gullfiskern

Hvis det er noen som utøver matauk med større masker i vannet så ligger muligens hovedproblemet ditt der.. Da kan det teoretisk ha negativ effekt å sette småmaskede i tillegg, ettersom garn uansett maskevidde selekterer aktiv fisk og det er nettopp de som vokser hurtigst..

Mindre meite mer abbor, skal ha 2+

Håper at de etterhvert kommer med ei 205 krone med utskiftbare blad. Kjekt å smekke på hvis man skal meite gjedde / lake på f.eks Glomma hvor det har en tendens til å være en del sand og grus i isen, så kan man forbeholde stålkrona til stille vann..

Knall Øystein. Men hva var den rare greia du dreiv å vifta frem og til bake i lufta de første 2 minutta, så ikke helt sunt ut.?!

Hehe, du er ikke første som tar meg på mangel av avsnitt. Enter knappen blir fort liggende langt unna når man først tar seg tida til å banke ned noen ord.. Artig lesning at du har hatt større abbor og kreps som levde i skjønn forbrødring og det er nok som du sier mye variasjon i hvor ivrig abbor er på kreps. På en annen side så leste jeg ett studie utført i svenske innsjøer, hvor man ved å benytte stabile isotoper fant ut at kreps (signalkreps) kunne utgjøre mye som 80% av dietten til større abbor. Underbygger det vi alle vet, nettopp at det å kjenne systemet man fisker i er alfa omega...

