[Skreifiskeeventyr på Sørøya 16.-23. mars 2014]

Takk for tilbakemeldinger.

[Skreifiskeeventyr på Sørøya 16.-23. mars 2014]

Rapport fra en uke i Storfiskens rike

Så var vi kommet til uke 12 - 2014, uka som vi ene og alene hadde satt av til skreifiske på sagnomsuste Sørøya i Finnmark. Med på turen var meg selv, Kim, Ingemar og Stig Thore. Vi gledet oss alle til å komme opp dit. For meg var det ca. 16 gang jeg besøkte øya og Kim har også vært der mange ganger før. Ingemar kom til Sørøya for 2. gang, mens Stig Thore fikk sitt første møte med "Storfiskens rike".

Nå er det ikke på grunn av at skreifisket er så mye bedre på Sørøya enn Malangsgrunnen at vi besøker Sørøya. Jeg vil vel tvert imot hevde at Malangsgrunnen er minst like god. Dessverre ligger sistnevnte så langt ut og er så værutsatt at man skal ha mye flaks for å komme seg ut dit. Dette opplevde vi forrige vinter. Da blåste det kuling og storm gjennom hele mars måned og vi lyktes kun å komme oss ut til Malangsgrunnen 2 ganger, den 7. og 13. april. Derfor bestemte vi oss for at vi skulle satse skikkelig i år, og ta turen til Sørøya så vi i hvertfall fikk fisket skrei denne sesongen. Turen ble booket for nesten 1 år siden hos Odd på Fiskarboden så planene har vært lagt lenge. I tillegg bestilte vi billetter på Hurtigruta og tok bilene med der for å ha en mest mulig komfortabel reise.

Natt til søndag 16. mars kl. 02.00 ankom vi Øksfjord og tok inn på det lokale pensjonatet. Her kunne vi hvile skikkelig ut før skreibataljene som ventet. Søndag formiddag kunne vi nyte en sein frokost og en fin utsikt utover fjorden:

Fiskesuget var økende, men vi skulle ikke på havet før neste dag.

Vi tok ettermiddagsferga over til Hasvik i strålende vær. På Facebook kunne vi underveis lese ferske rapporter om skrei opp til 39 kg, tatt samme dag..

Mandag morgen sto vi opp kl. 06.00 og etter litt om og men var vi på sjøen.

Greit vær var det, så vi kom oss ut på gode fiskeplasser. Riktignok var det noen tette snøbyger. I løpet av dagen ble det sol og enda bedre forhold:

Vi fikk enorme mengder med fisk denne dagen, men de største torskene glimret med sitt fravær. Ingemar toppet med en fisk på 24,7 kg. Videre fikk vi torsk på 24,4 kg, 24,2 kg, 24,2 kg, 23 kg, 23 kg osv. Totalt fikk vi 17-18 torsk over 20 kg denne dagen.

Ingemar med 24,7 kg

Stig Thore perset med 24,2 kg

24,4 kg

Dag 2 siktet vi høyere, målet for turen var jo selvfølgelig 30+.

Sørøya dag 2 - Større fisk..

Tirsdag startet med tette snøbyger og litt mer urolig vær. Vi gikk derfor ut noe seinere enn dagen før. Dagen ble preget av byger og ustabil vind. I perioder var det vindstille, i perioder blåste det kuling fra skiftende retning. Vi var nære å gå på land flere ganger, og fisket ble endel amputert som følge av dette. Vi fikk omlag 3-4 effektive fisketimer i løpet av dagen.

Ettersom gårsdagen ikke hadde levert de største torskene startet vi dagen på et nytt område. Her sto skreien mer spredt, men vi klarte å finne en fin stim å fiske på. Her var snittstørrelsen høy og Kim fikk to riktig fine torsker med kort tids mellomrom.

28 kg

29 kg

Vi mistet også noen veldig store fisk her...

Ingemar kjører en av mange 20+-fisk. Fin snelle..

Min største for dagen var 24,7 kg.

Men Stig Thore kunne sikre seg en solid ny pers og dagens største fisk.

29,2 kg fordelt på 134 cm. Grattis med pers!

Dag 3 - Tregt fiske, men greie toppfisk

På onsdag stilnet vinden av og det ble etterhvert flotte forhold på havet. Men snøbygene ville enda ikke gi seg. Det ble en solid måkeøkt for å gjøre båten klar, det hadde snødd ca. 50 cm natt til onsdag.

Denne dagen var vi bare 3 på havet da Kim dessverre var syk. Fiskemessig gikk han sånn sett ikke glipp av så mye. Vi hadde tregt fiske sammenlignet med tidligere, det jeg vil kalle skikkelig lurefiske. Man måtte finne riktig dybde (ikke for det, det var fisk overalt, men den tok ikke i) og lokke fisken forsiktig til hugg.

Som man kan se, det var stille på sjøen, men aldri langt mellom snøbygene..

I løpet av dagen ble det riktignok fortsatt en anseelig mengde med torsker over 20 kg, de fleste på 22-23 kg og noen større. Stig Thore ble igjen dagens mann med en toppfisk på 27,5 kg. Han fikk også torsk på 24,3 kg. Derfor bare bilder av han i dag.

Dagens største på 27,5 kg. Men hvor var 30+-fiskene?

Sørværstua i all sin prakt.

Kveldskos med taco ála Kim og noe godt i glasset.

Dag 4 - Godt fiske og endelig ny pers

På torsdag ga snøbygene seg endelig utpå formiddagen. Været var godt og fisket tok seg kraftig opp i forhold til dagen før. I løpet av dagen fikk vi mye fisk av høy snittstørrelse. 20-kilostorsker ble kroket av i overflata som om de var småtorsk. I løpet av dagen fikk vi ca. 50 torsk over 20 kg. Kim var i slaget og sto for 20 av dem alene.

Godt vær

Stig Thore med anti-poseringsfisk.. dette var faktisk ukas minste fisk.

Sørvær i godt vær.

Fisket var ikke uventet hetest helt på slutten av dagen, og jeg fikk min største akkurat da den varslede sørøstkulingen kom. Tatt på en selvlysende Stormjigg. Deilig å avslutte med den.

Vi håpet lenge på at den kunne være over 30 kg, men veiing på land viste 29,8 kg. Godt fornøyd med pers, men det var sure 200 gram...

Stig Thore, Kim og jeg med hver vår 24+-torsk.

Hjemmelaget pizza til kvelds smakte meget godt. Joda, vi spiste fisk også, bl.a. første og siste kvelden.

Fredag og lørdag - Blåst, stor flatfisk og nesten N-rek

Fiskedag 5 ble for det meste tilbrakt på land. Det blåste stiv til sterk kuling fra sørøst, så det fristet ikke så mye med fiske. Mot ettermiddagen minket vinden til liten kuling og vi la et par timer etter kveita utenfor havna. Svenskene på NSA hadde fått mange og store kveiter her for en uke siden. Vi hadde derimot ingen kontakter, bortsett fra noen små steinbit som forsynte seg av både Royber og hel sild:

Blinkskudd av blid svenske i vinden

Lørdag hadde vinden dreid over til sørvest og det blåste fortsatt endel på morgenen, kombinert med en del sjø. Vi valgte derfor å fiske et par timer etter flatfisk. Dette er et veldig spennende fiske, som vi ideelt sett burde hatt mer tid til..

