Gå til innhold
Fiskersiden

cannonbang

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1 755
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    103

Innlegg skrevet av cannonbang

  1. Hei igjen.

    Det er vel ingen som egentlig vet dette. Noen ganger kan du ha rett, andre jeg. Jeg lærte en gang av en gammel skipper at alle hadde sine teorier om fisken og fisket. Hvis man skulle lære alt av alle så ble man bare forvirret. Det riktige å gjøre var å finne kjernen av sanhet i de forsjellige teoriene, og glemme resten. Alle former for fiske er dynamiske, og den eneste teorien som er absolutt er at det er ikke noen absolutte teorier. Man må samle på de erfaringene man gjør, og bruke dem riktig, det er den beste måten å bli en dyktig fisker på.

    Ble litt filosofi på siden av topic dette, men det får gå. Ha en fin søndag, nå må jeg kjøre. Skal til korshavn utenfor Lyngdal i dag. (kjører trailer)

  2. Hei, og velkommen til forumet

    Tipper det tar av i påskeuka. Da er det fullmåne, og tempen er steget såpass at børstemarken begynner å sysle med kjærlighetslivet sitt. Den jeg hadde på i går var inne på grunna mens sola var over åskammen. Det er typisk vinteroppførsel, når det blir litt varmere i vannet så kommer de gjerne inn når det begynner å skumre. Sender deg en pm.

  3. Hei

    Er ikke så sikker på at dette er riktig. Som yrkesfisker har jeg vært med og brukt både sonar og ekkolodd som er mye kraftigere enn de som brukes til fritidsfiske, uten å kunne se noen reaksjon på fisken. Vi fulgte ofte sild og makrell med sonar, og de så ikke ut til å reagere på lydbølgene. Sonarene har forøvrig mye kraftigere utgangseffekt enn ekkoloddene har. Stimfisk som blir skremt vil vanligvis søke mot dypere vann, spesielt silda og seien. Når det gjelder torsk så ligger ofte snurrevadbåter og juksabåter side ved side under lofotfisket, med ekkolodd på, uten at dette ser ut til å påvirke fisken. Stimfisk er ofte urolig, og det kan være flere årsaker til at den forsvinner. Åtefisk som beveger seg, strømforhold som beveger planktonisk åte o.l. Makrellen har en tendens til å jage sammen småsild eller brisling til en knute som løser seg opp etter en stund, og silda samler seg gjerne der strømmene samler rauåte eller annen planktonåte for en kort stund. Torsk og sei kan jage i en åtestim og bite ganske hektisk en liten stund, for så å slutte å bite. Der det er torsk kan det også være en blanding av fisk som er sulten og fisk som er mett. Da vil man kanskje få de som er villig til å bite, mens de som er mette ikke vil ta på noe som helst. Man ser de på ekkoloddet. men de reagerer ikke. Det kan også være at man ser åtefisken i tillegg, og når de store er fisket opp så ser man bare åtefisken. Å lese et ekkolodd er en kunst, og de forskjellige programmene som skal identifisere fisken kan ofte lure en. De eneste skapnin gene jeg har sett som virkelig reagerer på ekkolodd er hval. De stikker ganske kjapt unna. Dette er ikke ment som noe vitenskapelige fakta fra min side, bare litt erfaring som jeg synes er verdt å dele

  4. Hei

    Var ute en tur i kveld i Falkenstensbukta. Hadde på en med det samme jeg kom ut, andre kastet faktisk, men den ville ikke sitte. Ikke spes stor, 6-7 hg kanskje. Så noen få vak, så ble det stille. Vannet var litt grumsete, jeg tipper det er flomvann fra elvene, mest Drammenselva. Det har smelta mye snø oppover dalførene den siste uka.  Kan hende det er litt kaldt i vannet enda, vi får håpe på bedre tider

