cannonbang
-
Innholdsteller
1 755 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
103
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av cannonbang
-
-
Hei.
Det høres ut som denne trenger en rens av forgasser og dyser. Blandingsskruen justerer kun forholdet mellom bensin og luft, ikke oljeblandingen. denne er fast. den får ikke bensin fra tomgangsdysa, og må ha nok turtall til at hoveddysa gir bensin.
Skru ut forgasseren, ta av lokket til flottørkammeret og blås det hele rent med trykkluft, spesielt dysene. Dette er ganske vanlig på mindre påhengere, hvis de blir satt bort lenge med bensin i fløttørkammeret så blir det bare grøt av bensinen i det
-
Hei igjen
Seks kilo? den elva er kjent for å levere grov sjøørret. Det går laks der også, men det er ikke mange av dem, og den er fredet hvis jeg ikke tar feil. Denne fisken ligner veldig på andre store sjøørreter jeg har sett bilder av fra denne elva.
-
For meg ligner det mest på en sjøørret siden den har en del prikker nedenfor midtstreken helt framme mot gjellene..
Jeg tror du har rett jeg. I tillegg har den mange prikker på gjellelokket, og øyet sitter godt foran munnvika. Tar jeg feil hvis jeg antar at han fikk den i et av de små vanna helt nede i elva eller i strømmene mellom disse under gjeddefiske? Hvis det er den elva jeg tror så er den kjent for stor sjøørret, og denne ser ut som en stor hannfisk. En laks ville vært i langt dårligere kondisjon etter en overvintring i elva, bl.a ville den hatt en mer markert "kul" på nakken. Denne har en ganske jevn bue i overgangen fra hode til rygg. I tillegg har den et ganske stort hode i forhold til kroppslengda, noe som også er typisk for store sjøørrethanner
-
Dette pleier å være en grei torskeplass, du kommer ned på ganske dypt vann på vestsida av nesset. Svitch over til sjøkart, så ser du dybdeforholda. Det er en km å gå, men det er vei helt ut. Ikke fall for fristelsen til å kjøre ut om bommen er åpen, den blir stengt uten varsel, og grunneieren vil lage masse trøbbel for dere i så fall. Løvøybrua er også rett utenfor der, bare kjør forbi campingen utover.
http://kart.gulesider.no/m/n9YyB
Denne plassen er også bra hvis det er isfritt der.Her kan du parkere og gå rett ned til sjøen
http://kart.gulesider.no/m/n9YB3
Kjør gamle E18 gjennom sande, og du passerer den vel en km etter bommen
Håper dette er til litt hjelp
Hvis der er dertil det mørkner, så kan dere prøve silda fra løvøybrua. Biltema har noen små hekler som kalles strømningshekle med små lyskroker på, de funker bra til silda.
Lykke til
-
Hvor langt kan du tenke deg å dra. Kan tipse om noen bra plasser rundt horten hvis det er av interresse. Det er mye is innover fjorden nå, så mulighetene er litt reduserte.
-
hei
Nå er ikke jeg det dere kaller for en "kystmeiter" men det hender at jeg fisker med agn og søkke også. Det der ser jo greit ut, Fine søkker. Jeg har sansen for folk som kan bruke det de har for handa, sjøl så plukker jeg med meg rester av armeringsjern som jeg kapper i passe lengder på kjellertrappa. 10 mm er fine til søkker de gir passe lengde på søkker fra 50 til 100 g.
Den agnlista var også fin, albueskjell, strandsnegler ol er fine til agn, og man finner dem som regel der man fisker.
Hvis du ikke får fisk, så er det neppe utstyret sin feil. Som veg sier, man må få agnet ned i vannet. det er der fisken er
-
Hei
Spør etter servicehistorikken på bilen før du kjøper. Den avslører ofte om bilen er et "mandagsprodukt" eller om den er ok. Det kan være store forskjeller på samme bil og modell, det er mange variabler som påvirker "feil og mangler" på en bil
-
Takker for svar
-
Godt nytt år alle sammen
-
jeg skulle legge ut en ny tråd nå i kveld, med endel bilder, men får ikke til å linke dem fra fotoknutsen lenger. Får bare meldig om at filendelsen ikke er tilatt på dette forumet. Noen som har noen tips?
-
Og er det en måte jeg kan skille mellom god og dårlig kvalitet når jeg er innom min lokale fiskesjappe?
Tenker da på om det er bestemte produsenter og merker jeg bør unngå eller velge?
Hei
Hvis du har en butikk i nærheten som selger fluebinderutstyr, så er det sannsynligvis et bra sted å starte.
