Rigor Mortis
-
Innholdsteller
1 230 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av Rigor Mortis
-
-
Interessant diskusjon dette, og verd å ta. Slik jeg ser det er årsaken til uenighetene ulik bakgrunnstilstand for vurderingene, sikkert noe a la det erik prøver å framstille med det avanserte regnestykket sitt i tidligere innlegg. Jeg har ikke finlest rapporten, men LFI vurderer alt ut fra før-tilstanden (altså før storutslippet, men fortsatt svært påvirket tilstand) i Akerselva. En kan ikke klandre LFI for dette, dersom det var mandatet i oppgaven som skulle løses. Men, en kan med god samvittighet spørre seg om seg dettte blir riktig eller ikke mht fornuftig forvaltning av vassdraget. Det er ikke riktig i forhold til miljømål etter vannforskriften og vanndirektivet, men det blir kanskje en annen side av saken??
Akerslva før utslippet var (og har lenge vært) etter min mening skikkelig rasert, både vannkjemisk (redusert vannkvalitet og stadige uhellsutslipp)og hydromorfologisk (vannføring og degradert habitat for laksefisk) før storutslippet, basert på mine erfaringer etter noen dagers feltarbeid der høsten 2010, og en del opplesing av elvas historikk. Den er fortsatt skikkelig rasert etter utslippet. Både bunndyrene og fisken gir den samme konklusjonen. Selv om det foregår naturlig produksjon i anadrom strekning, så er det forsvinnende lite sammenlignet med ei upåvirket elv, og tatt i betraktning de store fiskeutsettingene.
NIVA var på besøk i elva før storutslippet (2010), og NIVA-rapporten i etterkant konkluderer med bla. "...Akerselva holdes i live med kunstig åndedrett gjennom massive fiskeutsettinger", "...dersom fiskeutsettingene opphører, vil elva trolig ikke ha en livskraftig betsand av ørret og laks...osv".
I denne NIVA-rapporten brukes en forventet naturtilstand eller lite påvirket tilstand som grunnlag for vurderingene.
Link til NIVA-rapport på bundyr og fisk i 2010, FØR utslippet:
-
At du ser så mye voksenfisk som skal gyte er en av de beste signalene på at denne bekken har god miljøkvalitet. Småfisken skyr gyteområder og storfisk, så ikke vær redd for at du ikke ser den sånn uten videre. Selvfølgelig kan også en vannkjemisk epsiode ha slått ut småfisken, men det kan du ikke konkludere med på bagrunn av lystring i mørket i gytetida.
Mye tyder på at det ikke trenger å være så mye du bør gjøre i denne bekken (ihvertfall ikke uten videre undersøkelser først) på de strekningene du har vært å sett fisk på. Det du kan gjøre imidlertid, er å sjekke for eventuelle stengsler osv, det være seg kulverter som hindrer(/sperrer for fiskevandringer under traktor/bilveier, lukkede partier osv), tettinger av kvist/trefall (naturlig (bever, ras osv), menneskeskapt (dumping i bekken) som har laget demninger eller lignende. dette kan med fordel gjøres både nedenfor og ovenfor der du har vært, men siden du har sett mange fisk der du var, så bør strekninger ovenfor prioriteres. Mange sjøørretbekker har store areal tapt oppstrøms slike vandringsbarrierer eller store hindringer, og det er viktig at forvaltningen er klar over disse, slik at en kan vurdere tiltak.
Husk, ukritisk fjerning av trær og kvist som ligger i bekken må ikke uten videre skje, for dette er de viktigste skjulområdene for fisken, og i mange bekker årsaken til at det er så mye fisk i dem. Å flytte litt på dem dersom det er helt tett, slik at det blir lettere å¨svømme forbi, er derimot ikke så farlig.
Start med å se på kartet og flyfoto, og etabler en forståelse eller antagelse om hvor langt det skal la seg gjøre for sjøørret å svømme opp i bekken naturlig. Se om du ser høydeprang på kartet eller fossefall på flyfotoene. Sjekk også om det finnes fiskebiologiske undersøkelser på nettet (Google) som tilfeldigvis er gjort i bekken, og les dem hvis de finnes. deretter, går ut i bekken og sjekk interesspunkter som du har sett deg ut på kart, flyfoto eller hva det måtte være. Obeservasjoner av voksen gytefisk er den beste fasiten på om fisk vandrer forbi potensielle problempunkt eller ikke.