  5. Hei

    Du kan bruke det meste etter ørreten så tidlig. Gjerne litt store fluer. Den er sulten etter vinteren, og går etter det meste som ser ut som noe spiselig. March Brovn, Mallard&Claret, Butcher o.ler gode våtfluer. Tørt er Blacc Gnat et sikkerstikk, og ellers alt som ser ut som et insekt som sitter på vannet. Ang steinfluer så bindes de stort sett på samme måte som vårfluer, men med svart kropp og hvit vinge. Steinfluer har i motsetning til vårfluene gjennonsiktige vinger. De striper heller ikke. så de bør fiskes i død drift. Montananymfa er imitasjon av steinfluenymfe, og er også et bra alt på våren

    Linken under viser ei vårflue som også kan imitere ei steinflue. Det er bare å se etter slike i str 10-14 Steinfluene er ganske store innsekter

          

    http://www.fluefiske-butikken.no/ds_product_info.php/cPath/43_86/products_id/635Min lenke

  6. Hei

    Det var ikke så dumt som du tror å vedta på stedet. Hvis man ikke gjør det, så kommer de med en tiltale der alt er maksimert senere. Påtalemyndighetene liker ikke å bruke tid på slike saker, og bruker dette som taktikk for å få folk til å vedta på stedet. Da kan saken gå som forenklet sak uten vitner og styr. Dette bør du be om. Verdt å merke seg er hvordan bilene foran kjørte. Hvis det var veldig liten avstand mellom dem så trekk fram dette, at det var uforsvarlig å presse seg inn mellom dem, og at du økte farten for ikke å få for lang forbikjøringsstrekning. Kan hende du slipper med 4 mnd uten førerkort, og slipper å kjøre opp på nytt. Å legge seg flat og vedta var det lureste du kunne gjort etter min mening. Bota blir etter en fast sats som er vedtatt av justisdep. denne er det lite du kan gjøre med. Selv om farten var høy, så var den ikkeså mye over grensa for førerkortbeslag, den er på 130km/t i en 90-sone.  Hvis det ikke cvar farlig kjøring med i bildet heller, men en relativt grei forbikjøring på ei oversiktlig strekning så hjelper det også. Hvis veien var tørr så nevn også det, hvis ikke så ikke kommenter det       

    edit:  Jeg kjører langtransport, så jeg kjenner litt til dette.  

    edit 2: bota vil vel bli et sted mellom 10 og 15 K. En evt avbet må du avtale med state4ns innkrevingssentral, det er de som krever inn pengene. Små avdrag er vanskelige å få i slike saker, men kan du klare 4-5 tusen i måneden så er det sansynligvis mulig

  7. Hei igjen

    Ser du har våkna, god morgen.

    jeg regner med du har lest tråden jeg linka. Aulielva er forøvrig veldig sein. Fisken holder seg nede i brakkvannssonen til langt utpå høsten pga at elva blir svært varm ved lav vannføring. Flua jeg har fått mest på der nede er peter ross på dobbel 6 krok (ørretkrok). Du kan prøve fra juli og utover, men det er best fra midten av August.

  8. hei, thor oddvar.

    Om fisken går opp til borgenmølla kan jeg egentlig ikke svare deg på, men i så fall så går den når det er litt vannføring, og da er Aulielva rimelig leirgrå. det beste tipset jeg kan gi deg er å dra ned til Sem, ved jarlsberg travbane. Der har jeg fiska endel. og kan komme med noen tips. Hvis dette er av interesse så gi meg et hint, så skal jeg svare deg. For en sprek ungdom så burde det gå greit å bruke sykkel ned dit

    Du kan forøvrig lese litt om denne elva i denne tråden, se mitt innlegg et stykke nede.

    https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=27221&st=0&p=321881&hl=aulielva&fromsearch=1entry321881

  9. hei

    Har vært en tur og kikka litt jeg også. Mye is enda. Men den bryter opp nå, det er mye drivis på vei ut fjorden. Det virker som om sjøtemperaturen er lav enda, det var is i buktene helt sør til Lyngdal på torsdag da jeg kjørte fra Stavanger. Karljohansvern pleier ikke å levere noe særlig før tempen er oppe på 6-7 grader. Jeg ville prøvd rundt larvik nå. Der er saltholdigheten ganske lav pga Lågen, og det kan være en sjanse. Jeg prøvde litt etter torsk i dag utover Kjerringvik og Ula, uten resultat. Vanskelig å komme til på de riktige plassene. Men det er håp, hvis værmeldingen slår til neste uke så er mye gjort. Jeg tipper at det er i gang om et par uker. Jeg bor i Horten, så jeg kan også oppdatere litt. Jeg fisker ofte på Vollane og Snekkestad 

