Tok meg den frihet og postet denne tråden i det nye forumet også.
Den 13.mai skulle jeg ut å fiske litt på et lite vann i Telemark, svigerfar hadde en fin kano jeg pleide å bruke. Det var 8 grader i lufta og blåste kaldt fra nord, derfor kledde jeg godt på meg for å være sikker på å holde varmen utover kvelden. Tok så til slutt på meg en rednignsvest som hang i boden, den brukte jeg ikke alltid, men svigerfar hadde mast litt på meg om sikkerhet ved fisking. Jeg losset alt utstyret i kanoen og padlet utover vannet til mine faste fiskeplasser. Vel fremme tok jeg frem slukstangen, monterte en spesial og låret ut. Etter første kast skulle jeg justere sittestillingen ørlitegrann, tråkket litt feil og kanoen tippet rundt. Gikk med hue først i vannet og fikk kanoen nesten over meg. En rask vurdering av situasjonen viste at kanoen var full av vann, jeg var ca 150 meter fra land, og var på nippet til panikk. Hva gjør man, jeg måtte gjøre en vurdering veldig raskt, vannet var på ca 7-8 grader, det blåste og jeg lå i vannet. Blir man ved kanoen eller satser man på å komme seg på land? Jeg kunne ikke ta sjansen på at noen hadde sett at jeg hadde veltet og at hjelpen var på vei, man greier ca 30-40 minutter i denne temperaturen før man mister bevistheten har jeg blitt fortalt i ettertid. Jeg måtte prøve å komme meg på land selv. Etter å ha surret et par minutter ved kanoen vendte jeg nesa mot land. Jeg guffet på det jeg hadde men fant fort ut at dette går nesten ikke fremover. Jeg hadde på meg så mye klær at det var nesten umulig å bevege på seg i vannet, på toppen av det hele hadde jeg på meg gummistøvler som ikke akkurat effektiviserte svømmeteknikken. Panikken begynte å komme da jeg skjønte at jeg hadde store problemer, startet å hyperventilere å lagde de rareste lyder, jeg hadde ikke lenger kontroll over situasjonen. På dette stadiet er det at folk mister livet, panikk er ikke bra, selv med svømmevest på. Jeg måtte derfor bli streng med meg selv, og mane frem ro og klartenkthet og sa til meg selv at det var en ting som var viktig- å komme seg på land!! Hvis ikke blir du liggende her å miste bevistheten, og da er man ferdig. Fra der jeg lå kunne jeg se hytta hvor samboeren min og sønnen min på 7 mnd var, og de ante ingenting om hva jeg drev med, jeg tenkte også at jeg ikke kom til å se dem igjen, kanskje... Jeg vurderte å komme meg tilbake til kanoen å bli der, for jeg greide rett og slett ikke å få av meg støvlene, og jeg hadde snart ikke krefter igjen, og det bare etter noen få minutter. Men jeg skjønte at det var et sjansespill, da måtte noen ha sett ulykken å komme å hente meg. Det viste seg i ettertid at ingen hadde sett at jeg kantret, det ville nok derfor vært en skjebnesvanger avgjørelse å ta, jeg valgte heldigvis annerledes. Jeg la meg på ryggen å brukte de få kreftene jeg hadde igjen, snudde meg innimellom for å konstatere at det går nesten ikke fremover. Da kjente jeg at den ene støvelen begynte å løsne å nærmet seg å falle av, det samme skjedde med den andre. Ca 100meter fra land ble jeg kvitt støvlene og skjønte at nå har jeg en mulighet å nå land. På dette tidspunktet var jeg så sliten at man vurderte å gi opp, bare ligge å flyte i vannet, jeg var så ****** sliten. Men fordi jeg ble kvitt problemet med støvlene klarte jeg å sparke litt ifra innimellom og hjalp til så godt jeg kunne med armene. Hvor lang tid jeg var i vannet vet jeg rett og slett ikke i ettertid, men jeg befant meg nok ca 15 minutter i vannet. Når jeg kom meg på land måtte jeg gå et stykke opp til hytta, samboeren min fikk seg en stor overraskelse da jeg kom ramlende inn døra. Jeg frådet rundt munnen, kastet opp og var i sjokktilstand. Samboeren min fikk meg i dusjen og snakket med meg hele tiden, noe man angivelig skal gjøre med folk i sjokk.
