Lakseminner

[sølvreven]

Her vil det komme noen små drypp etterhvert fra dagligdagse små hendelser både langs Gaulas bredder, og kanskje litt uti vannkanten også. Noen korte øyeblikk som gjør livet litt rikere - for laksefiske trenger ikke bare å være mark og fyll

F.eks. den gangen det regnet tollekniver oppe i Storhølen en dag uti juli, tidlig på 90-tallet.

Mye laks var det ute i elva, det kokte med smålaks denne dagen.

Men en av mine "fiskekompiser" var ikke av de mest ivrige etter å fiske laks. Men han pleide å blaute snøret når han luktet storlaks. Og da fikk han som regel ett par stykker, etter at vi har vært harer (prøvefiskere).

En riktig luksusfisker, det var hva han var. Muligens Gaulas mest effektive fisker (antall laks pr. kast) Smålaks var itj fesk, var hans motto !

Så han syntes det var mest moro å kose seg litt med heimerten. Dag/kveld/natt, det var på ett fett.

Vi som fisket var isolert under masse regntøy, og hadde noenlunde kontroll. Men vår "venn" ga blaffen i det. Han var ikke så nøye på det, så lenge heimerten var vellykket

Det endte opp med (som vanlig) at han ville gå kilometeren ned til vogna og legge seg og sove, så han forsvant nedover med ryggsekken full av stenger, snører og fiskeutstyr tytende i alle kanter. Og hvis sekken ble vridd kunne den garantert fyllt ei 10-liters bøtte

Etter en god stund kom det en danske gående oppover veien, og var alldeles forstyrret.

-"Det ligger en død nordmann nede i steinura"! Ikke skjønte nå vi hvordan han visste han var nordmann i og med at han ikke fikk kontakt. Kanskje var det den særnorske ryggsekken ?

-"Nei, nei, han er ikke død", sa vi.

-"Ja men han ligger oppe i en steinskråning, og rører ikke på seg"! Dansken var hvit av skrekk

-Kongekommentar fra brodern: -" Pleie du å rør så my på dæ når du søv"!

Vi hadde full kontroll, og lot ham bare sove ut rusen. Vi passerte ham på vei nedover etter mange timer, og der lå han jaggu vridd som et 8-tall med alt fiskeutstyret hulter til bulter og sov som en stein. Og det regnet fortsatt tollekniver

Og dagens hodepute, det var en svææær stein !

Han ble vekket morgenen etter, og var i toppform.

Det var da den dummeste kommentaren ble sagt på valdet det 10-året:

-"Vart du blaut"?

PS! Heimerten ble som regel vannet litt ut med elvevann, grøssss og gru !

Endret November 21, 2007 av sølvreven

[Nils Master]

Man opplever mye langs elva som ikke har direkte med fisket å gjøre ja. Kongekomentar som du sier det der ja.

P.S

Regner med at siden du tok den frihet å lage en fagtråd om tannhelsetilstanden hos den eldre del av befolkningen utav laksetråden min, så vil du vel tillate en liten historie fra Nidelvas bredd i denne tråden?

[sølvreven]

P.S

Regner med at siden du tok den frihet å lage en fagtråd om tannhelsetilstanden hos den eldre del av befolkningen utav laksetråden min, så vil du vel tillate en liten historie fra Nidelvas bredd i denne tråden?

Alt er tillatt, vi er ikke mere seriøs enn det. Artig med "avsporinger". Oppfordrer alle til å komme med litt utenomfiskelige opplevelser, både over og under vann

[sølvreven]

Kjører på med en liten heimerthistorie til, i ren og skjær skuffelse over EM-fiaskoen.

Må tilbake til starten på 90-tallet igjen. Vi fikk plutselig et oppsyn på valdet, og han var ikke noe "jeger og fisk" eller noe i den duren. Neida, han var UP i dalen. Politimyndighet med andre ord !

Mannen var jo ganske jordnær han, faktisk som oss vanlig dødelige. Vi fisket endel sammen og ble ganske kjent med hverandre. Han fikk jo fiske gratis dengang, i og med at han var oppsyn. Litt "oppsyn" ble det riktignok, men kanskje mest fiske

Men en dag ble han nok litt for nærgående, ang. vårt privatliv. Vi (eller rettere sagt en av kompisene) pleide alltid å ha liggende et par 5-liters heimertkanner inne i forteltet. Og vi hadde et strengt forbud mot å røyke inn i forteltet. For det var livsfarlig ! Det oste heimert lang vei, og den som tente sin sigarett inni der, ville sannsynligvis havne i de evige jakt (fiskemarker).

