Kim Rasmussen
-
Innholdsteller
1 062 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
4
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av Kim Rasmussen
-
-
Gått i musefella...
-
Fin rapport, men får litt frysninger når jeg ser bildene...
Håper vi slipper å gå en sånn vinter i møte igjen.Isfiske fra land er jo ikke det enkleste...
-
Den jeg fikk på 2200 gr. i fjor manglet nesten hele halen.
Den var tydelig knekt av og grodd. Ser ikke ut til at de vokser ut igjen nei.
-
Konge! Drøy size...
-
Litt fuktig og rå luft kan får stangdelene til å sitte som f***! Spesielt når man monterer stengene sammen på kveld og fisker gjennom natten med synkende temperatur.
Har måttet varme opp stangskjøtene over dashbordet på bilen med guffe på varmeapparatet (med vinduene åpen på begge sider). De pleier å komme da etter litt lirking.
Prøver å huske å tørke av stangdelene før montering hvis det er litt antydning til kondens.
-
01. Kveite (6500 gr.) (ny 2013)
02. Torsk (6700 gr.).03. Sandflyndre
04. Rødspette
05. Hvitting
06. Lange
07. Lusuer
08. Brosme
09. Havmus (1640 gr.)
10. Lyr
11. Sei
12. Piggskate (4200 gr.) (ny 2013)
13. Hyse
14. Sild (ny 2013)
15. Bergnebb
16. Makrell
17. Sypike
18. Hågjel (Håjækel).
19. Havål (pers.12600 gr. / 10980 gr./ 10600 gr./ 10460 gr.)
20. Grønngylt
21. Sortkutling
22. Berggylt
23. Svarthå (Sortkølle)
24. Blåstål og Rødnebb
25. Knurr (420 gr.)
26. Gressgylt
27. Bergkutling (ny 2013)
28. Dvergulke
29. Tangstikling (ny 2013)
30. SØ
31. Ål (vanlig)
32. Pigghå
-
På surf-stengene (DAM Devilstick 14" >250 gr.) Har nettopp gått over til Tectan 0.60 (standard kystmeite), 0.70 (litt grovere kystmeite, eller stygg bunn) og 0.90 (havålfiske nedi steinrøyser etc.)
Alle dimensjonene er testet med godt resultat. (kun albrightknute - sitter som en kule).
På de lette kystmeitestengene (DAM ultra strong power tip 90-160 gr.): Bruker fremdeles 0.50 Trilene Maxx.
-
Mye fin fisk her! Drøy piggvar!
-
Vi fisker de på forskjellige bunntyper egentlig, det viktigste er nok at det er noen steinurer eller dype fjellsprekker i nærheten som de har som tilholdssted.
De ligger å lurer under steiner og i fjellsprekker, og du vil kanskje bli overrasket over hvor godt en så stor fisk klarer å skjule seg selv i den minste steinur (ta en tur på akvariet i Bergen eller et annet for å studere dem). Ofte er det slik at gode plasser kan holde mye fisk. Utfordringen er å finne disse plassene. Man må nesten lese terrenget over vann for å prøve å danne seg et bilde av hvordan det kan se ut nede på bunnen. Finner man en slik plass, eller om man så bommer på 100 meter, så er kjangsene gode for å få en god del havål. Begynn å lete i langs fjell helt ute ved kysten. Se etter bergarter som forvitrer og sprekker opp. Se om det går vertikale sprekker i fjellet fra land og nedover i sjøen. Se også etter horisontale sprekker/sjiktinger i fjellpartiet på land. Enkelte ganger kan man egentlig se at det har rast ut en god del av fjellet. Det kan ligge noen steiner igjen på land, eller om du muligens kan se at det ligger stein nedover i sjøen. Fjellet vil ofte fortsette å sprekke opp på slike steder. Stuper fjellet rett ned, er sjansene store for at det ligger en god del steinansamlinger på bunnen, forhåpentligvis med sprekker i fjellet nedover mot bunnen også. Det er en typisk god plass å starte. De beste plassene vi har funnet er på typisk rundt 30 meters dyp og godt med strømmer. Ikke fisk midt i uren, men rett utenfor. Selv har jeg tatt en havål så grunt som 5 meter i november, men 90% tar vi på rundt 30 meters dyp.
