Hysic
-
Innholdsteller
564 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
1
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av Hysic
-
-
Er rapportkonken litt daua eller?
-
Tror det er dette teltet jeg har liggende. Har blitt lånt ut til bekjente på lengre ekspedisjoner som sier det er det beste teltet i de vært borti. Skal sjekke og komme tilbake til det.
-
Du har ikke lov å selge fisk.
Hæ?
-
Fikk noen pir og en ok size på Austevoll i dag. Gikk relativt dypt. Veit ikke meter...men 60grams sluk som sank i drøye ti sekunder.
-
Last ned photobucket appen på din telefon, så funker det fjell å slenge ut bilder via mobil. Knallartig å skrive flogg (fiskeblogg?) mens du sitter å venter på napp. Jeg sitter som regel å vente, skrive mens jeg venter, vente litt til og så gå hjem uten fisk....
-
Var og fisket på noen svaberg i dag, og på vei tilbake sklei jeg og i fallet kastet jeg stangen høyt til værs. Rakk å se den treffe bakken stående med den butte enden først og snellen knakk tvers av. Noen som har vært borti noe sånt før? Noe sjangs å fikse det med noe epoxylim eller lignende? Dårlig plastikkfeste...men liker snellen veldig godt.
-
Jeg syns kommentaren din var....dritmorsom.
-
Jeg lager slike selv!!! :-D Men merker at ståltråden er litt for tynn. Kunne nok med godt hell ha brukt en litt tykkere en.
-
På tross av stilling av klokken og det hele var jeg faktisk tidlig oppe i dag. Satt på kaffen, sjekket været ooooooog satt med foran tven. Etter to episoder fra sesong to av dansk tvs bondeknølen fant jeg ut at dette været måtte jeg nytte godt. Så jeg fikk slengt kaffen på en termos, pakket alt jeg trengte i en alt for liten sekk, rasket med meg agn fra frysen og tok bikkejn med meg ut på fisketur. Duskregnet startet i det vi kom ut døren, men jeg tenkte DETTE er bare en byge og satte i vei mot min faste blankeplass. To minutter senere striregnet det, med litt haggel innimellom. Tanken om en byge stod fremdeles fast i hodet. Vel fremme, søkk gjennomvåt men heldigvis med ull fra topp til tå var det bare å gjøre klart utstyret. Tenkte jeg skulle kna rekene litt så de skulle tine fortere. Veldig mye motstand i den remaposen da.... Helte innholdet på bakken og lot glosene hagle! I den posen, på den faste plassen i frysen, lå nemlig ikke agnet mitt, men dette:
Topp stemning. Våt og uten agn. Ro ned, ingen fare tenker jeg. Bare rett bort i viken og finne noen sneglehus, så er vi i gang igjen. Å joda, jommen var det ikke rensket for snegler!! Tre små snegler fant jeg nå tilslutt etter å ha sklidd på svabergene som en nittiåring på våt asfaltis! Endelig utti med agnprosjektet, finner frem spinnstangen og får meg noen kast. Litt kaffi, noen flere kast. Endelig kommer lyden jeg har ventet på i flere år nå. Det skriker fra baitrunneren. Jeg kaster fra meg kaffekoppen og løper mot stangen. Slår over brems og gjør mothugg. Ingenting. Helt dødt! Sveiver helt inn, tom krok. Eller, agnet var der fremdeles. Men det var ihvertfall liv. Denne gangen er jeg sikker. Blir litt kald i fingrene her jeg skriver, for .....
...jeg er ute igjen.
Fortsettelse følger!EDIT: Her kommer fortsettelsen:
Som sagt var jeg på plass igjen. På kvelden, i mørket, alene, bare kos. Ingen regn denne gangen og med reker i en gjennomsiktig pose, sånn at jeg var HELT sikker. Stangen ble rigget med en lekker brun bleksprut, reke på og utti med det.
Nede til høyre.
Brukte også mine svært lite lekre hjemmelagde søkker, laget av pukk, ståltråd og svivel. Brukte make i formiddag og de viste seg å fungere overraskende bra.
Grunnen er jo rett og slett det at jeg er vant med å ikke ha med søkkene hjem igjen, men la dem ligge igjen sammen med noen meter snøre, agn, krok og resten av tacklet langt utenfor rekkevidde, i en stein, tangklyse eller en sunken båt, dass u name it....