Det starter med at Kim får på en skikkelig tung fisk. Først kjennes den bare ut som en stein, men så begynner den å rykke og riste. Kan det være en rødspette på 3-4 kg? Håpet er tilstede, men dessverre er det en liten kveite.

En vanlig bifangst under flyndremeite er disse.

Så finner vi et område med spesielt stor sandflyndre. Flyndrene er smellfeite og fulle av rogn. Det kan bety potensiale for rekordfisker. Vi havner på et fint drift og har ganske raskt specimen i båten.

Stig Thore med en sandflyndre over den magiske kilosgrensa. 1020 gram, gratulerer!

I løpet av et par timers fiske får samtlige i båten en eller flere sandflyndrer over kiloen, men min største er spesielt stor. Det ser vi raskt når vi sammenligner den med de andre.

Sandflyndra var 44 cm lang, om kvelden veid på land til 1150 gram. Ny pers og bare 42 gram under gjeldende norgesrekord! Kan ikke si meg annet enn meget fornøyd med en slik fangst.

Kims største var på 1040 gram.

Ingemars største denne dagen var på 1030 gram.

Etter et par timers flyndremeite gikk vi ut på Sørøyaturens siste skreipass. Mer om dette kommer...

Avslutning på Sørøya - Grand finale

Lørdag ettermiddag kom vi oss ut på et siste 4-timerspass etter skreien. Vi gikk direkte til plassen der jeg hadde fått min torsk på 29,8 kg et par dager tidligere.

Torsken var ikke helt i bett, men som vanlig fikk vi ganske mange over 20 kg. Det var mye stort her og vi hadde alle kontakt med riktig stor fisk som vi ikke fikk opp.

Stig Thore med et par solide torsker.

Mot slutten av fisketida annonserte Ingemar at han kunne ha noe stort på gang. "Denne kan være over tretti", ymtet han frempå. Da vi så fisken i vannet forsto vi at dette kunne være ukas beste fisk. Hadde vi endelig klart målet om 30+?

Ja! Da vi kom på land og fikk kontrollveid torsken bikket vekta såvidt over på riktig side. Det var en kort og feit torsk på 130 cm og 30,05 kg. Dermed slo Ingemar den gamle persen som var 29,9 kg. Gratulerer!

Kjenner jeg han dog rett har han nok fortsatt mål om betydelig større fisk.. Jakten fortsetter derfor på Malangsgrunnen.

Til middag ble det stekt torsk, og ikke hvilken som helst fisk, det var stekt 25-kilostorsk som Stig Thore hadde laget til. Det smakte aldeles nydelig. Det er mange folk som hevder at torsken blir grov og uspiselig når den blir stor. Mitt råd er: ikke tro på alt du hører. Det er bare tull og vås! Stor fisk kan være minst like bra å spise eller bedre, og det handler også mye om riktig tilberedning. Dette gjelder forøvrig ikke bare torsk, men også kveite osv...

Sørøyaturen var dermed over for denne gang. Vi fikk flere fine dager på havet, og må vel si oss rimelig heldig med været uka sett under ett med tanke på at vi var der i mars måned. Fiskemessig var det bra fiske, men vi nådde ikke helt i mål når det gjelder storfisk. Målet om 30+ fisk skal nås for egen del og den må gjerne være større og... vi får se om det blir vær til å komme seg ut på Malangsgrunnen før sesongen er over. Sist helg måtte turen avlyses p.g.a. vind, så får vi se denne helga om det blir noe. Mandag i forrige uke var Chas der ute med turister og fisket 1,5 time, på den tida fikk de hele 4 torsker over 30 kg, det er rimelig heftig.

Men vent! Det kommer enda et par bilder til fra Sørøya. Søndag morgen skulle Ingemar og jeg ut for å dumpe fiskeavfall og vaske ned båten. Da kunne vi ikke dy oss og bare måtte prøve en liten halvtime til etter flatfisken. Resultatet ble flere specimenfisk på svensken med største sandflyndra på 1110 gram.

På gjensyn Sørøya. Som alltid kommer vi tilbake.

[Årets førsta till Malangsgrunnen]

Beklager,var ikke meningen å være arrogant. Men det er jo ikke sikkert at andre som leser innlegget vet det. Du legger det jo ut som en faktainformasjon. Hadde du lagt til:".. for vår/min del." hadde det blitt et helt annet uttrykk.

Jeg la ikke ut noe som faktainformasjon. Da har du misforstått. Jeg mente selvsagt at det er tidlig i sportsfiskesesongen enda og langt fra den beste tida.

et mer interessant spørsmål for oss utenforstående, som gjerne skulle ha prøvd en tur utpå for å prøve storskreien, er når fisket er på sitt beste. Det er jo velkjent at innsiget som regel begynner i januar, og at gytingen stort sett er ferdig en gang i april. Det er jo en fordel for torskebestanden at gytingen spres litt ut i tid. Da er det gode sjanser for at ihvertfall noe av yngelen får optimale oppvekstforhold. Men når er fisket på sitt beste? Når er det best sjanse for de riktig store? Når er det best sjanse på store fangster? Og for en sportsfisker må jo det ses opp mot mulighetene for å komme seg utpå. Man må jo vente til været er tilstrekkelig bra, og en skipper med sjark har anledning til å stille opp... å dra så langt ut som Malangsgrunnen vinterstid er vel ikke noe man drister seg til i en 20-25 fots båt? ja, det er vel så langt ut at man knapt drar ut dit i småbåt om sommeren heller...?

Det varierer fra år til år når fisket er på sitt beste. De fleste årene har vi hatt det beste fisket på Malangsgrunnen mellom 10. og 25. mars. Skreien kommer som regel ikke til Malangsgrunnen før midten til slutten av februar. I januar får du gjerne skreien langt ute på Mulegga (for langt for sportsfiskere), men av og til, som i år, kommer skreien helt inn mot land i en kort periode. I månedsskiftet januar/februar var det veldig stor skrei nært Sommarøy, største som ble tatt av en yrkesfisker jeg kjenner veide 38 kg sløyd, uten hode.

På Malangsgrunnen er tida rundt 20. mars ofte hot. Den 20. og 21. mars 2014 fikk vi totalt 70 torsker over 20 kg på 2 dagers fiske. Dette på 7 havfiskere første dag og 4 mann andre dag (40 stk. over 20 kg dag 2).

Men i fjor var det annerledes. Da kom det aldri noen store mengder skrei på Malangsgrunnen før slutten av mars og i april. Da hadde vi to skreiturer med bra resultat (2 torsk over 30 kg) den 7. og 13. april. Så det beste fisket var unormalt seint i fjor. Gjenstår å se hvordan det blir i år.

