Gå til innhold
Fiskersiden

gullfiskern

Medlemmer
  • Innholdsteller

    448
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    2

Innlegg skrevet av gullfiskern

  1. Bruker dere allbright mellom 0,20-0,25mm flour og 0,15mm multisene? Hva er fordelen med det kontra uni eller kirurgknuten, blir det ikke større skjanse for at flouren dras ut under høy belastning? Liker heller ikke å sveive Allbright tilbake gjennom stangringene, blir en liten kul der monoen ender som slår i ringene, men dette er vell ikke noe problem på så tynne sener? Ser jo fordelen i allbright i og med at det blir lite varmegang i flouren under stramming av knuten, men dette er ikke noe problem med uni heller.

    Hvor mange turn har dere på multien?

    fra jiggstanga. 0,12multi + 0,22 FC

    P5200840.JPG

    ikke store knuta og har aldri opplevd at den glir. ca 10-12 +3 turninger.

    Bruker samme knute til shock fortom til quivertipen, og det glir lett gjennom ringa..

  2. Har hatt salt i en gang og da lukta det mildt sag jæ.lig. Mista litt trua etter det, men det er mulig at det er gull.

    Pleier å tilsette saltet enten noen timer føre det skal uti, eller en dag i forveien. Når det har stått over en lengre periode så har også jeg opplevd at det lukter laaaangt værre enn normalt :)

    Om saltet faktisk gir noen bedre effekt vet jeg ikke, men for min egen del er det en liten confidence booster. Og det er fler som har samma "trua" på saltet. Finnes jo de som faktisk spodder ut rent salt nesten uten noe annet fôr når de skal prøve seg etter noen vinterstøle vårkarper. Uansett så gir det litt mere trua når man tilføyer noe mere smak til partiklene.

  3. Du skal bare droppe grunnfor etter karpene i det vannet der Thomas. Pellets, boilies og frolic er det du trenger. Hamp og litt partikler kan funke, men siden det er karpene du er ute etter, og ikke alt småtteriet, ville jeg droppa det også.

    Lytt til lokalkjente fagfolk :)

    Tenkte på en mer typisk førstegangskarpe(fisker)-mix under mitt forslag. Men hvis det er ett vann hvor boilies har vist seg å gjøre nytta, så er det å gå for boilies og evnt noe større pellets som ikke løser seg opp på kort tid.. Tenk selektivt :D

  4. Karpene er vel fra 1-7 kg cirka, men tror de fleste er rundt 3-4 kg. Andre arter som er i vannet er små sørv og små suter.

    Kan være lurt og fiske med litt store partikler (kikerter, popkornmais, blackeyed beans osv som finnes på utenlandske grønnsaksbutikker ol) og stryke "grunnfôret" for å unngå at swimmen blir overfylt med sørv og suter, som kan være plagsomme. Partiklene prepareres ved å la de svelle i vann over en natt for så å koke de i min 30min. Kjør på med store mengder salt i partikkelblandinga og en god dæsj chilli.

  5. Abbor over 2kg -sykt vanskelig

    Gjedde over 15kg -sykt vanskelig

    Brasme over 5kg -sykt vanskelig

    Mort over 1kg -sykt vanskelig

    Lake over 5kg -sykt vanskelig

    Etter mitt syn den magiske grensa på noen av våre mest klassiske ferskvannsarter.( uupps,jeg glemte visst fettfinnene ;) )

    :):thumbsup: :thumbsup:

  6. Dette er bare humbugprat. De få slantene de kan tjene inn vil uansett ikke være nok til å gjøre noen brukbare tiltak i elva. Eneste er at de kan dekke er utgiftene for å ha ett fiskeoppsyn (tror det er fåtall som er villige til å gjøre det på frivillig basis, for få ildsjeler på dette elvestrekket), noe som kan gjøre noe med den uvettuge bruken av elva.

  7. Er jo store kontraster på akkurat det å være vanskelig. Havfiske har jeg null peiling på, men det går lett ann å illustrere innen ferskvannsfiske. Abbor over 2 er nevnt, og det er langt ifra lett i utgangspunktet. Utfordringen med stor abbor er at du virkelig må være på rett plass til rett tid. Og hvis du treffer så kan den 2 kilos borren ta tilnærmet alt du serverer. Til kontrast så kan vi ta karussen. Karuss og abbor er vell så langt fra hverandre det går ann å komme adferdsmessig. Karussen er på næringssøk mye oftere og i lengre perioder enn borra, men er laaaaangt mere tricky når det kommer til å ta agnet samt å kroke..

  8. Takk for tipsene Gullfiskern.

    Tar med meg kanoen en tur til Hersjøen i mårra tenker jeg.

    Har ikke prøvd der noe særlig så tidlig på sessongen. Er ett vann med mange potensielle gyteområder, og det å treffe på akkurat rette plassen er nok ikke lett. Ett mer typisk midt/-sensommervann. Men hvis du har flaks så kan du jo virkelig treffe på ett godt fiske, og det har vert jo høytrykk over en lang periode, noe som er gunstig. Prøv helt i nord eller ved den store grunna (nedsunken øy) som ligger i sør.

  9. Stor abbor finnes i flere av vanna i nærområdet.

    Hersjøen: leverer mye bra fisk og det går rykter om enorme abborer der (båt nødvendig sommerstid).

    Andelva: fra merra og ned til bønsdalen har levert stor abbor hvert år av noen lokale fiskere. Ettersom gytetida nå nærmer seg kan du fort treffe ett realt texas-fiske hvis du klarer å lokalisere gyteområdene.

    Transjøen: meget godt potensiale for stor abbor, men lenge siden jeg har hørt om gode fangster derifra. Kan fort være fordi færre og færre fisker der.

