Gå til innhold
Fiskersiden

Rigor Mortis

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1 230
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Rigor Mortis

  1. Det skumle denne gangen var at mesteparten av vannet kom fra Gauldalen og Ålenområdet og nedover. Så ny kubikkrekord for Eggafossen. Så man skjønner det har vært alvorlig i Ålen og områdene nedover i natt/morges. Ser at Bua og Sokna har vært "lita" i forhold til ifjor på det verste.

    Jeg la merke til dette jeg også. Tenk om nedbørfeltet hadde truffet litt "bedre" og disse elvene hadde skutt i været også...da hadde Gaula sprengt de fleste rekorder på vannføringsbørsen.

    screenhunter12aug161633.jpg

    Den nye kunstgressbanen til Ålen idrettslag (kondolerer)....står det laks i bakevja ved målet mon tro?

    Jeg ser at det er litt panikkkjøring av Nidelva også nå. Noen som vet om de slipper over fossen nå i Nidelva? 230 kubikk er det meste jeg har sett det nye kraftverket gå på, så nå er det vel litt hett oppe i "kontrolltårnet" til E-verket.

  2. Etter flere dagers laksetørke kom det endelig på land et par fisker i formiddag. Godt var nå det, ellers hadde jeg fryktet for liv og eiendom i nærmiljøet.

    Bonanza i Gaula ifølge Melhuslaks.com:

    17.06.2011, melhuslaks.com:

    2c0t5.jpg

    hahaha...noen lakser går endelig på elva og det er ikke måte hvor de hauser det opp. Jeg bare lurer på hva det ville stått hvis det virkelig var en kanonoppgang :)

  3. Vannvittig ras på den laksen der ja....stor strekning som ble tilbakelagt på kort tid ser jeg på videoen.

    Kondolerer så mye at den stakk. Bare bamser går så så langt så fort.

    Men det er et et men.....jeg synes den sleit litt lett når du mistet den mtp på press osv....var det skjøt direkte fra multi til mono???? Uten svivel som overgang? Sleit du i skjøten?

    Nei,nei,nei,nei og hufff, og huff......

    Forøvrig så hadde du jo kontroll på slutten også synes nå jeg, til tross for lite snøre. Kaldvella hadde du bykset over lett med vadebuksene dine og et par svømmetak, og dermed hadde du frigjort noen hundre meter til for løping og innhenting av snøre på snella. Til slutt hadde du landet den i et rolige partiet oppstrøms nerbrekket. 18,3 kilo og full av lus.

    Hvis du hadde brukt svivel.

  4. Så kom regnet som pisket horsisontalt. Jeg lå da og tenkte på alle fiskerne oppover valdet og måtte humre litt før jeg sovnet inn hehe. Jeg hadde tjuvflaks som fikk laksen før drittværet kom. Og aldri i verden om jeg hadde hælet å fiske i slikt vær.

    Hehe...det var pinadø som jeg skulle ha skrevet det selv Tor. Jeg sto jo og læmpet på noen vald nedenom deg akkurat når møkkaværet kom, og vi måtte storme til gapahuken. Men fy som laksen bet i det trykket datt og tempen droppet 10 grader i en fei. En trekvarter ut i uværet kom det et solgløtt og stillere vind som varte noen minutter. Da stormet jeg til "taket", tok ett eller to kast, og der satt den momentant. Rakk akkurat å få den opp før det dro seg til med storm i kastene igjen, og det varte jo resten av dagen :-)

  5. Det er funnet nasjonalt viktige kulturminner på øvre del og nedre del av Borten Losen ser jeg i avisa i dag, og hele området er sperret pga arkeologiske utgravinger som har startet opp (i går). Sperringen ble satt opp i går kveld, og voktes av Politiet og Statens Naturoppsyn. Alt fiske den første uka opphører er beskjeden fra DN og FMST på deres nettsider..

    Alle som har kjøpt kort som gjelder første uka får tilbud om å fiske nedstrøms Udduvollbru i flo-sonen de 6 første dagene.

    Lykke til!

    :goodjob:

  6. Haha...liste,liste...

    MAO må få seg lenestol og fredning for gåfisket på Borten. Slik jeg hadde det i nidelva når jeg humpet rundt med gips og krykker med avrevet akkilles. Der fikk jeg sitte i 80-talls reclineren og kaste til jeg ble bå. Det var digg!

    Utafor Kaldvella må jo være en super reclinerplass.

  7. ##¤!!!%#!....nå har jeg fått lakseskjelven jeg også, her på kontoret...svarte å. Den kom som kastet på meg. Nok en gang. Det har rykket litt i overleppa siden Bjøratråden begynte levere nygåtte, sølvblanke storlakser, men nå har det slått helt ut. Armer og bein går i kryss og tvers her på kontoret, og svettperlene renner nedover tastaturet. 7 grader i Gaula og lite som tyder på dårlige forhold på åpninga ifølge YR og Storm.

    Nei og nei...dette går ikke, jeg må på apoteket eller polet og hente noe medisin mot dette.