Når det gjelder småbåtfiske der ute, så er det ikke noe jeg vil anbefale i vintersesongen. Det er svært få dager som egner seg for å gå ut dit med liten båt og begynner det å blåse opp har du trøbbel. Kim sa at vi hadde fint vær første turen vi var der, det stemmer bare delvis, vi hadde liten kuling i ryggen på vei ut og laber bris på vei inn, så det ble godt med stamping den gangen.

[Årets førsta till Malangsgrunnen]

Skreifisket begynte for to måneder siden! Er landet over 25 000 000 kilo allerede.

Du kan gjerne forsøke å svare litt mindre arrogant neste gang, Bjarten.

Selvsagt vet vi at skreifisket begynner i desember/januar.

Men vi hadde årets første skreitur med stang for halvannen uke siden.

[Havfiskeutstyr til dypt vann (Venstresveiv)]

Da trur jeg at jeg ville ha gått for en Beastmaster 2-30 eller 30-50 lbs,heller.

Beast Master BX Boat

Ganske rå stang dette,ser di har den hos Larvik FS til 1399 og 1499,

og komplett med snelle for 2499 (med en TLD 20),sikker på at du kan bytte ut den snella med en Penn squall med venstere sveiv istede.

Fin stang til variert fiske. Men husk på å sjekke ringene ofte. En eller flere av ringene har en tendens til å ryke/sprekke etterhvert (skjer ikke med alle disse stengene, men noen).

[Hummer i Tromsø ?]

Sjøkreps finnes og det er enorme mengder trollkrabbe og taskekrabbe.

Hummer tviler jeg sterkt på at etablerer seg her oppe, verken om få år eller 15 år.

Kongekrabbe tas sporadisk/sjeldent (heldigvis), men kan nok bli litt mindre uvanlig med årene. Men å fiske etter det her i området? Lite å hente på det.

[Årets førsta till Malangsgrunnen]

Bra rapport Johan! Enda heftigere torskefiske på dere enn oss den dagen. Gratulerer med nær kaffetorsk i alle fall . Ingen tvil om at det var en bra dag.

Og skreifisket har såvidt begynt..

[Skreistart med fine bonusfangster]

Grattis med Malangsfangster.

Der SKULLE jeg ha vært....

Takk. Ja, det var synd at været ødela for dere. Men med storm og 8-10 meter bølgehøyde var det ikke annet å gjøre. Blir ekstremt stygt der ute når været står på fra vest.

[Skreistart med fine bonusfangster]

Etter en hel måned uten fiske var lysten til å komme seg på havet igjen stor. Jeg hadde den siste tiden hatt kontakt med en yrkesfisker jeg kjenner, og på torsdag i forrige uke fikk jeg rapport om at båtene hadde begynt å få skrei på Malangsgrunnen. Det er fortsatt tidlig i sesongen, men vi bestemte oss for å ta en sjanse og forsøke å komme oss ut dit sammen med Chas og båten Lady Elsie. Værmeldinga var jo rett og slett for god til ikke å satse: sørøstlig bris, opphold og litt sol.

Vi startet tidlig fra Tromsø for å få mest mulig ut av dagen. Kl. 07.00 var vi på plass på Lauklines og et kvarter senere tøffet vi utover Kattfjorden mot Yttersia og Malangsgrunnen langt i det fjerne. Med på turen var meg selv, Ingemar, Mikael, Tor, Erik og Jacob. De to sistnevnte er kompiser av Tor. Og skipper Chas selvsagt. Han hadde aldri vært på Malangsgrunnen før, men vi hadde jo fortalt historier om hvordan fisket kan være når det er på topp, så han gledet seg som et lite barn.

Ingemar og Chas diskuterer dagens taktikk.

Jacob er fra Utah i USA og har aldri vært med på skreifiske før.

Det er langt ut til Malangsgrunnen. Her har vi fortsatt 20 minutter igjen før fisket kan begynne. Vi hadde forholdsvis fint vær her ute, laber til frisk bris fra sør og lite gammelsjø i forhold til hva det kan være.

Vi kjørte oss et lite stykke inn på grunnen før vi startet fisket. Og det ble raskt action ombord.

Her kjører Tor en fisk som ga god motstand. Og da de første utrasene kom begynte vi å ane at det ikke var snakk om skrei.

Og jada, vi kunne konstatere kveite og den var fin!

Jeg fikk kroket fisken og vi lempet den over rekka. For en start!

Dagens første fisk, en kveite på 21,5 kg. Bare knapt halvannet kg bak persen til Tor. Dagen var allerede berget for hans del.

Knapt 10 minutter senere var det Mikaels tur til å kjøre stor fisk. Kunne det være storskrei?

Nei, halvveis oppe kom det umiskjennelige utraset... kveite igjen:)

Denne kjentes tyngre ut og ganske riktig, det var den. Første forsøk på kroking gikk heller dårlig, dvs. kveita var langt fra klar for slikt og satte avgårde med et utras helt ned til bunnen igjen. Adrenalinkick for Mikael som aldri har fått kveite før..

Andre gang vi hadde fisken oppe fikk jeg omsider satt kroken og med jubel landa fisken i båten.

For en kveitedebut for Mikael, ikke alle som drar en 25-kilosfisk som den første av arten. Gratulerer.

Vi hadde visst havnet midt i et kveitebonanza kunne vi konstatere. Det er noe av det spennende med Malangsgrunnen, man vet aldri hva man får. Kveita står her ute hele året og er aldri langt unna. I fjor fikk vi også en kveite på første skreitur (Ingemars 23-kilosfisk).

Men hva med skreien da? Joda, etter en litt treg start på dette fisket kom det noen fine eksemplarer på dekk.

Mikael perset

Tor perset

Jeg fikk et greit drag med torsk.

Tidligere på dagen hadde vi snakket om at vi ofte opplever det beste fisket på Malangsgrunnen på ettermiddagen. Dette havner typisk i den tida når vi av ulike årsaker er nødt til å dra på land, enten p.g.a. at vi må levere fisk eller fordi mørket nærmer seg. Og også denne gangen gjentok dette seg.

Jacob var overlykkelig over denne skreien på 22,5 kg. Ikke verst å debutere med 20+!

Så var det Eriks tur til å få kjenne på storfisk.

Her har Erik fått drømmefisken..

Vi funderte en stund på om det var kaffetorsk. Det var ikke riktig så stor, men 27,5 kg er jo en praktfisk. Gratulerer med flott pers Erik.

Midt i dette beste fisket var vi bare tvunget til å gi oss. Vi var på overtid ifht. solnedgangen også og hadde litt jobb å gjøre på vei inn. Typisk..

Men dette var utvilsomt en lovende start på skreifisket og det tegner godt for sesongen.

Tar også med et bilde av kaptein Chas med sin nye pers på 20,5 kg.