Prosjektet ble lempet i retning av samme stedet som jeg hadde et lite run i formiddag. For anledningen hadde jeg laget meg et hurtig lite stativ til stangen, av tre blomsterpinner og en strikk. Det fungerte overraskende bra.
Så var det bare å finne frem kaffe, sitteunderlag og dunjakke, ettersom temperaturen sakte krøp nedover. Først et lite tikk fra snellen. Tikk, tikk, tikk, ca et halvt sekund og så datt hele stativet mitt sammen. Sjekker stangen, ingenting fast, bygger opp igjen stativet, setter det fra meg og fortsetter på dette innlegget. Skriver ferdig første del, fyller kaffekoppen og så skjer det. Det skriker. Ikke tikker. Det er tydelig at noe er på vei bort fra meg, MED agnet mitt. Jeg hopper bort til stangen og gjør mothugg. Fast fisk. Jeg skriker av glede. Har prøvd meg på kystmeiting i flere år (vel å merke med svært få turer) og endelig skal noe bite på noe som jeg har laget selv. (Ikke det at jeg har fått fisk på noe jeg har kjøpt heller). Ikke bare det, men det hele skjer på plassen min, som er en liten gåtur fra huset. Hodelykten på og det speides etter noe liv i sjøen. Jeg er så spent på hva som er i andre enden at jeg må konsentrere meg for å huske å ikke bare dra til alt jeg har. Jeg justerer brems underveis og lar fisken komme rolig til overflaten. Til slutt er den der. En liten tass av en torsk. Hadde det ikke vært for at jeg var så stolt over tacklet mitt og at den ikke hadde svelgt hele kroken til bak gjellene, så skulle den ha fått leve videre. Men jeg hadde rett og slett ikke kjangs til å få kroken ut igjen gjennom kjeften. Måtte ta den ut gjennom gjellene. Jeg hopper av glede.
Jeg agner opp på nytt og setter et kast litt mer ut mot fjorden. Mer kaffi, men tom for strøm på mobilen. Sveiver inn igjen etter en liten stund for å sjekke agnet, men setter meg fast i fjellskrenten og ryker av kroken. Blekkspruten min er tapt. Men på en dag som i dag, så gjør det så lite. Pakker utstyret og går hjem. Vekten viser rett over kiloen. Det blir pannestekt torsk, med løk, salt og pepper til kvelds. Det er deilig, alt er deilig.
Et dårlig bilde.....
-
5
-
-
-
Visst de ikke er solgt enda og du sender med posten: Jeg tar gjerne en for 500kr!
-
Okei, da har både snellen og jeg lagt lenge nok, jeg syk og snellen alene...
MEN, jeg vil ut å prøve, NÅ! Jeg HAR en større snelle, men noe 0.28 multi på. Ca 200 meter av den. Den vil jeg ha over på grafittspolen, men kun midlertidig før jeg får fyllt hovedspolen med noe skikkelig. Visst jeg er lat og ikke gidder å fylle på med noe mono i bunn, er det bare å kjøre på med en solid knute og spole innpå, eller bør jeg knyte innpå og så ta en runde med elektrikertape etterpå?
-
Javel ja. Så dersom man får fisk på 1,247kg (=2.75lb) eller i mitt tilfelle en tangklyse på samme vekt, vil stangtuppen peke nedover, når jeg holder skaftet (håndtaket? hva heter det egentlig?) vannrett?
At dette er en god stang for formålet betviler jeg ikke, men må få kommentere at jeg synes dette høres mykt ut?
-
-
Takker for gode svar. Så var det kjapt over til hvilken type stang jeg bør matche denne snellen med? Jeg har et par stenger (vanlige kastestenger) som jeg tenker prøve først. Skal finne navn og data på de senere. Ønsker å bruke ca 100 grams lodd. Tar veldig gjerne imot tips på nye stenger også. Når jeg har holdt på i det siste, så føler jeg at stangen er for stiv til bruket. Min tanke er at linen bør gå i en strak linje fra stangtuppen og ned i sjøen, gjerne med en liten antydning til bøy på stangtuppen. Dette går ALDRI! Jeg ender alltid opp med helt rett stang og et slakt snøre utover. Er mine tanker helt på trynet?