Tenkte å klemme inn en "liten" rapport om ett fiske som jeg virkelig har fått sansen for den siste måneden, nemlig jiggfiske fra land i mellomstore elver. I mitt nærområde har jeg ei elv som huser grom abbor, men grunnet mange demninger er ikke elven helt egnet og fiske med båt ettersom det ikke er mulig å sette den ut i alle "sub-systemene" mellom demningene samt at hvert system ikke er stort lengre enn noen få kilometer. Ett annet element er mengden med tømmer, trær og store steiner som gjør det vanskelig å fiske med klassisk shad-jigg utstyr ettersom man ofte snægger i det jiggen nærer seg områdene fisken faktisk står. Jeg vendte derfor nesa mot "weedless" oppsett for å løse problemet med snægging, samt at jeg ønsket å eksperimentere med krepse imitasjoner ettersom elva er kjent for mye kreps, og som vi vet elsker abbor kreps. Dog ble det ikke mange turene med krepsejiggene ettersom vi fant en annen metode, nemlig meite med døggers på selekterte plasser. Dog etter en del gjenfangster + ett økende ønske om en mer mobil "rett etter jobb" metode, bestemte jeg meg for å gi de nye jiggene ett forsøk. Det skal jo også nevnes at det å ha ett testbasseng for baits på jobben også var en viktig faktor for å gjenoppvekke jiggfiskeren i meg. Valget falt på nettopp fiske fra land. Ei finesse stang, en sekk med essensielt utstyr og en håv er ikke mye å bære med seg rundt i skauen, selv for en i overkant lat meitefisker som sjelden går stort mer enn 50 meter fra bil. Og sekken ble fort lettere for alt av shadjigger og de fleste andre jigger som imiterer fisk ble fort eliminert fordi jiggfiske fra land har helt andre forutsetninger enn når man står i båt. Den største forskjellen er definitivt at man i båt fisker nedover kanten mens man i elv som regel er nødt til å fiske innover kanten. Dette innebærer at man løfter inn i kanten, noe som gjør shad-jigger mindre egnet. Shad jigger er også forholdsvis dype som gjør at de ikke fungerer optimalt på wide-gap kroker som man kan rigge weedless, noe man trenger når man jigger i gamle tømmerfløt elver. Split tails til dropshot-fiske ble dog med på noen få turer til, men dropshot er og blir for min del en metode best egnet for å fiske over undervanns-vegetasjon og jeg sto igjen med kreps/creature bug jigger som jeg rigga på offset kroker (carolina texas rig) og shakeyhead jigghoder. Men som ved alle nye metoder så tok det litt tid før metoden viste resultater og mye av dette var nok grunnet at jeg måtte ut av komfort sona til shad jigg teknikken. Det å holde kontakt med jiggen viste seg å produsere færre hugg enn å gi slakk i det jeg utførte ett trigge løft. Dette skyldes nok at de fleste kreps/creature jigger har veldig lite action i det den synker nedover, så det å gi slakk gav den en mer aggressiv gange samt at det å banke jigghodet i bunn gjorde nok også sitt for å skape mer oppmerksomhet. For ettersom fisket foregår ved å utøve relativt korte kast ut mot spotter som ser "hotte" ut, så har man nok feeling til å detektere napp selv om man ikke holder kontakt med jiggen hele tiden. Ved å marinere jiggene i illeluktende guff (f.eks: culprit incredi craw og mega bug fra megastrike). Men til tross for at mange av disse jiggene ikke ligner grisen, så plukker faktisk abboren dem opp fra bunn etter å ha ligget stille i flere sekunder, noe som sikkert også handler mye om lukt og smak i jiggen. Shakeyhead som posisjonerer krepsejiggen i forsvars positur. Dette er ett shakey hode som er flat langs krokleggen og ikke under øyet (se forrige bildet), noe som fungerer bedre på de større jiggene ettersom jiggen står i 45 grader og ikke nærmere 90 grader. Ikke veldig virkelighetstro, men denne abboren plukket opp en incredi craw fra bunn mens jiggen lå stille på en stein. Sto faktisk å så på abboren som stirret jiggen i senk, før den bestemte seg for å bare svømme bort å slurpe den nedpå, uten at jeg gav jiggen noe bevegelse i det hele tatt. Selv om det alltid er spennende å lære seg nye metoder, hvertfall når man etterhvert starter å få resultater, så er det også noe annet som virkelig har vert givende. For i motsetning til meitefisket vi har bedrevet, hvor man er låst fast til noen få plasser, så har denne metoden gjort at jeg har funnet mange nye spennende lokaliteter. Og når man har en elv med mange demninger så skapes det også en høy diversitet i elve-landskapet, hvor man finner store steiner med sprensteinblokker, høler, skrenter, bakevjer, nedsunken tømmer, trær, kvist, kvast og alt mulig fint som lukter både kreps og ikke minst stor abbor. Men når man har økt mobilitet så ender man også plutselig i vansker hvis man får en OK fisk hvor man ønsker ett lite portrett bilde. Noe jeg opplevde når jeg skulle posere med en 1100 grammer og underlaget i den krappe skrenten gav etter og jeg dro rett på ratta-tan. Men portrett-bilde ble det lell, selv om min egen positur ble noe, vell, utfordrende.?! Det skulle dog koste en del turer og ikke minst jigger (nei, weedless er langt fra snagg-free, ikke minst når man fisker i blokkstein), men når det først kom en større borre så var det virkelig vert tiden, jiggene, stive skuldre, vond rygg, vridning i kneet og to såre skinker. Nå hadde jeg startet å få taket på den nye metoden og hadde funnet meg en del nye plasser som hadde blitt faste innslag i min jigg-runde, men det betydde ikke at jeg holdt igjen med å prøve ut nye plasser. Etter å ha fisket over ett knippe kjente og nye plasser så var valgets kval om hvor jeg skulle ta de siste timene før lyset forsvant. Hadde egentlig sett for meg en kjent plass hvor jeg hadde fått stor abbor tidligere, men en liten stemme i meg sa at jeg burde returnere til en plass jeg hadde vert tidligere på dagen. Første visitt hadde ikke levert noe annet enn ei snipe, men plassen så veldig krepsete ut, med store steiner og krappe skrenter. Det var også en del nedsunken tømmer samt ett stort tre som beveren hadde felt uti elva. Iveren etter å teste ut den "nye" plassen tok overhånd og rett føre sola startet å lukte på horisonten sto jeg ved det store nedsunkne treet. Tok først noen kast godt på siden av der jeg trodde greinene var uten noe tegn til fisk føre jeg beveget meg nærmere treet. Første kastet nærmere treet havnet dog litt nærmere enn planlagt og jeg kjente jiggen dra seg over kvist og kvast. Tok ett langt løft for å komme over noen kvist før jeg senka stanga for å få jiggen ned på bunn, under treet. Strammet opp og gav noen små vipp før jeg kjente det gjenkjennelige lugget, tok ett dypt pust og klinka til for å sette den weedless rigga kroken. Og det svarte tungt, og jeg sa "hello mister pike". Satte press og dro fisken ut av grenene (skal sies at jeg har gått over til 0,18 power pro med 0,38 FC), og det var da jeg så hva som faktisk hadde tatt jiggen. En gigantisk borre og jeg kjente knæra svikta under meg. Fikk brått hetta i det jeg skjønte at jeg ikke sto på den mest egnede plassen for å lande fisk, for jeg hadde posisjonert meg oppå en høy og lang steinskrent som gikk helt ned til elva og fortsatte nedover. Dette betydde at jeg måtte vandre nedstrøms med fisken, forbi det nedsunkne treet og bort til en liten vik hvor jeg kunne lande fisken, en fisk som jeg nå så var en klar kandidat til å overta PB plassen (tidligere 1730 gram) og at jeg mye mulig hadde kroket det som i mine øyne er noe av det mest uoppnåelige av fisker i Norges ferskvann, nemlig en abbor over de magiske 2kg.!! Jeg takker fortsatt min lykkestjerne for at av alt som kunne gått galt, så gikk faktisk ingenting galt og jeg kunne håve fisken og tømme lungene med ett jubelbrøl som skremte vannskiten av en passerende bever. 1920 grove gram, fordelt på snaue 52cm..!! Rygg.!! Bye-bye, snakkes til våren når du i tillegg er stappa med rogn.. Stor abbor, det gjør noe med mennesker.. Selv om herligheten ikke passerte de magiske 2kg, så er jeg egentlig litt glad for at den ikke gjorde nettopp det. For nå kan det herlige jaget etter 2+ borra fortsette og det er nettopp dette jaget som driver oss til å teste ut nye metoder og nye plasser, noe som er det mest givende med å fiske i dette landet hvor mulighetene for å nettopp utøve pionervirksomhet er så mange..