Tusen takk for turen til Chas og resten av gjengen. Many thanks Chas, great trip, great company!

For øyeblikket blåser det sterk kuling med storm i kastene og den kommende uka ser ganske svart ut værmessig. Om litt over 1 uke setter vi kursen for Sørøya og en ukes skreifiske. Krysser fingrene for at vestaværet ikke varer altfor lenge...

[Ny kveitekiller ?]

Krok på undersiden kan være problematisk ved dårlige bunnforhold, gjerne kombinert med stor drift eller trolling på steder med varierende bunn. Men det kroker svært bra. Kveita angriper ofte agnet/jiggen fra undersiden. Jeg har rigget om flere av mine Roybere slik at treblen henger på undersiden ved halen. Selvsagt er sjansen for bunnapp der, men om fiskeren passer på og holder seg litt over bunn (2-5 meter) kan det likevel gå helt fint.

[Kveite i mars senjahopen]

Hei.

Gode tips fra Maritim over.

Mars er litt tidlig, men det er mulig å få kveite. Jeg ville nok i hovedsak satset litt dypere enn man gjør ellers på året. Da tenker jeg dyp mellom 40 og 70 meter.

I helga fikk vi to flotte kveiter under skreifiske på Malangsgrunnen. De tok på 60-70 meters dyp. Så det er helt klart muligheter (kommer egen rapport fra den turen).

[Ramfjorden, isfiske, ny vakkerplass oppdaget.]

Takker.

Burde egentlig tatt turen denne helga også, da forholdene burde være ideelle mtp. strøm osv., men så var det jo alt for mye god sport på TV...

[Lakebonanza og Jakten etter de store skatene - et epos i to deler (i en del)]

gode greier skitt fiske på NM.

[Ramfjorden, isfiske, ny vakkerplass oppdaget.]

Årets første isfisketur, søndag 26. januar 2014

Ved årsskiftet gjorde kuldegradene sitt inntog i Nord-Norge og isen la seg fort på Ramfjorden. Vi bestemte oss for å ta en tur dit på søndag for å se hva vi kunne lure opp. Det har gått lang tid siden forrige tur på Ramfjorden. Isfiske etter torsk har liksom ikke fristet så mye etter at man har fisket storskrei på Malangsgrunnen. Derimot finnes det jo andre arter i fjorden, blant annet øyepål og kloskate med mulighet for interessante bifangster.

Planleggingen av turen startet allerede på fredag, da vi hadde fest i Team Sluk og Team Gadus. Ingemar, Truls, Stig Thore (som nylig har tatt overgang til Team Gadus), Kim og jeg startet kvelden på Blå Rock Café, der vi nøt både burger, øl og masse fiskeprat. Ut på kvelden dukket tilfeldigvis Arve opp og vi inviterte han med på tur på søndagen. Det takket han selvsagt ja til. Godt utpå natta ble slagplanen lagt. Truls hadde oppdaget et nytt spennende område i fjorden som vi aldri hadde fisket før. Her måtte det jo bare være muligheter for fangst, mente han. Jo lengre ut på natta, jo bedre så den nye plassen ut. La oss kalle den for Blåsteinvika.

Søndag morgen kl. 08.30 var vi på plass (bortsett fra Kim, som uheldigvis var blitt syk). Det var delvis skyet og vindstille med en temperatur på -10 grader. Godt vær med andre ord, og ikke spesielt kaldt.

Planen min for dagen var 1 stang etter kveite, 3 etter kloskate og den siste for aktivt fiske etter øyepål. Til kveita rigget jeg opp 1 "ferskfrossen" sild som skulle få sveve noen meter over bunnen. Nå skal det sies at sannsynligheten for å få kveite på isen her inne ikke er stor, spesielt ettersom vi fisket ganske langt inn i fjorden. Men muligheten er der, jeg vet at det er tatt kveiter på opp til 40 kg fra isen tidligere. Verdt et forsøk var det i hvertfall.

Klostengene ble rigget opp med sildefilet hos meg, mens Ingemar og Truls satset på mini-småsei. Arve og Truls rigget også opp skatestenger. Bunnen der nede kjentes ut som en blanding mellom mudder og sand. I samme område var det også innslag av småstein kunne det virke som.

De første timene var rolige og det skjedde ikke så mye. En og annen torsk tok agnene, de største ca. 3-4 kg. Så dukket sildestimene opp under isen og vi fikk endel sild i størrelsen 100-150 gram. Sammen med silda sto også småsei opp til 1,5 kg.

Ingemar med sild.

På skatefronten hadde det vært helt dødt de første 3,5 timene. Men så begynte ting å skje. Under sjekk av en stang uten nappvarsler var det fast fisk hos Truls. Kloskate nr. 1 havnet på avkrokingsmatta.

640 gram, en ganske normal Ramfjordstørrelse.

Like etterpå begir han seg mot neste stang. Også denne har fisk. Opp kommer kloskate nr. 2, og den er litt større:

825 gram.

2 kloskater på isen, dagens uttelling var allerede grei. Men ca. en time seinere pep det i en av nappvarslerne til Stig Thore. En jevn rolig tikking indikerte mulig skate. Og det var det.

Truls, Arve og Stig Thore studerer dagens 3. klo.

820 gram.

Fisken gulpet også opp et interessant måltid, identifisert av Arve som langhalet langebarn.

Truls poserer med langebarnet

I skumringa tok det bare helt løs og nappvarslerne pep om hverandre. Ikke før hadde vi fått opp en fisk før den neste tok agnet.

Stig Thore igjen med denne på 1120 gram. Dessverre var den feilkroket.

Men hva gjør vel det, det er jo flere skater å ta av Her kjører han ny fisk.

En ny habil kloskate på 1050 gram. Nr. 5.

Jeg hadde nå sprunget fram og tilbake mellom stengene til Truls og Stig Thore, men ikke sjekket mine den siste timen. Derfor hadde jeg et håp om fisk da jeg skulle sjekke stang nr. 1. Og her var det fisk på, ingen tvil. Bare tyngde, ganske solid også, indikerte kloskate. Stig Thore gjorde seg klar for å filme, men kun få meter under hullet slapp skata. Surt, da den sikkert var 1 kg ++.

Ned med agnet igjen, og bort til neste stang. Her var det også fisk på En liten tass, blant de mindre kloskatene jeg har fått.

Søtt (?) lite frimerke på 300 gram.. Nr. 6.

Borte hos Stig Thore pep det igjen, så det var bare å komme seg bort for å få med seg begivenheten.

Kloskate nr. 7 for dagen (hans fjerde) bikket nesten kiloen. 990 gram.

Jeg sprang tilbake for å sjekke stang nr. 1 igjen, da skatene tydeligvis var i kjempehumør. Her var det fisk på, og den kjentes stor ut på det lette utstyret.

Pipende nappvarsler.