En annen mulighet er å treffe streifere. Typisk er når det er lite matttilgang på vinteren, så kan de dukke opp en og annen på litt uventede plasser.
-
Ja, Ja og vet ikke (har ingen planer om å prøve). -
Ser ikke ut til at det er en fisk som har vært fanget to ganger her enda... Så her er det mange ja.
Hvert individ har egne kjennetegn som fargeforskjell, pigmentvariasjoner, arr etc.
Er det noen fisk som har personlighet, så er det havål.
Her kunne det faktisk vært interessant med et merkeprosjekt
Denne burde være lett å kjenne igjen ihverfall.
-
Takker for respons folkens.
Det blir ny tur til helgen.
Kanskje en 20+ sitter snart, det vi håper på ihvertfall.Og bare så det er sagt: Refleks, vernesko, pysereim og AIDS-hansker er in...
-
En kort fortelling om en stor opplevelse for oss Bergens-gutta som er hektet på havål.
Turen i seg selv har vært planlagt en stund, men det er som kjent mye som skal klaffe når man har planlagt tur, og må skaffe barnevakt i en bydel, og kjøre madammen til flyplassen i motsatt ende av byen, hjem og pakke utstyr, få i seg mat etc... Prøvde å få meg en power nap før avreise, men hjernen var for gira på ål, til tross for våkennatt med minsten som var en smule syk. Nok om det. Rundt kl.19 lørdag kveld, satt jeg i bilen og var på vei for å plukke opp Kristian (Campelen på bryggen).
Kursen var staket ut god tid i forveien. Det ligger allerede noen rapporter fra plassen vi hadde satt kursen mot, med blant annet dagaktiv havål.
Kristian hadde allerede fått havål ved to anledninger der på dagtid, så troen var stor når vi nå skulle teste fisket der på natt.
Mørket var begynt å sige på, og to litt skumle karer med enda skumlere planer var på vei med fullpakket bil ut til en plass i havgapet utenfor Bergen.
Det var så og si helt mørkt når vi parkerte bilen oppi en steinrøys. Vi lesset ut av bilen, og skylte ned resten av kaffen.
Med stigende koffeinnivå, steg troen på å få lugget opp noen store beist.
Det er et godt stykke å gå fra "parkeringsplassen" til svaberget vi skulle tilbringe natten på.
Ferden gikk over myr og gjennom skog, men etter å ha trasket en god stund, kunne Kristian endelig peke og si at nå er vi her.
Vi var blitt varme av turen. Det var knapt et vindpust, noe som i seg selv er uvanlig ute i havgapet, men temperaturen var også unormalt høy for årstiden.
Vel fremme ble vi møtt av en kjent eim. Lukten av havål, det viste seg nemlig at Emil her fra fiskersiden hadde vært på plassen bare noen timer før oss.
Han hadde hatt full klaff der, så troen bare steg enda noen hakk i taket for vår del.
Vi rigget opp hver vår tripod på hvert vårt svaberg og en basecamp midt imellom.
Etter litt rekognosering over potensielle landingsplasser, begynte vi å rigge opp hver vår stang.
Her ute i havgapet er strømmene sterk og veksler stadig, så her har man mer enn nok med å holde kontroll på en stang.
Agn og lodd må overvåkes konstant ettersom det er tilnærmet umulig å holde bunnen. Fisket her foregår mer eller mindre rett ned, dvs. lodd og agn havner rett under føttene på deg uansett hvilken vekt eller utforming loddene har. Trikset jeg fant ut av tidligere i høst med å bøye ned spilene på gripeloddene slik at de får større radius, samt å stramme spilene opp slik at de ikke løser ut så lett, skulle vise seg å være gull verdt. Her var det nok av stein og sprekker å sette seg fast i.
Det var stjerneklart og og månen speilte seg i den rolige havoverflaten og ga det hele en litt trolsk stemning der ute i havgapet.
En lett tåkedis langt ute i horisonten kunne skimtes såvidt. Stillheten og roen var ubeskrivelig behagelig.
Men under havoverflaten var det alt annet enn rolig...
