Ny kai, ny pers og gode fremtidsutsikter

[Fisk og rask]

Tirsdag ettermiddag hadde jeg meg en kort økt og speidet etter vårtegn. Fisket var labert, men en skikkelig tjukk, liten poengfisk havnet i alle fall på land. Interesserte kan lese mer om dette her.

Etter å ha blitt avspist med kattemat denne ettermiddagen var suget etter noe som fikk bøy i stangen stort. Onsdagen hadde jeg fri etter helgens strabaser, men med kuling og horisontalregn fristet det ikke voldsomt å komme seg på fisketur. Dessuten måtte det legges gulv på soverommet. Yr meldte om bedre tider torsdag ettermiddag, og et par kjappe telefoner senere var Jon, Ronny og jeg enige om at torsdagen skulle brukes til det mest fornuftige av alt, nemlig fiske.

I løpet av en hel dag med gulvlegging får en god tid til å tenke ut hvor storfisken kan stå, og etter hvert som timene tikket og ett stadig større område ble dekket av lys eik, ble det mer og mer klart for meg at torsdagen skulle brukes på en av de uprøvde, mindre kaiene ute i distriktet, en kai jeg har hatt lyst å forsøke lenge.

Klokken kvart over fire var Ronny og jeg på plass. Jon måtte ut og hjelpe en kamerat i biltrøbbel, og var forsinket. Dermed var Ronny uten kystmeiteutstyr. Han fikk derfor låne Beastmasteren min. Med kastevekter opp til 50 gram er det i alle fall mulig å komme ett stykke ut med lett takkel og små sildestrimler. Rapportene gikk også på at det var tatt en del rødspette i området, så da kunne det uansett være lurt å ha ett snøre litt grunnere.

På denne plassen må en ikke mange meterne ut før det er 30 meter dypt, og herifra skrår det videre ned til vel 200 meter. Men for å nå disse dybdene må en være en jævel til å dunke bly. Kaster en 50-60 meter, fisker en på 50-60 meters dybde. Med variasjonsbunn med mye innslag av sand kan dette være spennende nok det, så selv om jeg ikke var helt fornøyd med dybden mitt første kast oppnådde, fikk sildefileten i alle fall prøve seg på vel 50 meter.

Fjorden lå blank og fin, og frisk sjøfluft fikk fylle lungene. Med en båt som går litt er det ikke mer enn 20 minutter kjøring til storhavet fra denne plassen, og fjorden er kjent for å være næringsrik og huse et rikt artsmangfold. For bare ett par uker siden snakket jeg med en som hadde fått makrellstørje her i fjor sommer. Bare bayer riktignok, to fisker rundt ti kilo, men likevel arten. Det er slike historier som gjør at jeg allerede nå vet at det kommer til å bli mange dorgetimer til sommeren igjen.

Mens vi stod der og leitet etter et bra takkel til Ronny skrek det plutselig fra snellen min. Snøret hadde vært i vannet i maksimalt fem minutter, og her runnet det som om det var ondemannen selv som hadde hugget. Forsiktig strammet jeg opp snøre, men ingenting svarte. Raskt slapp jeg ned igjen, og 20 sekunder senere var det aktivitet igjen. Den samme intensiteten også i dette runnet, men denne gangen var det motstand da jeg strammet opp.

Fish on!

Det var vanskelig å bli klok på hvor stor denne fisken kunne være, for den svømte mye rett mot land. Dermed ble ikke kampen all verden heller. Litt overrakset var jeg derfor da jeg en liten stund senere så hva som kom sigende. At det var en hyse som hadde tatt silden var ikke akkurat ett sjokk, men størrelsen var langt mer enn forventet. Kleppen satt som den skulle, og ett meget fint eksemplar fikk sin evige hvile på landjorden. Vekten stoppet på 3280 gram, og soleklar ny hysepers fra land. Når det er sagt tok jeg også den største hysen jeg noen gang har sett på agn fra båt i samme området for rundt ti år siden. Denne dro vekten til 5500 gram. Det bor med andre ord noen gromme fruer i denne fjordarmen.

Klar ny hysepers fra land, 3280 gram.

Etter ti minutter kunne vi konstatere at den nye kaien absolutt leverer varene. Agnet hang fremdeles godt på, så det ble sendt ut igjen samme vei som det kom fra. Det noe mindre takkelet på Beastmasteren ble sendt i en annen retning, og så var det bare å sitte seg godt til rette i medbrakte fluktstoler.