Først var fisken bare tung, og jeg begynte å fundere på om det kunne være en specimenskate. "Er dette klo er den stor, sa jeg til de andre". Men høyere opp i vannet ble fisken vill og livlig, så da kunne det utelukkes. Gleden og overraskelsen var stor da en feit hyse dukket opp i hullet. Bare for å toppe det hele

Jeg så med en gang at dette kunne være specimen, men måtte få det bekreftet på vekta.

4130 gram. Yes

Mørket hadde nå kommet sigende og vi hadde ikke med hodelykter, så vi begynte å pakke sammen. Men skatebonanzaen var enda ikke over og endelig var det Ingemars tur. Han har fisket målrettet på flere turer, men aldri fått arten så det var meget fortjent da den kom opp.

Ingemar med ny art, 715 gram.

Med dette kunne vi runde av en vellykket dag og konstatere at den nye vakkerplassen "Blåsteinvika" hadde levert så det holder. Kveite ble det forøvrig ikke, men jeg gir ikke opp forsøket. Jeg tror både Arve og vi kan konkludere med at det ikke er noe i veien med skatebestanden i Ramfjorden Jeg tipper det blir flere turer hit mens vi venter på Kattfjordisen...

Takk for turen til hele gjengen, Arve, Truls, Ingemar og Stig Thore.

[Ispremiær 2014 Ramfjorden]

Fin rapport Johan!

Vi var også på Ramfjorden i går, årets første tur. Den gikk over all forventning med oppløftende fangst. Rapport kommer.

[Havfiske etter skrei og kveite i Tromsø]

Fikk du fylt båten? Vet at noen fra Bergen Havfiskeforening vil ut og fiske, de kontaktet meg for noen dager siden. Er ideelt med 6 fiskere, men går helt fint å fiske 7 også.

Til dere over: ikke ha for store forventninger. Begynnelsen av mars er tidlig i skreisesongen ute på Malangsgrunnen. Vi har som regel det beste fisket fra midten til slutten av mars, men i fjor var skreien ekstra sein og det beste fisket var begynnelsen til midten av april.

Vi har hatt noen tidligturer i slutten av februar og begynnelsen av mars. 27. februar 2010 var største torsk 18,5 kg. 4. mars 2012 hadde vi 22,5 kg som størst og 3. mars 2013 opp til 16 kg.

Håper dere har flaks med været. Malangsgrunnen er utsatt for vind fra alle vindretninger, så man skal ha litt flaks for å komme seg ut dit. Fjorårets uværsvinter ga oss skarve 2 turer ut, først i midten av april. Forhåpentligvis blir det bedre forhold i år.

[Espens Finnmarksrapporter (og bilder) del II]

fantastiske bilder

[Julaften]

Galskapen lenge leve. Lattermildt hele veien, kreativt så det holder. God jul fra Team Sluk

[Fiskersidens Julekalender Lillejulaften]

Kjemperapport, gratulerer med vellykket tur. Er nok gode muligheter for at Panama får et besøk av meg i løpet av få år.

[God avslutning på kveitesesongen]

For en fin avslutning. Kjempe fine kveiter!

Absolut en fin kveite. Det där kan ni!

nydelig fisk! hatten av for god c&r

Herlig Øyvind!

Takker så mye.

[God avslutning på kveitesesongen]

Ser ut som dere har funnet en godplass ja! 70 kg kveite er vel ikke akkurat hverdagslig!

Har mange godplasser Nei, ikke hverdagslig, men på seinhøsten i Tromsøområdet har du absolutt en fair sjanse til å treffe på noen slike. Ble tatt mange store i oktober og november i år.

[God avslutning på kveitesesongen]

Seinhøst og ketchupeffekt, Yttersia av Tromsø i november

Denne turen har jeg ikke skrevet om enda, da det rett og slett ble for hektisk i forkant av reisen til Costa Rica. Men helga etter den mye omtalte storkveiteturen tok vi oss en ny tur på sjøen. Med på turen var Stig Thore, Tor, Ingemar og jeg. Vi fordelte oss på morgenen, Tor var med Ingemar i hans båt, mens Stig Thore og jeg tok en Kvernø. Det var ikke akkurat det at jeg hadde noe behov for flere kveiter, i grunn burde jeg ha vært ferdigfisket på arten for året med tanke på fangsten fra helga før. Men så hadde det seg jo slik at jeg "uheldigvis" stakk av med alle 4 kveitene den dagen, og jeg hadde lovet Tor at vi skulle gjøre et nytt forsøk slik at han også kunne få fisk i denne "hotte" tida av året.

Det var ingenting å si på stemningen da vi putret ut av havna i Kvaløyvågen på vei mot kveiteplassene...

Ikke uventet satte jeg kursen mot godplassen fra helga før. Denne gangen var det imidlertid litt mer urolige forhold her, og strømmen var ikke helt som man kunne ønske seg. Vi hadde riktignok mange kontakter i løpet av dagen, der et par av dem med sikkerhet var kveite, men ingen ville sitte. Ja, bortsett fra at Tor fikk en kveite rundt minstemål. Dagene er ikke så lange i november, så det begynte etterhvert å nærme seg tid for hjemreisen. Jeg tok derfor en beslutning om å gå til "Luresundet" for å legge den siste timen der, der kunne vi drive fint i flere knop og dekke over store områder.

Ved ankomst "godplassen" i "Luresundet" kunne vi konstatere at strømmen var fin og drifta over 2 knop. 3 ferske sild ble senket ned, mens Ingemar satsa på jigg. Og det gikk ikke lenge før en kveite slukte i seg silda til Tor. Endelig var det hans tur, og det ble en riktig så fin fight.

Kveita var omlag 13 kg - en perfekt matfisk med mye krutt i seg.

Tor med sin største kveite for dagen.

Det var nå et stykke inn i skumringa, men vi fortsatte fisket litt til. Det skulle vi ikke angre på. Det startet som et bunnapp hos meg, men jeg merket fort at det var fisk. Kveita satte avgårde i et vilt utras bortover sundet. 200 meter snøre ble flerret av snella på sekunder. Ingemar og Tor lå og fisket like ved siden av oss og kveita satte kursen rett mot båten og snørene deres. Vi måtte rope og be dem om å bakke for fullt for å unngå kluss. Etter å ha kjørt opp kveita kunne jeg begynne å kjenne på tyngden. Det ble fort ganske klart for meg at dette var en ny storkveite. Dog ikke i nærheten av like stor som sist selvsagt. Jeg hadde knapt kommet i gang med å løfte kveita før den ga nye harde utras. Flere ganger på vei opp slo kveita med sporden og flerret avgårde. Det var en super fight, akkurat som man ønsker å oppleve. Jeg antydet 30+ til de andre. Da sa Stig Thore: "når han sier 30+, så er det 60+ .

