Gå til innhold
Fiskersiden

cannonbang

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1 755
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    103

Innlegg skrevet av cannonbang

  1. Hei

    Det er en og annen sel i området her, jeg ser de ganske ofte når jeg er ute i båt. Det er vanligvis to kolonier, en på skjærene rett nord for mølen og en på sør-østsida av bastøya.

    https://kart.gulesider.no/m/y3Jge

    løvøysundet er forøvrig ikke noen god sjøørretplass, du kan få en og annen hvis du fisker fra det lille neset på sørsiden av brua, men det er langt mellom de. Makrell derimot er det mye av der, spesielt litt sent på sommeren når sildeyngelen trekker inn mot land. Hvis det er sild i fjorden, så kan man få den også der, helst utover høsten når det blir mørkt på kveldene

  2. Hei

    Som en begynnelse så kan du skru ut sveiva og sjekke at alle skiver  er der som de skal og at ikke aksla på sveiva ikke er bøyd. Har opplevd å miste ei lita stoppskive på ei snellesveiv en gang, og den ble treg som du beskriver. Hvis du løsner litt på skruen på motsatt side, og den går lett da, så er det kanskje der feilen ligger.

    • Like 1
  3. Hei

    Hovedårsaken til at dette foregår utenfor sørenden av sørøya er vel heller at det har vært et godt torskefiske  der i alle år, og spesielt sørvær ligger gunstig til for dette. Hadde du vårt ute etter torsk og annen fisk så hadde det nok vært den optimale plassen, og det er et etablert gammelt fiskevær, det er nok en av grunnene til at det satses på turistfiske her. Selve sørøysundet og nordsiden er slett ikke å forakte når det gjelder kveite, både dybde og bunnforhold er ganske optimale. Og det er kveite i hele området. den har tatt seg mye opp de siste årene mye takket være bortfallet av linefiske i området. Dette fisket har etterhver blitt ulønnsomt pga kostnadene, og dette fisket beskattet småkveita ganske brutalt. Under snurrevad fiske i området på 90-tallet så fikk vi småkveite i nesten hver hal, uansett hvor vi satte (de aller fleste ble sluppet levende over rekka igjen) . Så hammerfest som utgangspunkt synes jeg høres ut som en bra plan

  4. On 20.12.2017 at 4:27 PM, Baboo said:

    Kan man dytte alt i en bit strømpebukse å surre på kroken

    Ja det kan man. Dette var faktisk vanlig ved torskefiske mange steder før i tida. Min bestefar brukte denne metoden. Han agnet med strandkrabber son han la i en bit av ei gammel strømpebukse eller nylonstrømpe, og knuste så krabbene. hele agnposen ble så surra til kroken med bomullstråd.

    Krabbene fiska han rett utafor naustet sitt i ei teine som var laga til formålet.

    • Like 1
  5. Hei

    Har ikke så mye å bidra med når det gjelder konservering av hele skinn, annet enn at det er som hottentott skriver veldig viktig å skrape dem og få bort alt av kjøtt, fett og hinner. Når du skal tørke skinn eller skinnbiter, så bør de spennes ut, helst festes på ei plate av f.eks finer og festes med små stifter langs kantene. Med skinnsiden opp.

    Jeg bruker imt en god del fjær fra både tiur og røy til fluebinding, det er noen ganske fantastiske materialer. kroppsfjær fra røy, spesielt nakken og hodet er fine til hacle som du nevner. fra tiuren bruker jeg mest ryggfjærene til vinger, Disse gir samme mønster som andefjær, men er litt mørkere og de er også mykere. Peter ross f.eks blir fantastisk med disse fjærene, og de er store nok tiil mindre laksefluer også,

    Hvis du behersker fjærvinger, så er både haler og vinger ypperlige. De store fjærene på tiurvingene er også perfekte som følehorn på f.ex marfloimitasjoner, og reker

    En alternativ måte å bli kvitt utøy i fjærene er å legge de i en tett plastkasse sammen med noen naftakuler (fåes på apotek for en rimelig penge)

    Jeg bruker som regel dette i kassene mine under langtidslagring. Det lukter ganske sterkt når du åpner kassen, men jeg tar ut kulene og legger de på et glass med lokk, og lar kassene stå med åpent lokk over natta, da forsvinner lukta

     

    tl.jpg.0b363b036c0ce2f5a7405f9460b3a5fd.jpg

    Her er ei flue med fjær av både tiur og røy, undervingen er av to nakkefjær av tiur og overvingen av to små nakkefjær av røy.

    • Like 2
  6. Hei

    Det er egentlig ikke mer yrkesprat nå enn det var før. Men det blir mere fremtredende nå, da forumet ellers er ganske dødt. Før i tida druknet disse trådene i mengden, og det var bare de som hadde noe å bidra med son svarte på spørsmål om yrkesfiske, da jeg har vært det sjøl i endel år, ov vært med på fiske  med reketrål, snurrevad og snurpenot. Det var tråder med både hummerfiske, krabbefiske og line og garn da også.