Polisen begynte å bli litt vel sosial, og ville slå av en prat inni forteltet. Og eimen slo rett i fleisen på ham, og ut ifra ansiktsuttrykket var det tydelig at han fikk pusteproblemer. Men da skal jeg si han ble stram i maska.

Han sa ingenting, men vi ante uråd, hva ville skje nå ?

Joda, politifanten ble plutselig litt mere sky av seg. Han la seg litt på lur bak buskene og jegerinstinktet kom tilbake. Han skulle knipe en av oss hvis vi fyllekjørte fra valdet.

For brennevin og kjøring, det hadde ikke vært en bra kombinasjon.

Men "problemet" hans, var at han med heimerten hadde ikke førerkort. Så det ble hverken fangst i elva eller på land Så han stod der i buskene hver dag og ventet på når vi skulle kjøre hjem, i håp om å knerte en dum laksefisker.

[Nils Master]

Ja,ja,Sølvreven. Da låner jeg som avtalt tråden din litt for å berette om den gangen jeg møtte Jesus i Nidelva.

Denne historien utspannt seg på Tilfredshet, TJFF`s vald i Nidelva en gang på tidlig 80-tall.

Det var en alldeles nydelig sommermorgen og sola var akkurat i ferd med å kaste sine første stråler utover elva. Jeg og en fiskekompis hadde fisket i fra ettermiddagen før og hele natta igjennom. Nå satt vi trøtte og slitne og fleipete oppe i gapahuken og vurderte å gi oss.

Dette var en søndagsmorgen og folk var på tur hjem fra fest i byen. Nå har det seg slik at for å komme ned til valdet vi fisket på så må man gå igjennom en ganske stor kirkegård, og på denne kirkegården vokste det sopp av det slaget som gjør at man ser ting på en litt annen måte om man setter den til livs. Dette var en kjennt sak i byens studentmiljø, og det hendte seg vel ganske ofte at studenter var nedom kirkegården etter en tur på Studentersamfundet.

Vel, i det vi sitter der og sløver så kommer det en skikkelse gående nedover stien mot elva, eller gående er vel nesten feil å si, han var vel så høy etter soppfrokosten sin at han mer svevde ned mot elvebredden.

Han går helt ut til vannkanten uten å få øye på oss, som sitter fem meter bak ham i skogkanten.

Jeg og kompisen stirrer vantro vekselvis på hverandre og skikkelsen i vannkanten. Vi tror knapt våre egne øyne. Personen som står der helt stille og stirrer utover elva er kledd i en grov ullkjortel som rekker ham ned til leggene. På beina har han brune lærsandaler uten sokker i, at han i tillegg har langt hår og skjegg gjør situasjonen komplett. Det er som å se framstillinger av en viss snekker fra Nasaret.

I det han strekker ut den ene foten for å kjenne på vannet, klarer jeg ikke å holde meg lenger

"Du må itj bynn å gå på vatnet her nei, for vi ska fesk vi" Sier jeg ganske rolig.

Reaksjonen er umiddelbar og voldsom. Han skvetter en halv meter i været, snur på hælen og beinflyr opp stien. Tilbake ligger to trøtte fiskere og vrir seg i krampelatter.

[sølvreven]

Ja æ tviler ikke ett sekund på at det er en sann historie. Skummel sak Mange psyko`er i byen !

Prøvde å plukke duggmark på Tilfredshet ei natt, men det var vel skummelt der. Lite duggmark var det også der, eller mulig det ikke var en perfekt duggmarkaften

[Nils Master]

Var bra med duggmark der før itiden allefall.........

Mens vi er inne på det med duggmark..... Lurer på hvordan du greier å skaffe deg duggmark til sesongstart? Jeg klarer ikke å finne noe før det begynner å nærme seg august og vi får mørke netter.

Skulle så gjerne ha hatt ei bøtte klar til 1.juni. Finnes ikke bedre agn til laks!

