[Nyttige idioter for oppdrettsindustrien?]

@Villax, du kunne nok spart deg det lange innlegget.. Ordet ''ALT'' hadde vært et mer enn dekkende svar.

Jeg undres til stadighet om hvor tilsynelatende oppegående folk har vært de siste 20-30 åra siden oppdrettsvirksomhetens negative påvirkning av vill fauna og natur for alvor begynte å sette sine spor..

Jeg undres også over hva enkelte vil etterlate til ens etterkommende generasjoner i form av muligheter til rekreasjon, fiske og friluftsliv.

Man kan videre undre seg over hvorfor motstand mot oppdrettsvirksomheten blir møtt med enkeltes halleluja forkynnelse av virksomhetens totalt sett små og så langt lite suksessfulle tiltak for å bevare miljøet og det naturlige mangfoldet.

Disse såkalte tiltakene er vel og bra, bare synd at de kom 30-40 år for seint, og i alt for liten skala til å utgjøre noen reell effekt, de har i alle fall svært liten positiv effekt på allerede utdødde bestander av vill laks og sjøørretstammer.

[Laksefisk ikke egnet til oppdrett i merder]

Det er sånn du må lese, bare prøv en gang til...

Her har jeg sitert noen setninger fra linken:

MTB-nivået for en standard-konsesjon (12.000 m3) ble satt til 780 tonn (65 kg x 12 000 m3) for alle
fylker unntatt Troms og Finnmark. I Troms og Finnmark ble tilsvarende volum omregnet til 900 tonn
MTB (75 kg/m3), fordi – som det ble argumentert for i St.meld. nr. 19 (2004-2005), kapittel 9 –
«tilveksten er lavere i Troms og Finnmark som følge av kaldere vann».
Med inneværende år tatt med i betraktning, har gjeldende MTB-regime fungert i 8 år eller ca 2,5-3
generasjoner. Så langt ser vi at det ikke er grunnlag for å anta at systemet er fullt ut utnyttet ved at
produsentene har tilpasset seg systemet fullt ut.

Og med følgende regnestykke: år 2005 + 8 år = 2013
2013 er altså året den rapporten/utredningen ble publisert, ergo standard konsesjon 12000 m3 og maks 780 tonn er fortsatt gjeldende i det herrens år 2013.

Nå, hvis du kan vise til at det er kommet ny forskrift/reglement der det er null begrensing på volum så må du gjerne vise til det.
Hvis det ikke lar seg gjøre, kan vi vel konkludere med at regelverket kanskje ikke var så enkelt å forstå som du antydet allikevel?

[Laksefisk ikke egnet til oppdrett i merder]

Hvis du leser den lenken så ser du at dette er referanse til et gammelt lovverk. Det første sitatet viser altså til det gamle regelverket, mens det nye er basert på tonn per konsesjon. Man er fri til å ha så mange kubikk man vil. Dette er slik jeg skjønner dagens regelverk. Om du finner bevis på det motsatte så må du vise til hvor du finner det.

Den er grei, men jeg ser heller ingen steder der det står at det ikke er noen volumbegrensning.

Det var derfor jeg i et tidligere innlegg skrev ''same shit, different wrapping''.

Så hvis du finner noen steder der det står at det ikke finnes noen øvre volumbegrensning pr. konsesjon, så må du være snill å vise det.

[Laksefisk ikke egnet til oppdrett i merder]

Ja, konsesjonen kan jo selvsagt fordeles på flere mærder, det er og har vært helt vanlig praksis, totalvolumet på en konsesjon er likevel 12000 m/3, og maks biomasse pr. konsesjon 780 tonn, bortsett fra Finnmark som har kan ha ytterligere 120 tonn biomasse pr. konsesjon.

I Norge utenom Troms og Finnmark er det tillatt med maks 65 kg pr. m/3, på Færøyene maks 12 kg/m³ for 0,5 kg fisk og maks 25 kg/m³ for >5 kg fisk.

I tillegg har jo de enkelte land andre reguleringer, noen til det bedre og andre kanskje ikke så bra..

[I gamle dager ble posten ranet]

Overnatta post koster koster stort sett alltid mer enn det smaker, det skal være rimelig viktige saker for at det i seg selv er et alternativ.

