Gå til innhold
Fiskersiden

snpen

Medlemmer
  • Innholdsteller

    274
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av snpen

  1. Ville uansett ha brukt FERSKT agn, dvs. fanget der og da, til lake, og all annen rovfisk for den saks skyld.

    Lake i Vansjø er et prosjekt for den tålmodige. Men, de finnes, og er jo artig hvis det slår til. Det er brukbart med lake i nedre deler av Hobøl-elva (som munner ut i Vansjø), de tas jevnlig som bifangst ved gjørsfiske der om våren.

    Tror jeg hadde prøvd meg der det er litt strømdrag (Sunna, Mosse-elva, Hobøl-elva)

     

    • Thanks 1
  2. Mid-march is not too early for seatrout, it is very often good throughout the Winter. This year it is a bit colder than usual, but I think you should opt for the seatrout. And what else? OK, in the inner basin there are some saltwater species, but further out, where I am Fishing, I haven't seen anything but seatrout for years. However, seatrout means moving around, a mobile type of Fishing, either flyfishing or spinning. Float-Fishing With baitfish (deadbait) is the way to go if you want a more stationary type of Fishing. Get one of the big floats (slider) used by the coarse-anglers, a smallish treblehook and Fish shallow (1 meter) bays where the sun warms the water on an early spring day. Some shops sell frozen sprats (bait).

  3. Veldig bra innlegg, dette er jo gull informasjon for andre som kunne tenke seg en tur etter røye, uten å måtte slite seg timesvis til fjells.

    Det var bra størrelse til å være såpass tallrike. Har forresten hørt at snittstørrelsen har økt flere steder der det tidligere var mye "kulepenner". Mulig det er tilfeldig...? Virker ikke som at det var folksomt utpå? Det er jo snart ikke andre enn østblokki som fisker på isen. 

    Fisket dere høyt eller nede ved bunnen? Jeg har aldri fisket på Tunhovd før, vet ikke hva som er "standard" der.

  4. Er ikke super-kjent, men hvis du først kommer deg til Skiphelle, så ville jeg gått sørover derfra. Ved steinhuset på "odden" sør for Skiphelle-bukta er det et fint og grunt område, det er tatt flere fine SØ der. Tidligere kunne man kjøre til Ekeberg hytteområdet, og gå ned der, men nå er det bommet vei dit. Så det enkleste er å gå fra Skiphelle, tror jeg.

    Ellers må du vel nord for Hallangspollen. Rundt Drøbak er det dypt og ikke verden beste SØ-biotop, dessverre.

    • Thanks 1
  5. Vel, spørsmålet er vel kanskje litt vel rundt kan man si. 

    ...få fisk på kroken i Østfold? Hva menes med "fisk"? Vanligvis ørret og laks. da er svaret: feil fylke. Hvis det virkelig menes enhver form for fisk, så er svaret Glomma eller Vansjø. Det er myriader av plasser med parkering, og der man kan fiske fra land. Og du har svært arter å velge mellom.

    Ville IKKE anbefalt fjorden, med mindre det da igjen er snakk om (sjø)ørret. Finnes det overhodet noen andre arter enn sjøørret langs Østfold-kysten nå? 

  6. Kunne hatt lyst til en isfisketur på Mjøsa igjen, det begynner å bli mange år siden sist. Tenker da på Mjøsa ved Hamar og innover Furnesfjorden.

    Men, blir det is der mer? Og i så fall omtrent når? Mye vann som skal kjøles ned, så jeg vet det tar tid, men hvordan ser det ut nå om dagen? 

  7. Nå er det noen år siden jeg hadde noe på trykk, men jeg vil generelt anbefale å kontakte et tidsskrift først, med en skisse. De vil raskt gi tilbakemelding på om det kan være av interesse eller ei. Noen temaer er enklere å få publisert enn andre, for å si det mildt. Det er dumt å legge ned masse arbeid i en sak, for så å oppdage at temaet er totalt umulig å få presset inn i norske tidsskrifter. Håper for din skyld du har skrevet om laksefisk. Lykke til!

  8. Jeg er ingen egentlig karpefisker, og har slik sett liten interesse for disse utsettingene. Men, det er deprimerende å til stadighet se denne ensidig negative fokuseringen på alt som er ikke-laksefisk her i dette landet. Heldigvis var (fluefiskeren) Jon Lenæs med i innslaget, og fikk skapt et visst inntrykk av at disse karpefiskerne også er mennesker og ikke monstre.

    Den store faren ved ulovlige utsettinger av karpe er spredning av sykdom. Karpene er i seg selv så lite farlig som en fisk kan bli, de lever jo helt i kanten av det de kan klare i vårt klima. Ifølge diverse rykter i meitemiljøet opp gjennom årene så er det ikke få vann det skal ha vært satt ut karpe i. Av disse vil jeg tro færre enn 5% har overlevd. I de vannene jeg kjenner til med karpe i dag er det ikke ett eneste ett som viser tegn til "ødeleggelse".