I ettertid ser jeg at jeg handlet rett, jeg satset på å komme meg på land, å bli ved kanoen kunne kostet meg livet. Jeg hadde på meg svømmevest, noe som garantert reddet livet mitt. Jeg greide å ta meg selv i nakken etter at jeg ble grepet av panikk, det er panikken som ofte tar livet av folk.
Hva har jeg lært av denne hendelsen. Jeg er rett og slett sjokkert over to ting ved denne hendelsen. Det ene er hvor vannvittig håpløst det er å bevege seg i vann med mye klær på. Og til slutt det som rystet meg mest. Hvor utrolig kort tid det tok før kreftene tok slutt i denne vanntemperaturen. Selv med svømmevest var det ingen selvfølge at jeg skulle komme meg ut av denne situasjonen. Mitt syn på sikkerhet ved fisking har forandret seg fullstendig. Aldri mer forfengelighet i forhold til svømmevest, det har garantert kostet mange livet. Håper at denne episoden kan være til nytte for andre ved forumet og at flere tenker seg om to ganger før man setter seg i kano/båt uten sikkerhetsutstyret i orden. Det slår meg også at jeg aldri har lest en eneste diskusjon på dette forumet om hvilke måter man kan sikre seg best ved fisking fra båt.
Det skal også legges til at jeg kjøpte sesongkort 2 dager før, jeg fikk kort nr 13, denne historien skjedde den 13.mai. Jeg pleier ikke å være spes overtroisk, men dette fiskekortet er nå byttet til nr 20.
Fisketuren som kunne kostet meg livet....
i Forskjellig
Skrevet
Tok meg den frihet og postet denne tråden i det nye forumet også.
Den 13.mai skulle jeg ut å fiske litt på et lite vann i Telemark, svigerfar hadde en fin kano jeg pleide å bruke. Det var 8 grader i lufta og blåste kaldt fra nord, derfor kledde jeg godt på meg for å være sikker på å holde varmen utover kvelden. Tok så til slutt på meg en rednignsvest som hang i boden, den brukte jeg ikke alltid, men svigerfar hadde mast litt på meg om sikkerhet ved fisking. Jeg losset alt utstyret i kanoen og padlet utover vannet til mine faste fiskeplasser. Vel fremme tok jeg frem slukstangen, monterte en spesial og låret ut. Etter første kast skulle jeg justere sittestillingen ørlitegrann, tråkket litt feil og kanoen tippet rundt. Gikk med hue først i vannet og fikk kanoen nesten over meg. En rask vurdering av situasjonen viste at kanoen var full av vann, jeg var ca 150 meter fra land, og var på nippet til panikk. Hva gjør man, jeg måtte gjøre en vurdering veldig raskt, vannet var på ca 7-8 grader, det blåste og jeg lå i vannet. Blir man ved kanoen eller satser man på å komme seg på land? Jeg kunne ikke ta sjansen på at noen hadde sett at jeg hadde veltet og at hjelpen var på vei, man greier ca 30-40 minutter i denne temperaturen før man mister bevistheten har jeg blitt fortalt i ettertid. Jeg måtte prøve å komme meg på land selv. Etter å ha surret et par minutter ved kanoen vendte jeg nesa mot land. Jeg guffet på det jeg hadde men fant fort ut at dette går nesten ikke fremover. Jeg hadde på meg så mye klær at det var nesten umulig å bevege på seg i vannet, på toppen av det hele hadde jeg på meg gummistøvler som ikke akkurat effektiviserte svømmeteknikken. Panikken begynte å komme da jeg skjønte at jeg hadde store problemer, startet å hyperventilere å lagde de rareste lyder, jeg hadde ikke lenger kontroll over situasjonen. På dette stadiet er det