  7. Hei

    Hvis du nevner hvilke områder du fisker i, så er det lettere å komme med mer konkrete tips.

    edit

    sorry, så nå at du nevnte det.

    Men gulesider er din gode venn her. Bruk sjøkarta for å se på dybdeforhold, og flyfoto for å finne sandbunn. Skrubbe er nok den enkleste av flatfiskene, den liker seg innover relativt grunne bukter, gjerne i kantene på dyprenna . den kan du få helt oppe på grunna, på et par meters dyp. Den er ganske altetende også, men reker er nok det som fungerer best til de flate, eller sandmark hvis du finner en plass der de er og gidder å grave dem opp. både sandflyndre, rødspette og skrubbe er glade i den. Varene er rovfisker, der kan du gjerne bruke hel agnfisk som brisling eller tobis. Nøkkelen er å fiske bevegelig, selve riggen er ikke så viktig. Kast ut, sveiv inn noen meter og vent noen minutter mellom hver gang du sveiver inn. Bruk gjerne to stenger eller flere, og bytt på å sveive inn litt.  Sandflyndre får jeg gjerne på 5-15 m her utenfor horten. Rødspette har jeg ikke fått, tror ikke det er så mye av den innover her

    • Like 1
  8. Hei

    Etter den sparsomme beskrivelsen av vannet så bør du ikke satse på så store wobblere. Fisken i vannet er sikkert insektspisere for det meste, og jeg tipper det meste du får er ørret i størrelse 250-500 g. Små wobblere 4-6 cm er nok det beste der. og som flere før meg nevner, i farger som er i tråd med vannet og fargene der, dvs blankt hvis vannet er blankt, og kobber hvis vannet er brunt. Men jeg tipper det er ganske klart vann, de fleste vanna i rogaland er det. Ørret eller regnbue farger burde gå bra. Er det forøvrig stingsild i vannet, de har en tendens til å etablere seg i kystnære vann. Hvis den finnes så kan også wobblere med rød buk være bra, det imiterer gytedrakten til stingsilda. Hvis du skal bruke markadrag til røya, så er skjeer med innslag av rødt ganske bra. Du kan også bruke et røyeblink med en senestump på 30 cm og krok med maggot eller mark bak, det fungerer også fint, evt ei vanlig ørretflue hvis du ikke har maggot eller mark. Typiske røyefluer er fluer med innslag av rødt og sølv. Jeg har fått endel av de på peter ross og telemarkskongen

  9. Hei igjen

    Er ikke  bare lengda som avgjør det. Spenst og rygg har også mye å si. Forskjellen på disse to stengene er bare bagatellmessig lengdemessig. Hvis ikke prisen er viktig, så ville jeg heller gått for 15-foteren. Den gir litt bedre løft når du står med vann til oppe på selene på vaderne. Drammenselva kjenner jeg ikke til, men i lågen er det en fordel med utstyr med litt rekkevidde. Jeg bruker stort sett stenger på 16 fot der oppe.

  10. Hei

    Du trenger ikke å bekymre deg så mye for dette mtp hvor spiselig rogna er. Med grøtete rogn menes rogn fra fisk som er kommet i gytemodus, da er rognsekken som binder den sammen oppløst, og rognkorna blir som en "grøt". Dette er ikke farlig å spise på noen måte. Så lenge rogna er noenlunde fersk så er det bare å nyte. Den kjennetegnes gjerne med blanke prikker, jo mere utgytt den er jo flere av disse blanke prikkene

    Ang sløying så er det bare å være litt forsiktig, ikke kutte dypt og "legge"kniven så den kutter rett under skinnet. Om du kutter litt i rogna, så pakk den inn i et stykke aluminiumsfolie når du koker den, eller rettere sagt trekker den, den skal ikke fosskoke

     

  11. 48 minutes ago, Martin Lopez said:

    Dog finnes det andre aktivister som så å si har kapret fs sidene . Det begynte med eksterne nyheter , men spamdiareet  har spredt seg og kapret også  : Miljø , laksefiske og SØ fiske. Bare ta en titt på antall tråder og av samme TS , noe som fører til at man må bidra med minst 2 sportsfisketråder per dag for å bagatellisere aktivistene. Utopi.