    Problemet er at myndighetene ikke kan si som sant er, at utsetting av friske norske karper er forbundet med liten risiko, men at unkontrollerte utsettinger, spesielt import fra utlandet, er livsfarlig på grunn av mulig spredning av sykdom. Det virker på meg som om det er viktigere å kjøre en sverte-kampanje av (karpe)meitefiskere enn å begrense/stoppe farlig utsetting.

  9. Innslaget var jo ikke dårlig. Og ikke var det uriktig heller.

    Jo, det var flere "uriktigheter" her.

    1. Utsetting av karpe ødelegger fiskevann på Østlandet. Finnes det noe som helst dokumentasjon på denne påstanden? Hvor har karpe (Cyprinus carpio, ikke mort eller ørekyte) ødelagt fiskevann på Østlandet?

    2. Utsetting av fisk er den største trusselen vi har mot flora og fauna i Norge. Oljeboring, oppdrettsnæring, bruk av sprøytemidler i landbruket, utbygging, vannkraft-reguleringer, rasering av urskog,...osv, alt dette er altså peanuts i forhold til utsetting av karper i noen vann på Østlandet. Vi snakker nærmest om biologisk krigføring. Forventes det at folk skal tro på dette?

    Jeg skjønner myndighetenes angst for spredning av sykdommer. En mer konstruktiv linje hadde vært å sagt at kontrollert utsetting av norsk karpe er ufarlig, og tilrettelegging for sportsfiske i et utvalg innsjøer hadde demmet opp for "behovet" for ulovlige aktiviteter. Isteden skrikes det høyt om hvor livsfarlig dette er, men folk ser ingen negative effekter av de ulovlige utsettingene, og respekten for lover og regler blir enda mindre.

  10. Innslaget om ulovlig utsetting av karpe gikk på NRK i går kveld, først på lokalnyheter fra Telemark (Østafjells), og deretter på riks-nyhetene klokken 21:00.

    Innslaget etterlot helt klart inntrykket av at karpe og karpefiskere er uønsket i Norge. Overskriften var at ukontrollert utsetting av karpe truer en mengde fiskevann på Østlandet. Dama fra DN som ble intervjuet sa: "...ulovlig utsetting av fisk er den største trusselen mot flora og fauna i Norge i dag". (sjekk nett-TV)

    Selv om den godeste redaktør Jon Lenæs prøvde å framstille meitefiskere i et bedre lys, er det ingen tvil om at innslaget gjorde at meitefiskere, og karpefiskere spesielt, kom EKSTREMT dårlig ut. At direktoratet mener at dette er DEN STØRSTE TRUSSELEN mot alt levende liv i dagens Norge sier jo litt...

    Beklager Rune, men å tro at dette skulle gi meitemiljøet større aksept i storsamfunnet er omtrent som å tro på julenissen.

  11. Høres jo bra ut, men høres litt uspesifisert ut. Tenker på litt mer beskrivelse av en plass du mener kan være noe :D om det er noen gjeddemeitere som har lyst på litt selskap og dele litt kunnskap om meitefiske, så si i fra. Fisker hvor som helst i Østfold :)

    Her skal du få noe mer spesifisert: http://kart.gulesider.no/m/IJZNP

    De som fisker mye etter stor gjedde vil vel aldri oppgi plassene så presist, det er å be om at storfisken blir fjernet. Jeg er ingen stor gjeddefisker, som alle skjønner.

  12. Godt å høre at den kan ha nytteverdi :P

    Nytteverdi er saker! Skulle ønske flere var nyttige. For hva skal vi med ting som ikke er nyttige? Hva slags nytte har vi av sørv eller ørekyte? Eller gjedde eller mort? Eller ulv eller gaupe? Eller løvetann? Eller måker? Eller samer? Eller sørlendinger? Hva slags nytte har vi egentlig av alt sammen?

    Nuke'em all!

  13. Flire er en av karpefisken som lettest å forveksles, men denne var temmelig tydelig. Nedre deler av Nitelva har mye flire, men også en del hybrider, så det er helt riktig å være kritisk.

    Som agnfisk har jeg aldri hørt at flire er noe stort. Litt for høyrygget kanskje. Ville brukt laue til gjørs, men til gjedda går den vel an.

  14. Åssen gikk det?

    Det blei kun en brasme på meg, på 2,4kg. Flere gikk og rulla over swimen hele kvelden. Som sagt er dette en relativt tynn bestand, og mange har vært tatt før, så de er ikke enkle å lure etterhvert. Fiska med duggmark hele tida, kanskje mais hadde vært tingen?