Det skulle vise seg å stemme. En større kveite kom sigende opp gjennom det klare vannet. Stig Thore kroket perfekt og etter litt bryting roet kveita seg og jeg kunne sette en sikringskrok. Fisken var kroket ytterst i leppa og jeg bestemte meg for catch & release. Det var også seint på dagen og ville ta mye ekstra tid om vi skulle ta vare på en såpass stor fisk. Vi målte derfor fisken med metoden som Frank benyttet seg av tidligere i høst, dvs. å gå framover med båten i laveste slurefart. Det fungerte fint og vi fikk målt kveita til 170 cm. Det er i snitt 70 kg etter tabellen. Fisken var i usedvanlig godt hold, noe høstkveitene ofte er, så jeg vil anslå at vekta lå mellom 75 og 80 kg. Forøvrig foretrekker jeg helt klart en slik måte å måle kveiter på enn å sette tau rundt halen på dem. Kveita har bl.a. viktige slimlag rundt sporden som bør beskyttes, da er det best å fullstendig unngå tau. Å løfte etter sporden (taile kun bakfra) som enkelte "anerkjente" sportsfiskere gjør vil med høy sannsynlighet gjøre stor skade på rygghvirvler, slimlag m.m. Anbefaler alle å unngå denne metoden.

Her er et par bilder før avkroking: (begge foto: Stig Thore Knappskog).

Avkrokinga gikk fint, kveita gjorde et par slag og svømte i full fart ned til bunns igjen. Vi jublet i båtene, en herlig følelse.

Så da ble det en skikkelig ketchupeffekt på slutten av sesongen. Og vi kunne igjen konstatere at seinhøsten er en fantastisk kveitetid på kysten utenfor Tromsø.

Takk til Stig Thore, Ingemar og Tor for turen, det ble årets siste kveitetur.

[Kveitefiske desember]

Godt spørsmål.Det er vel ingen som konsekvent kan påstå at det ene er bedre en det andre,men det går vel mest på hvilken erfaringer den enkelte har gjort seg.

Jeg holder sild som en klar favoritt ,men jeg har også fått kveite på sei og makrel. Reke har jeg ingen erfaring med,men kanskje noen på forumet kan svare på det.

Kveita er altetende, den tar nok det som er tilgjengelig der den befinner seg. Det er riktignok mye større sjanse for bifangster av mindre kaliber om du fisker med reke. Ofte vil torsk, hyse, hvitting og andre agntyver ta reka lenge før kveita.

Men vi har fått solide kveiter som bifangst på reke eller dobbel reke. Vi fikk blant annet en kveite på 23 kg under flyndremeite. Den ble tatt på en st. 1-krok med reke på og 0.50 fortom og lett haspelstang.. Fikk også en på ca. 14 kg på dobbel reke + en på 11 kg.

Kveiteagn kan være mye forskjellig, men det er ingen tvil om at jeg foretrekker fersk sild om det er å få tak i. På høsten her er det uslåelig som agn. Men fersk sei eller makrell kan også fungere. Fersk er best, men opptint fungerer også.

Forøvrig finner vi mye krabbe i magen på kveiter på enkelte steder, her ville nok krabbe fungere også om man finner en måte å takle den opp på. Men igjen, fare for bifangster man ikke ønsker

[Liten årsrapport 2013]

gode greier!

[Costa Rica - Bahia Rica, november 2013]

Her kommer en oppsummering av reisen vi hadde til Costa Rica nylig. Hovedsakelig er det fisket som er oppsummert her. Hadde også noen fine dager med kajakkpadling, strandliv og jungelvandring der vi så mye dyreliv.

Fisket var generelt veldig tregt i løpet av våre 8 fiskedager. Etter at vi dro tok det seg betydelig opp. I tillegg var vi uheldig med været flere dager. Men det var uansett godt med en ferie og Bahía Rica er et nydelig sted. Skal vel ikke være for kravstor heller. Så her kommer oppsummeringen, for de som er interessert og ikke har lest det allerede

-----------------------------------------------------------------------

Tropeferie i Costa Rica - fiskedag 1 og 2

Da har jeg nylig kommet hjem etter årets tropeferie i Costa Rica. Kim, Marcus og jeg reiste avgårde fra kulde, snø, kuling og storm for en 2 ukers herlig ferie på Bahía Rica Kayak and Fishing Lodge ved Nicoyagulfen i det mellom-amerikanske landet. Med andre ord har hele Team Sluk vært på tur. Inkludert i reisen hadde vi 8 fiskedager hos våre verter Thomas og Vigdis, samt 4 avlappingsdager på lodgen. Stedet er naturskjønt og ligger litt for seg selv ute i "bushen/jungelen", borte fra støy, trafikk og annet bråk. I hengekøyene kunne vi slappe av og nyte tropelivet. Hver morgen ble vi vekket av brøleaper og galende haner. Vertskapet var også fantastisk med topp service, utsøkt mat og hyggelig samvær. Jeg skal videre fortelle litt om fisket i løpet av vårt opphold.



Den første dagen var fisket unormalt tregt til området å være. Det var faktisk den tregeste inshore-dagen på flere måneders tid, ifølge praktikanten Jo Fredrik og guiden Thomas. Det løsnet litt dag 2 og da hadde vi et overflatefiske med mye action på bl.a. popper og stickbait. I tillegg fikk vi store jacks på livebait. Vi hadde også nærkontakt med roosterfish. En Rooster på 25-30 kg fulgte etter Kims stickbait helt inntil båten før den forsvant igjen.


Klar til første fiskedag


Vår guide Thomas


Kim og den hyggelige praktikanten Jo Fredrik. Han var med oss på havet alle dagene.


Kim kjører tropefisk på lett utstyr. Nærmest all fisk i Costa Rica fighter bra, selv agnfisken. Det nytter ikke å småpilke på bunnen, her må det fart og mere fart til for at fisken skal fatte interesse.


En Black Skipjack Tuna.


Jeg fikk en liten Bigeye Trevally


Marcus med Black Skipjack Tuna


På ettermiddagen fant vi noen bitevillige jacks (Pacific Jack Crevalle). Denne arten er en skikkelig fighter, særlig morsomt er det å ta den på litt lettere utstyr.


Jack på ca. 4 kg. Det er catch & release på alle Jacks, da den ikke er en spesielt god matfisk.


Marcus med jack på omlag 6 kg.

Så til dag 2:
Vi fant et område der det kokte av fisk i overflata. Med poppers, stickbait, små stingsild m.m. hadde vi et morsomt fiske etter jacks og endel andre arter. Som nevnt hadde vi også en stor Rooster helt inntil båten.




Jack med fine gule finner.


Ny art, denne heter Lookdown.


Ladyfish fikk jeg tre stykker av.

Under fiske med levende bonito fikk jeg en stor Jack Crevalle på ca. 14 kg. Den ga en strålende fight med hissige utras og sto lenge og rykket hardt imot. Å løfte fisken kan sammenlignes med en kveite på 50 kg, vil jeg si.. og utrasene står ikke tilbake for kveita heller, en skikkelig kruttpakke av en fisk. Morsomt.




Fornøyd med Jack Crevalle på ca. 14 kg. Det er ikke så ofte man får såpass store av arten.


Marcus med jack på 7-8 kg


Kim med pen jack på ca. 9 kg.


