abbor
-
Innholdsteller
3 870 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
54
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av abbor
-
-
Kart på en liten skjerm uten farger i en båt i mer enn dorgefart er uleselig. Farger forbedrer lesbarheten kraftig. Topografisk kart på gråskalaskjerm er ubrukelig.
Hvis en kjøper en GPS med kartplotter, og kjøper flere kart til denne vil kostnaden for kartene fort overstige det en har betalt for selve GPSen. Idiotisk å eksempelvis sitte med kart til over 10 000 som en ikke får fullt utbytte av fordi en sparte en tusenlapp eller 2 på selve apparatet. Kartet som dekker de store svenske innsjøene koster over 2500 kr, det store Oslofjordkartet koster det samme. Legger en til topografisk kart for nærområdet der en bor og en eventuell hytte har en fort investert 10 lapper i software for GPSen.
Før en bestemmer seg for hvilken GPS med kartplotter en skal kjøpe bør en sjekke tilgjengelighet og pris på de kartene en ønsker. Magellan og Garmin har for eksempel helt forskjellig prispolitikk på topografiske kart, når det gjelder sjøkart er forskjellene mindre.
-
Har en god del erfaring med forskjelige GPSer de siste 7 årene. Garmin, Magellan og Lowrance lager bra enheter tilpasset tøft fritidsbruk. Anbefaler ikke å kjøpe håndholdt GPS fra andre produsenter enn disse. De har alle 3 lang erfaring med å bygge vanntett robust forbrukerelktronikk.
Det første en må avklare er jo hva GPSen skal brukes til, være med på tur eller sitte fastmontert i båten, eller en kombinasjon.
Når det gjelder håndholdte GPSer vil jeg enten anbefale å gå for det billigeste (f.eks: gule e-trex) eller dyreste (f.eks: Garmin CS60). e-trex er grei nok hvis en bare ønsker en enkel GPS for å navigere i tåka eller se farten under dorging. CS60 har meget god skjerm, bra batterilevetid, mulighet for topografiske-, sjø- og veikart. Den kan dermed også brukes ved bilkjøreing, beregner ruter og viser retning i kryss med liten pil (ingen lyd).
For fastmontering i båt vil jeg anbefale kombiinstrumentene fra Lowrance. Har selv en LCX-15MT. Dette er et kombinert ekkolodd, GPS kartplotter med 480x350 punkters skjer. Kunne ha tenkt meg farveskjerm for kartet, men da jeg kjøpte LCXen var versjonen med fargeskjerm og tilstrekkelig oppløsning nesten dobbelt så dyr. Har sjøkart over Oslofjorden, har nok spart noen propeller på det under dorging etter havabbor.
Bestille fra USA er som nevnt en god ide. Jeg har kjøpt all min marinelektronikk under besøk "over there". Den beste GPS web-shopen i USA er: www.gps4fun.com
Hvis håndholdt enhet skal brukes i båt kan jeg anbefale en RAM Mount:
http://www.ram-mount.com/ramgps.htm
har brukt en sammen med en Lowrance GlobalMap 100 i en liten båt. GlobalMap 100 er ideell som enkel GPS i båt, da den har tydelig skjerm med god oppløsning og stor fleksibillitet når det gjelder å konfigurere skjermbildene slik at akkurat den informasjonen en ønsker blir tilgjengelig. GlobalMap 100 er nå utgått.
Kommer selv ikke til å kjøpe ny håndholdt GPS før enheter som støtter det europeiske alternativet til GPS, Galileo, er tilgjengelig. Galileo satelittene skal etter planen utplasseres i 2006-2007. Kunne også tenkt meg forbedreinger på de beste enheten i dag når det gjelder batterilevetid og funksjoner for bruk i bil, markering av retning i kryss med store piler og en hyggelig damestemme, før jeg handler igjen.
-
Hva er intensjonen med egne meite og flueklasser? Er det klasser for de med henholdsvis 1 og 2 krykker?
Hvem av meiterne og fluefiskerene skal i såfall plasseres i 2 krykkers klassen?[
] -
sitat: Husk at de vektene dere benevner som digitale, egentlig er fjærvekter med et digitalt display. De er med andre ord ikke mer nøyaktige enn andre fjærvekter som feks Super Samson mfl.
