cannonbang
-
Innholdsteller
1 755 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
103
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av cannonbang
-
-
Hei
En metode som jeg har brukt enkelte ganger er å bruke vanlig kaustisk soda. Hvis det har vært mulig
så har jeg blandet denne ut i litt vann først (plass i avløpet til å helle på litt vann) og latt denne stå noen timer. Kaustisk soda er noe av det samme som Plumbo, men koker ikke like heftig som denne, og utvikler mindre varme(uten at jeg vet det, så tror jeg at Plumbo også er kaustisk soda, men med tilsetningsstoffer som forsterker reaksjonen med vann). Denne blandingen er meget effektiv til å løse opp organiske materialer som fett, såperester og matavfall som legger seg i vannlåser og sluk. En forebyggende behandling ved å tømme en skvett denne blandingen i vasker og sluk på kvelden og la den stå over natta sånn to-tre ganger i året kan spare en for mange slike problemer.
mvh
cannonbang
-
Hei
Hundedagene er tiden fra 23 juli til 23 august. Svenskene kaller denne tiden for røtmånaden, som kanskje er mer beskrivende. Hav og vann er på sitt varmeste i denne tiden, og det het før at alt dødt skulle flyte opp. Sjøen er vanligvis full av groe på denne tida, og er mange steder uklar, og det er ofte mye maneter og drivende tang og alger.
Mvh
cannonbang
-
Hei
Ser at du fisker i Vestfold. Samme her. Akkurat nå spiller fluevalget ikke noen særlig rolle, da den varme sommeren har ført til at vanntemparaturen er uvanlig høy. Fisken trekker ned på dypere vann og står mye og sturer pga oksygenmangel. Det er kun småfisk som er litt aktiv i overflata. Det lille som har vært av regn er ikke nok til å rette på dette.
Ang trekking av våtfluer så er twist som Fiskematre nevner eller korte rolige drag med korte pauser det som jeg har best erfaring med. Når fisken er i bettet så er dette egentlig ikke så viktig, fisken tar som regel allikevel.
De fluene som jeg nevnte i mitt forrige innlegg fungerer her på østlandet også, og selvfølgelig kan du føye til Montana-serien. De fanger stort sett overalt her i lavlandet.
Når temparaturen begynner å falle til under 18 grader i vannet, så kan du regne med at fisket tar seg opp igjen.
Skal sende deg PM hvis jeg skal ut i din retning, så kan vi snakkes.
Mvh
cannonbang
-
Hei, spyfly (dere andre også)
Regnvær har alltid vært våtflue og nymfevær i min fluefiskekariere, som kanskje er noe lengre enn de fleste. Det er sjelden særlig mye klekking mens det regner, og derfor lite insekter på vannet som har interesse for fisken. Fisken er som regel i bevegelse, og fisket bør legges opp etter dette. Odder med grunne bukter innenfor, sivkanter, områder med vannplanter og marbakker mot grunne områder bruker å være bra. Mine fluevalg er gjerne våtfluer som March Brown, Mallard&Claret, Olsen og fremfor alt Peter Ross, eller nymfer som hareøre, Pheseant Tail og andre nymfer i brunt og/eller oliven. Jeg fisker disse med forholdsvis kort fortom, slik at de går høyt, gjerne like under vannskorpa.
Så fort det slutter å regne er det tørrfluevær, gjerne med litt store fluer eller SC i begynnelsen.
Uansett, lavtrykk og regnvær er godt fiskevær for ørret. Mange av mine beste turer oppgjennom åra har vært i regn
By the way, jeg fikk denne sykdommen for over 40 år siden, (Drøyt 30 som fluefisker) og anfallet har ikke på noen måte gitt seg enda.
