Search the Community

Showing results for tags 'dyprigg'.



More search options

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • FANGSTRAPPORTER OG DISKUSJONER
    • Artikler & eksterne nyheter
    • Oslo-området
    • Østlandet
    • Sørlandet
    • Vestlandet
    • Midt-Norge
    • Nord-Norge
    • Utlandet
    • Miljø, forvaltning og forskning
  • Konkurranser
    • Rapportkonkurranse 2016
    • Gjennomførte konkurranser
  • FISKETEKNIKKER
    • Ørretfiske
    • Sjøørretfiske / Havabborfiske
    • Laksefiske
    • Fluefiske
    • Kasteslukfiske
    • Havfiske
    • Predatorfiske - Gjedde abbor gjørs
    • Meitefiske
    • Trolling
    • Isfiske
    • Kystmeite
    • Microfiske
  • ANNET UTSTYR
    • Fiskeutstyr
    • Bekledning
    • Tilleggsutstyr
  • ANNONSØRFORUM
    • Annonsørforum
  • Velkommen
    • Informasjon fra Fiskersiden.no
  • DIVERSE
    • Forbrukerforum
    • Bok/Tv/Video/Blader/Foredrag/Kurs
    • Forskjellig
    • Gode tips
    • "Verkstedet"
    • Artsidentifisering / Artsdiskusjon
    • Open forum for non Norwegian speakers
  • INTERNE SAKER
    • Om fiskersiden.no og forumet
    • Fiskersidentreff og lokale treff
    • Testforum