Endret November 22, 2007 av Nils Master

[sølvreven]

Sender en PM

[geiri]

:/ En godt bevart hemmelighet?

I den senere tid har jeg kjøpt kompostmark, illeluktende-stikker kroken i den så punkterer de omtrent og den illeluktende vesken tyter ut og gjør marken til halparten så stor som sin oprinnelige størrelse. Størrelse stor er somregel medium og prisen er horibel.

Så del gjerne med meg også hvor du finner finmark om det da ikke blir for mange om beinet her

Om ikke får vi håpe på regn 31mai slik at man kan sende ungene ut med hversin bøtte og plukke duggmark på gata

Endret November 22, 2007 av geiri

[sølvreven]

Det spørs om vi får lov til å fiske med mark neste år ??

Eller at marksesongen blir kraftig redusert ?

Ellers er sexlivet til duggmarken litt top secret

Liker ikke at folk tukler med duggmarken midt i sexakten !

Er vi ikke sportsfiskere da ? :-)

Endret November 22, 2007 av sølvreven

[geiri]

Vel jeg googlet etter monstrene og fant en del gamle tråder av deg, supert.

Nå vet jeg hvordan man jakter disse og hvordan man oppbevarer de samt bearbeider de før fisketuren

Finfine greier.

Vel, kanskje nok OT nå. Back to topic

[sølvreven]

To av våre fiskekamerater var tyskere som hadde fisket i Gaula noen år før vi startet. Vi ble godt kjent med de etterhvert. Reale karer, og de kom alltid grytidlig om morran, fit for fight.

Og her var det ikke snakk om å kose seg når man fisket laks. Det gikk mest på et maratonkjør fra morgen til kveld

Til stor forargelse fra andre fiskere, som gjerne ville fiske over strekkene også. De var ikke akkurat kjent for å røre så mye på seg, når lukten av laks i elva var stor. Så det ble nok et spetakkel uten like enkelte ganger, og vi satt og humret mange ganger. Nå blir det bråk, tenkte vi mang en gang, da de to tyskerne stod som forsteinet nede på brekket og ikke ville slippe forbi frustrerte fiskere. Ikke snakket de norsk, men ut ifra sinnstilstanden til endel av nordmennene som var i elva, forstod de sikkert at alt ikke var fryd og gammen. Så de kom til oss og lurte på hva de hadde gjort galt.

Jeg husker at de ihvertfall hadde lært ett engelsk ord:

-"Why"!

-"Why are they so angry"?

Og vi prøvde så godt vi kunne å formidle litt fiskefilosofi og regler når man fisket i elva.

Men det tok ikke mange timene, så var de igang igjen.

Huff, de fikk mye pepper den gangen. Og de satt på gården om kveldene og var litt ulykkelig over at alle kjeftet på de.

Men en dag, jeg tror det var St.Hansaften satt vi alle mann, inkludert tyskerne og koste oss oppe i steinura i Stor-hølen med grillings og en snaps eller to.

Det gikk jo ganske så rolig for seg, inntil våre kjære heimertvenn hentet kannene med heimert.

Joda, tyskerne hadde faktisk hørt om den norske varianten av Moon-Shine !

Ikke var det noe fres i elva, og det var bedre å sitte her en varm og fin midtsommerkveld med en hinkas.

Tyskerne ble påspandert den første tåren med 95%, og lufta holdt selvsagt på å gå ut av ballongen etter første slurk.

Og når man blir brisen på et blunk, blir kvelden som regel enda litt triveligere. Så tyskerne satt til slutt og drakk "krutt" på "krutt" og etter ett par timer lå de rett ut nede i ura. Helt utslått !

Han ene prøvde etterhvert å hjelpe kameraten, som tydeligvis hadde det verst, å bære ham tilbake til gården. Men når føttene ikke bærer stakkars fiskemann, da er alt håp ute.

Så visa endte opp med at vi måtte bære tyskerne den lange veien tilbake til stabburet de leide hos bonden. Og la de i seng, med vadere og hele pakken.

For å si det sånn, tyskerne viste seg ikke klokka 4 om morran neste dag !

Men de kom gående helt nederst på valdet sent på kvelden neste dag. Og intet fiskeutstyr var å se.