-
Ikke bry deg med å fylle opp reservespolen. I alle fall ikke med multisnøre. Ser at reservespolen er grafitt spole.
Ellers støttes forslaget om multisnøre på rundt 0.25mm med mono fortom tilpasset kastevekten. bruddstyrken på fortomen kan godt være 200 ganger kastevekten. 100g bly=20kg bruddstyrke.
Hvorfor ikke fylle reservespolen da den er av grafitt?
-
Endelig har jeg fått meg baitrunnersnelle.
Tenkte det bare var greit å dele!
Hvorfor jeg ikke har kjøpt det før...?
Gniten, ikke funnet "den rette" eller var det det at kona ikke stod ved siden av med "neiblikket", ikke vet jeg. Av alle steder så kjøpte jeg den i en liten sportsbutikk i Australia. Den nette sum av 50 aussiedollas fattigere ble jeg, men har gledet meg i snart to uker til å fylle den med noe rep og ta den på en liten testspinn! Men der stopper jeg fort litt opp. HVA skal jeg fylle denne med? Snellen er en Rovex Nitrium NI4000. Nå kan sikkert mange her fortelle meg om den er god eller dårlig, det setter jeg pris på! Fikk med ekstra spole, og begge skal fylles opp. Den skal brukes på mine vanlige blanketurer, med håp om fangst i femkilosklassen+, fra svaberg. Så, hva bør den fylles med?
-
Gratis? hvilken vekt får du på disse søkkene? Tar du en bestilling? :-P
EDIT:Ser jeg fremstår kanskje litt negativ, det var ikke meningen! Stilig oppskrift.
-
Stilig å se hvor tett de ligger!
-
Noe makrell rundt Bergen fremdeles?
-
Grattis! Hva er det med damer og maling egentlig? 🎨 Ble det hvitt eller? 😜
-
@Eivind Stensrud: Photobucket appen var ganske grei egentlig!
@BAN: De gangene jeg setter fast (nesten alltid) så er det for det første uten fisk, som i mitt tilfelle var det jeg aller helst ville reddet (siden jeg sjelden får noe som helst fisk). Men hadde jeg brukt kjøpesøkker, så gir jeg egentlig bæng i om jeg mister en krok og noen perler, så lenge kjøpesøkket kommer opp igjen (gitt ingen fisk på kroken da...). Men det er slik jeg tenker. 😜 Disse steinsøkkene bryr jeg meg ihvertfall fint lite om, men artig om de funker greit.
Ellers, ble ikke noe tur i dag, men skal rapportere straks jeg har prøvd meg igjen!😊
-
1
-
-
@ Schizo: Skal prøve det neste gang. 😊
@Ølgylt: Takk for det, håper det kommer seg litt med fisk ja! 😁
Satt meg og knøyt noen tackler i kveld. Tipsene haglet fra leieboeren: Hold det enkelt! Derav den ene med kun en krok, intet annet. Har jeg troen på det...? Skal gi det et like ærlig forsøk som alt annet jeg prøver.
Etterpå tok jeg en tur og rotet i noe pukk! Fant meg tre småstein på ca 90 gram og laget noen søkker. Jeg er FOR gniten til å kjøpe søkker akkurat nå, evt jeg syns det var en luddig idé (stryk det som ikke passer for deg). Blir artig å se om de virker!!:-)
Nå har jeg postet fra telefonen i dag, og brukt Photobucket appen. Har ikke vært inne på pc for å se hvordan bildene blir. Gjør jeg det rett? Ser at bildene kommer frem, men er de pittesmå?
-
Min største, men ikke på stang desverre!
i Vestlandet
Skrevet
Må advare om at denne rapporten ikke inneholder så mye som en antydning til fiskestang, men har en sterk trang til å dele historien likevel!
I helgen som var hadde kåna bestemt oss for at vi likesom de to foregående helgene skulle dykke på søndagen. Forrige tur hadde ikke brakt noe mat på bordet, men plassen var likevel fin. Ikke det at vi ikke hadde sett noe fisk! Flere lyrer på 2-3 kg var godt innenfor rekkevidde og hadde det ikke vært for at jeg for alt i verden ikke fikk til å spenne opp den flett nye harpunen, så hadde vi nok hatt med noen av de hjem. Frøkna var overbevist om at denne gangen ville det bli enda bedre, og solgte rett og slett skinnet før fisken var flådd! Da vi så værmeldingen dagen før ble vi litt skeptiske. Kraftig vind ispedd litt regn. Vi er jo tross alt ikke veldig erfarne dykkere; jeg med 50-60 dykk og hun med 30-40 dykk. Likevel, plassen var fin og dersom det var voldsomme bølger fikk vi helle kjøre hjem igjen med tørt hår. Lovnader om at storfisken trekker alltid grunt etter uvær, for da er det mat til dem der, ble servert i øst og vest.