Det meste som selges i dag er av bra kvalitet, men prisen kan variere endel fra merke til merke, og materialene er ofte beregnet til spesielle ting. Dette går ofte på tilpasning i forhold til fluestørrelse og type.Metz eller whiting hanenakker er veldig gode, men du kommer et stykke med billige kinesiske eller indiske også. Dette er et spørsmål om hva du har budsjett til.
Stikka du har valgt er bra, du kommer langt med den. De fleste stikker med roterende hode er laget slik at hele hodet kan dreies slik som denne. Det finnes noen med sveiv i bakkant for å gjøre pålegging av tråden raskere, men de er i en annen prisklasse.
Sakser kan du kjøpe ganske rimelig på et parfymeri eller et apotek, de er like gode som de som selges av sportsforretninger.
Du kommer ganske fort til å oppdage at du trenger ditt, en dag, datt en annen, og da blir det fort dyrt hvis du skal betale ekspedisjonsgebyr og porto for kanskje ei trådsnelle.
Ellers så er det et veldig stort utvalg av div syntetiske materialer i dag, å holde rede på alt er nesten umulig. Derfor er det greit å ta turen innom en butikk en gang i blant, der kan du se på materialer, snakke med andre, og få tips og ideer ut fra dette.
Fluebinderkunsten er en illusjonskunst, man skaper en illusjon av fiskens byttedyr av div ting som ull, hår, fjær og hva man ellers måtte se nytte i. Det viktige for deg i startfasen er å lære og beherske de grunnleggende teknikkene med vinger, hacle, dubbing av kropper osv.
Når det gjelder merker så er jeg veldig glad i Veniard sine materialer, dette er et gammelt og velrennomert merke og har litt bedre utvalg av fjær enn de andre. Ellers er guidelineog orkla fritid også bra.
Hadde vær morro å vite hvilken forretning som er den "lokale sjappa"
Lykke til
-
Veien går opp til Heimfjorden ja.Fikk mye smårøye der på isen.Siden du er fra åsen så regner jeg med at du er mye bedre kjent der enn meg, så jeg skriver ikke noe nærmere om de vatna. Annet enn at Movatnet var et av favorittvanna mine da jeg bodde i trøndelag
-
Noen som har testa isen på Jonsvatnet? Og har plass å anbefale der?
Jeg bruker normalt å fiske like ved avkjørsla opp til Dragsten, men kunne tenkt meg å prøve noe nytt.
Ellers kan jeg melde at Foldsjøen har 30+cm krystalklar is. (Utrolig morro å være ute på når man får vent seg til det.)
Bra vann hvis du liker å fiske gjedde på isen. Skal være ørett der også, men den har jeg ikke sett på de 6 årene jeg har bodd her..
Hei
Det var mye ørret før i foldsjøen, jeg fiska mye der på 80-tallet. Men da gjedda dukka opp så forsvant den, sannsynligvis fordi det ikke er annen byttefisk for den i dette vannet. Hvis du kjører inn til bonnaunet, så går det en skogsvei opp til stordragsten. den er ikke brøyta, men det er ikke mer enn en halv time opp dit på ski. Der er det også røye, og muligheter for ørret.
Men hvis du vil kjøre litt lenger, så vil jeg anbefale movannet i åsen. Der er det både ørret og røye, og ørret opptil halvkiloen er ikke uvanlig
-
Ble ikke så mye her i gården. Fikk en storskarv, men det ble det hele. Brukte endel tid på å finne riktig plass, og i tillegg var det endel dårlig vær. Tror jeg har funnet en bra plass nå, men denne jakta varer bare i to måneder, så det får vente til neste høst. Men det er en spennende jaktform, jeg jakter fra kano.
Hunter, hvis du skal ete så mye hjortekjøtt. så bør du se i speilet en gang i blandt og ta en pause hvid du ser antydning til to kuler i panna
Bra uttelling det der.
Funderer på ny hagle til da, Har kikka på hatsan field hunter med 76 cm løp +løpsforlenger på 10 cm og ventilert long range choke
-
-
Her er noen tips fra meg også.
Langlenket kjetting er ikke egnet til dette formålet. den vil bende når du skal trekke den gjennom ringen under blåsa.