Og hvis det er stor forskjell mellom FC og multi så funker Albright.

Når jeg leser over en gang til ser jeg at jeg har driti godt nedover leggen. Missforsto som du sier hvilket gjellegrep det egentlig var snakk om, fordi etter boka mi er gjellegrep det grepet jeg har beskrevet. Så fortolket jeg innlegget ditt slik at du mente det ikke er det såkalte gjellegrepet, men det var i relaiteten du som prøvde å poengtere at den formen for gjellegrep som trådstarter spurte om var av en annen utføring. Jeg retter meg ikke i den retning at noen sier at stor gjedde har godt av å bli landet med gjellegrep, men jeg ville informere om at gjellegrepet ikke burde benyttes til stort annet enn avkroking etter den kommentaren jeg reagerte på fra trådstarter. Dette var virkelig ikke ment som skyggelegging, jeg trodde oppriktig at du mente gjellegrepet jeg beskrev ikke var "gjellegrepet", noe det er men at det tydeligvis er flere metoder for praktisering og jeg derfor prøvde å overbevise deg om at dette er "gjellegrepet". Men jeg kan forstå hvorfor det kan ha fremstått som skyggelegging når jeg leser gjennom hele regla på nytt, dog mye av teksten du anser som skyggelegging ikke var ment som svar til dine innlegg. Men kan du beskrive hvilken hensikt dette gjellegrepet du beskriver har, fordi jeg forstår ikke at det kan ha noen funksjon annet enn å lande mindre / mid-size gjedder? Uansett dette havet utenfor kontroll samt kontekst og det er begrunnet at jeg missforsto utøvelsen av denne formen for gjellegrep samt trodde jeg ble kritisert for noe annet enn det jeg faktisk ble kritisert for, og for det beklager jeg.