  10. Hei

    hyggelig å høre at det finnes torsk noen steder. Skal prøve selv om ikke så lenge, bare isen forsvinner og det blir litt varmere i været. Ang det du skriver om stingsilda så har jeg sett med egne øyne hvordan den fungerer og hvorfor den er så overlegen.  I de åra jeg var yrkesfisker så var jeg også med på notfiske etter sild. etter et kast så ble vi ofte liggende en stund å drive mens vi ordna med bruket og venta på beskjed fra salgslaget om hvor det skulle leveres. da lå vi som regel med dekkslysa på. Silda går mot lys, og den kom gjerne opp rundt båten. og etter den kom også torsk. Torsken tok ikke silda direkte og slukte den, den gjorde utfall inn i sildestimen og glefsa til ei sild her og ei der. Etter ei stund begynte de skambitte sildene å daue, og svømte i krampaktige rykk, gjerne på sida. Hver gang torsken fikk øye på ei slik svimesild, så ga den silda et nytt glefs. tilslutt så var silda nesten død. og torsken slukte den rolig med hodet forst.Stingsildas bevegelsepå nedslippet  er nesten identisk med bevegelsene til ei halvdød sild i vannet, den flimrer nesten horisontalt, og dette trigger torsken til å hugge.

    Håper noen av dere fant dette litt interessant, og skitt fiske

  11. Hei

    Espens forslag er muligheter. Siden du ikke beskriver oppførselentil fisken mere nøye, og hvor kraftig utstyr/mye sene du hadde så er det litt vanskelig å gjette.

    Muligheter er i tillegg stot lyr eller håbrann. Den siste er sjelden  pga lav bestand, men ikke helt utenkelig, da de følger etter silda som trekker inn i fjordene på den tida du refererer til. Det var ikke uvanlig å få de på dorg før i tida. Hvis du skriver litt om oppførselen til fisken, så blir det litt lettere. F,ex dro den jevnt eller i rykk og napp, dro den mot bunnen eller holdt den seg høyt osv

  12. Pleier å binde meg noen fasanhalenymfer med en gul glassperle som hode, den pleier å levere bra med ørret tidlig i sesongen. Ellers er superpuppan skjelden feil.

     

    det er ikke dumt. jeg binder de ofte med et ryggskjold av de blekgule fjærene bak på ryggen av gullfasanen, disse kan være svært effektive, spesielt til fiske ved sivkanter og der det er lys bunn

  13. Hei Fasanhalenymfa er en av de gode ja, veldig god faktisk. Men som Glenners sier, teknikk er også viktig ved nymfefiske (og også våtflue, som er ganske likt) Så tidlig vil jeg anbefale deg å fiske på kveldene, gjerne i skumringa. ørreten søker gjerne inn på grunna da, og marbakker og mindre bukter med siv eller andre vannplanter er ofte de beste plassene. 

  14. Hei

    Jeg har fisket endel i Movatnet i tidligere år , både sommer og vinter. På isen så er det området som tarrator nevner som er det beste etter ørreten. Det er dog litt tidlig enda, fisket er best senere på vinteren når snøen smelter og det slipper mer lys gjennom isen. grunnene rett utenfor sivkantene er bra, og akkurat i kanten rett utenfor veien er et kjent område der det taes bra med ørret. Litt lenger ut, der det blir dypere er det også mye røye, men veldig små. Røya er finere i andre enden av vannet, men vær litt forsiktig helt ned mot brua. Der kan isen være utrygg. På sommeren er det båt eller kano som er tingen her. Ørretem står gjerne inn mot sivkantene, og er vanskelig å nå fra land. Movatnet er et flott ørretvann, med mye fin fisk 250-500 g, og en og annen kilosfisk.