Likbleik, skallebank og i en elendig forfatning. Det skulle ikke fiskes denne dagen, og heller ikke neste dag.

Etter det har de skydd kanna til kompisen vår som pesten. Aldri mer drekka Moon Shine !

Jeg treffer de til sommeren, og de glemmer aldri St.Hansaften en gang på 90-tallet !

-"Hvor er han med kanna, spør de den dag idag".

Endret November 23, 2007 av sølvreven

[Team Kaos]

To av våre fiskekamerater var tyskere som hadde fisket i Gaula noen år før vi startet. Vi ble godt kjent med de etterhvert. Reale karer, og de kom alltid grytidlig om morran, fit for fight.

Og her var det ikke snakk om å kose seg når man fisket laks. Det gikk mest på et maratonkjør fra morgen til kveld

Til stor forargelse fra andre fiskere, som gjerne ville fiske over strekkene også. De var ikke akkurat kjent for å røre så mye på seg, når lukten av laks i elva var stor. Så det ble nok et spetakkel uten like enkelte ganger, og vi satt og humret mange ganger. Nå blir det bråk, tenkte vi mang en gang, da de to tyskerne stod som forsteinet nede på brekket og ikke ville slippe forbi frustrerte fiskere. Ikke snakket de norsk, men ut ifra sinnstilstanden til endel av nordmennene som var i elva, forstod de sikkert at alt ikke var fryd og gammen. Så de kom til oss og lurte på hva de hadde gjort galt.

Jeg husker at de ihvertfall hadde lært ett engelsk ord:

-"Why"!

-"Why are they so angry"?

Og vi prøvde så godt vi kunne å formidle litt fiskefilosofi og regler når man fisket i elva.

Men det tok ikke mange timene, så var de igang igjen.

Huff, de fikk mye pepper den gangen. Og de satt på gården om kveldene og var litt ulykkelig over at alle kjeftet på de.

Men en dag, jeg tror det var St.Hansaften satt vi alle mann, inkludert tyskerne og koste oss oppe i steinura i Stor-hølen med grillings og en snaps eller to.

Det gikk jo ganske så rolig for seg, inntil våre kjære heimertvenn hentet kannene med heimert.

Joda, tyskerne hadde faktisk hørt om den norske varianten av Moon-Shine !

Ikke var det noe fres i elva, og det var bedre å sitte her en varm og fin midtsommerkveld med en hinkas.

Tyskerne ble påspandert den første tåren med 95%, og lufta holdt selvsagt på å gå ut av ballongen etter første slurk.

Og når man blir brisen på et blunk, blir kvelden som regel enda litt triveligere. Så tyskerne satt til slutt og drakk "krutt" på "krutt" og etter ett par timer lå de rett ut nede i ura. Helt utslått !

Han ene prøvde etterhvert å hjelpe kameraten, som tydeligvis hadde det verst, å bære ham tilbake til gården. Men når føttene ikke bærer stakkars fiskemann, da er alt håp ute.

Så visa endte opp med at vi måtte bære tyskerne den lange veien tilbake til stabburet de leide hos bonden. Og la de i seng, med vadere og hele pakken.

For å si det sånn, tyskerne viste seg ikke klokka 4 om morran neste dag !

Men de kom gående helt nederst på valdet sent på kvelden neste dag. Og intet fiskeutstyr var å se.

Likbleik, skallebank og i en elendig forfatning. Det skulle ikke fiskes denne dagen, og heller ikke neste dag.

Etter det har de skydd kanna til kompisen vår som pesten. Aldri mer drekka Moon Shine !

Jeg treffer de til sommeren, og de glemmer aldri St.Hansaften en gang på 90-tallet !

-"Hvor er han med kanna, spør de den dag idag".

Det er ikke alle som tåler en ekte hivert.(snakker av erfaring,camper i verdal`n)

[sølvreven]

Jeg må en tur tilbake til våre to tyske venner. Vi ble jo først kjent med disse to det andre året vi fisket i Gaula. Det var ikke så mye folk langs elva den gangen, men sånn rundt St.Hans og utover noen uker i juli toppet det seg med endel fiskere, de fleste fra Danmark. Og disse to tyskerne var vel de eneste fra sitt hjemland på valdet vi fisket på dengang. De var noen ordentlige luringer, litt hemmelighetsfulle for å si det slik.