Du kjøper altså en fancy fjærvekt som bruker batterier, har skjør elektronik og som er langt mindre robust enn de tradisjonelle modellene.
Litt om innmaten i en digital vekt:
Digitale vekter inneholder ikke fjærer. Det finnes en enhet som kalles veie- eller lastcelle. Dette er typisk en aluminiumstruktur. På denne strukturen er det montert noe som heter strekklapper. Dette er en bro av 4 motstander (4 motstsnder koblet etterhverandre i en ring) laget i et tynt filmmatriale som gjør at motstanden endres når strukturen strekkes eller komprimeres. Denne målebroen forsynes med en stabil spenning mellom to av motstandene. De to ledige koblingspunktene i broen kobles til en høyoppløselig analog til digitalkonverter. I bra vekter vil signalet så bli midlet/filtrert i en microcontroller slik at det som vises på displayet ikke flagrer men viser en stabil verdi.
Teknikken med lastceller er svært nøyaktige, forlengelsen i metallet er i området tusendels til noen tidels millimeter. Dette medfører ingen deformasjon. Sammen med temperaturkalibrering og annen kalibrering kan det lages vekter med måleområde på 10kg med under et grams måleunøyaktigehet. Dette er selvsagt et veldig dyrt instrument, men teknikken som brukes i fiskevekter er den samme men i en rimligere utgave.
Så en god digitalvekt er mye bedre enn en fjærvekt. Selv om fjærvekter som Super Samson har bra nøyaktighet har en fortsatt problemet med avlesningsusikkerhet. Brukeren må selv tolke vekten ut fra en analog skala, avlesningsvinkel er en av faktorene som spiller inn.
Både digitalvekter og fjærvekter får ødelagt nøyaktigheten hvis de overbelastes. En digtalvekt bør nok ikke belastes med mer enn 20% over maksimum verdi. Stol på øyemålet hvis fisken ser allt for stor ut til vekta du har, og vent med veiingen til du har tilgang på en annen vekt.
-
Hvis ikke fjærvekta blir utsatt for forstore påkjenninger, allt for stor last, eller spennes fullt for så på slippes umiddelbart (f.eks: testing av bruddstyrke på sene)er det ikke nødvendig å sjekke en Super Samson hvert år mot en referanse.
Når Super Samson sjekkes mot en referanse stilles justeringsringen inn riktig og festes den så med tape slik at den ikke forskyver seg.
Noen Super Samson vekter viser mer nøyaktig resultat hvis en spenner opp vekta 20% ekstra eller så etter en har hengt på fisken og så gradvis slipper spennet.
-
Har svært dårlig erfaringer med bruk av mono med sterk farge (ørret og harr fiske). Rød aller verst, så rosa Fireline uten mono fortom tror jeg ikke er en god ide.
Vi stod 3 kamerater ved siden av hverandre og fisket på samme måte, 2 fikk mye fisk en fikk ingenting. Han som ikke fikk fisk fikk noen fluer av meg, fikk fortsatt ikke fisk. Så begynte jeg å tenke på den røde sena hans, jeg hadde noe ekstra sene i veska så han skiftet sene. Deretter fikk han like mye fisk som oss andre.
Har tilsvarende erfaringer med en gul fluoriserende Abulon som var i salg for mange år siden.
-
Var også ute med isbryter i går. Ingen fisking, tok opp båten for sesongen. Ekoloddet viste 2,6 grader ved Kalvøya.
-
sitat: Opprinnelig postet av Laksefiskeren
Denne har jeg også - kjempefornøyd med nøyaktigheten - men som du sier: av/på-knappen er jeg ikke fullt så fornøyd med!
Du har sikkert en av de middels store sorte ABU slukboksene som ble solgt for en 10 års tid liggende, den passer perfekt til vekta. Jeg skar ut hakk i skilleveggene slik at de blir støtter for vekta.Limte på tynn forholdsvis fast skumplast på innsiden av lokket med et hull i skummet ca dobbelt så stort som av/på bryteren for å unngå at vekta slås på når boksen klemmes. Dette skummet beskytter også displayet. Etter at jeg gjorde dette for noen år siden har vekta vært godt beskyttet under fisketuren og jeg har ingen problemer med tomt batteri.