  15. Denne har tatt endel laks i sola.

    Fin flue.Du burde kanskje prøve den i skumringa også, og i mørket. Jeg bruker mye fluer med innslag av grønt, fluorgrønt eller turkis til kveld/nattfiske, og det er vel så effektivt som svarte fluer, spesielt til sjøørreten

  16. Hei

    Morsom tråd dette, så jeg tente jeg skulle bidra litt jeg også. Er ingen poet, men har alltid likt kåserier og å høre på de som har ordet i sin makt.

    Fint lite kåseri du kom med Ølgylt, hyggelig å lese.Mye bra fra dere andre også.

    Her er et lite bidrag fra meg.

          

    Hattemannen

        Hattemannen bodde i Hatteby. I Hatteby brukte alle hatt når de gikk ut. Damene brukte hatter med blomster og bånd for å se pene ut, og mennene brukte hatter i henhold til sin stand og sitt yrke. Håndtverkerne brukte lave hatter, gjerne med et bånd med laugsmerke i slik at folk kunne se hvilket yrke de hadde, forretningsmennene brukte gjerne runde bowlerhatter, og de virkelig fremstående brukte høye flosshatter. Dette var helst direktører, som bankdirektøren, og høyere embedsmenn. Unntaket var feieren, som også brukte flosshatt i henhold til feiernes yrkestradisjon.

        Her bodde som sagt også mannen de kalte hattemannen. Ingen visste særlig mye om ham, knapt nok hva han het og ikke helt hva han levde av. Men høflig og hyggelig var han. Det eneste som kanskje var litt merkelig ved ham var at han pleide å ha med seg flere hatter når han promenerte i byens lille park på søndagene. Da skiftet han hatt ettersom hvem han hilste på. Han hadde gjerne hattene oppå hverandre på hodet, og byttet de om slik at den riktige hatten var øverst.

       En søndag da han var på vei ned til parken  fikk han øye på borgermesteren. Det hadde nettopp vært valg, og byen hadde fått ny borgermester. Hattemannen kom gående ned sidegaten fra der han bodde da han fikk øye på ham på andre siden av hovedgata. Han byttet raskt om på hattene slik at flosshatten kom øverst og begynte å gå med raske skritt for å rekke over tidsnok til å møteborgermesteren. Men hattene, med den høye flosshatten øverst holdt på å falle av ham. Å holde en hånd på den var utenkelig, da ville det jo se ut som han løp. Han gikk derfor med raske korte skritt ned mot hovedgata mens han så rett frem for å holde hodet i ro, og på denne måten klarte han å holde hattene i balanse. Da ham nærmet seg hovedgata så han at han kom til å rekke over denne akkurat i tide til å hilse på den nye borgermesteren, og gikk om mulig enda litt raskere.

        Senere denne søndagen var det uvanlig mye folk i Hattebys park. Ryktet hadde spredd seg fort og diskusjonene gikk ganske livlige. Alle mente noe om det som hadde hendt. Mange syntes at hattemannen var en litt merkelig mann, men alle var enige om at han var en høflig og vennlig mann. Det var virkelig tragisk at han skulle bli overkjørt av bussen.

  17. Hei, og fortsatt god jul

    Ang agn så har jeg fått røye på strandsnegler som jeg knuste. De er seige og fine så de sitter godt på kroken, og røya likte dem der jeg prøvde.

    Siden du er fra Egersund så burde det gå an å finne noen, selv på denne årstida?

    Lykke til med fisket

  18. Hei igjen

    Det var det jeg regna med, men måtte spørre alikevel. Det er noen år siden jeg var i Tromsø nå, men andresens våpenforretning er et gammelt og velrenomert firma i alle fall. Svein Anton kjenner også fiskermiljøet godt, og har sikkert noen tips å komme med hvis du treffer ham der. Ang agn så kan du kontakte fiskernes agnforsyning og spørre der hvem som selger agn ute på Senja, du får sannsynligvis tak i det i Senjahopen. Alt salg av agn går gjennom dem, de har enerett å¨agnsalg i Norges Råfisklags område

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.