Jeg hadde på fredagen øvd inn teknikken for å spenne opp harpunen og tok en siste kontroll på ferdighetene mens jeg pakket i bilen søndag morgen. Joda, strikken gled fint bak til hakket den spennes fast i. Måtte jo spenne ned igjen, men tok likesågodt å fyrte av bortover plenen. Du store for en kraft! Linen røk, pilen fortsatte forbi busker og plen, halve oppkjørselen og stoppet halvveis inn under gummilisten på den lukkede garasjeporten. En liten tur i boden, litt klipping på den gamle knekte harpunen, litt knuteferdighet og fiks ferdig klar til kamp igjen. Vi pakket bilen ferdig og traff på våre to andre meddykkere.
Vel fremme på plassen vår stod sjøen godt og vel på! Vi mente likevel at dette var forhold vi skulle klare fint, så vi kledde oss opp og plumpet utti en etter en. Starten på dette dykket er en bukt på ca halvannen meter. Her er det fort gjort å bare pløye avgårde, men likevel fin variert begrodd sandbunn og mye å se på dersom man tar seg tid. Vi drøyde ikke lenge, men dreide ut åpningen og satte mot stupene vi var på sist gang. Det var allerede nå vi så den. Jeg og kameraten min, samtidig. Vi gjorde store øyne! Å fyttigrisen! Det største jeg hadde sett! Jeg prøvde å signalisere til frøken fryd at dette måtte hun få med seg. Men som vanlig er hun mest interressert i det som er foran seg, og da vi var litt på siden var det ikke råd å få kontakt. Jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg. La meg fint over og kjente pulsen stige. Jeg har vært med på dette kun to ganger før. Første gangen var det frøkna som skjøt. Da holdt jeg på å bli våt i tørrdrakten kan du si. Den var liten i forhold. 6, kanskje 7 kilo. Andre gangen var en kamerat av meg og jeg. Han tok den med slynge. Den gangen BLE jeg våt i tørrdrakten. Men det var fordi det var hull i den.... Denne gangen var det meg. Jeg skal ikke lyge, jeg var pissredd! Jeg passet på å ha negativ oppdrift og lot skuddet dundre av da pilspissen stod på korrekt sted, bare få centimeter over ryggen på den. Jeg trykket pilen godt igjennom og ventet på reaksjonen. Det skjedde INGENTING! Jeg fikk en kniv av kameraten min og satt den i ryggen på beistet. Deretter tok jeg min egen og satt på andre siden av ryggraden. Jeg sakset dem mot hverandre og da var det slutt for beistet. Min første breiflabb lå der, dau som en sild. Adrenalinet suste gjennom kroppen. Nå var frøkna tilbake og beskuet slaktet. Vi prøvde så godt vi kunne, men den breie kjeften var så altfor brei for fangstnettet så min stakkars kone ble nødt til å slepe med sei breikjeften etter...vel kjeften. Videre traff jeg (!) en halvannen kilos torsk og lyr, som fant veien henholdsvis i fangstnettet og det improviserte fangstnettet i kjeften på breiflabben.
Vel hjemme ble dyret målt til 113cm og 15kg. I forhold til min stangpers, som er en torsk på 2,5kilo for over 10 år siden, så er dette stort! Jeg koser meg fremdeles!
Etter mye om og men, slim og slit og stikking fikk jeg ut filetene og endte opp med bare to kilo, så her må jeg spørre: Er det virkelig sånn???? Eller har jeg litt å hente på teknikken på filetering av denne støggen?
Måtte jo bruke så mye som mulig av dyret, så nå hilser han meg velkommen hjem hver dag, der han henger ved siden av garasjeporten!
Kjekk type!
Og igjen, beklager at denne rapporten ikke inneholder engang en referanse til fiskestang!