[Muligheter Sula/Ålesund/Sunnmøre]

Hei! Er en 27 år gammel kar som flytter fra Oslo-traktene til Sula/Ålesund på nyåret og er rimelig blank hva gjelder muligheter for fiske der borte.

Er glad i å fiske sjøørret i sjøen, samt ørret og røye i vann og elv. Fisker både med flue og sluk. Foreløpig er jeg ingen laksefisker, men må kanskje se å bli det nå som jeg flytter vestover..

Dersom noen som vil dele noen tips på PM, så ville jeg blitt glad for dette. Fiskeplasser/ områder/utstyrsvalg etc

Kan naturligvis bytte Sunnmørs-tips mot tips på bra plasser i Oslo-området dersom dette er av interesse

Skitt fiske!

[Alt om fiske cup 2014]

Enig med deg i at jeg savner oversikt over de forskjellige artene. Føler kun Saltvann og Ferskvannskategori blir alt for vide kategorier..

[Flua jeg aldri benytter]

"Personlig synes jeg flua fisker best når den blir litt vasstrukken og ligger litt tungt i vannet."

Stemmer bra det - iogmed at fisken tok etter flua hadde vært fisket noen kast Ser ut til at mildværet i Østmarka vil vedvare, så gode muligheter for at Idioten må til pers igjen om ikke lenge! Tøft at du fortsatt har artikkelen Rogna. Skal ikke se bort ifra at jeg må prøve den i sjøen også..

[Klargjøring av sildesluk før fisket!]

interessant det der med å sette på svivel foran! Flott innlegg og skikkelig pene ørret!

[årts siste fiskedag.....]

Fin rapport, det var spennende lesning

[Flua jeg aldri benytter]

Flua jeg aldri benytter har ligget i flueboksen siden jeg begynte med fluefiske. Om jeg ikke husker feil ble den kjøpt på Torshov sport sommeren 2008. Den har ligget i flueboksen på samtlige flueturer siden og smilt mot meg "klar til innsats" hver gang jeg har åpnet flueboksen for å sette på ny flue. Valget har imidlertid alltid endt på en av rivalene.

Flua jeg aldri benytter har flere flotte ørret på samvittigheten. 6,8 kilos ørret er den største jeg har hørt om, og har også hørt historier om mange flere i 2-3 kilo+ klassen.

Isfritt på L-vann i et av årets siste dager har jeg aldri vært borti før, og det var med spenning jeg gikk innover i skumringen mot min barndoms vann; som visstnok skal være Østmarkas dypeste. L-vann føles ofte som det livløse vann. Stort og med tett vegetasjon og bratte fjellsider langs det meste av vannet.

Vel fremme ved fiskeplassen åpnet jeg flueboksen. "I dag er endelig turen kommet til deg" tenkte jeg idet jeg knøt på denne flua på fortommen:

Det var blitt ganske mørkt da jeg tok det første kastet. Jeg fisket flua sakte innover mot land. Sjekket flua etter det første kastet, og den hadde hengt seg opp. Nytt kast. Denne gangen uten oppheng. Så enda et og enda ett. Også disse uten oppheng og uten fisk.

Jeg hadde akkurat registrert av jeg begynte å bli kalt på føtter og fingre da et plask hørtes noen meter ute, og jeg fikk fin flex i stanga. Fisken gjorde så et hopp og ristet seg av flua. Føtter og fingre var ikke det spor kalde lenger (føltes iallefall ikke slik ut) da jeg la ut neste kast. Og så ett til. Og så ett til.. Og så ett til...

Men så på kast nummer 6 eller 7 etter første kontakt med fisk var det som om flua hang igjen i noe; stanga ble rolig oppspent, og jeg gav et tilslag - just in case. Og da ble det liv i andre enden! Seige rykk forplantet seg nedover i stanga og jeg tok megselv i å glise bredt. JESS! 6,8 veide fisken garantert ikke, men jeg var allikevel OK fornøyd med størrelsen da jeg bøyde meg ned og fikk løftet den opp av vannet:

I overkant av halvkiloen og absolutt godkjent. Nå håper jeg nesten mildværet vedvarer, så jeg kan vente i det lengste med å fiske tusenbrødre med myska for å dempe fiskesuget.

Flua jeg aldri har brukt tidligere vil bli en gjenganger i nattemørket heretter, noe annet ville vært ren idioti

Skitt fiske!