-
Berras selger nå Electro Samson for 1/2 pris, kr 995!, Super Samson kr 199.
http://www.buyit.se/berrasportal/bilder/ov...adsannonsen.pdf
Tilbudet gjelder sannsynligvis bare ut oktober.
-
Jeg har både en Helly Hansen dress og den gule og blå pustende Normark dressen. HH dressen er vantett, men litt stiv og en blir litt klam i den. Normark dressen er veldig myk og behagelig. Pustingen fungerer brukbart slik at en ikke blir klam i den. Etter nor tids bruk er ikke dressen lenger helt tett i regnvær.
I kaldt vann eller når jeg er alene bruker jeg i tilegg til flytedress en Freesafe automatisk oppblåsbar flytevest fra Regatta som jeg er kjempefornøyd med.
-
Noen som kan foeslå en bra blanks for Karpestang på ca 10'6" og noen som bygger stenger da jeg ønsker triggerhåndtak?
-
Har 4 Workhorse, 2 forskjellige modeller. Er bra fornøyd med aksjon og håndtak, men stangringene kunne vært litt mer solide.
-
Jeg er helt blank når det gjelder karpestenger. Husker å ha sett noen i Hardy katalogen for noen år siden, men det er allt. Hvem lager bra karpestenger?
-
Jeg har prøvd både Bercley Ligthening and Fenwick Ironfeather. En prototype av Ironfeather er den verste stanga jeg noen gang har prøvd, stanga tilhørete en kamerat. Da han kjørte fisk på den, var fisken mer over vann enn under.
Får prøve å ta en titt på Sjøslãndan, finnes den i Norge?
Angrer voldsomt på at jeg ikke kjøpte en custom stang, BSF Tri-Cast 10'6 120g kastevekt, jeg så på hos Berras i Stockholm i fjor vår. Stanga kjentes helt rå.
-
Kastevekten må nok være på minimum 50-60 gram for at jeg skal bli fornøyd. Jeg bruker sjelden tyngre sluk enn 30g, men en kraftfull kastemåte kombinert med ønske om å kunne styre sluken akkurat dit jeg vil gjør at det kreves kraftig reskap. Også for kjøringen trenger jeg ei kraftig stang.
-
Irriterer meg over at de fleste stengene som finnes egner seg mye bedre til å kaste med enn å kjøre stor fisk på. Stengene omtalt i dette innlegget er stenger for fiske etter større laks og storørret i elv.
Riktignok kaster en jo med stanga hele tiden og storfiskene er desverre nokså sjeldne, men siden de er så sjeldne foretrekker jeg å optimalisere utstyret for kjøring av fisk. Min erfaring er at ved å velge en stang som er god å kjøre fisk på kan en mye større prosentandel av de store berges.
Foretrekker Engelsk type helaksjon. Forholdsvis stiv i toppen, dyp men kraftig helaksjon. Veldig mange av slukstangene i dag har det jeg kaller en Loomis aksjon. Veldig myk topp, progressiv aksjon og bunndel som en kjepp. Disse stengene er helt nydelige å kaste med men nærmest ubrukelig til å kjøre stor fisk i stri elv.
Med en kraftig helaksjon kan fisken kjøres hardt og fortsatt forholde seg rolig, med de progressive stengene blir fisken helt "idiot" hvis en bruker kraft.
Jeg har en stang som er den ideelle stang å kjøre fisk på; Bruce & Walker Multispin 10'8", problemet er at stanga er så tung jeg ikke orker å stå med den.
Veksler for tiden mellom en Hardy Norway Special 10' og en Scierra 10'6" uten å være helt fornøyd med noen. Hardyen kunne vært litt karaftigere i bunndelen, og Scierraen har en litt ujevn aksjon midt i stanga.
Kjøper typisk minst en stang i året for dette fisket, men de havner som regel i arkivet etter en tur og jeg er tilbake til min 10 år gamle Hardy.