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

Joined

  • Start

    End


Group


AIM


MSN


Website URL


ICQ


Yahoo


Jabber


Skype


Bosted


Interesser

Found 6 results

  1. Hei! Etter en meget varm sommer og varierende fangst i Tinnsjøen ønsker jeg nå ta i bruk Dyprigg. Etter å ha vært land fisker i noen tiår så er dette første sesongen jeg har hatt båt og benyttet dette i Tinnsjøen (fra mæl siden, Tinn) Jeg har vært ute hver eneste dag nesten siden tidlig Juni (Bitt av bassilen mildt sagt) Følgende har vært brukt: Markdrag av forskjellige sorter Sølvkroken sluker Spinnere i alle varianter Wobblere Tasmanian Devil Den klare vinneren har vært markdrag. Tidlig juni så var sluk/spinnere gode hjelpemiddler for fangst, men dabbet helt ut uansett fargevalg/størrelse. Jeg tok ny pers med en ørret på 1,3 kilo med markdrag og fått mye fin fisk mellom 400-1300gr denne sesongen på drag. August/september har vært ekstremt dårlig grunnet varmt vann. På en senkveld i August så mistet jeg en ørret som må ha vært mellom 3-5 kilo, noe som frembringte tårer og kjøp av hodelykt noen dager senere. (mistet fisken i håvingsprossen da jeg nesten ikke så noe) Ble tatt og mistet på en Rapala Scatter Rap Shad 7CM GF Det går mange store rugger i dette vannet, og den uoffisielle rekorden iår er på 12 kilo Det er flere som har dratt opp fisk på 5-7 kilo i år fra båt og land. Jeg har en 9hester liten askeladden som jeg pleier å kjøre med 2 stenger ute. Til neste år så har jeg tenkt i å invistere i ett ekolodd + trollingstang + Dyprigg. Når jeg har vært ute med venner som har ekkolodd i båten så ser vi at stor ruggene står dypere og langs renner på 10-30 meters dyp. Jeg har kikket på følgende dyprigg som jeg ønsker å montere i båten: https://www.skittfiske.no/cannon/148640/cannon-easy-troll-st Men jeg har så mange spørsmål knyttet til dette. Er det faktist verdt det? får man mere fisk med dette? Er det riktig valg av dyprigg? Hvordan skal den monteres og hvor/retning i båten skal den stå? Begrenser dette hva man kan ha på kroken eller kan man fortsatt benytte alle typer kroker/wobblere/spinnere/drag? Hvor tungt bør loddet til dypriggen være? Er det faktiskt verd det? Jeg takker så meget for alle som leser/svarer :-)
  2. Røyetreff 2018 med Norges Trollingforbund Dette treffet er et av årets høydepunkter for min del. Ikke nødvendigvis på grunn av fisket (heller til tross for det) men på grunn av den sosiale delen. Det er nesten morsomt å se hvordan folk som har sin debut på dette treffet gjerne klinker til med skikkelig bra fiske. Under mitt første treff her i 2013 fikk vi både et par greie røyer OG en kanonørret. (Les den rapporten HER.) I fjor måtte dessverre Team Colibri stå over treffet, men da ble vinneren også en nykomling, og jaggu gikk det ikke slik i år også. Treffet på Randsfjorden ser i det hele tatt ut til å passe veldig godt for nykomlinger. Jeg hadde da også med en nykomling på lørdagen selv, men mer om det litt lengre ned her. Treffet for min del begynner på fredagen og i år kjørte jeg til rampen i Røykenvika slik de fleste deltagerne gjør. Dog var fredagen sterkt preget av den ekstreme vinden som rammet hele Østlandet det døgnet, så det var ikke tale om å bevege seg ut på Randsfjorden der og da. I likhet med de aller fleste andre som kom fredagen ble det derfor overnatting i båten, båten på tilhengeren og utsettelse av sjøsetting til lørdagen. (Team Nautilus var eneste team som nådde frem til Sandøya fredagen.) Som perler på en snor lå vi der landfaste alle mann. Klar for natten. Med trivelige mjøstrollere rundt meg på alle kanter bikket jeg i posen rundt klokken 23, etter diverse matlaging og preik. Jeg har så vidt sovet i Starwelden før, men dette var første gang med full kalesje. Ved å vippe opp sofaen bakerst blir gulvplassen bak dashen lang nok til at jeg får lagt meg skikkelig ned, med hodet mellom konsollene. Tregulvet med tykt vinylbelegg er forbausende godt å sove på, men jeg bruker selvfølgelig liggeunderlag og sovepose også. At jeg har et alvorlig tilfelle av morratryne er med andre ord ikke båtens feil.... Frisk, men ikke heeeeelt våken enda. Jeg bør forresten se på muligheten for en varmekilde i båten etterhvert. For en som er vant med dieselbrenner er det et savn å plutselig skulle klare seg bare med egen kroppsvarme. Det får bli en egen artikkel etterhvert som lommebok og tid tillater det. Men noe som kan tørke ut kondens og gi lunk må til for at undertegnede skal klare å komme seg ut av soveposen litt fortere på morgenen. For de som måtte være i tvil om hvor sterk vinden var, byr jeg på dette bildet av en båt som har lidd en lei skjebne. Bildet er fra søndagen og jeg så totalt tre båter som hadde endt sesongen langt opp i steinrøysa etter uværet. Nei, nei, nei. Etter litt frokost og mye kaffe var det sjøsetting og så kapteinsmøte. Da ankom også dagens matros Håvard, som hadde bedt om en audiens for å se nærmere på fenomenet dypriggtrolling etter røye. Etter bittelitt teori var det på tide å sette dypriggene rett syd for Røykenvika: Håvard praktiserer dypriggteori. Vi hadde knapt fått den ene dypriggen ned dit den skulle før det begynte å smånappe mistenkelig i stangtuppen på Håvards side av båten. Full klaff etter ti minutters fiske passer godt inn i treffets tendens til å favorisere nybegynnere. 