Mvh
cannonbang
-
På veien opp dit gjorde jeg et tilsynelatende uhyggelig funn, som jeg har vært redd for å finne i det siste, da jeg har gått svært mye gjennom diverse buskaser o.l
Trist syn er vel mer dekkende, slik som denne ser ut så vitner det om at noen har gått løs på den som om den var årsaken til et miserabelt liv. Hoggormens rykte som farlig er etter min mening sterkt overdrevet. Den hugger sjelden over ankelhøyde, og har gifttenner som sitter langt bak i munnen og er relativt små. Vanlige gummistøvler eller sko meg buksebeina litt løst utenpå stopper den. Den biter forøvrig svært sjelden mennesker, da den er veldig følsom for vibrasjoner i bakken, og stikker som regel av før man kommer fram til den." Plystre mens du går" trikset er bare å glemme, da den er stokk døv."Banke med kjepp i bakken mens du går" er mer effektivt. Hvis man kommer over hoggorm så er det beste rett og slett å gå rolig vekk fra den, den følger ikke etter mennesker for å bite dem. Den har vært i tilbakegang i mange år pga at folk absolutt skal slå den ihjel, og de få som er igjen bør få leve, selv om mange ikke liker den.
mvh
cannonbang
-
Praksis er som flere andre sier litt forskjellig fra elv til elv. I Stordalselva i Åfjord i Trøndelag praktiseres tradisjonen med "gamlehjemslaks" ennå. Krøker man en laks der, så er det ikke lov å sette den ut. Den skal leveres til oppsynsmannen, og den går av kvoten. De som er mest påpasselige her er ikke "locals", men tilreisende, spesielt tyskerne. Alt som er "gegen das reglement" skal selvfølgelig påtales av dem.
Jeg har forøvrig erfart at regler ang. krøking håndheves strengt i elver der elva gir store muligheter for dette, mens de ikke legges så mye vekt på i elver som ikke gir denne muligheten, der blir det sett på som et uhell. Selv har jeg krøket fisk kun en gang, det var en sjøørret som hadde flua i ryggfinnen.
Forresten, velkommen til forumet, Tinki Vinki.
mvh
cannonbang
-
Hei
Var oppe og fisket et døgn mandag tirsdag på Brufoss denne uka, uten resultat. Så noen få gammelfisker som viste seg i brufosshølen tidlig på morran tirsdag, og en liten fisk som sprang nede på Oreskauen.
Det ble meldt inn 5-6 fisk på mandag, men noen var tatt fra båt litt lenger oppe (bl.a en mandag og en tirsdag på svensken, forøvrig tirsdagens eneste da jeg dro i 21-tida)
Elva var synkende fra 58 kubikk, og temp var stigende fra 18 gr til ca 19-20 gr da jeg dro. Det ble ikke tatt fisk i sone blå rundt Brufoss og nedover det jeg vet dette døgnet.
mvh
cannonbang
-
Hei
Jeg tror dette har sammenheng med flere ting, hvor hovedårsaken er at det kystnære linefisket som sjarkflåten drev før er så og si opphørt pga for høye kostnader med agn og egning. Denne utviklingen begynte først på 90-tallet, og det kan være resultatet av dette vi nå ser. Dette fisket beskattet småkveita veldig hardt, da denne gjerne lever på grunnere vann enn de store fiskene. Forbud mot kveitegarn i gytetida har sikkert bidratt litt også, og veksten i sildestammen med mye overvintrende sild i fjordene gjør at kveita samles nærmere kysten enn før.
Når det gjelder linefisket, så kan man jo tenke seg til hva dette utgjorde når en båt satte 20-25 stamper line med 700-800 m og 3-400 krok pr stamp. Gang dette med 1000 båter, og kanskje 50-100 driftsdøgn i aret på denne drifta.
Uansett, det er gledelig at det igjen finnes bra med kveite. Den har nok vært hart beskattet, men kveitas natur er å leve svært spredt, så direkte truet har den vel ikke vært.
-
Fet fisk som makrell og sild bør fryses hel, da de ellers vil harskne og bli ubrukelige som agn. De beholder også lukta mye bedre på denne måten. Makrell til hermetikk og annen konsumindustri fryses også hel.