Så snart agn og lodd var kastet utover, ble de sendt rett tilbake langs bunnen av den sterke strømmen og ført inntil fjellveggen rundt 30-40 meter under svabergene vi sto på.
Strømmen vekslet ofte og det var tidvis vanskelig å holde lodd og agn i en fornuftig posisjon, men etter en stund fikk nå taket på det, sånn noe lunde.
Vi fisket mer eller mindre vertikalt.
Jeg var først ut med å få kontakt med noe der nede. Det tikket ført litt rolig i snellen, etter hvert kom det noen seige stangbøy før det begynte å renne godt av snellen.
Jeg klikket over baitrunneren og ga tilslag med et smell. Det svarte kontant og brutalt nedi dypet. Dette var sorten, ingen tvil om det, problemet var at jeg fikk løftet fisken ikke mer en vel meter over bunnen og der var det stopp. La på alt press som overhodet var mulig og fikk fisken kanskje en meter lengre opp så var det full stopp.
Stangen sto i en fleks som jeg aldri har sett maken til. Prøvde å pumpe den opp, men det gikk ikke, den holdt stand. Etter hvert begynte den å gå til ene siden langs fjellet og det var ikke så lett å følge på i den retningen. Etter et par minutter sa det bare snapp! og det ble lett. Det var bar en meter igjen av 0.70 Tectan-fortommen som var 10 meter da den ble knytt på. Enden var helt traspet, så det var ikke vanskelig å se hva som hadde skjedd. Dette var det drøyeste jeg har vært i kontakt med på surfstang noen sinne, så at her var store beist, var hevet over enhver tvil.
Kristian kom med en rull 0.90 flourcarbon av et slag, og ny fortom ble knytt på. Fisket var igang igjen.
Det gikk ikke lange tiden før Kristian kunne melde om at noe hadde tatt agnet og drev og stanget nedi dypet.
Etter noen minutter kom første havål til syne i overflaten. Etter litt knoting med håven nedpå et litt bratt svaberg, kunne Kristian avkroke kveldens første.
6600 gr. og kveldens første. Fisken ble sluppet og svømte fint tilbake til der den kom fra. High Five!
Det tok ikke lange tiden før det igjen var noe som hadde tatt agnet til Kristian nedi uren.
Opp kom kveldens andre havål. God kondisjon men denne var ganske liten, rundt 4-5 kilo og ble sluppet med det samme.
Vi skulle ikke vente lenge før det igjen var aktivitet. På min stang denne gangen.
Kjente at det var en bra fisk men ikke i nærheten av den jeg hadde hatt kontakt med tidligere.
Landingsprosedyren på min side var litt mer krøkket, samt at vi mistet visuell kontakt med stangen til Kristian under landingen.
Han hadde heldigvis tatt med seg nappvarsler, så vi fikk fisken relativt kjapt på land når vi var to om jobben.
7200 gr. og kveldens tredje på land totalt og min første på land for kvelden.
Etter en periode med litt venting var det atter på nytt fisk hos Kristian.
Enda en havål kom opp på land, trolig rundt 6 kilo, så den ble også bare sluppet med det samme. Da var vi oppe i fire så langt.
De mindre havålene tok vi heller i bilder av, vi var på tross alt på jakt etter det store.
Kristian på sin side kunne igjen kjapt melde om fisk, men ropte at dette måtte være matfisk, og han fikk helt rett.
Opp kom en torsk på nær 5 kilo. Det skjedde ikke så mye på min side nå, annet enn at strømforholdene var blitt vanskeligere, og jeg hadde bunn-napp konstant.
Sleit to tackler på rad. Fortommen var heldigvis like hel. Det var Zip-sliderene som ga seg hver gang, og slapp loddet.
Så ble det endelig litt action. Kristian fikk to havåler på rappen mer eller mindre, og begge i svært god kondisjon som fightet godt fra seg.
Først en på 7600 gr. og så en på 7800 gr. Det hele gikk veldig raskt.
Kveldens sjette på land og 7800 gr.
Jeg valgte nå å flytte riggen min for å prøve en ny spott, og fant litt bedre strømforhold med det samme.
Det valget skulle vise seg og være rett og riktig timet.
Agnet mitt hadde knapt nådd bunnen før det var solid tyngde i andre enden av snøret etter et kjapt tilslag.
