Gå til innhold
Fiskersiden

abbor

Medlemmer
  • Innholdsteller

    3 871
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    54

Innlegg skrevet av abbor

  1. 0.43 Trilene høres faktisk meget bra ut for Ambassadeur 6000. 0.43 trilene har samme diameter som 0.40 fra europeiske merker. Bruker du tynnere sene enn dette vil det være svært vanskelig å få opp igjen skjærereirene etter eventuelle backlasher. Når du blir mer erfaren kan du gå for 0.35 som er det tynneste snøret jeg vil anbefale for en 6000. Vil ikke anbefale multifilament for multiplikator. Er selv svært erfaren med multiplikator men et og annet kast i løpet av en sesong blir mislykket, enten ved at jeg prøver å kaste 5m lenger enn jeg bør eller henger fast i vegitasjonen bak, ved multifilament medfører dette en "gordisk" knute. Altså bare å putte på ny dyr multifilament igjen.

  2. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle velge STC 2030 eller 3050, det tippet over til 3050 etter klare anbefalinger fra Gero. Har ikke fjernet merkelappene på stanga så den bør vel la seg bytte, men føler meg fortsatt ikke helt sikker på hvilken stang som vil passe meg best.

    Er helt uerfaren når det gjelder havfiske, men foretrekker forholdsvis stive stenger til allt annet fiske etter stor fisk.

    Antar at du(MR) er samme Morten som sammen med CB testet havfiskestenger i AoF nr 1 2004. I selve testen var ikke STC 3050 omtalt, bare STC 2030. 3050 er omtalt i en notis med dine erfaringer. 2030 er oppgitt med en løftekraft på 10kg. Hvor mye kraftigere er 3050 enn 2030?

    I testen sier dere at 2030 til nød kan klare 0.5kgs pilk. Hvor aktuellt er det å bruke 0.5kg eller større pilker i Norge?

    Hvilken diameter av Powerpro anbefales for TR 200G snella?

    Er det noen som har kjennskap til Penn GLD snellene?

    http://www.alltackle.com/penn_graphite_lite.htm

    Disse snelle het tidligere Formula, for meg ser dette ut til å være et svar på TLD serien.

  3. Jeg har en Shimano TR 200G (Premie fra fjorårets NM i trolling)tenker å bruke den til jeg får kjøpt ei skikkelig havfiske snelle. Vil denne snella funke? Hva slags snøre skal jeg eventuellt putte på?

  4. En viktig faktor er bunnforholdene der du fisker. Du vil aldri klare å slite uskadet 0.40 med en god knute med en vanlig stang. Problemet er hvis du fisker i ei elv med tøffe bunnforhold. Da kan sår då får ved bunnnapp eller ved kjøring av fisk koste deg storlaksen. Det er stor forskjell på hva ulike snører tåler av nærkontakt med stein. Multifilament er det dårligeste, også på sener er det forskjell. Det absolutt beste jeg har prøvd er Fenvick Lunkerline 0.51, den er desverre ikke å få lenger. Den sena jeg er best fornøyd med til tøffe forhold nå er Stroft GTM. Valgene dine er da 0.45 eller 0.50, jeg ville sagt som Ole Brum, jatakk til begge. Kjøp en ekstraspole så kan du variere avhengig av vannstand og bunnforhold. Multifilament ville jeg ikke anbefalt i elver hvor nærkontakt med bunnen er vanlig, du vil miste fisk og hvis du sliter en del sluk vil hølen bli umulig å fiske for andre da skadet multifilament ikk ryker i knuten. Lange snører hengende til slitte sluker vil stenge hele hølen.

    Ved valg av snøre er det viktig å være klar over forskjeller i hvordan snørediameter oppgis. Europeiske snøremerker oppgir alltid for liten diameter. 0.45 er typisk 0.48, 0.50 er 0.53. Trilene snørene har som oftest helt korrekt diameter oppgitt.

  5. Jeg er i ferd med å starte med havfiske. Gero fikk "lurt" på meg ei Shimano Beast Master STC Boat 3050 på Villmarksmessa.

    I første omgang skal jeg begynne å fiske ved Fedje, senere planlegger jeg prøve meg nordpå.

    Er stanga overkill til mitt bruk, burde jeg valgt 2030 i stedet? Ser at de 4 delte stengene får bra omtale i testen i AoF i 2004 så siden jeg vil nok alltid fly når jeg skal drive med havfiske er nok stangtypen grei.

    Har kikket litt på sneller, men er veldig frustrert over tikkinga. I min verden forsvant tikking i sneller sammen med Daiwa sølvserien på slutten av 70 tallet.

    2 speed snellene virker temmelig tunge i forhold til sneller uten variabel utveksling. Hvor viktig er det med 2 utvekslinger?

    Noen anbefalinger av snelle til mitt bruk? Jeg har lest allt om sneller i dette forumet uten å bli særlig klokere på hva jeg skal velge.

  6. Synd med den mislykka fisketuren. Jeg er ingen aktiv isfisker selv, var ikke klar over at det var så langt å gå til Hornsjøen. Jeg har en kamerat som har fisket noe der, men han har tilgang til en hytte i området. Til Nisju er det derimot en moderat skitur, eneste plassen i Gausdal jeg har pilket selv.

    Hvis du skal til Hafjell til neste vinter bør du sikke innom G-Sport Rustadstuen på Lillehammer og snakke med Kåre. Han er en av de ivrigeste isfiskerene i området. De viste faktisk et fiskeprogram om han på NRK for noen år siden.

  7. Fikk en ørret på 8.6kg på Biltemas teleskopstang på 2.70 i fjor. Var med en kamerat på dorging. Hadde ikke antydning til styring på fisken, kameraten var livredd stanga skulle knekke (og fisken forsvinne) siden jeg måtte bruke en del kraft på fisken.