Å holde på i slike sjøørretbekker, og til slutt finne ut hvordan de fungerer, hva som er problemene og hvordan de eventuelt kan løses, er særdeles spennede .-)
-
1
-
-
Her har vi ett vassdrag (Stjørdalselva) som er betydlig ramponert av vannkraftregulering, uttak av grus og jordbruk (mange ødelagte bekker) det siste på hundre år. Verst har dette gått utover sjøørreten, som det heller ikke bedrives styrking av, bortsett fra at noen ildsjeler i SJFF som jobber på dugnad i noen bekker.
Ved å påføre litt vann fra hovedelva over til sideløpet, og justere litt mht habitatet/bekkeløpet, kan man her skape en sjøørretbekk i elva, for å avbøte de store tapene man har hatt for sjøørreten i den anadrome strekningen i dette vassdraget.
Jeg klarer ikke uten videre å se at en gjenåpning av dette sideløpet kan knyttes opp mot en prinsippdebatt, eller utsetting av fremmede arter?
Forklar nærmere. Hadde det vært en fisketrapp som fører anadrom fisk dit den ikke har vært o.l., så ville jeg forstått det, men det er mulig jeg må dette inn med teskje.
Det eneste forholdet jeg ser som kan debatteres noe her, må være at man setter ett nå tørrlagt areal under permanent vanndekke, og at man må bedrive litt anleggsvirksomhet i viktige områder av elva i en kort periode (mht. fugl, flora og terrestriske livsformer). Temporære vanndekte områder og pytter, som vi har i tiltaksområdet, er viktige for biologisk mangfold, og det vil kanskje medføre lokale endringer mht. fugl, frosk, insekter og botanikk. Her har man derimot kommet til en konklusjon om at miljøgevinsten overgår ett eventuelt tap, noe jeg støtter fullt ut i akkurat dette konkrete eksempelet, med mindre noen kommer med gode argumenter som oversees i skrivende stund.
-
Aha!
-
Apropos disse fileterte fiskelikene som ble dumpet i Nidelva: Forleden var jeg i Sverresdalsbekken, da jeg ble møtt av en vegg med råtten fisk-lukt. Jeg snuste meg nedover til kilden: ei diger blokk ( har vært frosset) med fileterte fiskekadaver. Sikkert 30 kilo + med pill råtten sei, torsk og kanskje hyse. Stanken var uutholdelig....merkelig at noen gidder å dra digre blokker med sjøfisk ned skråninga i Sverresdalsbekken, midt i anleggsarbeidet som pågår der.
Hvis noen trenger maggot til isfiske på tidligisen på fjellet, så anbefaler jeg å ta turen til Sverresdalsbekken. Det var svart av monsterspyfluer på fiskelikene, og det kravlet og krøp....
-
Har vært koblet til E-postene som sendes ut fra dette foretaket en stund, og en skulle jo tro at det er vaaaaaannvittige løp og kjøp tilbud som dumper inn i E-postkassa rett som der, basert på overskriftene og ordlyden i e-postene.
Det er bare bøff hele greia.
Ikke er det spesielt billig; det er i hvert fall langt fra ellevilt eller hysterisk. Kjapp googling viser at de elleville supertilbudene knuses av konkurrentene mht pris.
Hehe, det er vel lov å prøve seg.
-
Dette, og andre forhold rundt Nidelva ( bla 16 kubikk- kjøring midtvinters mm), har ingen kontroll på. Her baserer man seg på "vi får se hvordan det går" og det "det går over" - taktikken.
-
Dobbelpost med"@!-&@!! Iphone!
-
Sjøørreten digger veltede trær på kryss og tvers i bekken, bare det ikke blir beverdemning av det til slutt. Beste gyteområdene i Loa er nedre deler, ved den nederste eiendommen (huset). Dette er urørt bekkeløp siden tidenes morgen, ett av nesten ingen igjen, i bekker til Gaula. Nå skal alt jevnes med jorda.