For en tid tilbake var det ett eller annet lyst hode som kjørte i en annen medtrafikant med ulovlige substanser i blodet her ute på landet. I stedet for å ta støyten valgte han å kjøre bilen sin på sjøen nettopp fra kaien vi fisket på torsdag. Bilen forsvant i havet, og det eneste som ble funnet var en støtfanger, en hjulkapsel og noen knuste lysdeksel. Men vi vet at den ligger der ute. Mens vi satt der og pratet tull ble faren for å sette seg fast i vraket også nevnt, men ikke sånn veldig seriøst. Like etter kan det likevel ha gått troll i ord.

På ny runnet det kraftig og jevnt hos meg, og da jeg strammet opp var det tung motstand i andre enden. Med litt arbeid fikk jeg fisken opp noen meter, men så satt det bom fast. De som har lest mine tidligere poster vet at det ikke er første gangen dette skjer. To ganger tidligere den siste måneden har jeg hatt på stor fisk som har støypt seg fast i kanter og annet dritt, og nå var dansen altså i gang igjen. Hver gang jeg gav fisken slakk satte den av gårde med mye krefter, og når jeg strammet opp fikk jeg jobbet den opp til ett visst punkt. Snøret satt tydeligvis fast i noe, og ikke hadde vi båt tilgjengelig heller, slik at vi eventuelt kunne fått dratt det løst.

Mens jeg stod og balte med fisken og bunnen, kom også Ronny sin bedre halvdel på besøk, med barn i vogn. Med hele den lille familien som tilskuere ble alt som kunne prøves prøvd, men det var ikke en sjanse. Etter et kvarters tid hadde multien fått nok, og 20 meter ble igjen i havet, sammen med takkel og ikke minst det som virket som en meget bra fisk. Om det var bilvraket eller en annen skarp kant er uvisst.

Til min store overraskelse var ikke bitterheten min langvarig. Vanesak, vet du. Ronny derimot tok det hele litt tyngre, og en time etter at snøret hadde røket var han fremdeles litt rystet. Det er tatt mye bra lange i området, men om det var en slik som tok agnet og kjørte seg fast denne ettermiddagen skal være usagt. Det som er sikkert er at jeg nå har hat-trick i denne kjipeste av de kjipe kystmeitesituasjonene.

Fisket utover kveldingen var tregt. Det var helt utfjæret i syvtiden, og jeg fisket trolig den siste timen uten agn. Jeg fikk nemlig nok et fint run som gav seg rett før jeg fikk strammet opp snøre. Jeg antok at jeg fremdeles hadde sild igjen av den store fileten, men da jeg sveivde opp for kvelden var kroken fullstendig blankspist. Ronny på sin side hadde aktivitet tre-fire ganger på grunnere vann, men det var bare smånapping.

Litt over halv ni kalte vi det kvelden. Jon dukket aldri opp, da ting tok lengre tid enn planlagt. I stedet ble det en kveldstur med agn etter gytetorsken for hans del, men om han fikk fisk vet jeg ikke. Det jeg vet er at jeg skal tilbake på den nye kaien raskt. Øyner noen potensielt fine fangster her når det lir mot vår og varmere tider…

[tryta]

Mye flott lesning og flott hyse.

Vurdert vinsj under fisket?

Er vel heller få som har bil på artslista si.

[Fisk og rask]

Mye flott lesning og flott hyse.

Vurdert vinsj under fisket?

Er vel heller få som har bil på artslista si.

Jo, takk. Er ikke langt unna å ha bil på listen jeg, egentlig: http://fiskogrask.blogspot.com/2011/02/det-finnes-mye-rart-i-havet.html

[Thomcon]

Jo, takk. Er ikke langt unna å ha bil på listen jeg, egentlig: http://fiskogrask.blogspot.com/2011/02/det-finnes-mye-rart-i-havet.html

Gratulerer med flott hyse og nok en fin rapport...

[Rønsingen]

Grattis med hat-trick! (samt knall hyse fra land )

Som vanlig veldig bra skrevet, og kjekt å se at dere prøver ut nye plasser

[Fisk og rask]

Takker for tilbakemeldinger. Nye plasser er alltid moro...

[GStrike]

Du trenger ikke båt for å få løs fisken.

Er det ikke en flytedrakt du har på deg?

[Fisk og rask]

Du trenger ikke båt for å få løs fisken.

Er det ikke en flytedrakt du har på deg?