Et alternativ kan kanskje være MyPack, som drives av Tollpost http://www.postnordlogistics.no/nb/produkter/pakker/Sider/Mypack-innland.aspx#tab2

Prisnivået kjenner jeg ikke til, men har hørt at det er noe rimeligere enn posten
Sender du overnatt blir nok kostnadene veldig store uansett.

[Nyttige idioter for oppdrettsindustrien?]

Vi får se, jeg er ikke så opptatt av å tro.

Men de siste årene har det vel ikke blitt gitt mer enn to bøter i forbindelse med rømming.

Når jeg så ser at flere av anleggene er røket tross korrekt sertifisering, kan det fort bli en juridisk hengemyr ift. skyldspørsmål.

Så en artikkel om dette et sted, skal se om jeg finner den igjen.

Ja, det med sertifisering på fortøyningen/kjettingen kan fort bli en kasteball.

Det er ikke bra, hvordan så store avvik er mulig er en gåte, forhåpentligvis finner man ut av det.

[Nyttige idioter for oppdrettsindustrien?]

Meg bekjent er det få festtaler rundt rømmingene i januar, og jeg tror ikke oppdrettsnæringen kommer ti lå (få) lene seg tilbake selv om det tas opp noen rømlinger av fritidsfiskere.

Så hvilke følger tror du disse rømmingene får for oppdretterne da?

Bortsett fra de økonomiske følgene..

[Laksefisk ikke egnet til oppdrett i merder]

Spørsmålet (fra meg) er jo hvorvidt så mye som 780 tonn biomasse er tilrådelig i et standard konsesjonsvolum på 12000 m/3.

''tetthetsbegrensning (65 kg/m3 ) og volumbegrensning (normalt 12.000 m3 /konsesjon)''

Betyr ikke det at det er en øvre begrensning allikevel?
I mine ører høres det ut som at det betyr at det nettopp er en øvre volumbegrensning.

For å sette disse tallene i perspektiv: 12000 m/3 = et basseng som er 15 m dypt, 15 m bredt og bare 53,33 meter langt.
oppi der skal det altså være plass til 780 tonn laks, for eksempel. 195000 fisk med et snitt på 4 kg.
Det igjen tilsier grovt regnet ca 14 liter vann pr. kg fisk, godt under 60 liter vann pr. fisk på 4 kg.
Jeg synes ikke det er det minste rart at noen reagerer på dette.

På meg virker det som at folk flest faktisk ikke forstår hvilke negative påvirkninger oppdrett faktisk har på miljø og vill fauna, det er jo lett å lukke øynene og kun tenke på verdiskapningen i form av kroner og øre.
Når det gjelder å være mer etterrettelig med påstandene, det jeg har skrevet tar jeg som sagt tidligere på min egen kappe, om Flyfishing for Salmon refererer til andre ting enn det jeg gjettet og muligens feilaktig antydet, så kommer det muligens også fram etter hvert.

[Laksefisk ikke egnet til oppdrett i merder]

Ikke lett å bli klok av.. Same shit, different wrapping..?

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fkd/vedlegg/rapporter/2013/rapport_rullerende_mtb_v2.pdf

[Laksefisk ikke egnet til oppdrett i merder]

Hvilket regelverk viser du til? Eneste jeg finner som inneholder disse ordene er et utgått regelverk fra 2004. Fint om du legger ved kilden.

Takk for at du gjorde meg oppmerksom på dette.

Jeg må nok bite i meg de ordene, jeg ser nå at regelverket er endret i forhold til volum.

Hvorvidt det er dette utgåtte regelverk som virkelig ble lagt til grunn i nevnte innlegg kan ikke jeg svare for, har ikke studert gjeldende reglement i detalj da jeg ikke la merke til at det var utgått, jeg skal imidlertid studere det nærmere nå.

Kanskje noen andre har god kjennskap til gjeldende regelverk i forhold til volum og biomasse?

[Laksefisk ikke egnet til oppdrett i merder]

Du har misforstått dette.

Norske oppdrettere reguleres ikke på volum, men på hvor mye fisk de kan ha.

Akkurat som i Sverige, som du henviser til.

