nytter ikke med fotograf i blå våtdrakt heller. De er overhodet ikke interessert i annet enn slossing, stein og hverandre :P jeg lå bare noen 20-30 cm fra dem og fotograferte og noen ganger tok de turen rundt kroppen......men det hadde jo vært gøy hvis det dukket opp elveniøyer en dag.

  7. Eksemplaret er blitt tatt vare på av en kamerat så jeg skal nok få tatt et bedre bilde etterhvert...har dog et til foreløpig.

    Spørst om det ikke blir en tur eller to etter denne hvis det viser seg å være flekket.

    Jo det er nok flekket hann. Hvordan var bunnforhold og dybde der den ble tatt? Flekket trives helst på mudder/muddersand mens liten later til å trives på skjellsand.

  8. Se det, takk for art id.

    Ja tok den i Lysefjorden. En kompis fisket også opp en, noen hundre meter fra hvor jeg tok min, så sitter litt med samme intrykket av at det finnes et par av dem der nede?

    Det finnes nok mer enn et par. På steder med mye strøm er bunnen dekket av dem. De er forresten stilige når de observeres i sitt rette element :shifty:

  9. Ser det står i VG i dag at torsken ble satt ut igjen siden den var så grov at den ikke kunne spises. Lurer på hvordan det er mulig når fiskeren sitter på en kasse på brygga og holder fisken, og den jo ble tatt på 35 meters dyp?

  10. Her er noen fler bilder fra i dag. Ikke mye igjen, så sjøstjernene, eremittkrepsene og kråkebollene har tatt godt for seg av fisken. Kanskje kråkeboller med laksesmak kan bli den nye eksportartikkelen?

    gallery_5134_18_93182.jpg

    gallery_5134_18_150751.jpg

    Synd jeg ikke fikk noen bilder av litt helere fisk med skinnet i behold. Hvis noen vet om et sted i området rundt Stavanger der jeg kan ta noen liknende bilder i god sikt, tar jeg mot tips med takk.

  11. Hvis du har vært der eg tror, så er ikke laks på 25kilo urealistisk. Det er ikke så lett å se om en laks er 120, 130 eller 150cm under vann vil eg tru :)

    Nei, det kan du si. Husker jeg dykket med en kamerat bare for at han skulle få prøve dette. Under dykket fant han en ølboks som han plent ville ha med på land. Jeg forsto ikke hvorfor, men da vi kom opp foklarte han at han aldri hadde sett en så stor Hansaboks før, så den måtte være spesiell og han ville ta vare på den. Han ble litt sjokkert når vi tok boksen ut av fangstnettet og han så at det bare var en vanlig halvlitersboks.

  12. Ifølge Fleming (1996), var overlevelsen på gjennomsnittlig 74% etter gyting i Imsa, dvs en dødelighet på 26%. I River Conon i Skottland var det 26% overlevelse dvs 74% dødelighet og dødeligheten er større for hannlaks enn hunnlaks i alle elver undersøkt. Men dødeligheten er dessuten langt større for storlaks (naturligvis). Så hvis en undersøker dødeligheten på kun storlaks vil man antakeligvis komme opp på tall i nærheten av 90%? Så hvis det var bare storlaks dere fant så høres det ganske naturlig ut.

    Tja, alt ser jo større ut under vann og når det er mørkt, men det var stor laks samtlige av dem. Tipper den største var oppimot 1,5 meter.

    Og jo mer laks det er i elva, jo mer slåss den og jo flere laks dør. Død laks om høsten kan altså være et godt tegn. Og husk at død laks også er mat til dyr, fugler og mikroorganismer og et viktig bidrag til økosystemet.

    Siden disse fiskene lå i saltvann, var jeg egentlig forbauset over at det ikke var flere dyr som spiste på dem. Noen sjøstjerner som på bildet over og et par strandkrabber, men lite ellers.

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.