Når de fikk en laks eller to så hang de ikke opp laksen i et tre, til fri visning for de som måtte komme forbi.

Laksen(e) ble gjemt i en svartsekk og stuvet inn i bilen snarest og kjørt til gården for nedfrysning.

Vi skjønte raskt at disse ikke ville ha noen reklame for sine fangster, etter 3 uker ble laksene omsider notert i fangstboka. Og det var en side eller to i boka som ble notert da

En dag vi kom sent utpå ettermiddagen så vi de to luringene ute på øya hvor det lå ett par mellomlakser ved siden av stolsekkene. Og de plystret og latet som ingenting, og det så nærmest litt kjedelig ut. Ikke noe laks i elva, ike noen vits å fiske nå

Men det var tydeligvis en meget bra dag for oppgang av laks, og de kunne bare ikke dy seg. Vi skjønte med en gang at de hadde svartsekkene ved vannkanten full av laks. Men de hadde "funnet" en god fiskeplass og det var ikke om å gjøre å røpe for mye.

De tok sjansen og labbet uti igjen og ganske snart lå det 2 laks til inne på land. Jeg satt helt oppe på Smutthullet på den andre siden og humret. Kjente dem godt, og gledet meg over hvordan de ville takle dette

når de skulle gå i land med all laksen. For det stod endel fiskere inne på land rett ovenfor dem som nettopp hadde startet å fiske. Og de skulle "lures"

Joda, de puttet diskret de små laksene i stolsekkene, og mellomlaksene ble lagt i en svartsekk som etterhvert ble revneferdig. Og alt dette ble så diskret flyttet cm for cm inn mot innerløpet innenfor øya. Så vadet de inn mot land til livet, med svartsekken liggende undervanns i strømmen og der revnet jaggu svartsekken ! Og den ene tyskeren stod i 45 grader og kjempet mot strømmen, og kompisen stod nedenfor og plukket febrilsk etter laksen. Men de kom seg inn på ett vis uten at en eneste fisker på toppen hadde registrert så mye som en laks. Smartingene !

En dag vi ankom Nerhølen så vi ikke noe til tyskerne, kanskje var de på toppen av valdet ?

Etter noen minutter ser vi lysluggen på han ene tyskeren bak en busk rundt svingen nede på nabovaldet.

Vi holdt på å flire oss ihjel, nå driver de jamen og fisker i Renna nede på nabovaldet. Og kom det noen fiskere kjørende ned dit, ble det bråk så det holdt. Nå var den dype renna innmed land rett nedenfor grensa på vår side en makaløs fin fiskeplass dengang. Og vi stod mang en gang og lurte markklysene 5m nedenfor grensa og like rundt hjørnet. Og øverst i denne renna stod bamsene og hvilte, kloss inntil land før de gikk opp på brekket. Og dette hadde tyskerne funnet ut av

Problemet for de aller fleste var at de ikke sjekket om det var folk som fisket nede på nabovaldet. Og mang en woobler, sluk eller markoppheng ble klippet av når det rundet svingen 5 meter nedenfor. Vi kjente fiskerne der nede og de drev psykisk terror med fiskerne på vårt vald. Og vi holdt på å flire oss ihjel hver gang det kom en luring og fisket seg rundt hjørnet.

Vi så etterhvert lysluggen virre frem og tilbake bak buskene der nede, og vi skjønte at nå drev de og fisket opp storlaks så det kvein etter. Og de var langt nede på nabovaldet denne gang.

Men vi lot de bare holde på. Etter en time kom de ruslende rolig oppover mot oss som ingenting hadde skjedd. Vi spurte om det var noe action nede på nabovaldet ?

-"Nice fishing", standardsvaret

Joda, luringene hadde hengt opp storlaksene i skogen 100m nedenfor grensa så ingen skulle se at de hadde tatt laks. Og de ble hentet senere på kvelden.

I fangstboka ved avreise noterte de sine fangster. Og på denne kvelden ble det notert 5 storlakser over 10kilo på under 2 times fiske. Joda, det hadde vært action nede i renna på nabovaldet da de hadde møtt et lite flak med storlaks, og havnet lenger og lenger ned i renna.

Idag er også denne renna historie, men det har vel Cantona & Co. funnet ut allerede.