Det lønner seg å pakke de i alu.folie, slik at det blir lystett hvis den skal ligge lenge, og legge de i en plastpose etterpå. Hel fersk fisk lukter ikke særlig mye i frosset tilstand, så for dennes del er plastposen nok.
mvh
cannonbang
-
Hei
Dette høres ut som det som ble kalt sjøørretstenger før.Jeg vil tro at denne stanga er ca 9-10 fot lang.
de to tallene er snøreklassen (aftm-klassen) der det laveste tallet er for DT-snører og det høyeste tallet er for WF og skyteliner.Forskjellen på enhånds og tohåndsstenger ligger i lengden og snørevekta, ei typisk enhåndsstang er som regel under 10 fot og ligger i snøreklasse opp til aftm 8, mens tohåndsstengene er fra 12 og opp til 16 fot, med snørevekt fra 9 til 12. Hva du bør velge kommer an på hva og hvor du skal fiske. Ei tohåndsstang er kun egnet til tyngre elvefiske etter stor fisk, og kasteteknikk der hele klumpen løftes ut av vannet nedstrøms og vendes slik at man skyter tverrstrøms direkte uten mellomkast evt med en ekstra blindsleng for å rette ut lina skikkelig. Denne holdes mot korken med pekefingeren og slippes bare, omtrent som på ei haspelstang. Hvis du skal drive vanlig variert fiske i mindre elver og vann/sjø så er ei vanlig enhåndsstang det riktige. Ei tohåndsstang vil rett og slett bli for tung og uhåndterlig til at det går. Når det gjelder den noe høye snøreklassen på stanga di, så kommer det av at materialene i fluestenger er blitt bedre og sterkere etter hvert, og at eldre stenger har en høyere vektklasse forde de rett og slett var litt tyngre. Stanga di er sannsynligvis god nok til å begynne, men du bør sjekke lina.
Dersom du har flere spørsmål, så skal jeg gjerne bidra med svar så godt som jeg kan.
Lykke til.
mvh
cannonbang
-
Et reisebrev og en fiskerapport fra Hardangervidda og Hardanger med innslag om komler, moreller og troll
Hei
Jeg har nettopp komet hjem fra en fisketur, og kommer her med en liten rapport fra denne turen og noen bilder for å glede dere andre litt i sommervarmen. Turen gikk først til Dagali, hvor jeg tenkte å fiske i Lågen, og bli der noen dager hvis det var noenlunde forhold. Pga en skade så er jeg forhindret fra å bære noen særlig oppakning, så jeg satset på å fiske langs veien innover Sæterdalen. Her var det stort sett bare småfisk, så neste dag gikk til Tinnhølen, etter å ha overnatta i telt ved Skiftesjøen. Natta var kald, med temp ned mot 0 grader, men da sola kom opp ble det levelig, slik at den nødvendige helsebringende nattesøvnen ble berga.
I elva nedenfor Tinnhølen mista jeg en halvkilosfisk like nedenfor parkeringsplassen, men valgte å dra ned igjen da det var mye folk og trafikk her inne. Etter en middag på Dyranut fjellstue bestående av vossakorv m/rotstappe dro jeg til Halne og gikk inn til Olavsbuvatna, ca 1 km. Her var det like dødt, så jeg gikk videre til det innerste av vatna, med samme resultat. Men så var det et vann innom der igjen, og et til innom det osv. Lite fisk, men for å gjøre historia kort, da jeg kom tilbake til bilen, så hadde den lille turen blitt ca 15 km, med to små stekefisk som resultat. Noen som kjenner seg igjen?
Tanken på en ny kald natt i telt fristet ikke så jeg kjørte ned mot Eidfjørd, og telta nedenfor Maurvangen. Her var det litt varmere, så natta ble ganske grei.
Så langt har jeg ikke bilder fra turen, da jeg trodde at kameraet ble glemt hjemme, i motsetning til søppelposen som jeg skulle kaste i dunken på vei ut i bilen. Den ble med til Dagali.
Jeg fant imt kameraet i innerlomma på ryggsekken noe senere, så det kommer bilder også etter hvert.
Jeg bestemmer meg nå for å ta turen ned til Eidsfjord for å se om det er mulig å få kort i Bjoreio. På det nederste strekket fra vannet og ned var det ikke mulig, alt var utsolgt til midten av August. Alternativene var nå Kinso i Kinsarvik eller Bjoreio ovenfor Eidfjordvannet. Jeg tok først turen til Kinso, ca 3 mil, men fant ikke ut noe om elva, så jeg dro tilbake til Øvre Eidsfjord, og kjøpte kort her. Det var ikke mange fiskbare plasser her oppe, elva er bratt og stri, men jeg fant noen plasser. Selv om det ikke var så mange av dem, så var dette brekket som tatt ut av en våt drøm
Her i noe mer kunstnerisk form. Jeg er mye flinkere med fotoshop enn jeg er med kameraet
Elva, stri og hvitskummende under lav tåke
Etter en prat med oppsynsmannen og noen forklaringer og tips så var jeg klar for fiske, men sola skein fra klar himmel enda, så jeg kjøpte meg komlemiddag av en anselig dimensjon på kafeen på Måbødalen camping, som jeg spiste på deres usedvanlig flotte terrasse. En opplevelse, jeg har nesten glemt hvor godt dette er.