Kaldvella: egentlig skulle sjøørreten gått helt til Kaldvelkfossen,langt pokker oppi dalen der. Kilometer innover...Se på kartet. Det kan den bare glemme i dag, fordi bla Lundamo settefisk har murt opp demning som effektivt stopper vandringen. I tilleg har de rasert en sidebekk til Kaldvella i samme område.De skal jo produsere settefisk som skal berge villfisk-stammene(?)....snakk om dobbeltmoral. Flere kilometer med 4 meter bred grusdominert bekk er mange sjøørreter tapt det....
-
Øh, Sølvreven, hva mener du med at Lobekken gror igjen?? Makan til finere bekk får du jo ikke, ihvertfall de siste par hundre meter før munningen til Gaula. Det er sånn de skal være, før vi retter dem ut, steinsetter og raserer. Nå blir dette tapt, og vi risikerer å sitte igjen med en plastret og sprengsteinbefengt renne av en kanal. Triste greier. Men, at kommunestyret har stemt betyr vel ikke at den siste spikeren i kista er hamret? Det er vel noen instanser som ennå må innom saken før endelig beslutning tas? NVE f.eks..
-
En får ta med seg mediakorpset når lakselikene ligger og dupper i bakevja på fossen, og det begynner å lukte død og fordervelse nedover elva.
-
-
Her må NVE på banen tvert. Å ha en fiskesperre som aldri har fungert, som nå er helt ute av funksjon, med massedød av laks langt inne i fjellet, det må være dråpen. Elva bør stenges med en gang, og Schaew: det er ikke synd på oss med fiskestanga!
-
Interessant framstilling av saken i avisa i dag. Liker Tofas "en setnings-beskrivelse" av situiasjonen i Nidelva (Gjertsen sin kommentar). Regner med TOFA kommer med en sak på hjemmesiden sin også, for å opplyse de som ikke leser lokale papiraviser, slik TOFA har for vane ved f.eks. større rømminger fra oppdrettsanlegg osv.
Undertegnede har forøvirg bakoversveis, dersom noe av den informasjonen jeg har fått høre om dette og andre forhold i Leirfossen i dag, stemmer.
Ellers følger vi som bryr oss om Nidelvlaksen og sjøørreten spent med på den videre oppfølgingen av denne saken.
-
Skandale.
Nok en gang for Nidelva sin del mht reguleringen av elva.
Mitt tips er at dette har pågått siden den første laksen ankom elva i 2012. Jeg skjønner godt at fiskerne føler seg litt lurt i Nidelva denne sesongen, selv om dette er underordnet etter min mening.
Hva om det skjer et utfall av vann eller andre forhold som gir (akutt eller sekundær) dødelighet langt inne i tunnellen? 500 laks observert sier ryktene, trolig står det flere der inne. Med snittvekt på 6 kilo, snakker vi om 3 tonn laks langt inne i fjellet.
Jeg ser fram til mediasaken, og hvordan TOFA, FM, NVE mfl. håndterer dette denne gangen.
-
Fikk problemer med søvnen når det bildet der tikka inn i natt ja. Den veide jo hele $£¥#*! kilo, og gratulerer så mye til Nils Master med solid bestenotering!!!!!
-
På kvelden, under kvartfinalen mellom England-Italia, fikk jeg telefon fra en av mine laksefiskende venner. Det var dramatikk på en av de nederste valdene i Nidelva. Han hadde vært i telefonisk kontakt med en annen kompis, som etter noen minutters forsøk på å slite løs marktakkelet fra "bunn" hadd fått svar i den andre enden. Nå sto han fortvilet og alene og kjørte på en av Nidelvens store kjemper....Noe enormt hadde bitt på!