Hehe, satt faktisk å tenkte på å finne frem videokameraet selv, men da hadde jeg vel vert sperra inne på lukket avdeling. Vi får være enige om at definisjonene våre ang gjellegrep er forskjellige. Men hvordan dette grepet kan benyttes til annet enn å lande og posere med mindre gjedder (<6 kg) vet jeg ikke, det kan hvertfall ikke benyttes som ett grep for avkroking med mindre du tar tak i kun underkjeven. Uansett så er det ingen fare ved å benytte det jeg anser som gjellegrep ved avkroking fordi da har man kontroll på fisken uansett, og det å holde hånden i den posisjonen jeg beskriver vil jeg tro gir deg bedre tilgang og forusetning for å fjerne krok. Tror også CrazyForEsox er enig i min vurdering: Uansett så vet jeg mange som benytter den teknikken jeg beskriver, og kaller det gjellegrep. Personlig benytter jeg nå kun dette når jeg avkroker gjedder, mens andre bruker det til landing, avkroking og posering. Det som jeg skal frem til er at dette er suboptimalt ettersom landing med håv og det å benytte begge hender til å støtte oppunder fisken er en bedre løsning enn å utøve gjellegrep, samme hvordan man praktiserer gjellegrep...

Skjønner meg ikke på deg her maritim, det du beskriver som gjellegrepet er IKKE gjellegrepet, og jeg prøver ikke å tåkelegge noe som helst. Hvorfor tror du tidligere svar i tråden oppfordrer bruk av hanske og skriver om rift og arr i fingrene, og hvorfor skulle grepet du beskriver være omtalt som gjellegrep når man griper over / underkjeve. Det jeg henviser til ER gjellegrepet og "Idioter" som du kaller de har benyttet dette som en del av avkroingsprosessen i mange år. Jeg forstår hvilket grep du beskriver, men det er ikke egnet for avkroking og ikke ett like sikkert grep for landing av større fisk (selvom jeg fraråder bruk av noen form for slike grep ved landing, bruk håv). For posering kan jeg se at dette er ett bedre egent grep enn gjellegrepet men det er ikke bedre enn å støtte oppunder fisken med begge hender. Bildene jeg fant er postet fordi de beskriver hvordan gjellegrepet utøves under avkroking, hvis du ønsker kan jeg sikkert fylle tråden med en drøss liknende bilder og linker som beskriver praktiseringen av gjellegrep.. Det var en stor proporsjon av erfarne fiskere som for litt siden sto med større gjedder dinglende loddrett i gjellegrep mens de prøvde å få ut kroksettet, dette har de gitt seg med etter å ha forstått kritikken fra de som mente dette var skadelig for fisken. Vi må slutte å tenke enkle løsninger bare fordi vi ønsker å være utstyrsbesparende. Å ha med en stor gummiert håv, egnet matte og sling burde ikke være noen sak for personer som fisker aktivt etter gjedde og da trenger man ikke benytte gjellegrepet for noe annet enn avkrokning (med mindre man har kjeftåpner, eller jawbreaker som div kritikere kaller den type redskap). Ser den ved at vi allerede har skadet fisken i det vi kroker den, men det betyr ikke at vi ikke bør optimalisere behandlingen under og etter landing.. Jeg synes ikke gjellegrepet virker som en optimal håndtering under posering ettersom man da er i faresonen for å påføre skade på selve gjellene hvis gjedda spreller samt at man ikke har like god støtte oppunder fisken som når man benytter begge hendene til dette formål. Jeg skjønner at dette høres ut som flisespikkeri, men hvorfor ikke gjøre det beste ut av det.? Det var ikke min intensjon å kritisere gjellegrepet, det er en god metode når benyttet under avkroking, men det finnes bedre måter å lande gjedde samt posere med gjedde. For å beskrive uten å vise bilder av andre personer enn meg selv så poster jeg ett bilde av ei gjedde som jeg fikk for en del år siden hvor jeg synes poseringen IKKE er optimal. Dette er langt ifra ett ekstrem tilfelle men her holder jeg gjedda i gjellegrep og støtter oppunder bak bukfinna. Her blir gjedda noe strekt ettersom jeg hever hodet på fisken, hvis jeg hadde holdt fisken vannrett hadde ryggen svaiet ned noe som blir verre jo større fisken er. Hvis jeg hadde holdt fisken vannrett med høyre hånd under eller rett bak brystfinnen vil ikke det skje og jeg anser da sannsynligheten for å skade ryggraden til fisken som redusert. Mitt inntrykk er at slik posering fortsatt utøves og jeg har sett eksempler hvor fisken holdes i langt mindre optimale stillinger. Neste utsagn blir hvertfall rene spekulasjoner, men det virker nesten som at fiskere ikke vil holde fisk under / rett bak brystfinnen ettersom de ønsker å vise frem den feite magen til fisken..