Terrassen
Jeg rusla også en tur inne på campingplassen, og plukka et par never med moreller i capsen min fra et av de mange trærne der inne(et knep jeg lærte av min bestsfar, han plukka molter i hatten sin når han kom over noen)
Utsikt fra terrassen
Jeg blir sittende her en stund og fundere mens jeg ser på de steile fjellene som ligger som et kringvern rundt den blendende vakre dalbunnen og den ville elva. Hvordan ble den til. Er det vann og is som har skapt dette, eller finnes det en annen forklaring, en vi nekter å tro på med vår rasjonelle tankegang. Var det kanskje troll og huldre som lagde dalen som et siste tilfluktssted da menneskene drev dem på flukt fra sine skoger og fjell. Kanskje det var et bergtroll som brukte sine magiske krefter og kløvde fjellene fra toppene og tusen meter ned til fjorden og lagde en vei opp gjennom Måbødalen som de skjulte for menneskets øyne med trolldom. Kanskje det er huldrenes magiske kjærlighet til alt som vokser og gror som sitter igjen i fjellene som gjør morellene jeg spiser så søte og saftige?
Kanskje det så sånn ut
Restene av et trollslott som har blitt til stein?
Etter en avslappet stund med en liten reise i fantasiens verden er det tid for fiske, så jeg drar nedover elva et stykke til et strykparti som er noe roligere enn det som er vanlig her, og som har mange store steiner spredt utover. Her skulle det være mulig å få brunørret av fin størrelse ifg oppsynsmannen
Stryket
Det ble en ørret på ca 400 g og noen små som fikk gå igjen. Så gikk turen opp til hølen med det fantastiske brekket. Her ble det noen mindre brune, men dog såpass store at de var matnyttige. Så blir det etter hvert mørkt , sjøørretmørke
I ett-tida hugger det plutselig til i enden av lina, og det står dønn ute i elva ei lita stund før fisken begynner å slå med hodet så stanga rister, og jeg letter presset så den ikke skal gå utfor stryket. Da hadde den vært tapt i denne strie elva. Etter hvert kommer den opp i hølen, og jeg kjenner at det ikke er noen kjempe, selv om den er sprek og stridbar enda. Jeg ber til alle gode makter om at det er en sjøørret og ikke laks, da denne er fredet i denne elva. Etter hvert roer den seg, og glir inn i håvnettet. En smellfeit, blank og tettprikket sjøørret på ca 1.5 kg
Advarsel til sarte sjeler: Nå kommer fiskepornoen
Sjøørret 1.5 kg
K-fator?
Det ble med denne ene fisken denne natta. Etter en natt i telt og morgenkaffe på kafeen med en caps med moreller til dro jeg ned til steinøra hvor jeg fikk brunørretten dagen før, planen var å fiske over strekket og ta en liten morgenvask. Og gjett hva jeg fant i lomma i ryggsekken? Kameraet. (bildene så lang er tatt senere og brukt for å illustrere ting litt, så det ikke skal bli bare tekst) Ferdig med morgenvasken så tar jeg fluestanga og begynner å fiske ned strekket. En og annen småørret er etter flua, men uten å sitte. Men så, i ei strømlomme nesten nederst så hugger det på en. Den blir stående i ro litt, og jeg setter forsiktig press på den for å få den ut i strømmen og ta den inn. Plutselig kommer den, og den er mye større enn den brune jeg hadde ventet. En stålgrå spord slår i vannskorpa, og jeg tenker f***, håven ligger i bilen. Det er dog ingen kjempefisk, så etter en kort men hissig kamp lar den seg lede inn bak noen steiner inne ved land, og et godt nakketak sikrer fangsten. Den var på ca 1 kg
Nytt fiskekort, og en liten kveldstur til samme plass, men for å prøve andre sida etter å ha sjekket at dette var lovlig område med oppsynsmannen. Resultatet ble 0, men jeg mista en brun og en liten sjøørret som sannsynligvis var under minstemålet uansett. Så opp til brekket igjen. I mørkninga fikk jeg denne brune, som ble nattas eneste fisk.