Erfaringer?
-
21. Hadde kjøpt meg ny fluestang. Var på fisking med en kamerat og bikkja hans. Satte i fra meg fluestanga for å fiske med mark. Da jeg kom tilbake var lengste del av stanga ca 30cm. Den ***** kjøteren klødde nok i tennene.
22. Sto og vurderte en Ron Tompson slukstang i en butikk. Satte tuppen ned i gulvet og bøyde stanga for å studere aksjonen. Så kom en ubehagelig lyd. Stanga knakk helt øverst på håndtaket. Det viste seg at klingen ikke var gjennomgående men skjøtt sammen øverst på håndtaket. Alle Ron Tompson slukstengene ble retunert fra den butikken....
-
Frontbrems eller midtbrems som ABU har på Center Drag snellene sine har større bremseareal enn bakbrems. Det er derfor lettere å få til en god brems med bremseskivene plassert i midt eller foran i snella.
Personlig foretrekker jeg midt eller frontbrems også fordi jeg synes disse er lettere å regulere mens jeg kjører fisk. Når en kjører litt større fisk med stanga i bratt vinkel og bøyd bunndel er bakenden av snella svært nær kroppen og vanskelig å justere.
Har en CD4-4000 men synes stativet er allt for mykt. Ved bunnnapp eller kjøring av stor fisk føles det litt ekkelt at snellefoten bøyer seg nokså mye. Tror imidlertid det er liten risk for brudd.
Støtter de som foreslår Daiwa som alternativ hvis du ikke vil ha Shimano. Men ditt budsjett på 2000 kr passer bra for en Shimano Twinpower FA på høsttilbud. Bedre snelle får du ikke uten å doble eller tredoble prisen.
-
Stang klasse 6 for storørret i 10 kilos klassen er en dårlig ide. Enhånds i #8/9 eller tohands er nok å anbefale. Ble sjokkskadet nok da jeg fikk en skikkelig stor en på 15' tohånds #10/11 for noen år siden. Følte at fisken hadde styringen av kjøringen ikke jeg. Etter en tids kjøring stillte fisken seg opp på bunnen på motsatt side av eleven. Prøvde med alle lure knep å få fisken til å begynne å gå igjen, men endte opp med å bruke "brute force". Pga av kombinasjonen av stort press fra meg og kraftig strøm hylte det slik i stang og snøre at jeg var alvorlig bekymret for at noe skulle ryke. Omsider kom fisken. Hadde jeg brukt en myk enhånds hadde jeg vel stått der enda....
-
Biltema har nå begynt å føre vedlikeholdsfrie batterier. 10A batteri for 149 kr! Det er billig. Biltema er kjent for å ha bra batterier.
-
Hvorfor ikke bruke den gamle gode klassiske Ambassadeur 7000? Snella er rimelig, kaster godt og har en god bremse. Snella er svært solid bygget, og enkel å ta service på. 7000 er bygget på "gamlemåten" med fast spoleaksling slik som Calcutta, ikke som de nyere små Ambassedeurene (etter 1989 tror jeg).
Problemer med bremser på multiplikatorsneler kommer som regel av 3 årsaker. Bremsen er slitt ut. Bremseskiver er slitedeler. Olje eller vann eller en kombinasjon på bremseskivene.
Noen tips for å få og beholde god bremse:
Bruk så lite olje og fett som mulig ved service. Rengjør bremseskivene med lighterbensin og smør dem med litt grafittpulver. (Ta en fin fil og lag pulver fra blyet i en blyant)Ikke oppbevar snella i varm bil o.l. Løsne alltid på bremsen eter bruk. Ta ut spolen og la snella tørke mellom hver tur.
-
Det kommer an på hva du bruker loddet til. Jeg bruker det stort sett til dorging. Fisker normalt fra 0-20m. Bruker vanligvis heller ikke loddet for å direkte se fisken jeg skal fiske på men for å lokalisere stimer av småfisk som de store jakter på. Derfor er det en fordel med stor vinkel, pa 20m dekker en 20 graders svinger bare 39m2. Dine beregninger ser riktige ut, så jeg antar at for havfiskere på store dyp kan en mindre vinkel være fornuftig.