Kveldsstemning


Fiskedag 3 og 4 - Offshoretrøbbel, men endelig Roosterfish!

Onsdag var fiskedag nr. 3. Det var også dagen da værmeldinga så mest lovende ut med tanke på Offshorefiske. Derfor startet vi opp kl. 06.00 denne dagen med kurs godt utenfor Nicoyagulfen mot den bratte kontinentalskråningen. Her skulle vi fiske blant annet over noe de kalte "Kraterne", som er over 2000 meter dype. Fisket foregår riktignok ved trolling i 5-8 knops fart i overflata.




Fint vær da vi gikk ut på morgenen.

Dessverre begynte det å tårne seg opp store svarte skyer i horisonten da vi nærmet oss, vi kunne se at området vi skulle fiske i lå helt innhyllet i dette systemet. Det var et gigantisk uvær som dekket hele området utenfor Nicoyagulfen. Vi startet trolling over noen hundre meters dyp. Jeg fikk raskt på to Skipjack Tuna på et par kg. Her ute er de agntyver og mer plagsomme enn interessante. Uværet var ikke langt unna, så vi snudde og trollet oss sakte tilbake en kort stund. Lenger ut lynte og tordnet det voldsomt, og buldringen kom med tettere og tettere frekvens, og nærmere og nærmere. Normalt trekker slike uvær seg unna i løpet av formiddagen, men denne gangen kom det rett mot oss. Da uværet var snaut 3 km unna bestemte vi oss for å avbryte fisket og sette kursen mot land. Synd...




Man vil ikke befinne seg midt ute i noe slikt.

Da vi kom oss inshore rakk vi noen få timers ettermiddagsfiske. Vi kastet med popper og trollet med livebait etter Rooster uten resultat. Men det ble noen nye småarter.


Kim med en Fine Scale Triggerfish


Pass fingrene, de biter


Creole Fish


Flag Cabrilla


Det blåste opp til skikkelig "nordnorsk" kulingvær


Men det ekstreme regnskyllet som kom kan ikke akkurat kalles nordnorsk.

Vi håpet på litt mer flaks med været neste dag og heldigvis slo det til. Det var vindstille og vi la kursen mot en kraftig tidevannsstrøm. Her var det tydelig blåere og klarere vann enn dagen før, og Thomas nevnte at under slike forhold brukte doradoene ofte å komme inshore. Av og til sailfish også.

Vi så endel overflatekok og fisk som var oppe så det var tydelig noe på gang. Marcus hadde en bedre fisk etter popperen, men den ville ikke ta. Plutselig så jeg noe som kom skytende inn fra venstre og den svømte i sikksakk mot popperen min. Det var en dorado. Jeg sveivet saktere og fisken kastet seg over popperen. Etter noen utras var fisken ved båtsida, der den dessverre slapp. Doradoen var ca. 4-5 kg.

Like etterpå klarte Kim å lokke en Bigeye Trevally opp fra steinene for å ta popperen.


Fin fisk.

Midt på dagen var det tregt fiske og vi tok derfor en svømmetur.




Jeg fikk noen nye arter på hekla, her Spot Tail Grunt


Creole Fish


Mexican Hogfish

Så var det tid for å satse på Roosterfish igjen. Og vi hadde ikke før senket ned en bonito før det hylte i snella. Stor fisk på!


Marcus kjører Roosterfish.

Det ble en herlig fight på 15 minutter med stanging, susende utras med påfølgende innhenting. Det var en glad og litt sliten Marcus som til slutt kunne posere med sin første Rooster.


Vi estimerte vekta til 18 kg før vi satte fisken tilbake.


Siste blikk på denne tropiske skjønnheten.

Det ble ingen flere Roosterfish denne dagen, men under speedjigfiske fikk vi en del jacks. Et par dager tidligere hadde Marcus mistet en bedre Sierramakrell etter at den kutta over tauet til assistkroken. De har noen syke tenner. Denne gangen var det jeg som fikk Sierra, den var ikke like stor, men ga en morsom fight med et raskt første utras. Sierramakrell er forøvrig en fisk som kan hoppe utrolige 5-6 meter opp i lufta, ifølge guiden.


Denne tok vi vare på og den ble middag neste dag.


Makrellen hadde store ferske bitemerker, fra en større hai ifølge Thomas.


Litt av noen tenner..


Sola går ned bak "Punktet".


Fiskedag 5 og 6 - variert fiske

Etter et par hviledager var vi klare for fiske igjen. Den femte dagen skulle vi prøve etter dorado inshore. Vi hadde fått rapport om gode fangster dagen før, så derfor startet vi med trolling et stykke forbi Tortuga.




Vi hadde grei fart med disse doble 250-hesterne.

Doradofisket denne dagen kan karakteriseres med ett ord - dødt. Vi så ikke snurten av dorado. Mye sol så vi derimot, og det å ligge på soldekket i 30 grader er jo tross alt heller ikke så verst. Etter en del timer brøt vi opp og gikk inn til noen steiner for å poppe litt. Etter mange kast skjedde det endelig noe. En Cubera Snapper kom opp fra steinene og forfulgte popperen til Marcus. Men uten å ta. Mer liv var det ikke på denne plassen, bortsett fra noen mindre fisk på hekla.





Ut på ettermiddagen gikk vi lenger inshore for å poppe i tidevannsstrømmen. Jeg hadde knapt kastet uti popperen før jeg så en svart skygge komme ut fra ingenting og den kastet seg over popperen. Så fulgte et heftig utras. Det hele gikk så fort at jeg ikke fikk med meg hva slags fisk det var.


Det viste seg å være en habil jack på 8-9 kg. Å få slike på popper er rett og slett kult fiske. Den berga dagen min.

Neste dag skulle bli mer innholdsrik. Vi startet med jigfiske, agnfiske og popping ute ved punktet.


Marcus er klar til å denge popperen


Den lokale kjentmannen Beto var med oss i dag.

Midt i vannet fikk jeg en ny art under speedjigging.


Yellow(tail) snapper, vakker fisk

Så la vi om til fiske etter Rooster. Under dette fisket brukes hovedsakelig levende agnfisk, dvs. bonito i størrelsesklassen 300-500 gram. Jeg fikk imidlertid en bonito som var betydelig større, godt over kiloen.



Roosterne var heller ikke i dag å treffe, men jeg fikk en ny solid jack på rundt 10 kg.




Punktet er en kul fiskeplass. Her er det tatt enormt mange arter i både smått og stort format.

Midt på dagen ville vi finne på noe nytt da Roosterfisket ikke ga uttelling. Vi dro til Thomas' bankersplass for horngjel. Når jeg nevner horngjel så er det ikke fisken vi kjenner fra Norge, men en storebror som blir ca. 10 ganger større. Tror den heter krokodillehorngjel på norsk, på engelsk Needlefish. Dette fisket foregår ved å kaste rimelig store agnbiter av fersk bonito inn mot land og dra de sakte inn i overflata. Ofte kan man se store horngjel kommende jagende etter og ta agnet. Det fiskes med lett utstyr og da kan horngjelen by på en heftig kamp.