Ørret, fluestanga og min gamle texaco-kopp med kaffe i
I god pornografisk tradisjon så skal man følge opp med et nærbilde
Den provisoriske gapahuken min( det regna en del denne natta)
Etter noe timers søvn i bilen var jeg klar for retur. Kort og skjellprøver ble levert, og depositum betalt tilbake. Turen går opp gjennom Måbødalen igjen, mot vidda. Nedenfor veien renner elva med fosseslør med regnbuer i, hvitskummende stryk og sølvflekker så skinnende at bare trollenes sølv kunne gitt dem glansen. Jeg ser meg ikke tilbake. Det eneste jeg trenger å gjøre er å lukke øynene, så toner denne blendende vakre hardangerbygda frem fra sinnet som den ligger i bunnen av kløfta som kanskje bergtrollet lagde med sitt mektige slag i en tid bortenfor vår tidsregning. Alle de små detaljene er der, morellene, komlemiddagen som kunne fått en hest i knestående, de lavmælte og hyggelige menneskene, elva og de steile fjellveggene med skydotter her og der. Det er ikke nødvendig å ta farvel, jeg kommer tilbake hit igjen.
Trolldalen ble for øvrig fotografert i Uvdal der den er en del av denne montasjen. Den står inne på meny-butikken der.
Dette ble et langt innlegg med mye annet i tillegg til fiske, men jeg håper skribleriene mine er til glede for noen i alle fall
Mvh
cannonbang
-
Hei
Nå i juli og utover er de fleste båtene der oppe opptatt med linefiske etter hyse, men mellom sesongene er nok endel av de villig til å ta slike turer. Det er vanligvis rolig fra midten av mai og utover, og fra slutten av august. Det finnes også en båt i Berlevåg som eies av noe slags museumsgreie som kan leies (tror jeg) Dette er en eldre fiskebåt på 60-70 fot som er restaurert, og delfinansieres med charterturer. Jeg vil tro at det er mulig å få denne til Mehamn eller Gamvik for noen dager, kontakt turistopplysningen for mer info om denne muligheten (eller puben, de vet vanligvis mer om ting enn de offisielle organene på disse stedene)
Det kan også hende det finnes noe tilsvarende i Mehamn, det vet jeg ikke, men det er bare å ta et par telefoner for å finne det ut.
Angående kongekrabbe så finnes denne også her, spesielt innover tanafjorden og opp i de små sidefjordene til denne, men også i fjorden utenfor Mehamn. Denne er dog ikke så tett som i Varangerfjorden vestover her. Den vandrer imt ganske mye, og kan dukke opp i store mengder i et område for så å forsvinne igjen (jeg tar det for gitt at tanken er å ta opp noen kun for fotografering og evt artsregistrering, C&E er vel ikke aktuelt
) Ståsnører med et agn og en stein løst inntulla i litt garnlin burde fikse dette.
mvh
cannonbang
-
Hei
Jeg var innom Ingvald Skaane (jernia) i Horten i dag, og de holder på å avvikle salget av fiskeutstyr. Derfor har de lagt alt i plastkasser utenfor, og selger nå siste rest av sluker og pilker for 20 Kr stykket. Det var ikke så mye igjen, men det som var igjen er stort sett merkevarer som normalt koster 50-100 Kr. Noe for dere andre som bor i nærheten?
-
Her er et forslag til andre agn som er veldig effektive til leppefisk. Plukk noen sneglehus fra steinene i fjæra og knus disse og sett innmaten på kroken. De er veldig seige, så bergnebben river de ikke av kroken så lett, og alle leppefiskartene er veldig glade i disse. Hvis det finnes albueskjell på berga eller steinene der du fisker, så kan også muskelskiva fra disse skjæres opp i passe stykker og brukes. Bare spark de løs med et velretta "hælspark" (de sitter veldig godt fast) Disse agna fungerer også godt til flyndre, kutlinger og andre mindre bunnfisk.