at folk mister livet, panikk er ikke bra, selv med svømmevest på. Jeg måtte derfor bli streng med meg selv, og mane frem ro og klartenkthet og sa til meg selv at det var en ting som var viktig- å komme seg på land!! Hvis ikke blir du liggende her å miste bevistheten, og da er man ferdig. Fra der jeg lå kunne jeg se hytta hvor samboeren min og sønnen min på 7 mnd var, og de ante ingenting om hva jeg drev med, jeg tenkte også at jeg ikke kom til å se dem igjen, kanskje... Jeg vurderte å komme meg tilbake til kanoen å bli der, for jeg greide rett og slett ikke å få av meg støvlene, og jeg hadde snart ikke krefter igjen, og det bare etter noen få minutter. Men jeg skjønte at det var et sjansespill, da måtte noen ha sett ulykken å komme å hente meg. Det viste seg i ettertid at ingen hadde sett at jeg kantret, det ville nok derfor vært en skjebnesvanger avgjørelse å ta, jeg valgte heldigvis annerledes. Jeg la meg på ryggen å brukte de få kreftene jeg hadde igjen, snudde meg innimellom for å konstatere at det går nesten ikke fremover. Da kjente jeg at den ene støvelen begynte å løsne å nærmet seg å falle av, det samme skjedde med den andre. Ca 100meter fra land ble jeg kvitt støvlene og skjønte at nå har jeg en mulighet å nå land. På dette tidspunktet var jeg så sliten at man vurderte å gi opp, bare ligge å flyte i vannet, jeg var så ****** sliten. Men fordi jeg ble kvitt problemet med støvlene klarte jeg å sparke litt ifra innimellom og hjalp til så godt jeg kunne med armene. Hvor lang tid jeg var i vannet vet jeg rett og slett ikke i ettertid, men jeg befant meg nok ca 15 minutter i vannet. Når jeg kom meg på land måtte jeg gå et stykke opp til hytta, samboeren min fikk seg en stor overraskelse da jeg kom ramlende inn døra. Jeg frådet rundt munnen, kastet opp og var i sjokktilstand. Samboeren min fikk meg i dusjen og snakket med meg hele tiden, noe man angivelig skal gjøre med folk i sjokk.
I ettertid ser jeg at jeg handlet rett, jeg satset på å komme meg på land, å bli ved kanoen kunne kostet meg livet. Jeg hadde på meg svømmevest, noe som garantert reddet livet mitt. Jeg greide å ta meg selv i nakken etter at jeg ble grepet av panikk, det er panikken som ofte tar livet av folk.
Hva har jeg lært av denne hendelsen. Jeg er rett og slett sjokkert over to ting ved denne hendelsen. Det ene er hvor vannvittig håpløst det er å bevege seg i vann med mye klær på. Og til slutt det som rystet meg mest. Hvor utrolig kort tid det tok før kreftene tok slutt i denne vanntemperaturen. Selv med svømmevest var det ingen selvfølge at jeg skulle komme meg ut av denne situasjonen. Mitt syn på sikkerhet ved fisking har forandret seg fullstendig. Aldri mer forfengelighet i forhold til svømmevest, det har garantert kostet mange livet. Håper at denne episoden kan være til nytte for andre ved forumet og at flere tenker seg om to ganger før man setter seg i kano/båt uten sikkerhetsutstyret i orden. Det slår meg også at jeg aldri har lest en eneste diskusjon på dette forumet om hvilke måter man kan sikre seg best ved fisking fra båt.
Det skal også legges til at jeg kjøpte sesongkort 2 dager før, jeg fikk kort nr 13, denne historien skjedde den 13.mai. Jeg pleier ikke å være spes overtroisk, men dette fiskekortet er nå byttet til nr 20.
Mvh
Jørgen