Dette gjøres i form av konsesjoner: en konsesjon gir en maksgrense på kilo du kan produsere (ikke volum)).

Innenfor disse rammene, altså maksimalt tillatt kilo fisk man kan produsere, har oppdretterne også grenser på volum, dvs. hvor høy tetthet fisk som er lovlig innefor det gitte antallet kubikk man har.

Størrelse / volum på anlegget velger du i stor grad selv. Kravet er at man overholder tetthetskravet.

Forøvrig står ikke vannet i sjøen stille. Oppdrettsanlegg i dag legges stort sett på ganske eksponerte lokaliteter, og er tidvis eksponert for vannstrøm på over 70 cm/sekund. Altså på høyde med en liten elv.

Lengdestrømsrennene du linker til, har ikke noe bedre vannutskiftning (men heller ikke noe dårligere, nødvendigvis).

At slakt, export, salg og priser måles i kilo og ikke volum, er vel vanlig standard ved kjøp og salg av varer.

Du kjøper heller ikke fisk og kjøtt i butikken på volum, du kjøper på kilo.

Eh.. i grove trekk sier du jo mye av det samme som Flyfishing for Salmon...

Det han sikter til i forb. med volum, er antakelig følgende: (sakset fra Fiskeridirektoratet)

§ 7 Volum og lokaliteter per konsesjon

En konsesjon for oppdrett av matfisk av laks og ørret skal ikke overstige 12.000 m3 oppdrettsvolum. Måling og utregning av oppdrettsvolum for konsesjon fremgår av forskrift 17. august 1989 nr. 0808 om måling av volum i oppdrettsanlegg.

Jeg vet ikke noe om reglene i Sverige, men Flyfishing for Salmon antyder (som jeg forstår det) at det der i prinsippet ikke er noen volumbegrensing.

[Lydløs brems]

Maskinisten. jo helt klart. det er fullt mulig. i alle fall teoretisk. fullstendig løs brems på haspel gir ofte vansker med tilslag

Man må vel justere bremsen etter hver gang man har satt ut, det var det jeg mente med at det kanskje var litt upraktisk i den forbindelse.

Uansett, man lærer så lenge man lever, har faktisk aldri tenkt over problemstillingen som fremstilles i tråden.

[Lydløs brems]

Ja ser den Audiosan, men kan det ikke tenkes at samme funksjon kan brukes med haspel i forbindelse med trolling da?

Jeg mener å ha sett noe på youtube, altså hapel som ble brukt til trolling, fullstendig løs brems og knarr aktivert ved loddsenking.

Mulig det bare var tilfeldig, jeg har selv aldri prøvd trollingfiske med haspel, kanskje ikke det mest praktiske?

[Lydløs brems]

Knarren har en viktig funksjon på multisneller, som for eksempel Tekota 600LC som bruker mye til trolling.

Når man frikopler snella ved utsetting av lodd, så kopler man til knarren, det gir akkurat passe 'tension' sånn at man unngår backlash på snella når man stopper loddet på ønsket dybde, man trenger da ikke å legge tommel på spolen for å kontrollere.

Ellers er det jo også en fin vekkerklokke..

[Ord, vendinger og begreper i forbindelse med trålfiske]

Tja, fant ut at min var rundt 42 timer...

[Ord, vendinger og begreper i forbindelse med trålfiske]

Vem vill ikke det, det er dyrt med "trolling" sukk!

Men akk så godt for helsa, i den grad man greier å sette en grense for antall timer pr. tur..

[Ord, vendinger og begreper i forbindelse med trålfiske]

Ja i grove trekk så kan man si det, men man må fortsatt også holde alle driftsutgifter så langt nede som mulig.

[Ord, vendinger og begreper i forbindelse med trålfiske]

Litt forklaring rundt tildeling av kvote

I dag er kvotene for de fleste fiskeslag fastsatt pr. rederi/båt, andre rederi/båter kan derfor ikke fiske opp andres kvote.

Men.. hvis det mot slutten av sesongen ser ut til at totalkvota (alle båters samlede kvote innenfor flåtegruppen) ikke blir fisket, da kan det bli økning av kvota til alle båter, eller at det resterende av totalkvota blir frisluppet sånn at det blir en form for konkurransefiske.