Fisken ville ikke opp for alt i verden, men litt etter litt så måtte den gi etter da jeg la press på den.
Vi så straks at dette var dagens største så langt. Den var ikke lett å få i hoven så den ble dratt inn på en bølge i et forsøk på å få den til å "svømme" inn i nettet på hoven.
Akkurat det gikk etter planen, men når Kristian løftet hoven, klarte ålen på mystisk vis å sprelle seg opp og ut av hoven og landet i sjøen igjen med et plask.
Den satt godt kroket så det var ikke noe problem egentlig. Vi ble litt forundret over at den kunne klare det stuntet.
Samme prosedyre ble iverksatt, men nå løftet vi begge hoven opp sammen, så var fisken endelig berget.
12600 gr. og ny pers var et faktum. Kveldens syvende havål på land.
Jeg var nå godt fornøyd egentlig, og tok en liten pause fra fisket og nøt heller utsikten mot havet og tok en liten matbit.
Det tok ikke lange tiden før freden var brutt. Det hylte igjen i nappvarsleren til Kristian og det rant raskt snøre av snellen.
Han kunne etter tilslaget melde om en sprek matfisk i andre enden av snøret.
Etter en fin fight, kom det sigende en lyr på 6 kg. En flott fisk i veldig god kondisjon.
Lyr litt over 6 kilo.
Jeg agnet så opp på nytt og kastet ut kløyvd makrell og lodd i nattens mørke.
Denne gangen valgte jeg å holde stangen i hendene for å kjenne om det var noe liv der nede.
Ganske riktig, der begynte det å tikke forsiktig og litt snøre gikk ut, men du vet liksom ikke om det er krabbe eller en slu og forsiktig havål, ikke før tilslaget sitter og du enten skuffet kjenner noe som følger etter litt og slipper, da vet du straks at agnet er krabbespist. Eller som i dette tilfelle, etter tilslaget kjennes det ut som man har kroket en levende stein eller noe slikt. Jeg kjente ihvertfall at her var det igjen fin fisk på i andre enden av snøret. Denne var av den hissige varianten. Det var en bra fight å få den opp til vannoverflaten, men det var først når den brøt vannflaten at den ble helt propell. Hverken Kristian eller meg har sett en havål gå så eksplosivt til verk under landing før. Den svømte som en rakett i en retning. Stupte og stanget nedover, rullet og plasket vilt i vannet. Denne var ikke lett å håve, men etter mye frem og tilbake klarte vi til slutt å få den trygt i håven og på land.
Havål som svømmer på land... Tydeligvis litt antydning til ADHD denne her. Har flere bilder der denne glipper for meg i det jeg prøver å løfte den.
Slik roer vi ned havål når de er urolige. De går etter hvert inn i en lett hypnotisk tilstand og blir slapp.
Sånn ja, slapp som en fiskepudding. 10600 gr. og kveldens åttende på land. Godt fornøyd.
Nå begynte søvnmangel å melde seg, og når jeg så sleit et tackel og hele fortommen røk, så tok vi det som et tegn på at nå var det dags for å gi seg.
Vi var svært fornøyd med nattens økt med 8 havål på land (kunne blitt 9). Matfiskene til Kristian var ikke værst de heller.
Vi konstaterte at vi hadde funnet et ålebol der ute i havgapet. Eventuelt en portal til en åle-dimensjon.
Jeg var glad for at jeg slapp å bære matfisk tilbake til bilen. Når bilen var pakket og klar for hjemreise, kom de første solstrålene over fjellet.
Dette hadde vært en stor opplevelse for oss begge. Det er nemlig ikke vanlig kost her i våre trakter å ende opp med 8 havål på land på en økt,
og tatt i betraktning at vi fisket med en stang hver, så tror jeg potensialet for plassen taler for seg selv.
Det blir nok ikke lenge til vi kommer tilbake dit.
Peace-Out!
-
Glad jeg er ferdig med tangstikling.... Fikk nesten nervesammenbrudd av den fisken. Nå er det tangkutling som gir meg nervesammenbrudd....
-
Kjøpte i fjor fra Monton Bait & Tackle 2 stk. slike sneller jeg linket til + 2 reservespoler til en sluttsum på 3600,- inkl. frakt og NULL TULL MED TOLL HAHAHA
I Norge får du bare en snelle til denne prisen...