38cm godkjent Randsfjordsrøye Med den fikk Håvard også en bitteliten dytt på sin røyepers, og alt var såre vel. Så begynte det som pleier å være gangen under røyefiske, masse venting. Hvis man er i riktig område vil man typisk se både masse byttefisk og endel røyer på ekkoloddet, men røyene later til å ha veldig avgrensede bittperioder så selv om du vet de er der og du presenterer redskapen helt perfekt, så går timene uten napp. Med jevne mellomrom ser vi også røyer stige til dypriggloddene, bare for å sige ned mot bunnen igjen uten å ta. Men med lite vind og en matros som kan styre kan i det minste jeg lage meg lunsj. Biltemas gassprimus Matrosen fikk i mye trening i å kjøre båt etter dybdekart. Og så går det som det må gå når man fisker i riktig område lenge nok, det begynner å smånappe i stangtuppen på min side også. 39 cm og 580g Min var en liten centimeter større enn Håvards, ca 40 gram tyngre og litt lysere i pigmentene. Men ellers er dette det jeg vil kalle "typisk Randsfjordrøye". Dessverre visste vi godt at det var tatt fisk i andre båter som var vesentlig større enn dette, men slik er fisket. Dagens to vinnere på woblersiden: Berkley Frenzy og Rapala Original Floating Dette var min første tur med Starwelden som trollingbåt, så det meste var førstereis denne gangen. Men riggingen (les mer om rigging av dyprigger på båten HER) med skinner og dyprigger fungerte bra, nesten perfekt om jeg får skryte litt av eget arbeid. Men en ting som jeg må justere på er metoden for fremdrift. Fra tidligere har jeg en aktermontert Motorguide R3-40 som jeg hadde tenkt til å bruke til trolling sammen med min frontmonterte Motorguide Xi5. På denne turen brukte jeg ikke Xi5 da den ikke er klar enda, men til gjengjeld brukte jeg et helt nytt batteri til den aktermonterte: ABAT Lithiumsbatteri fra Alternativ Energi. Bærehåndtak for snaue 8 kilo fungerte fint Batteriet på 60Ah ga 1 time og 40 minutter med full gass på Motorguiden. Med bare den ene elmotoren må den gå med full gass, og da er forbruket dessverre ganske drøyt. Heldigvis hadde jeg med to andre 100Ah-batterier også men på slutten av lørdagen måtte jeg gå fra elmotor til bensinmotor for fremdrift. Der må jeg lage meg et par små drivanker, for Mercuryen går litt for fort for røyetrolling med de propellene som er aktuelle å bruke på den. Jeg kommer ned rundt 2 knop i trollingmodus, men for røye skal det gå enda litt saktere. Med Håvard tilbake på fastlandet avrundet jeg også og kjørte til Sandøya for å nyte Harrys gode mat og det ellers gode selskapet på treffet. Her er noen av båtene som deltok, totalt var det i overkant av 20 båter hvis jeg husker riktig, og i overkant av 40 enkeltpersoner til bords for middagen. Siden treffet nettopp har et sosialt tilsnitt, er det også mange som har med barn og bedre halvdel og tar det hele som en tur. Stranden på Sandøya går fort full - men det er mange gode plasser rundt øya også Plassene på Sandøyas østside er også populære siden man ofte er i le her. Jeg avrunder rapporten med ett hyggelig bilde av solnedgangen på lørdagen, for søndagens bøttregn og fiskelaushet har jeg mest lyst til å forbigå i stillhet. Fire in the sky Søndagen oppsummeres slik: Etter tre-fire timer begynte sømmene i kalesjen å lekke. Sømmene i kalesjen er tydeligvis ikke helt tette, så disse får jeg varmvokse for det ble lett irriterende i lengden å få drypp-drypp i hodet. Konkurransen sier du? Det ble delt 8. plass for Team Colibri med røya på 39 cm. Vinnerne ble igjen førstereisgutter, men det kan du lese alt om på Stigs egen blogg.
  3. Hei! Jeg har en Askeladden 525 som jeg har rigget for spinnfiske og enkel flatlinedorging. Har tidligere skrevet et innlegg om dette her: Nå planlegger jeg å oppgradere på nytt slik at båten også kan brukes til trolling. (Har vurdert å bytte til styrhusbåt, men ønsker å kunne bruke båten til både spinnfiske og trolling og samtidig ha mulighet til å lett frakte den rundt omkring på østlandet uten å oppgradere bilen også ). Før jeg setter i gang med diverse innkjøp og montering av utstyr håper jeg å få noen innspill/synspunkter til planene. Jeg ønsker å få rigget båten slik at jeg kan kjøre 1-2 paravaner på hver side, 1-2 stenger bak båten samt 1-2 stenger på dyprigg. Jeg har ingen planer om å montere mast og planerboards, jeg vil kun bruke sideparavaner. Jeg har selvsagt lest en del om tilsvarende emner på fiskersiden