  8. Hvis vi ser bort fra den begredelige sitiasjonen for sidevassdrag I Gaula, då har det også blitt svært lite av den storvokste hovedelv-sjøørreten, som før i tida brukte viktige gyteområder langt oppe i dalen. Haltdalen, Singsås osv. Gammelkara forteller om diger sjøørret i bøtter og spann som gikk i flak oppover elva, og stilte seg opp på brekkene oppi dalen. De drev faktisk garnfiske etter den, med smekkfulle garn i skumringa. Det var den gang det var overflod, før oppdrett og regulering. En bitteliten rest av denne fisken ser vi også i dag, som går på elva i slutten av juni. Ofte i flokk, på brun storelv i denne perioden. Sjøørret på 2-6 kilo. Det er et godt tips at disse store fiskene også er de som går langt til havs, og er mest utsatt for luspåslag og andre dårlige forhold lenger ute.

    For Nidelvørreten ser det ihvertfall slik ut. Disse kubbene på 3-6 kilo bruker de ytterste områdene i fjorden. De går ihvertfall ut til Agdenes, men trolig enda lenger spør du meg. Jeg har fått to slike kubber de siste årene i Nidelva, som begge var merket av NINA på Agdenes i forbindelse med lakseinnsiget. I Nidelva kommer disse store på elbva i løpet av en kort periode i slutten av juni og starten på juli.

    Også Sognefjordørreten vandrer langt. Nye merkeforsøk av NIVA viser at den går ut gjennom hele fjorden og beiter på de grunne, næringsrike områdene utenfor selve fjorden, ut mot havet. Da kan en jo spørre seg hvorfor forvaltningen setter en strek midt i fjorden, og stopper å tenke på sjøørret utenfor dette punktet. Regelrett svak forvaltning, siden gamle fangstadata viser akkurat det samme vandringsmønsteret. Store fangster av diger sjøørret helt ut mot havgapet.

    Det blir som å forvalte 50 meter av en 10 mil lang bekk, og tro at det er nok.

    Vi er såvidt inne på kjernen av problemet. Vi står med fingeren i været og lurer på hvilken vei det blåser når det gjelder sjøørreten Sjøørretene har så mange strategier og er så fleksibel, med ulik livshistorie fra vassdrag til vassdrag og region til region. Vi tar allikevel rotta på den med den ene faktoren etter den andre. Fra kloakk, landrbuk og vandringhindre, til oppdrett og regulering. Vi angriper sjøørreten i alle faser av livssyklusen, og da må det gå som det går. Det blir et stort surr av påvirkningsfaktorere som ingen finner ut av, og alle skylder på andre enn seg selv.

  9. "Utslipp av lakselus fra oppdrettsanlegg, dårligere tilgang på næring og klimaendringer ser ut til å være hovedårsakene."

    Greit dette, men hva med småvassdragene og deres tilstand...det er jo her grunnlaget skal legges for livskraftige sjøørretbestander?

    Jeg kan si endel om Trondheimsfjrodens småvassdrag....har vel vært i de fleste de siste 10 årene. De er i ekstremt dårlig forfatning. Er de ikke reguslerte med elendig fastsatt minstevannsføring eller fullstendig mangel på dette, så er de forurenset, utrettet og kanalisert, lagt i bakken eller har vandringshinder i nedre del.

    Det hadde blitt nokså skremmende tall å summert tapt areal og tapt produksjon basert på de siste års undersøkelser i de mange bekker og mindre elver i Trøndelag. Blant de omlag 20 sjøørretbekkene fra Hommelvik til Gaulosen er i dag kun 1 stk i god nok stand til å kunne kalles i funksjon. Resten er i ekstremt dårlig stanbd eller fisketomme. Dette er vannvittig mye brakt areal for sjøørret. Fra Gaulosen og oppover til Singsås er det likedan. Her står småvassdrag etter småvassdrag og produserer bare en brøkdel av det egentlig skulle gjort,først og fremst fordi det er noe i veien med selve vassdraget. dernest fordi det er forhold i sjøren som er mindre bra. En dristig påstand, men jeg står for den.

    Det er en ting som ikke kan forklares med de dårlige forholdene i sjøen, og det er at de få intkate bekkene og mindre elvene i Trondheimsfjoren produserer mengder med sjøørret midt i blant disse som står brakke. Til samme tid, i et relativt avgrenset område. Hvorfor er disse fulle av gytende, stor sjøørret? Hvorfor rammer ikke forholdene i sjøen også disse sjøørretene, som tilfeldigvis har intakte gyte-/rekrutteringsvassdrag å komme tilbake til for å fullføre livssyklus?

  10. Dette var vannvittig imponerende av dere gutter!

    :rolleyes:

    Jeg er mektig imponert over måten dere løste den situasjonen der på. Megaflott sjøørret! Trolig større enne det Sølvreven noengang har fått også! :rolleyes:

  11. Se der ja, dette var jo skikkelig morro så det ut som.

    Hahaha...Genial den svikten i knærne allerede 6 sekunder ut i den siste videoen. Er vel VegSigve som desperat prøver å fungere som støtdemper, når strået av ei fiskestang blir for veik på et heftig seiutras. :D

    Sølvreven Seireven klarte ikke å dy seg ser jeg, og måtte kjenne litt på seiutrasene. Hahah..gammel gærning!