Hovedregelen er imidlertid at det tildeles en totalkvote på hver 'fartøygruppe' som igjen deles på alle fartøyene, delingen og hvor stor kvote det enkelte fartøy har regnes ut av et tall som kalles basistonn og en faktor som hvert år bestemmes på bakgrunn av beregnet biomasse og hvor sterk hver enkel årsklasse av et fiskeslag er.

Som eksempel tar vi ringnotflåten.. et fartøy har kvotegrunnlag på for eksempel. 650 basistonn, et annet fartøy kan ha en kvotefaktor på for eksempel 500 basis tonn.. dette gjenspeiler dagens strukturordninger der fartøyet med 650 basistonn er fullstrukturert, dvs. det har det maksimale kvotegrunnlaget innen den havgående ringnotgruppen, det andre fartøyet er ikke fullstrukturert.

Når så den norske totalkvoten av for eksempel NVG sild blir fastsatt deles denne etter gjeldene regler mellom flåtegruppene (kyst, trål og ringnot).

Det blir så fastsatt en faktor som man ganger med det enkelte fartøys basis tonn, for eksempel.. hvis faktoren blir fastsatt til 6,3 så ganger man det enkelte fartøys basistonn med denne faktoren. ( for eksempel. 650x6,3 = 4095 tonn eller 500x6,3 = 3150 tonn ) dette er da den i utgangspunktet maksimale mengden NVG sild de to forskjellige fartøyene kan fiske inneværende år.

Hvis nå for eksempel. trålgruppen ikke greier å fiske opp den andel de er tildelt, da kan det resterende kvantum deles videre til ringnotgruppen.

Ekstra bonus info for interesserte:

Regjeringen har nylig vedtatt å øke den maksimale kvotegrunnlaget i ringnotgruppen til 850 basistonn, grunnen til det er at effektiviteten på fartøyene i dag ikke utnyttes fullt ut.

Totalkvotene blir ikke påvirket av dette, men.. og dette er et litt betent tema, hvis et fartøy/rederi skal få øket basiskvotene, så må et annet fartøy tas ut av fiske, dette tilsier dessverre at noen må miste jobben på det fartøyet som blir strukturert bort.

Det sies at dagens kvoter i ringnotflåten kan fiskes av bare noen og 30 fartøy, det hvis alle hadde grunnlag på 850 basistonn, i dag er det ca 90 ringnotfartøyer i drift..

Det er ikke tatt hensyn til at fiskeriene kan endres i løpet av få år, og da vil man ikke lenger ha kapasitet til å fiske opp alt av for eksempel. NVG sild til konsum med bare de noen og 30 fartøy som evt. blir igjen, resultatet blir da at et større kvantum da dessverre blir levert til fabrikk. (et vanlig ringnotfartøy kan i dag ta med seg 13-1400 tonn pr. tur til konsum, eller rundt 19-2000 tonn pr. tur til fabrikk)

Det er sikkert de som er uenige med meg, men jeg synes ikke noe særlig om en sånn situasjon.

Edit: det er også viktig å få med seg at det pr. i dag ikke er så mange mottaksanlegg som faktisk har kapasitet til å ta imot 13-1400 tonn på kort tid, sånn at kvaliteten til konsumformål bevares.

[Ord, vendinger og begreper i forbindelse med trålfiske]

Det har med økonomisk lønnsomhet å gjøre, å drive med trålfiske er i dag meget kostbart.

Derfor gjelder det for rederiene å drive så lønnsomt som overhode mulig, store trålere kan bruke rundt 1000 liter olje pr. time når de tråler.

Hver og en av trålerne har også en kvote, altså en viss mengde fisk de i løpet av en og samme sesong/år har lov å fiske, det er derfor om å gjøre for rederiet og skipper/mannskap å få best mulig betalt for fangsten, samtidig som driftsutgiftene må være så små som mulig.

Den tøffe målsetningen er med andre ord å få størst mulig økonomisk gevinst av et gitt kvantum etter at utgiftene er trukket ifra.