Det du beskriver her er ikke det såkalte gjellegrepet. Hvordan kan du avkroke ei gjedde med en krok inne i munnen hvis grepet ditt resulterer i lukket munn..?? Det "tradisjonelle" gjellegrepet utføres ved at man fører fingrene inn langs gjellelokket og opp slik at man kan åpne munnen til fisken, ett grep som primært er for å avkroke gjedde, men som mange også har videreført til landing og posering. Grepet du beskriver kan ikke omtales som ett gjellegrep og er ei heller optimalt med tanke på å støtte oppunder og balansere stor fisk hvis man skal bli fotografert mens man løfter den opp fra matta. Ett par tilfeldige bilder jeg fant på google som beskriver gjellegrepet i praksis.

Dette fikk meg til å tolke det annerledes. Ser på de fleste portrett bilder av gjedde at det nå er en trend å ha gjellegrep på fisken, men nekter å tro at dette er den mest skånsomme måten å posere med gjedde i hendene. Gjedda får for mye svai i ryggen, eller så holder mange fisken nesten loddrett. Stor gjedde burde nesten utelukkende poseres med ved at man vinkler siden til fisken mot kameraet mens den fortsatt ligger på matta.. Nei men det innebefatter fingre inne i gjellelokket, les teksten en gang til. Å ha hendene på utsiden av fisken er vell nesten utelukkende en bedre og mer sikker løsning for både fiskens og fiskerens ve og vell..?!

Synes det blir litt feil å skulle lære seg gjellegrep fordi det er kult å posere med gjellegrep, har selv syndet der tidligere men det er ingen grunn til å gjøre det. Dess mindre du har hånda inne under gjellelokket til gjedda dess bedre er det for gjedda. Med alle de gode håvtypene med gummiert nett som er ute nå synes jeg gjellegrepet skal være utelukkende en teknikk benyttet til landing av gjedde under ismeite og til avkroking, og ved avkroking hvor gjedda er landet og under kontroll er det ingen sak å finne korrekt grep..

= røye

Enig med deg i det Syver, men nå er det fremdeles dugnads-arbeid med høyt engasjement som er nødvendig hvis det skal ha noen effekt. Kommersielle karpe-vann/dammer i Norge er ikke oppnåelig, og dermed blir det vanskelig å opprettholde ett godt nok oppsyn som holder de som høster karpe unna vannene (mulighetene for effektive sanksjoner er også meget begrenset). Så det er ikke uten grunn at mange karpefiskere holder korta tett til brystet, for man vet hva som kan skje hvis visse folk får nyss om ett vann med denne lukrative fisken.