    Skjønner jo egentlig den, de er jo spreke på slikt lett utstyr.

  12. Jøss,flotte greier! Der fikk du en god dokumentasjon på hva isganger kan vaske ut av fjorårets produksjon av fisk gitt.

    Jeg har nettopp gjort noe arbeid i tre-fire så og si urørte (av mennesker)vassdrag oppe i Finnmark. Alle vassdragene er innenfor en 2 km radius. Vassdragene mangler fullstendig to årsklasser fisk, og jeg har klødd meg litt i hodet, inntil jeg fant en NVE rapport som viser mer enn 200 årsflom og monsterisgang der i fjor, og fullstednig utvasking av substrat og det som er i vassdragene.

    Konklusjonen ble derfor det samme som du kom fram til ved hjelp av ørretmagen :-)

  13. Jeg ligger fortsatt og venter på været her på Byåsen. Lå fortsatt et snev av snø på hotspotten min, så vi er nok noen uker etter her i høyden :-)

    "Bomturer" sånn som Sølvreven erfarte har jeg ikke råd til å gå på for å si det sånn.

    Kanskje blir førstetur i påska, hvis tempen kryper opp mot 8-10 grader og det er litt nedbør.

    Det skal være bonanza før jeg orker å som en krok i et par timers tid.

    Regner med at det er bra på Møllenbergsiden og spottene der nå, men det er så slitsomt å gå med et etterslep av nysgjerrige narkomane som lurer på om jeg finner noe interessant.

  14. Disse fiskerne tror jeg ikke fisker laks i Norge, for alle dansker jeg kjenner iallefall er svært bevisst hva en støing er, og slipper de konsekvent ut selvsagt.

    ehm...på Borten på åpningsdøgnet i fjor (eller var det året før) så fikk jeg tok støinger som ble avkroket kjapt og satt tilbake. Da kom det flere dansker og en full finne stormende til for spørre hva i huleste jeg holdt på med. "Sætan, voffo sædde du den smukke laks tilbage, blank og fin den lax..nordmenn e gale"

    "yksi gaksi eisa peitaa" osv kom det fra finnen, som sikkert betydde noe av det samme.

    Jeg prøvde å forklare dem hvorfor,på en blanding av pen trønderbokmålsingsakerdialekt og Heyederahlsengelsk, men jeg er usikker på om det gikk inn, for en time etterpå så fikk den ene av dem en støing. Blank og fin, men skiftnøkkel... han var ikke spesielt villig til å sette den tilbake i starten, men her var det bare å skjære igjennom og slippe den tilbake.

    Hehe..Jeg husker jeg hørte rykter om et fantastisk fiske ved Melhus et år de første døgnene...en nærmere titt på fangststatistikken på valdet så var vektene på alle fiskene svært unaturlige for Gaula og 1-2 juni....3,5 kg, 4,1 kg, 3,1 kg, 4,9 kg...selv fisket jeg åpningsdøgnet på Borten eller noe, og der ble det ikke tatt en eneste nygått laks under 7 kilo...resten var støing i de samme mistenkelige vektklassene.

    Det er nok mange som har noe å lære i forhold til dette. Til forsvar for dem som bommer så kan det noen ganger være litt vanskelig å se det, spesielt hvis man så gjerne ønsker at det skal være en nygått en. Man ser helst det man vil se i skumringa etter at startskuddet har gått og kroppen har fått en real dose med brun bensin..

  15. Som laksefisker i nidelva har jeg hørt mange historier om Thor Hansen, og har også lest boka. Og det har blitt meg fortalt at han likte å bruke en hvit type mark som liker seg i leirjorden vi har her i Trondehim. Denne måtte han grave etter og var på størrelse med "duggmark", men mye seigere. Jeg har selv funnet denne dypen mark her i trondheim, men den er veldig arbeidskrevende å grave frem. Men jeg fant den ikke beskrevet på oversiktene over mark jeg la in lenke til.

    Jeg bruker selv mest duggmark da denne er enkel å få tak i store mengder av. Men jeg kunne tenkt med en marktype som var fastere og hang bedre på kroken.

    Jeg har noen ekstremt hemmlige lokaliteter hvor denne finnes i mengder Geir. Alt er selvfølgelig i nedbørfeltet til Nidelva. Jeg innbiller meg at mark som kommer fra det samme nedbørfeltet/jordsmonnet som elva er knall. Det er selvsagt bare tull, men la meg innbille meg det da :-)

    Her bruker jeg å skifte mellom lokalitetene fra år til år, for ikke å utarme de storvokste godsakene. Har gått en smell med å bli for grisk før, og da har det tatt lang tid å få opp størrelsen igjen.

    De senere år har det derimnot vært mindre graving på denne måten, og mer doggmark og kjøpamark.

    Selv ei real tugge med doggmark må slite for å konkurrere med en basseball av disse herlige, store grå meitemarkene, som er seige som gummistrikk.

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.