Hvis man for eksempel er uheldig å rive sund trålen vil dette potensielt koste mye penger, både i form av tid og ekstrautgifter, hvis man er riktig uheldig kan det bli veldig tøft å få den økonomiske gevinsten man håpet før sesongen startet.

Edit: minst mulig 'tauetid' pr. tonn fisk (altså tid med trålen i sjøen) er et begrep som ofte blir brukt.

[Rømningene som ikke skulle skje]

Det er nok en god grunn til dette, den norske stat så tidlig at dette var en næring som kunne tilføre store verdier til statskassa.

Næringen fikk dermed nærmest fritt spillerom, bla. i forhold til egenkontroll og undersøkelser både i forkant, under og i ettertid av oppdrettsvirksomhet.
Etter hvert har vi blitt såpass 'avhengige' av disse inntektene at man har sett mellom fingrene mesteparten, nå er det bare å ta på seg skyggelappene og aktivere autopiloten og sette full fart, uten tanke på belastningen det påfører på både miljø og artsrikdommen vi har (hatt)

[Ord, vendinger og begreper i forbindelse med trålfiske]

Det blir vel sløyebord eller sløyelinje..

[Ord, vendinger og begreper i forbindelse med trålfiske]

2.1 - A trawlerman - kan være henvisning til trålbas

2.2 - A galley girl - messepike

2.3 - (A tough) fishing target (that must be met) - at man har en tøff fangst målsetning som må oppfylles.

Områder på båten:

2.4 - Grading table - Sorteringsmaskin, kan også være tabell over vekt/klassifisering

2.5 - The ship,s Mess - messa? andre ord?, mannskapsmesse

2.6 - The cargohold (an enormous freezer) = fryserommet? jepp

2.7 - The bridge = broen? jepp

2.8 - The ship's kitchen = byssa? andre ord i bruk? nei

2.9 - The sick bay - sykelugar

2.10-The factory = fabrikken? jepp

2.11-The trawl deck - tråldekk

2.12 Har vi noen fine uttrykk for:

Sjøsyke - ingen andre som jeg vet

Ganglaget man får når det gynger (he's got the wobbles) - å sette sjøbein

Uttrykket "all hands on deck" - alle mann på dekk

Og ikke så sjørelatert, men likevel. To go AWOL (Forkortelse for Absent Without Official Leave). Brukes her når folk tar uautoriserte pauser. Det er vel en forklaring like god som andre.

[Ord, vendinger og begreper i forbindelse med trålfiske]

@Ramon. Det foregår på begge måter, både torsk sei og hyse kan tas med pelagisk trål.

Før i tiden var det også tillat å fiske torsk med ringnot.

[Ord, vendinger og begreper i forbindelse med trålfiske]

Det er forskjellige typer tråling, men i denne sammenhengen så kan du trygt bruke betegnelsen havfiske.

Vi skiller mellom bunntrål, flytetrål og pelagisk trål. alle disse kan utmerket godt betegnes som havfiske ettersom det er snakk om større fartøy som er i havfiskeflåten.

Ved tråling etter torsk og sei er benevnelsen pelagisk trål eller flytetrål, ettersom fisken da befinner seg i de frie vannmassene, samt at trålene i seg selv også har sine egenskaper i forhold til andre typer.

Finnes nok enda flere typer som igjen har sine særegne egenskaper.

[Ord, vendinger og begreper i forbindelse med trålfiske]

Noen innspill fra meg også.

1. Det heter nok havfiske, når vi omtaler for eksempel. ringnot og trål gruppen, så er de innen det vi kaller havfiskeflåten. Havfiske er nok derfor den mest riktige betegnelsen.
Mindre ringnotbåter opp til 90 fot er i kystnotflåten.

5. Når fisken har blødd ut. ( bonus info.. fisk skal normalt sett blø ut i kaldt vann 20-30 min, før videre behandling. undersøkelser har vist at filetene og fargen på fiskekjøttet blir mest hvitt og delikat da, det er altså bedre enn å sløye fisken med en gang den er bløgget.)

6. her i denne sammenhengen ville jeg brukt ordet rense.

7. Hodekapping er vel en betegnelse som ofte er i bruk.

8. Kjetting, kabler og wire er i bevegelse hele tiden.