Agnet gjøres klart. Vi brukte kroker i størrelsesklassen 10/0, enten J-krok eller sirkelkrok. Horngjelene er steinharde i kjeften, så det er en liten utfordring å kroke de. Man mister antakelig 3/4-deler eller flere av de man har på.

Det tok ikke mange minuttene før vi kunne se de første horngjelene forfølge agnet. Like etter klarte Kim å kroke en fisk, og det første utraset var vilt, snøret flerret av snella. Fisken gjorde også et par hopp opp i lufta, som horngjelene gjerne gjør. Etter noen minutter stanging og flere utras var fisken klar til å landes. Med et godt grep over ryggen gikk det greit å få fisken i båten.


Kim med krokodillehorngjel på ca. 5 kg. Å posere med disse fiskene er rimelig greit bare man unngår nebbet med de sylskarpe tennene..


Pass fingrene, biter de er du ille ute.



Marcus tok ikke uventet den største horngjelen, med en vekt på rundt 7 kg. Pent.



Etterhvert ble det krokodillehorngjel også på meg.



Så dukket det opp en overraskelse hos meg. En ny art som er litt stas å ha krysset av.


Barracuda! Ingen stor fisk, men det gjorde ingenting.

Vi hadde flere barracudas som fulgte etter agnene og et par kroker ble også klippet av, trolig var det barrcudaene som sto bak.

Jeg fikk en horngjel til og det var også min største for dagen. Fisken ville ikke komme nært båten de første minuttene - artig når de gir litt fight.


6-7 kg var nok denne også.

Ut på ettermiddagen økte vinden kraftig på fra sør, men vi gjorde et siste flytt ut mot Punktet for å avslutte dagen der. Det var imidlertid ikke særlig gode fiskeforhold her med store dønninger og strømbølger.



Vi dro derfor på land der vi kunne nyte en bedre middag, nemlig "Supernachos".




Fiskedag 7 og 8 - Avslutning i Costa Rica

Onsdag og torsdag skulle være våre to siste fiskedager i Costa Rica og planen var offshorefiske begge dagene. Det var våre to siste sjanser for offshore, men allerede på morgenen begynte jeg å ane uråd. Det var en av de mest overskyede dagene så langt nært land.



Det så grått ut på veien også, men helt ute i havet var det blå himmel og lysere vær. Vi måtte bare komme oss ut dit. Det skulle vise seg å bli nok av drittvær på veien, med vind, mye sjø og regn. Vi måtte gjennom 2 timers stamping for å komme oss ut dit. Vurderte en stund om vi bare skulle snu, men håpet om godvær ute på plassene var tilstede så vi holdt ut. Vi er jo tross alt nordfra og er vant til mye dårlig vær.

Da vi endelig kom oss ut hadde vi ihvertfall oppholdsvær og noen få solgløtt, derimot blåste det frisk bris og det var ikke akkurat perfekte forhold. Vi startet fisket og jeg fikk snart to nye sjanser på dorado. Dessverre klarte jeg å miste begge fiskene. Så ble været dårligere og dårligere, vinden økte til kuling og tunge mørke skyer begynte å omringe oss på alle kanter. Ifølge vertene var dette helt uvanlig vær i dette området på denne tida. Kanskje vi er forfulgt av dårlig vær? Uværet kom nærmere og nærmere og etter en kort stund bestemte vi oss for å blåse i det og dra på land. På vei inn måtte vi gjennom et forrykende regnvær og alle ble gjennomvåte. Da vi kom inn til Bahía Rica dukket imidlertid sola opp igjen, området kalles jo tross alt "The Sunny Side".


Mørkt og vindfullt ute i Stillehavet

Vi måtte konstatere at offshorefisket var mislykket på denne reisen, noe som selvsagt var skuffende. Vi hadde jo drømt om både sailfish og marlin (og YFT).

Vi hadde en siste dag da vi kunne gått offshore. Kvelden før var imidlertid værmeldinga langt fra lysende, så vi bestemte oss for at vi ikke orket å stampe ut i drittvær som dagen før. I stedet skulle vi satse på dorado inshore.

Neste dag var imidlertid været strålende da vi kom ut, mulig vi kunne fisket offshore, men det var for seint nå. Det var uansett godt med litt bedre vær igjen.



Etter en stund fant vi en fin "søppelinje" i sjøen. Nå er det jo ikke direkte hyggelig å se søppel og slikt i havet, men slike overflatestrukturer gror det rur og ting på, som trekker til seg småfisk, som igjen trekker til seg de store fiskene som føder på disse. For eksempel doradoer. Vi startet trolling langs denne linja og etter en stund hylte det i en av snellene. Vi så en dorado i lufta et stykke bak båten og Marcus kjørte på denne fisken en god stund før den slapp. Like etterpå så vi to doradoer som svømte rett ved siden av båten, godt innenfor kastehold. Popperne ble kastet ut og den ene doradoen fulgte popperen til Marcus flere ganger, før den tilslutt tok. Men den slapp igjen. Doradoene var ikke veldig interesserte, så etter en stund trollet vi videre. Kort tid etter hylte det igjen og Marcus fikk anledning til å kjøre en dorado på haspel.

Dorado er en kul fisk som gjør spektakulære hopp gjennom lufta gjentatte ganger gjennom fighten. Da den kom til båten var den spinnvill og hoppet enda mer.





Heftig å se hvordan fisken fra et øyeblikk stillestående bare skyter fart og hopper flere meter opp i lufta.



Til slutt var doradoen klar til å landes.




Marcus med sin første dorado, en flott hannfisk som vi tok vare på for å ha til middag samme dag.

Ikke lenge etter var det Kim sin tur å få dorado.


Et kjapt foto og deretter C&R på denne.

Selv lyktes jeg ikke å lande en dorado, hvilket selvsagt var en skuffelse. Men jeg hadde nærkontakt med 5 stykker i alle fall.

Vi avsluttet siste fiskedag med pillemeite etter havmalle. Kim lyktes å få arten, mens jeg tok en ny Lookdown.

På kvelden kunne vi nyte en utsøkt doradomiddag.


Dorado med hjemmelaget potetmos. Absolutt noe av det beste jeg har spist av fisk.


Vigdis serverte oss "sticky buns" til dessert. De var også fantastiske.

Det var alt fra Costa Rica når det gjelder fiske. Vi hadde ganske tregt fiske generelt under vårt opphold, men det var uansett en flott ferie som gjorde godt i en mørk og vinterlig periode av året hjemme i Norge. Hjertelig takk til våre verter Thomas og Vigdis for gjestfrihet, service og hyggelig samvær. Takk også til Jo Fredrik, Beto, vår sjåfør Gilberto og alle som ikke er nevnt. Kanskje vi en gang kommer tilbake til Bahía Rica - "the sunny side of Costa Rica".