    Nevnt aktivist avviker eller gir blaffen i flere punkter av FS retningslinjer og uten at det fører til konsekvenser. Etter min mening burde alt han poster , da mener jeg Glalaksen, postes under miljø , eller ennå bedre : Egen underside til Gladlaks

    Her er vi  ganske så enige, det meste av dette er spam. Han skulle egentlig ha sitt eget nettsted til dette, så kunne de som er interessert fulgt med der. Jeg har også et par ganger svart på disse innleggene, og akkurat som deg fått flåsete svar eller ikke noe svar. Jeg har i alle fall forsøkt å bidra med noe nyttig, selv om ikke alt har vært sportsfiske (ref teinefiske)

    Men responsen viste jo at også dette var velkomment. så da synes jeg det er ok

    Men nå får vi hygge oss med andre ting, som skummende drikke o.l

    Jeg smakte på spekesilda for to uker siden, og den var helt nydelig, så nå blir det sursild til jul.

    Ha en fin kveld

     

     

    • Like 1
  12. Hei

    Dere mangler bare å få logoen tatovert på rumpa nå.

    Hyggelig med en fangstrapport, erik. At det er surt ute på vannet nå kan også jeg bekrefte, jeg tok en runde med båten utenfor horten nå i går, og det beit godt i kinna selv om det ikke var minusgrader. Etterpå tok jeg den opp for vinteren, nå holder det for i år. Du stiller vel muligens med ny farkost neste år?

     

    • Thanks 1
  13. Hei

    Er nettop kommet hjem etter en liten båttur rett utenfor havna her. Målet var sild denne gangen. Jeg fikk noen få for to uker siden da jeg trakk opp teinene mine, og dro ut for å prøve nå i dag.

    DSCN0183.thumb.JPG.a28aef1d4c0143fa50310fa936bcfb79.JPGværet var nydelig vindstille og halvklart. Litt kjølig, det merkes at vinteren er rett rundt hjørnet.

    en rask runde utenfor vealøs med ekkoloddet, og her er den, havets sølv.DSCN0191.thumb.JPG.6ca78a69d56173399ff65a2b23f0f160.JPG

    Uti med ei hekle med små lyskroker, og det tar ikke lange tida

    DSCN0188.thumb.JPG.dd858ff04fa233def5978d528c6b0b81.JPG en og annen makrell slenger også

    DSCN0186.thumb.JPG.0802d3102bf9b523aff24b33b142e9b6.JPGDe har jeg ikke bruk for i dag, så de får måkene. Jeg kunne sikkert sluppet de ut igjen, men måkene var sikkert sultne, så jeg delte litt med de i dag. Man skal ikke være for grådig heller, Og jeg syns de er hyggelig selskap rundt båten.DSCN0184.thumb.JPG.89227ec8233e28905026460183778c0c.JPGen liten hvitting ble det også.

    DSCN0187.thumb.JPG.1c763f07e700a89a8588f7e83c42b949.JPGstor fin sild

    DSCN0190.thumb.JPG.80c3fbdf27c480feeb11fdcf4d380799.JPGdet fylles opp i bøtta så smått om senn.

    DSCN0189.thumb.JPG.df9f0011f5654e181d44e94a9b7b5260.JPGnydelig kveld på fjorden. Det ble vel ei halv bøtte med sild, strømmen var ganske hard så det var vanskelig å ligge på sildetoppene. Men det blir både spekesild og hjemmelaget sursild til jul av dette, så egentlig er jeg ganske så fornøyd når jeg sitter her med litt skummende drikke og skriver dette.

    Ha en fortsatt fin kveld

    • Like 7
    • Thanks 1
  14. Hei

    Som ban sier, har det noen hensikt? Jeg har fisket en god del sjøørret, og som regel så tar de helt i vannskorpa. Du kan bruke en synkende braid, den vil gå noe dypere, men jeg ville i ditt tilfelle ha fisket med lina og vanlig fortom. Hvis du ikke får noe, så er det sannsynligvis fordi det ikke er fisk der

  15. Hei

    Har ikke noen spesifikke tips, men når du starter til våren så er sjansen for stor fisk større . Vannet er kaldere, og den er mere villig til å gå inn på grunna. Min største tok jeg i begynnelsen av mai, mens snøen lå i nordhellingene mot vannet. Marbakken rett utenfor grunne bukter kan fort gi en stor en på denne tida.

  16. Hei

    Mye er prøvd her ser jeg. Fingervanter kan du bare glemme, skal de bli varme nok så blir de alt for tykke til at du får gjort noe. Men det er en ting som fungerer bra, det er ullvotter. De må være litt store så de er lette å ta av og lette å ta på. Hvis du kjøper sånne votteklips som ungene bruker, og fester i jakkeermet og vottene, så er det raskt å ta de av når du skal gjøre noe, og ta de på når du er ferdig (ordne utstyr, skifte agn o.l). Ullvottene gjør at du er varm på hendene i utgangspunktet, og da tåler du noen minutter uten votter nå og da. ei lita fille eller lignende i jakkelomma til å tørke seg med om man blir våt på fingrene hjelper også, du fryser mye fortere om du er våt på hendene

    • Like 1
×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.