Rådyrene var gode eller hva det heter, så kompisen tok turen nedover for bistå. Jeg hadde tatt et par pils og måtte se ekstraomganger og straffespark-konkurransei stedet, som også var helt greit :-)
Etterhvert ankom kompisen åstedet, og kunne konstatere at dette faktisk var en laks; ikke bever, oter eller et nedsunket tre, og at den ikke var til å rikke. Hovedkonklusjonen hans var at det var relativt feige lag akkurat der og da, og at dette var en fisk som lett kan ta turen til Munkholmen hvis den finner det for godt i løpet av de nærmeste minuttene. (til orientering; Munkholen er ei lita øy utenfor Trondheim og Nidelvas munning..)
Timen hadde gått opg vel så det, og fisken drev bare å tøffet rundt innenfor en radius på 20 meter. Rolig oppførsel, og altfor tung for det utstyret som den "uheldige" hadde brukt for anledningen. Fullt press og flat stang hjalp ingenting. Noen tunge rykk var alt han fikk til svar, og kanskje en liten forflytning på noen meter nedover elva, eller utover, med fiskeren på slep. Stadig vekk tøffet dyret tilbake til det punktet den hadde bitt på, som tydeligvis var dens standplass.
Straffespark-konkurransen var over, Italia gikk fortjent videre, og jeg prøvde å ringe nedover til elva for å høre ståa.
Ingen tok telefonen. "hmm, godt tegn, tenkte jeg, i det 1,5 time eller mer hadde gått siden fisken bet på....nå driver de sikkert og lander beistet!"
Omsider kom telefonen jeg ventet på.
Det gikk som det gikk.
Laksen vant 10-0, alle scoringene i første omgang, og dommeren blåste av kampen før 2. omgang, fordi det var feige lag.
Snøret (fortommen; 0.38 mm) røyk som sytråd når den begynte å tøffe seg bare littegrann, og fiskeren var i realiteten sjanseløs.
Vi kan bare speukeler i størrelsen på denne laksen, men vi kan nok utelukke slike fisker under 15 kilo tror jeg. På ingen tidpusnkt under lange kampen brukte fisken store krefter, go den hadde ingen utras. Kun rolige nedslipp på noen meter, eller skate oppoversvømming. Fiskeren var helt utslitt, mens laksen ikke hadde brukt en kalori. Dette var nok mest sannsynlig en av Nidelvas store kjemper, som vi vet er der, som vi ser hvert år, og som kan trekke vektskåla ned mot uforståelige høye kilogram.
Moralen er:
Bruk skikkelig utstyr når du skal bryne deg på storlaks i våre trønderske elver på høy vannføring i juni. Ikke tropp opp med ABU enticer 10 fot og 4000 - haspel snelle forsynt med leke-nylon, og tro at dette går bra.
Du er sjanseløs mot fisker rundt 10 kilo og oppover, og får også store problemer med troll-lakser på 6-8 kilo. Selv irriterte 5 kiloser somlegger seg på hardstrømmen kan gå ad undas.
Inegn unnskydlninger finnes heller, annet enn å gremmes over at man ikke vet bedre om hvilke krefter det bor i laksen, og hvordan høy vannføring gjør kampen veldig vanskelig med lett utstyr.
-
Ja, da ble Gaula illsint :-)
Stakkars fiskerne ovenfor Gaulfossen, som har stått i ukesvis og dengt med fluestanga si på svart elv. Nå drøyer det enda ei god stund før det blanke sølvet klatrer fossen.
Det er ganske fasinerende hvordan slike naturlige vandringshindre bestemmer oppgangen, og hvor avgjørende de forskjellige faktorene er for at laksen skal klatre f.eks. Gaulfossen. Jeg har sett dette i mange andre (mindre vassdrag) også, der f.eks. et lite ras av storstein/blokk, som legger seg akkurat i passeringspunktene for fisken i fossen, får hele oppvandringen til å stoppe fullstendig. Plutselig kommer ikke fisken forbi på vannføringer den før passerte punktet, og må vente på enten lavere eller høyere vannføring.