Når du bruker flytetau, så kan du ha med et lite lodd som du fester på tauet etter at ankeret har tatt bunn. Når du kjører ut slakkline for å få nok visning på tauet så vil loddet holde det ned så det ikke flyter opp. Dette brukes mye på iler til garn og line for å få tauet til å stå rett ned under blåsa
-
At 15-20 individer ikkje har noko å seie for totalbestanden er også rett, men signaleffekten er veldig viktig. Er det mange nok sportsfiskarar, vil det sjølvsagt ha effekt. Det har me sett i Oslofjorden, der det tydar på at hobby/fritidsfiskarar tek betydelige mengder (http://www.nettavise...icle2626187.ece , fann ikkje betre referanse). Å gjere dette til ein gladsak er difor ikkje heldig.
Vi posta visst omtrent samtidig. kanskje dere som har kontakt med de som lager lover og regler som rådgivere kunne ta initsiativ til en internettside der slik info ble gjort mer tilgjengelig.
-
Hele denne saken sier kanskje litt om hvordan lover og regler blir gjort kjent også da. Hvis man skal sette seg inn i alle slike reger i norge, så må man studere lover og regler i en slik grad at man er halvveis utdannet jurist. Se f.ex på den linken som Xplorer la ut om fisket på Gran Canaria, der hadde de en brosjyre med liste over alle fiskeslag, og regler og minstemål for dem.
Nå er denne fredningen av Pigghå et resultat av et internasjonalt samarbeide der EU leder an, da pigghåen har sitt hovedleveområde i nordsjøen og bankene rundt storbritania, shetland og vestover til færøyene. Det er også her den største beskatningen har vært. Et fiskeforbud som stanser det målretta fisket mot arten er nok intensjonen i forbudet. Siden forbudet er godt gjemt i lovgivernes mangeslugne publikasjoner, så vil jeg si meg litt enig med benson, både fiskerne og journalisten var i god tro. Det er ikke mange fiskeslag det er forbudt å fiske i sjøen, i alle fall de som vanlige fritidsfiskere og sportsfiskere kommer i kontakt med. Pigghå er også en art som vandrer over ganske store områder, i perioder kan det være mye av den. Den blir ofte tatt som bifangst på garn og line, også av fritidsfiskere, og som regel dumpa. Den dør som regel raskt på faststående redskap siden den er avhengig av å svømme for å få vann gjennom gjellene. Internasjonalt er pigghå vurdert som sårbar, men den er ikke rødlistet som totalbestand. Jeg synes derfor at noen av reaksjonene her er litt vel dramatiske. Hvem er det vel som studerer alle lover og forbud i norge, er det f.ex noen som setter seg inn i hvilke planter som er fredet før de slår plena eller går tur i parken? Noen som setter seg inn i hvilke insekter som er freda før de sprøyter fluekverk i vinduskarmen?
-
-
Hei igjen
Jeh har allerede planer om å lage en steg for steg beskrivelse av en av mine favorittfluer, peter ross i jula, både våtflua og nymfa som jeg selv har utviklet. Jeg har spesiell måte å lage vingene på som er enklere å få til enn den tradisjonelle teknikken. Kan bli bra dette tiltaket. Det har også tidligere blitt oppfordret til å bruke beskrivende titler på slike tråder for å gjøre dem søkbare, men det er mye som ligger i tråder med fangstrapporter og lignende også som er vanskeøig å finne igjen.
-
Hei, Bernt
Hvordan ser du for deg organiseringen av dette. Jeg har endel å bidra med, spesielt på fluesiden, men også mye annet.
-
Post slettet.
-
Bare for å korrigere litt.
Havforskingsinstituttet anbefaler ikke fiske. De anbefaler at norge bruker kvoten sin som bevaringskvote, det vil si at norge krever en andel av totalkvoten, for så ikke å fiske denne. Dette gjør at det blir mindre kvoter til andre parter, og totalkvantumet som fiskes blir lavere. Dette er en bra måte å bidra til å redusere totalbeskatningen.
Det står ikke noe sted at norge åpner for fiske uten at bestanden øker tilstrekkelig, det er bare journalisten som vinkler overskriften den veien.
-
Hei
jeg fisker endel med tanglopper/marfloimitasjoner. Jeg fortynger ikke disse , men fisker de i overflata, og gjerne med korte rykkvis inntrekk, i rolig tempo. Dette fungerer bra når det begynner å bli litt temperatur i sjøen fra slutten av mai og utover
peter ross
i Fluefiske
Skrevet · Endret av cannonbang
Peter ross
trinn for trinn
Denne flua er en av mine absolutte favoritter, og jeg har også sett at enkelte har prøv å binde den, men ikke alle har lykkes helt. Det er vanligvis den tradisjonelle vingen som er litt problematisk.