-
Valg av frekvens og svingervinkel er avhengig av hvilke dyp du fisker på.
En 20 graders, 200kHz svinger er en god allround svinger. Ned til 50-100m dyp avhengig av om det er saltvann eller ferskvann (Saltvann demper signalene mer,partikler i ferskvann demper også signalene)vil dette være det beste valget for de fleste.
På større dyp brukes 50kHz svingere siden disse signalene trenger lengere ned. Men 50kHz gir dårligere oppløsning enn 200kHz så hvis du ikke fisker på store dyp styr unna 50kHz.
På Lowrance/Eagle sine lodd kan en 20 graders svinger dekke helt opp til 60 grader når du har satt på ASP funksjonen. ASP er en signalbehandlingsfunksjon som fjerner noe støy og renser opp noe i signalene. Bruk ASP i low eller medium, for å unngå å miste informasjone. En ekkoloddsvinger sender ikke ut en pen ren kon slik som de fleste figurer i manualene og brosjyrene viser. Det som sendes ut er konen pluss noe som kalles sidelober som er pulser med lavere intensitet men som sendes forholdsvis bredt ut, 120 grader er ikke uvanlig. Sidelobenes utbredelse og styrke er avhengig av svingerens konstruksjon.Ved å forsterke ekkoene i sidelobene er det mulig å vise en større sektor på f.eks. 60 grader med en 20 graders svinger.
Det finnes også kombisvingere med både 50 og 200kHz. Da jeg kjøpte Lowrance LCX 15MT loddet mitt fulgte det med en slik, siden jeg fisker mest på grunnt vann valgte jeg raskt å kjøpe meg en 20 graders, 200kHz standardsvinger. Jeg har begge montert på båten slik at jeg kan velge den som passer best. Kombisvingeren bruker jeg bare ved bunnfiske på dypt vann.
Noen leverandører har også svingere med høyere frekvenser, 455kHz mener jeg å huske. Antar at dette funker greit på grunnt vann, men har ingen erfaring med disse.
Det er ikke nødvendig å kjøpe et lodd med veldig stor uteffekt hvis du fisker på forholdsvis gruunt vann. Mitt gamle lodd har 600W p.p signal, LCX15MT har fra 3000 til 8000W p.p avhengig av svinger. Det ser ut som at den høye uteffekten forårsaker mer reflektert støy i overflaten (surface clutter). Når jeg dorger kan jeg se fisk som står høyere i vannet med mitt gamle lodd enn med det nye. Jeg har også lagt merke til samme problemet med andre høyeffekts lodd. Ned til 50-100m er en effekt på 600W p.p. (75W RMS) tilstrekkelig.
-
Giftalarmen i Mjøsa gjelder for all mjøsørret ikke hunderørret spesifikt. Gausaørret av samme størrelse vil ha samme giftnivå som hunderørret. De lever på samme sted og spiser samme føde. Anbefalingen er å ikke spise stor mjøsørret oftere enn en gang i måneden. Fisk over 6kg frarådes å spise.
GPS
i Tilleggsutstyr
Skrevet
sitat:Er nok mere leselig med en fargeskjem ja. Men det går jo ann å koble gps'en til en laptog også, da har man skikkelig plotter. Trenger ikke store laptopen, holder faktisk med en 486. Og når det gjelder kart, så har jeg hørt at enkelte har lastet dem ned fra Kazaa og DC++
Laptoper egner seg ikke for bruk i mindre båter. Elektronikken er ikke bygd for å tåle vibrasjonene, slagene og fuktigheten. Men det største problemet er lysstyrken til skjeren. En laptop skjerm er ikke lesbar i sollys. Farge ekkolodd og GPSer har dyre spesialskjermer spesiallaget for å fungere i sterkt lys.
Ja det finnes dyre industri PCer som tåler miljøet og det finnes spesialskjermer for utendørs bruk, men dette vil bli en svært dyr løsning sammenlignet med å kjøpe en farge GPS eller ekkolodd.