Håper dette er til litt hjelp.
mvh
cannonbang
-
Hei
Denne stanga er ikke spesielt verdifull, de ble produsert i ganske stort antall fram til 80-tallet av Asbjørn Hørgård A/S, men den er heller ikke verdiløs, for å si det sånn. Du vil ikke bli rik av å selge den. Som et minne om din bestefar, og kanskje også om tidligere tiders fiske og fiskeutstyr er den verdt å beholde, og kanskje på en plass på veggen i en framtidig peisestue eller lignende.
Splitcane og bambus er egentlig det samme, men splitcane er som beskrevet over bambus som er splittet opp, høvlet i avsmalnende spiler og limt sammen igjen, mens betegnelsen bambus brukes om denne i sin naturlige form(det hender dog at splitcane blir betegnet som "bambus" som et slags slanguttrykk)
Selv om utviklingen går fort i dag, og fiskeutstyret blir stadig bedre, så er kanskje utviklingen av splitcane den største revolusjonen i sportsfiskets historie. Den var en en enorm forbedring i forhold til det som fantes før den, og gjorde fluefiske tilgjengelig for mange flere. Splitcane har en styrke og spenst som er nesten naturstridig til å være et naturmateriale.
Selv om den ikke når opp i forhold til dagens materialer, så er det fullt mulig å fiske med ei splitcanestang, det krever bare litt andre kasteteknikker enn kullfiber.
-
Låter intressant. Vad är det för slags skater i Mehamnsleira? Vad finns det för boende, sjösättningsramp och tillgång till flytbrygga i Mehamn?
Hei
Beklager at det har tatt litt tid før jeg kommer med et svar, jeg har vært litt opptatt.
I mehamn er det et hotell etter det jeg vet, men for oppdatert info så kontakt turistkontoret
Gamvik turistinformasjon
Att: Yngvar Svendsen
Strandveien 78, Postboks 7
9970 Gamvik
Tlf/faks: 78 49 62 12/78 49 61 34
E-post: nordkyn-turistsenter@c2i.net
(Mehamn ligger i Gamvik kommune)
Grunnen til at jeg anbefaler Mehamn i stedet for Gamvik er at havneforholda er litt dårligere der, spesielt i østlig vær. Mehamn er kommunens fiskerihavn, med gode moloer og relativt mye kaiplass.
Her er også noen andre adresser og tlf.nr som kan være nyttige. Jeg anbefaler spesielt Lorden kro, de kan formidle kontakter og vet om det meste som finnes i Mehamn, både hva angår kaier og utsetting av båter.
Lorden Kro
Telefon 78 49 76 60
Adresse:
9770 MEHAMN
Når det gjelder hvilken skateart dette var, så er dette et godt spørsmål. Har du flere slike?
Jeg tror det var storskate, uten at jeg er sikker. Disse fiskene var ikke salgbare, og hadde derfor ikke noen særlig interesse for oss som yrkesfiskere, de ble bare "lempa overbord" igjen(uskadet og levende)
De var i allefall store, jeg vil anslå vekta til 40-50 Kg. Jeg har også vært med og fått samme sort skater i Skagerak, men de var bare litt over halvparten så store.
Ellers så er det også annet som kan være interessant her, fiske etter flyndre, torsk, hyse og sei lenger inne dersom været skulle slå seg vrangt (det er mye stor rødspette på finnmarka), og et mylder av gode fiskevann inne på Nordkynhalvøya. Dette er litt off-topic kanskje, men jeg nevner det likevel, sånn i forbifarten.
Håper dette er til litt hjelp
mvh
cannonbang
-
Dette er nettspinnande vårfluger (Trichoptera).
Hva dere vet
Takker for kjapt svar.
-
På en tur opp til Skrim fikk jeg øye på disse i bekken ned fra lille stølevann. Noen her som vet hva det er? Jeg har forsøkt å søke på nett, men vet ikke helt hva jeg skal søke etter. På avstand så det ut som noen hadde tømt hyttedoen i bekken, det var derfor jeg gikk bort for å undersøke. Da jeg kom nærmere så jeg at det ikke var det, men massevis av disse "krukkene" som minnet litt om en saxofon i formen. De var festet ti bunnen med en slags tråder i den spisse enden og en på hver side av åpningen i den tykke slik at de holdt seg åpne i strømmen, som var ganske sterk der de sto.
Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/2876/7151.jpg
Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/2876/7152.jpg
Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/2876/7153.jpg
Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/2876/7154.jpg
-
Denne hjelper deg kanskje så mye i dag, men som en "føre var" ting kan den være god å ha i framtiden. Du har sikkert lovet deg selv å aldri drikke mer, som de fleste (meg selv inkl.), men det kommer nok nye dager med hodet i fatle.
-
Hei
Jeg har vært yrkesfisker tidligere, og har et tips til et område der det er mulig å få blåkveite noe nærmere land enn ute på bankene utenfor troms. Utenfor Mehamn (Nordkynhalvøya) er det bra med stor blåkveite i dyprenna som går like utenfor 12-milsgrensa. Været i dette området er også litt mer stabilt enn utenfor Troms. Denne dyprenna kalles for Mehamnleira, og er ca 400-500 m dypt. Det er forøvrig også endel veldig store skater der, og en og annen bank-uer(2-6 Kg). Jeg vet ikke om dette er av interesse, men jeg tar sjansen og poster det. På sommeren burde det være mulig å komme ut der med en trailbar båt (18-20') uten å risikere livet, eller leie en sjark. Det blir vel antakelig litt billigere enn en "banklinebåt" og mye mindre tid som går bort i kjøring.
Det er forøvrig også periodevis håkjerring der på sommeren, jeg har vært med og fått noen av de der også.
-
Hei
Jeg ville vurdert å dra kanoen inn til hyddingen i stedet. Jeg har ikke vært der personlig, kun fiska på isen på rien, men folk jeg har snakka med har påstått at fisket er bedre der enn i rien. Dere bør også vurdere alternativer i tilf dårlig vær, jeg anbefaler da glåma eller nea. Sistnevnte ligger godt skjermet nede i tydalen, og er mye kultivert de siste åra. Sender en PM med kartinfo (linker). Jeg vil ikke legge disse ut pga opphavsretter, men er det noen andre som ønsker linkene, så send meg en PM
Sjekk også om det er lov til å fiske fra egen båt, det er mye restriksjoner på dette i Rørosområdet.
God tur
mvh cannonbang
-
Hei igjen
Jeg regna nesten med det siden du spurte om tips. Med organisert opplegg ville vel fiskeplassene bli funnet av andre.
Området mellom Kabelvåg og Skrova er innen rekkevidde og et stykke utover og innover. Her er mange grunner og kanter langs sidene av dyprenna (Holla). Du kan også scanne det inn på norgesglasset, det er ganske mye dybdeinfo der, + selvfølgelig holmer og skjær.
Det er også bra utenfor Henningsvær og på andre siden, mellom H.vær og Stamsund, men det er lengre å kjøre, og sannsynligvis samme fiske der.
Ang uer så forandrer denne helt mønster og forlater som sagt kystnære områder når den blir kjønnsmoden. Den opptrer veldig spredt, gjerne dypt og på banker og flatere bunn en den mindre fisken. Et trålhal gir sjelden mer enn 2-3 slike fisker (st.orden 2-6Kg) Du kan være heldig, men fiske etter den vil være vel mye gutsing. Dyprenna (Lofotbassenget) er flere timer rett ut fra lofoten. Sjansen for kveite er faktisk større.
Ellers finnes sporadisk pigghå, havmus, skater, flyndre(rødspette, lomre, skrubbe, sandflyndre og muligens gapeflyndre), kolmule, stavsild, lange, brosme og også noen mindre ulkearter, bla panserulker.
Jeg glemte å nevne at den typiske dybden for storseien her er normalt 40-70 Fvn.
Når det gjelder fiskemetoder så skriver jeg ikke så mye, det kan du like godt som meg(kanskje bedre i sportsfiskesegmentet)
Vurder dog rød gummimakk(Bullmakk) til seien. Den er sterkt undervurdert.
Hvis du tar deg en liten tur på pøbben når du kommer frem og river i en pils på de rette gutta, kan du også få mye verdigfull info, spesielt hvis du lar det henge i lufta at det kan bli en til.