-
-
Har prøvd andre knuter. Jeg holder meg til albright. Har aldri røket en albright-knute noen sinne.
-
Grattis!
Det luktet ål fremdeles når vi kom frem dit går kveld!Kanskje jeg må lage en liten rapport fra nattens satsing, den bar ihvertfall frukter...
-
Det mange kanskje gjemmer i regnestykket her er jo det faktum at blyet ganske ofte ikke er det tyngste en pælmer avgårde, en dobbel makrell uten ryggbein (flapp) veier jo 3/4/5 ganger mere en det stusselige 130-180grams blyet som er med på ferden, så sån sett spiller jo riggen og mye inn i ekvivalenten en bare shock matrealet..
Det er helt rett!
-
Mener du at klokkebly er merkbart bedre enn grippa altså?
Jeg er rimelig forøyd med grippa, så har ikke utforsket noe mer i den retningen må jeg innrømme.
Ja jeg merker litt forskjell, men det kan sikkert ha like mye med bunnforhold som med strømforhold å gjøre.
Har ofte med meg begge variantene. Har merket meg følgende: på mykere sand eller bløtbunn med mye strøm er det liten forskjell på de to. På grus og hard bunn med mye strøm holder klokkeblyet bunnen bedre. (Kun basert på egen erfaring).
-
Kim: Er det shockleader materiale du bruker, eller vanlig mono? Hvis det er vanlig mono, hvor ofte må du bytte fortom?
Trilene Maxx er ikke noe annet enn en god mono, ikke fortoms-materiale, men likevel funker den veldig bra til akkurat det. Bytter sjelden (kanskje hver 3 mnd.), stort sett når den blir for kort etter å klippet av snap-svivlene nok ganger..
-
Tipper dette med fortomstykkelse avhenger mye av hvordan man kaster, hvem som kaster og hvor tungt bly.
Masse kraft, masse bly pluss pendulum for eksempel, sterk sjokkfortom.
Kan man kaste moderat og bruke snille teknikker, så holder 0,50 ganske lenge.
Enig!
BTW: No worries! På Surf-stengene har jeg nettopp gått over til Tectan 0.60 - 6 meter fortom på snellene med braid og Tectan 0.70 - 10 meter fortom på reservespolene med 0,50 Trilene Maxx mono til grovt fiske i steinrøyser (havål). Men jeg holder fremdeles på at Trilene Maxx er glimrende som sjokkfortom. Grunnen til at jeg byttett er at jeg har mistet noen store fisk ila. året som har traspet fortommen mot skarpe kanter på vei oppover stygg bunn. Jeg fortsetter å bruke Trilene Maxx 0.50 på de lette meitestengene (Dam ultra strong power tip 90-160 gr. grisegode stenger til lettere meite som havmus, småtorsk, flatfisk etc...).
-
Klokkebly har jeg aldri sett på Campelen (Dessverre! For disse holder bunnen bedre en Big Grippa).
De har heller ikke hatt inne Grippa i 170 gr. tidligere. I fjor hadde de max. 148 gr. hvis jeg ikke tar veldig feil...
Jeg har spurt tidligere om de kunne ta inn i 170 gr. Mulig de har inne nå, har bare ikke sjekket bly når jeg har vært innom.
KJÆMPE om de har tatt inn større!!
Kjøpte opp god behold med klokke/grippa-søkker forrige vinter, og har ikke klart å kaste vekk halvparten en gang...
Har fisket på altfor snill bunn i år. Eller har bare på magisk vis lært meg å unngå å henge meg fast i bunnen ofte nok...
(Tror jeg har mistet minst like mange søkker dette året på fisk som har traspet fortommen på vei opp, som på bunn-napp).
-
En gammel Havmus
i Vestlandet
Skrevet
Det var jo is i del av de strømstille vikene og småbåthavnene helt ute mot havet forrige vinter. Det har jeg faktisk ikke sett før.
Kulden kan man kle seg mot, men det som var utfordrende forrige vinter, var isen som var lagt seg på svabergene ute i havgapet. Flere av de vanlige plassene var isbelagt og meget lumske.