Jeg skal derfor starte det nye året med å dele noen av mine bindeteknikker for å få til denne, da spesielt en måte å få til nettop vingen på.
Materialer Krok: mustad str 10 enkel
tråd: Danville 8/0
hale: nakkefjær av gullfasan
kropp: bak Flat sølvtinsel
foran rød dubbing, langfibret
Ribbing: Oval sølvtinsel, ganske tynn
hacle: svart hane eller evt hønenakke, bundet inn fra spissen
Vinge; teal, ikke for stor fjær
Hode: svart lakk
Så kan vi begynne, her er et bilde av materialene og redskapene som trengs.
Her har jeg en pakke med tealfjær.
Her er det viktig at tealfjæra er passe stor, og at den er forholdsvis rett og jevn på begge sider.
Kroken er spent fast i stikka, og vi kan begynne
Først må det legges på et underlag i form av bindetråd som surres rundt krokskaftet. Denne er viktig, for uten denne så vil det bli vanskelig å få materialene til å feste riktig, de vil skli på den glatte stålkroken
Hold enden av tråden i venstre hånd som her når du surrer, da vil tørnene skli på tråden og det går raskere, og blir mer nøyaktig.
Hale
Halen er det første som festes. Napp ut ei lita fjær fra en gullfasannakke. Hvis du ikke har dette, så kan en liten tust orange dubbing eller noen orange fjærfibre gjøre nytten.
Napp av noen fibre på bekke sider av fjæra, så den ikke blir for bred.
Fest den med to-tre tørn bindetråd som på bildet, og trekk deretter fjæra gjennom tørnene så halen blir passe lang. Fest deretter med et par tørn til.
Surr bindetråden fram til midt på krokskaftet, og fest tinsel her, flat og oval side ved side. Den flate skal festes med gullsiden ut, og begge skal festes langs krokskaftet, som her.
Hold begge med venstre hånd, og surr bak til der halen er festa. surr så bindetråden tilbake til midten igjen.
Ta så den flate tinselen, stram den fra deg i ca 45 grader som på bildet
rett den opp og legg den så stramt på kroken. Denne måten gjør at motsatt side kommer ut.
Fest den med tre tørn midt på kroken
Dubbing
Nå står dubbing for tur. Denne bør være forholdsvis langfibra, og ganske fin.
Ikke ta for mye, som dere ser, det er ikke mye som skal til.
Bruk pekefingeren til å lage en fin rull av den (Det var ikke mulig å ta bilde av dette, jeg hadde en hånd for lite)
Fest enden av rullen på denne måten
Tvinn så rullen rundt bindetråden slik, mot klokka.
Surr bindetråden med dubbingen på kroken, og sur deretter på den ovale tinselen fra hale til hode og fest denne med tre tørn. Det er vktig at der er ca tre mm igjen fram til øyet på kroken.
Hacle
Plukk deretter ut ei svart nakkefjær av hane eller høne. Jeg har brukt hane.
Ta fjæra i spissen, fukt fingrene på tunga, og trekk fibrene bakover. Fest så spissen av fjæra, og surr bindetråden fram til krokøyet.
Surr på haclet en halv tørn om gangen, og trekk fibrene bakover etterhvert som du surrer. Når haclet er fyldig nok, fest dette med bindetråden på framsida.Surr så litt tilbake som på bildet, Og trekk fibrene ned på undersida av krokstammen. Fest så haclet med to-tre stramme tørn rett foran der dubbingen slutter
Vingen
Så er det vingen.Vinger av Teal (Krikkand) og mallard (stokkand) er forholdsvis vanskelige å få til, da disse fjærene har stive fibre som sitter dårlig sammen.
Men med denne metoden så går det ganske greit. Finn ei fjær som ikke er for stor, og er noenlunde symetrisk.Ta fjæra og del ut spissen som vist på bildet. Klipp av denne.
Del så fjæra på denne måte, til en V. Det som er nedenfor kan evt nappes vekk
Fest så fjæra på kroken på denne måten, med to ikke for stramme tørn. Trekk så fjæra gjennom tørnene til vingen har passe lengde.fest den med et par tørn til, og klipp av det som er foran surringen.
Legg på noen surringer på hodet, trim dette og lakker.
Og dett var dett!
Håper at noen finner nytte i denne tråden. Denne gamle våtflua er fremdeles farlig fristende for både ørret og røye, og i fjellet, på dager med sol og litt vind så er den overlegen det meste.
For de som får lyst til å prøve, lykke til.
Beklager noen litt dårlige foto, kameraet mitt takla ikke makro særlig godt, spesielt med mye blankt i bildet.