  15. Mye for bruker du på en tur?

    Ikke mye, har en liten bøtte, og den blir vel minst halvfull, men det viktige er at det er bra med mat i fôret. Nå fisker jeg på en plass der det ikke er hverken mange brasmer eller veldig mye annen fisk, og det gjør jo at det går mindre fôr.

    Et poeng som mange konkurransefiskere kan skrive under på er at brasmer tiltrekkes av store mengder fôr, men at det går sakte. Ikke sjelden kan man på to-dagers konkurranser få langt flere brasmer på dag to, da har stimene trukket inn på grunn av fôringen dagen før. Kan derfor være lurt å planlegge fiske i to dager (netter), og fôre hardest første økta.

  16. Jeg skal selv prøve meg på brasma denne uka, eller neste. Her er slik jeg vil gå fram:

    Plassen jeg fisker er en liten elv, på en dyp strekning med svak strøm. Brasmene i Glomma kan også gå der det er relativt tung strøm, sikkert det samme i Vorma, med det bør være rundt 3 meter dypt, noen ganger enda mer. Ville prøvd på et rolig parti først. Prøv å finne et sted der elvebredden skråner for så å flate ut på rundt 3 meter. Brasmene går ofte akkurat der skråningene flater ut.

    Du bør fôre. Brasmefôr har typisk innslag av søte stoffer, og gjerne sand for at det skal synke raskt hvis det er strøm. Fôret skal ned på bunnen, ikke sprekke opp og flyte utover. Fôr til brasme bør inneholde mye mat. Det beste er oppklippet meitemark, jo mer jo bedre. Ellers vil jeg nok ha i litt mais, smårettskinke (strimler av kokt skinke), pellets og liknende. Jeg foretrekker animalsk agn/fôr til brasme, men mange mener mais er bra.

    Jeg fisker utelukkende med mark på kroken til brasme, alt annet er "waste of time". Forresten, det er ofte fint å kombinere mark med et annet agn. Mais eller maggot. Brasme har en tendens til å like en "cocktail" der man blander to agn.

    Det blir bunnmeite med swimfeeder og quivertip. Ellers funker duppmeite selvsagt også fint, men jeg vil fiske utover i de mørke timer, og da er duppfiske slitsomt.

    Brasme er en klassisk meitefisk. Ingen stor faiter, men artige fisker, og de blir jo større enn de fleste andre karpefisker. De største brasmene er svært vanskelige å lure, noe av det vanskeligste du kan prøve deg på. Vask håven godt etter turen!

  17. Ved Rødsund bru, rett øst for Moss, er det ihvertfall enkelt å komme til med bil. Det samme ved Dillingøya, som anvist over her. Kjører du enda lenger østover, til Svinndal, og tar av ned mot Ros, og kjører veien til endes, er det også en fin plass (koster 50 spenn å parkere der). Dette er en plass uten trafikk! Gjørs er det forsåvidt bra med, men det er klart best på ekte agnfisk. Bunnmeite med død agnfisk er midt i blinken for folk med dårlig form. Med kunstagn blir det gjedde og abbor.

  18. Mitt heiteste tips for asp er en litt stor spinner som sveives raskt like under overflata.

    Husker jeg var med cb til Dynovika en gang for nettopp å ta min første asp. Spinneren slo ikke feil. Gjørs er bunnmeite med agnfisk.

    Husk ABC-vern drakt og legg igjen alle verdisaker hjemme.

  19. Her er mine tips:

    1. Gjersjøen er for vanskelig. Prøv Dynovika eller Akersvannet.

    2. Fisk med så lite søkke som mulig, og det MÅ være glidende. Ikke bruk baitrunner, kjør med åpen bøyle på snella. Selv baitrunner gir for mye motstand noen ganger.

  20. Vel, fiske etter arten karpe (Cyprinius carpio) vil du trolig ikke få mange tips til. Grunnen er at dette er en sjelden fisk i Norge, og de fleste vann med karpe er resultat av ulovlig utsettinger, som naturlig nok holdes hemmelig. De to mest kjente "offentlige" vannene er Damtjern i Lier og Ullsrudvann i Østmarka (OFA-fiskekort). Karpoefiske er IKKE for begynnere, det blir bare uendelig mange bomturer (kjedelig).

    Nå kan det tyde på at du egentlig spør om fiske etter karpefisker, altså andre arter i karpefamilien, og det er en helt annen sak. Som elv ville jeg satset på Ågårdselva ved Sarpsborg. Her kan du få masse fisk, og store fisk. Både mort, sørv og spesielt stam. Den huser ellers alle arter i nedre Glomma. Selve Glomma er også full av karpefisk, men kan være litt diger og vanskelig for begynnere. Sats på Ågårdselva ved Solli bru.

    Ellers er Rakkestadelva en stille elv, som du spør om, med mye fin brasme. Det er vel kortere dit fra Halden.

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.