Det har vært stillstand i fiskinga for oss på Kvål også den siste lille uka. Vi i yttersvingen på E6 sida tåler ikke kubikk opp mot 300 og over. Da forvandles strekket vårt til et digert, ufiskbart stryk. Selv om vi teiper tre 100 grams søkker og læmper ut i, blir det for lett :-)
På 6 grader`n så tøffer laksen opp på motsatt side, steike grunt, og siger forbi vaderne til motfiskerne på andre sida. Jeg er sikker på at enkelte av dem jeg har sett, som står med vann til navlen i vadebuksa på iselva og læmper midtfjords, har opplevd det vi kaller på fotballspråket for "tunnel" av laks, som har svømt mellom føttene deres :-)
-
Konge! Grattis Sigve og Sølvreven!
-
Jeg aner ikke om dette blir mediasak. Det burde vært det, helt klart, men det får gutta som holder på med prosjektet bestemme.
Lerøy Midnor og Marine Harvest kan ha så mye som 4 millioner laks stående i en radius på 5 kilometer, 3 kilometer fra munningen av Melkstadvassdraget, der disse videoene er fra. Selv om de gjør jobben sin og holder lusenivået langt under tiltaksgrensen, hjelper det lite når det er så mange. Så mye fisk og så mye lus per fisk har det aldri vært i nærheten av rundt hele Hitra og Frøya tilsammen i naturtilstand. (Sjø)-ørreten tar konsekvensen av de endrede økologiske vilkårene, og fullfører livssyklusen sin i ferskvann i stedet. Vi får ferskvannsørret i stedet, som kjønnsmodnes som steikfisk.
Man blir bare trist av at Norge synes dette er greit. Sjøørreten fortjener ikke dette.
-
Det er forferdelige bilder som tikker inn fra Hitra i disse dager. Jeg hører at mengder av små sjøørret kommer i hopetall opp i ferskvann for å avluse seg fra de dødelige mengdene med lakselus. Det blir mer og mer klart hvorfor friske, urørte vassdrag på Hitra i dag kun har en svært liten sjøørretbestand, med ekstrem dominans av ferskvannsstasjonær ørret.
Dette har pågått i mange år på øya, som en gang hadde vassdrag med sterke sjøørretbestander og storvokst fisk. Det vi ser i dag være resultatet av en ekstrem seleksjon på å la være å gå til sjøs.
Det er ikke lurt å beite i sjøen, for da dør du.
Jeg vil kalle det som foregår på Hitra en økologisk katastrofe.
-
Ny video fra Melkstadvassdraget på Hitra viser sjøørret med høy infeksjonsgrad av lakselus. Det kan se ut som den går amok for bli kvitt f@en$k@?€t
Se video her:
-
Du reagerer på ordlyden? Det er da for svingende ikke ordlyden du skal reagere på.
Ligger det en forventning om at man skal konkludere skråsikkert på hver nyhetspost man poster her eller?
Ta deg sammen. Makan.
-
Dette er ingen offentlig nyhetssak, men jeg velger å legge det her uansett. Moderatorene får flytte innlegget dersom det hører hjemme andre steder på forumet.
Flere kamera er plassert i Melkstadvassdraget på Hitra i Sør Trøndelag våren 2012.
Vassdraget har en historikk med svært mye storvokst sjøørret (3-5 kilo+) basert på lokal informasjon, som ingen ser snurten av i dagDen ferskvannsstasjonære ørreten finnes i derimot store mengder i vassdraget. Vi snakker overbefolkning, basert på synfaring om høsten i gytetiden. Det finnes ikke synlige menneskelige påvirkninger i vassdragets nedbørfelt, og det har hverken jordbruk, boliger, vei eller andre inngrep i konflikt med vann eller bekker.
Nå begynner bildene å tikke inn over tilbakevandrende stimer med postsmolt /gjeldfisk av sjøørret, som skal opp i ferskvann, etter det som kan fortone seg som en ytterst liten runde i sjøen (smolten går ut i april/tidlig mai i vassdraget). Om den nå går opp for å avluse seg eller om dette er naturlig, kan hver enkelt gjøre seg opp en mening om..Denne videoen er nettopp lagt ut Youtube av de som holder på med prosjektet:
Bråstopp for villfisken!
i Artikler & eksterne nyheter
Skrevet
http://www.forskning.no/artikler/2013/januar/346625