Gå til innhold
Fiskersiden

cannonbang

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1 755
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    103

Innlegg skrevet av cannonbang

  1. Enig med deg, Schizo. Det er ikke så mye innholdet, mere måten det blir gjort på. Før var det ikke regnet som god tone å lage nye tråder for ting hvis det allerede eksisterte en om samme tema. Glalaksen lager ny overskrift for hver eneste ting, og sprer dem over flere delforum for å få maksimal oppslagsflate. Denne taktikken kalles spamming, selv om innholdet er relevant. Han burde lage en eller i alle fall noen få tråder, og holde innleggene sine i disse.

    • Like 2
  2. takker for svar, spes til lk

    Kan hende du treffer meg inne på fjorden her en gang, etter at jeg tok dette bildet har jeg malt rekkene lys blå. Kom gjerne bortom hvis du ser meg.

    Båten er bygd på et verksted, og er helsveiset av 5mm aluminium med selvlendsende dørk


    Er også klar over forskjellene med 2t kontra 4t, etr mer eller mindre oppvokst med båter og påhengerer. Det var dette med dorgefart jeg lurte mest på. Har kikka litt på finn, og ser at det er bedre utvalg av 40 hestere enn 30, var derfor jeg spurte

  3. Hei

    Ja, er klar over dette, men dette er en litt tyngre båt, det er denne jeg skal ha den på

    CIMG0431_zpsa1f2a76b.jpg

    Den veier ca 400 kg med dagens totakter. Hvis jeg skal ha en mindre dorgemotor, så må jeg montere denne i tillegg, den blir for liten for å kjøre med. Jeg har prøvd det. ideelt er en motor på ca 30 hk., men vurderer også opp til 40 hvis jeg kommer over et bra tilbud. med 25 hesteren klarer den ikke å komme opp i plan med litt vekt i

  4. Hei

    Funderer på å kjøpe ny motor til båten, firetakter mellom 25 og 40 hk

    Båten er 18 fot, og har lett for motor. Med en johnson 25 2-t gjør den ca 18 knop.

    Noen som har erfaring med dorging med motorstørrelse som jeg har antydet? Er intr i andres erfaring med tomgangsfarten på disse, spesielt med en motor på rundt 40 hk. Også om en 4-t gjør samme fart som en tilsvarende 2-t

    jeg er ikke ute etter noen fartsmaskin, 18-20 knop er tilstrekkelig, og er ikke så hippen på å montere ekstra dorgemotor.

    Hvis noen skal selge, eller kjenner noen som skal selge til en fornuftig pris, så tar jeg gjerne imot tips om dette også

  5. Hei

    Kan ikke si jeg vet hva som er austpollen der inne, men hvis du kjører gjennom bomstasjonen og noen få km mot løfallstrand, så er det et grustak der med noen gamle kaier. det er åpent ned til kaiene, der er det greit å parkere og ser i alle fall greit ut å fiske

  6. Hei

    Som skrekkjager sier, kanskje ei litt lengre stang er tingen for deg. En ting som er verdt å tenke over er at ei litt lengre stang gir bedre kontroll når du skal sveive sluken inn de siste metrene gjennom tang og tare og over marbakken, da den gir høyere løft på stangtuppen. Det er på disse siste metrene jeg har mistet flest sluker. Landing av evt fisk er også greiere med ei lengre stang under slike forhold. Dette med presisjon er bare en læringssak, det er ikke så viktig. Der du fisker er det mye svaberg med stortare, og med ei for kort stang vil du ikke klare å løfte ut sluken før den går gjennom taren og setter seg fast. Litt kraftig utstyr er nok også det riktige her, spesielt lyren har en tendens til å gå inn i taren, og hvis du ikke klarer å holde den oppe i overflata, så ryker både fisk og krok.

  7. Hei

    Mulig du griper dette litt feil an.

    Hvis dette er noe du allerede har prøvd, så får du undskylde. Jeg er ikke kjent i området annet enn hovedleia, men jeg kikka såvidt på sjøkartet på gule sider, og så mange potiensielt gode plasser, men det var lenger ute, i området rundt brattholmen. Gå inn på dette kartet, og finn de grunne toppene og fisk over disse og ned i kantene. Lyren finner du gjerne grunt enda, og småseien også. Torsken kan være på alle dybder, og lange treffer du helst i bratte skråninger. Hvis du ikke har gps, så burde du kanskje vurdere en enkel billig en det kan være til stor hjelp

  8. De er veldig gode.

    I danmark er de populære a servere helstekt. De er litt små til å filetere, typisk 4-600g.

    Er du i nærheten ab bergbunn så kan du få lomre også. den er også vekdig god å spise. Den liker seg i grenseland mellom sand og bergbunn. samme agn og metode for den også. ikke bruk for store kroker, sirkel str 4 er passe

  9. Er ikke fra området, så det kan jeg egentlig ikke svare på. men sandflyndre er ganske vanlig, og rødspette kan du også få. Dyp er fra et par meter og ned til 20. Gjerne 10-20 m for rødspetta. Fisk bevegelig, sveiv inn et par meter, vent et par min og sveiv inn litt igjen. Flyndrer ligger mye i ro, så du må fiske deg inn på de. Sandflyndre er dog litt mere aktiv enn rødspetta.