samt trollingtipsene til Team Colibri, men håper å få noen flere innspill her. Slik båten er rigget nå har jeg fire Biltema justerbare stangholdere av hardplast som jeg har brukt når jeg har flatlinedorget med spinnstengene mine. Disse har jeg ikke tenkt å bruke så mye fremover. Har kjøpt 4 stk. stangholdere i syrefast stål og plassert disse på rekka, to på hver side ved siden av styrekonsollen. Har også kjøpt meg 4 stk. SG Trolling 8,6' stenger med Okuma Coldwater sneller brukt på finn.no. Se bilde: Disse kjører jeg nå med SG sideparavaner på de to fremste stengene og de to bakerste rett ut bak båten. Dette fungerte såpass bra at jeg tror jeg kan klare å holde styr på minst to stenger til. Ønsker derfor å kjøpe meg en dyprigg. Ligger an til at jeg kjøper dette: http://www.mjosservice.no/produkt/cannon-dyprigger/manuelle-dyprigger/cannon-uni-troll-10 Med dette loddet: http://www.mjosservice.no/produkt/cannon-dyprigger/tilbehor-for-dyprigger/vektlodd/54kg-vektlodd Første spørsmålet blir da hvor jeg plasserer den og hvordan. På rekke eller på ripa. Har sett meg ut en plassering i dette området: ' Antar de beste er å ha den på babord side et sted mellom styrekonsollen og bakover? Det er ingen rekke i dette området utover "håndtaket" jeg har plassert plaststangholderen på, så jeg tenker å skru brakettet fast på rekka et sted... Alternativt å skru på en ekstra rekke for så å montere på denne, men hvis jeg først må skru i skroget uansett så er det vel likegreit å skru braketten fast i selve skroget? Helt bakerst ved setet er det en utvidelse som er ment for av/påstigning, her er bredden 12 cm på det bredeste. Har ikke klart å finne målene for svivelbraketten, så jeg lurer på om noen har noen formening om dette er en bra plass å plassere den og om den vil få plass? Får muligens en utfordring hvis jeg må bruke gjennomgående skruer da det er vanskelig å komme til for mutter på innsiden av skroget i dette området.. Når så dypriggen er på plass tenker jeg å kjøre en til maks to stenger på denne. Lurer på om det lønner seg å bestille dette: http://www.mjosservice.no/produkt/cannon-dyprigger/tilbehor-for-dyprigger/stangholderesystem/dobbel-stangholder-frontmontert Eller vil det holde å bruke den ene stangholderen som er på dypriggen og la den andre stanga stå i en av de andre stangholderene? Når det gjelder stangholdere så lurer jeg også på om det vil funke å bare utvide med et par stangholdere til på hver side der jeg plassert de andre, eller om jeg bør montere et stangorgel. Ser i så fall for meg tre muligheter: 1. Kjøpe en targabøyle som plasseres enten over styrekonsollen eller bak på båte. F.eks. denne: http://www.seasea.no/Däcksutrustning/Däcksutrustning_övrigt/Spöhållare_Dävertar/TARGABÅGE_ROSTFRI 2. Kjøpe en standard vannskibøyle (original til Askeladden) og bruke denne til stangholdere (f.eks. i tillegg til de jeg har på rekka) eller montering av stangorgel: http://m.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=65363352 3. Montere stangholdere enten direkte på bøylen rundt styrekonsollen eller et mindre stangorgel som festes til bøylen. Er litt skeptisk til å ha stangholdere direkte på bøylen da de kommer midt i synsfeltet fra førerposisjon. En eller to i tillegg til de jeg har på sidene kan dog kanskje fungere: Jeg savner også å ha ly i båten i regnvær og har lett etter løsninger for ettermontasje av enten Bimini-topp eller T-top. Er det noen her som har erfaring med dette og vet om hvor jeg kan få tak i dette? Helst vil ønsker jeg meg T-top, men tror det blir omfattende og dyrt...? Har sett på denne Biminitoppen på finn.no: http://m.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=44868372 Noen som har noen formening om dette er verdt å bruke penger på? Dette ble mange spørsmål på en gang, men håper på mange gode innspill!
  4. omikk

    Dyprigg tips?

    Lurer på å skafe seg en dyprigg..(kveite,laksefiske) Har ingen erfaringer med dette.. Det skal vare manuell..(fint med ele. men dyrt, kuna er litt uenig)) Dette vare kan vare greit, men man må kjøpe monteringsbrakett også? forstår eg godt?... https://www.mjosservice.no/produkt/cannon-dyprigger/manuelle-dyprigger/cannon-uni-troll-5 Tror dere at det går å kjøpe mindre og bare bytte stålwire for å øke kapasitet? Manuell dyprigg viser ikke dybde, dette følger man på ekko? Hva med bruk av senemåler, den som kan man feste på stanga? Spørsmål til: er det ikke kaos når man får napp og må dra først dyprigg opp? (fisker nesten alltid allene)
  5. jeg har rotet bort den 6 tommers skruen/bolten som fester dypriggen til feste i båten. håper noen kan tipse om netttbutikk som har deler til scotty. har sjekket usa på nett , bolten finnes i 4 og 6 tommers lengde , jeg trenger 6 tommer
  6. Sitter med en slik til overs etter oppgradering. Tenkte 1200-lapp eller kan byttes i no trollingstenger og sneller evt.