Håper dette var til litt hjelp
mvh cannonbang
-
Hei
Skrensa tilfeldig innom dette forumet, og fant ut at jeg kanskje kan hjelpe litt, da jeg har vært med på torske- og sildefiske der oppe. Sommer og høst er ikke optimalt i lofoten, men noe er det å få der også da. Storseien dominerer vanligvis på sommeren og høsten. Denne bør du bruke pilk og opphengere til, gjerne gummimark eller blekksprut. Fisk aktivt ved å dra opp og slipp ned igjen, seien står ofte høyt, og den tar gjerne når snøret er på vei ned. Torsk finnes hele året, men selvfølgelig mest om vinteren, og et lite innsig på høsten når silda kommer inn. Da er også muligheten for kveite der, men det er egentlig mer av denne på andre sida mot Hammarøya og innover fjordene der. Stor uer tror jeg du kan glemme. Ueren vandrer ut på bankene og ned på dypt vann når den blir kjønnsmoden (ca 1kg) og opptrer veldig spredt. I tillegg kan du få noe stor hyse hvis du fisker med agn.
For steinbit så se langs moloer og kaier. Der er det lettest å finne den, spesielt i skumringa.
Når det gjelder plasser å fiske, så er ekkolodd nesten uvurderlig. Du kommer også langt med sjøkart og gps. Dette kan du kjøpe på forhånd, og plotte inn kanter og skaller som ser interresante ut. En plass jeg vil anbefale å se litt nærmere på er Holla. Det er dyprenna som går mellom Skrova og Svolvær/kabelvåg (den er ikke så veldig dyp) Her er kanskje den beste muligheten for kveite, i tillegg til bakken ned mot lofotbassenget
Ha også øynene oppe for hval, spesielt spekkhugger. Det er mye av den i Vestfjorden, og hvis man ikke har opplevd dem før, så kan det være ganske fasinerende. Hvis det er noe mer du tror jeg kan hjelpe med, så gi lyd.
Vil til slutt gratulere med gaven og ønske god tur. Selv med et dårlig fiske er Lofoten en opplevelse, spesielt fra sjøsida.
-
Siden det er så få som svarer, så skal jeg komme med et lite innlegg. Jeg leste en artikkel et sted (muligens Villmarksliv) at ørreten kan bli svært selektiv på maur i oslomarka, spesielt på svart skogsmaur. Jeg tror de ville lønne seg å ha noen av disse i boksen, samt noen str. caddis.
Forøvrig lykke til med konken mot østmarka. Ser frem til resultatlista. Bilder?
Hvordan måler jeg maskevidde på garn?
i Forskjellig
Skrevet · Endret av cannonbang
Hei, Trond og Tryta
Jeg så dette innlegget, og tror jeg skal korrigere litt. Som tidligere yrkesfisker så har jeg god kjennskap til disse tingene.
Ang begrepet omfar så har du rett. Det kalles også for renninger, og er antallet halvmasker som går på en alen. Målet er ganske gammelt, og stammer fra før meter og millimeter ble tatt i bruk. Den gang var det tommer, fot, alen og favner. Disse måleenhetene var for grove til å måle enkeltmasker i garnredskap, så man brukte i stedet antall halvmasker pr alen. Grunnen til at halvmasker ble brukt, og ikke hele masker er at garnene ble bundet for hånd, og da bindes en halv maske (en renning eller et omfar) i gangen rundt en kavel, en slags mal.
Når det gjelder det nyere målebegrepet maskevidde så brukes dette på to måter. Målet som grenseverdi for lovlig/ulovlig redskap er innvendig mål av en hel maske som strekkes, dvs at å bruke skyvelær er helt korrekt. Kontrollørene til kystvakta bruker en svakt trekantet mal som de skyver inn i maskene, og som har målestreker som angir maskevidden. Det andre målet er knute til knute(over tre knuter, da det er to stolper eller omfar, om du vil, i en maske). Det brukes i forb med skyting og reparasjoner, men det har kun funksjon når det er snakk om forholdsvis grovt lin eller småmasket notredskap der også den samla lengden på knutene har betydning.
Håper dette var litt oppklarende
mvh
cannonbang