    Det er også myligheter for piggvar i området. søk litt på forumet, så finner du sikkert litt om denne

  10. Hei igjen

    Kanskje flatfisk er av interesse. De er på sitt beste nå på høsten, og det er mange fine områder rundt karmøy. Åkrehamn og sørover mot ferkinstad kanskje?

    Takler finner du mange beskrivelser av, bare å søke.

    Til agn er kokt reke bra, men det beste er om du tar med deg en spade og graver opp fjæremark på sandfjæra.

    Strandsnegler og albuskjell går også bra til flyndre

  11. Hei

    Rauåte er små krepsdyr i rekefamilien, ca 10-15 mm lange. Det ber en fellesbetegnelse for flere arter.

    Seien tar også div småfisk som småsild, brisling tobis osv. Men agnet må vanligvis være i bevegelse for at den skal ta det, den tar som regel når man sveiver opp eller slipper ned. Statisk fiske med agn som ligger i ro er ikke tingen for denne fisken. Dette gjelder også lyren

  12. Hei

    Har nettop vært ute og satt 7 teiner her uttafor horten, de må stå til neste helg. har ikke anledning til å trekke midt i uka pga jobb. Skal melde evt fangst neste uke.

    Ang biltemateinene så går en hummer på 2-3 kg fint gjennom kalvene på de. Har fiska endel hummer med forskjellige teiner, og de går inn gjennom mindre kalver enn disse .

    Sannheten er vel at det er lite stor hummer i oslofjorden, fiskepresset er ganske høyt, så den rekker ikke å bli særlig stor.

    For reproduksjon så er det faktisk den minste hummeren som er mest effektiv. Hummeren kan bare legge rogn når den skifter skall, og en hummer like over minstemålet skifter hvert år, mens en på tre-fire skifter hvert 3-4 år.

    Hvis du får en stor hummer i oslofjorden så er det sannsynligvis en amerikansk hummer, og de er det like greit å få ut, de er veldig agressive mot den norske hummeren. De vokser også raskere enn den norske, og blir betydelig større

  13. Hei

    Optimale hummerplasser er områder med bratte bergkanter som går over til sand el blandet sand og steinbunn. Steinurer er bra, og små klover (kiler) med sandbunn er også hotspotter.

    Likedan skjær og fløer med sandbunn rundt. Dybda på denne tida er 6 til ca 20m.Gjerne steder der det er litt strøm

  14. Hei

    I min ungdom jobba jeg på støperi, så jeg tror jeg skal komme med noen innspill til deg.

    Rent bly gir ikke så mye avgasser som er farlige, men det oksyderer lett, og denne oksyden kan gi skumle avgasser. Bly er ofte forurenset, både med legert forurensing (spormetaller som er blandet med blyet) og skitt og lort som ligger utenpå. Dette gir avgasser når du smelter det. Støvmaske hjelper ikke mot dette, det eneste som hjelper til denne typen bruk er å sørge før lufting, og at gassene trekker bort fra deg. Mao, gjør det utendørs.

    For å skaffe bly, så kan det være lurt å høre med de rene dekkforhandlerne i stedenfor bilverksteder, f.ex dekkmann og lignende forretninger. Bly brukes ikke mye lenger av rørleggere eller blikkenslagere, det er erstattet av andre metoder og materialer.

    Gamle bilbatterier inneholder bly, men det er legert med sink, som er et ikke helt ufarlig metall å smelte på hobbybasis

    personlig så bruker jeg jern i stedet, kapper søkker av armeringsjern i forskjellig tykkelse. Det fungerer ganske greit det også til det meste

  15. Da har du jo muligheter. Hele østsida utover frosta og tautra er bra flyndreplasser. Åsholmen camping på frosta er en plass hvor jeg har tatt både rødspette og streinbit.

    Ang rødspette i trondheimsfjorden så er kanskje denne lille artikkelen av interesse. Jeg kjenner litt til dette prosjektet, da min bestefar var med å frakte levende rødspetteyngel fra dette anlegget.

    http://www.ntnu.no/universitetsavisa/1400/13aegtefoedt.html

  16. Hei

    Har ikke noen eksakte plasser å dele med deg, men jeg har dykka ganske mye innover i trondheimsfjorden i tidligere år. Rødspette er det stort stt overalt innover fjorden, og mye skrubbe. bruk gule sider og se etter plasser der du kommer ut på dyp mellom 6 og 12 meter, med flat bunn. Rødspetta lever ganske spredt, så du kan treffe den overalt. Skrubba liker seg der det er brakkvann, så f.ex verdalsøra kan være et bra sted å starte. Steinbit finnes også på samme områder som rødspette.

    Håper dette var til litt hjelp i alle fall

    • Like 1
×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.