    Et par andre kamerater syntes i hvertfall det var temmelig fornøyelig at jeg som har minst et 50 talls stenger liggende måtte kjøre storfisk på Biltema pisken.

  8. Fiskekort for Mjøsa var oppe til diskusjon for 5 år siden eller så. Da det ble behandlet i fiskeforeningene rund Mjøsa var gamlekara veldig negative, de yngre mer nyanserte. Årsaken til at forslaget ble stemt ned i alle foreningene var at det var stor usikkerhet hva pengene skulle gå til. Grunneierene ønsket en del av pengene i egen lomme, sportsfiskerene ønsket at allt skulle gå til kultivering og oppsyn. Men å bruke store summer på oppsyn med de fiskereglene vi har i dag er bortkastet. Garnfiskerene kan la garnene stå ute hele døgnet hele uka, dorgefiskerene kan ta opp ubegrensede mengder av 40cm fisk. Reglene bør endres slik at garnene bare kan stå ute noen netter i uka, eksempelvis 3 netter. I tilegg må garnene tas opp på dagtid slik som er vanlig på fjellet. For dorgefiskerene bør følgende begrensninger innføres, minstemålet bør opp til minst 50cm, helst 60cm, I tilegg bør baglimit inføres. Etter den negative motagelsen i fiskeforeningene ble fiskekortsaken lagt død. Men ved en innføring av strengere fiskeregler bør det være mulig å få tilslutning til fiskekort som brukes til å styrke fiskeoppsynet.

    Når disse begrensningene i Mjøsa er innført bør fokuset settes på Gudbrandsdalslågen. På sommeren er det som sannsynligvis en gang var den beste størørretbestanden i hele verden avspsist med bare 20 m3/s i vannføring på den 4.4km lange strekningen nedenfor kraftverket i Hunderfossen, middelvannføring i elva er 300 m3/s. De viktigeste gytefeltene er på den utbygde strekningen nedenfor kraftsverksdemningen, i tilegg begrenser den lave sommervannstanden oppgangen av fisk i fisketrappa til gyteområdene ovenfor. Vintervannføringen er på fattige 1.8 m3/s. Ved å øke både sommer- og vinterminstevannføring ville reproduksjonen øke dramatisk, gjennomsnittstørrelsen på fisken i Mjøsa ville nok også øke.

    Hvis disse tiltakene gjennomføres vil Mjøsa forvandles til et trollingeldorado.

    I tilegg bør regelen om max 4 stenger pr båt bør erstattes med 4 stenger pr mann. Det er mye mer sosialt å fiske 2 eller 3 fra en båt, men med dagens regeler sitter vi i hver vår båt og snakker i mobilen i stedet.

  9. I Hornsjøen er det en del småvokst abbor i tilegg til ørret. I Augtjønnet er det bare småvokst ørret. I Øysteinsvatnet var det tidligere en brukbar røyestamme i tilegg til ørret, men den har i løpet av de siste 20 årene blitt kraftig desimert. Ville ikke ha kastet bort tida mi på isfiske i Øyer.

    De lokale isfiskerene fisker ikke i Øyerfjellet, men reiser til andre komuner i Gudbrandsdalen.

    De nærmeste bra isfiskevannene ligger i Gausdal, der finnes noen vann med røye. Nisju og Hornsjøen er populære isfiskevann:

    http://www.skeikampen.no/index.jsp?a=12856&exp=3631

    http://www.fjellstyrene.no/gausdal/html/fiske.html

    Flaksjøen i Ringebu er en annen mulighet:

    http://www.fjellstyrene.no/ringebu/html/fiske.html

    Mange reiser faktisk helt til Flatningen i Vågå (Som er et av CBs 10 anbefalte røyevann) for å oppleve bra isfiske:

    http://www.villmarksliv.no/index.php?optio...=1&limitstart=6

  10. Snakket med en represtant for Navionics på "Sjøen for alle" i går. Alle Navionics kart for Norge er oppdatert basert på nyeste S57 digitale data fra Statens Kartverk i desember 2004.

    De har også kommet med en ny kartstørrelse XL3. Et kart dekker fra Gøteborg til og med Møre og Romsdal. Pris kr 2990 for Eagle/Lowrance.

  11. GPS signaler går igjennom glassfiber, men signalene dempes. I tåke kan dette medføre at GPSen ikke virker. Det reklameres med at GPS ikke påvirkes av tåke, det gjelder desverre ikke så langt mot nord som her. Satelittene går i sørligere baner, det medfører at signalene får en mye lenger vei igjennom atmosfere og eventuellt tåke her enn lenger sør. Monter antenne på ute på et punkt hvor sikten til himmelen er åpen i alle retninger.

    Jeg har hatt problemer med å få fix i tåke med GPS antenna liggende bak vindskjermen i konsollen. Den kom inn til slutt men det tok svært lang tid. Etter at jeg monterte den på toppen på bøyla rundt konsollen har allt funket utmerket.

  12. Har aldri fått en eneste skikkelig fisk på spesialen, og jeg har prøvd den mye. Har derimot tatt mye bra fisk på lill-auren og ikke minst Delfin Åsenskeia. Kobber og messing funker best for disse slukene der jeg fisker. Åsenskeia fortjener en mye større utbredelse i Norge, men problemet er vel at de har allt for dårlig distribusjon. Mesteparten av produksjonen eksporteres visst til USA.

  13. Har ikke erfaring med gold, men bruker et 3 år gammelt classic i indre del av Oslofjorden. Nøyaktighet på kart/GPS ser for meg ut til å være bedre enn 10-15m det meste av tiden. Styrer etter kartplotteren når jeg dorger inne på grunnene og propellen er fortsatt like hel.

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.