    I hurdalsområde finnes det noen skogstjern som inneholder noen få digre purker, men der må man virkelig treffe riktig.

  10. Har sett noen artikler om boilies etter stam fra England. Avkroken hadde vell en chub-range eller chub-boilie på forhåndsbestillinga i år også. Tror ikke det skal være nødvendig med noe særlig forhåndsfôring. Har brukt mange forskjellige paster etter stam og buk som fanger godt på første dag uten fôring. Så lenge det lukter mat så vil det nok ganske garantert fange stam.

    NB: Husk korte hair :)

  11. Det å sette en fiskekortavgift hvor inntekten er "øremerket" til forvaltning av vann/elv og gjeddebestand med fokus på å forbedre tilbudet for sports/fritidsfiskere synes jeg er helt på sin plass. Det vil medføre at tilbudet, oppmerksomheten og bevisttgjøringen av ett mangfoldig fiske/fiskeforvaltning øker, samt at vi som en sportsfiskernasjon vokser.

  12. ja da, bare tilstedeværelse av predatorer kan endre atferd hos potensielle byttefisk på en måte som kan være gunstig. Det best kjente eksempelet i Norge er introduksjonen av gjørs i Gjersjøen i 1981. Før den tid var Gjersjøen i ferd med å kveles på grunn av en enorm bestand av mort som holdt til ute i de frie vannmassene og beitet ned alt dyreplanktonet. Konsekvensen var en voldsom oppblomstring av planteplankton (alger) som gjorde vannet i Gjersjøen svært grumsete. Og på grunn av det uklare vannet var ikke gjedda noen effektiv predator på morten. Derfor satte man ut gjørs, som jo er en dyktigere jeger ute i frie vannmasser og i uklart vann. Før gjørsen rakk å spise en eneste mort, begynte morten å trekke inn i strandsonen. Bare tilstedeværelsen av gjørs gjorde livet ute i de frie vannmassene for utrygt. Konsekvensen ble at dyreplanktonet tok seg opp igjen og beitet ned algene, vannet i Gjersjøen klarnet opp. Så Gjersjøen er en solskinnshistorie, og et godt eksempel på et vellykket økologisk eksperiment! Man var en tid redd for at gjørsen påvirket abborbestanden negativt, men så vidt jeg vet har man ikke kunnet dokumentere dette. Klarere vann burde jo også gavne abboren.

    Det kan godt hende at små gjedder ikke tør å bruke de frie vannmasser som jaktarena dersom bestanden av store gjedder er for tett, og at dette fører til en mindre effektiv predasjon av små karpefisk. I NOEN situasjoner kan det derfor hende at det er en god strategi å fiske opp store gjedder, dersom det er eutrofieringen man vil motarbeide. Men dette er som sagt en farlig strategi, som på ingen måte fungerer overalt. Og mulige gevinster av en slik strategi må alltid settes opp mot ulempen med å ta ut store gjedder. Er det noen som kjenner til effekter av forsøkene i Vannsjø og Årungen?

    Helt enig i at det er en "farlig" strategi og for min egen del en veldig uønsket strategi å fiske ut store gjedder. Samt at vassdrag med store gjedder er en viktig faktor for våres mangfold. Tenkte bare i hvilke baner de økologiske effektene fungerer i storgjeddevann, hvorav jeg tror at atferden hos de mindre gjeddene ved tilstedeværelsen av stor gjedde er en viktigere faktor for populasjonstettheten enn hva de store gjeddenes direkte predasjon på de mindre gjeddene er..

  13. Når det gjelder de økologiske argumentene om at det er bedre med mange små istedenfor få store gjedder, så er det i høyeste grad en omstridt teori. Ja, i næringsrike vann er det greit å redusere mengden mort, for å stoppe "fosforpumpa". Men hvor effektive små gjedder er i forhold til store er det ikke noe entydig svar på. Og selv om gjedda er kannibal, og store gjedder foretrekker store byttefisk, og således heller tar en egen artsfrend fremfor en liten mort, betyr ikke det at noen få store gjedder utrydder bestanden av mindre gjedder.

    Det handler vell lite om at det er de større gjeddenes direkte predasjon på de mindre gjeddene som holder gjeddepopulasjonsstørrelsen nede. Heller så handler det vell om at de mindre gjeddene søker refugier og bruker mere tid på å unngå å bli spist fremfor å jakte ("sosialt stress"?). Da kan det jo tenkes at størrelsen på gjeddepopulasjonen avhenger mye av størrelsen og forekomsten av refugier. Muligheten for at en sterk årsklasse regjerer refugiene og holder populasjonen nede frem til de er store nok til å unngå predasjon er vell også en mulig hypotese.

  14. da jeg har en rapala elektronisk vekt og en vanlig fjærvekt og de viser det samme, så gidder jeg ikke diskutere mer. ga bare et tips til personen som ville ha stor brasme

    Sier ikke at du ikke har fått fisk av slikt kalliber. Har selv fått 4+ brasmer på en plass hvor det ikke har blitt landet fisk i nærhet av en slik størrelse før. Men fisk av slike størrelser er så sjelden man hører om og derfor føler de fleste at de trenger en form for dokumentasjon for at man skal oppsøke området for å prøve fisket selv. Dette er mye grunnet at brasmefisket er tidkrevende og at de fleste ikke har så mye tid til å fiske på ukjente plasser hvor man ikke er sikker på at det er blitt landet stor fisk av andre tidligere.

    Ett bilde sier også for sportsfiskeren mer enn tusen ord.

    Hadde vert grisekult om du eller noen andre som bor i nærområdet og har tid til å satse kunne gjøre ett forsøk der til sommeren og fange en eller flere fisk av slikt kaliber. Isolerte storbrasmevann av slik størrelse er noe vi meitere nesten sulter etter her i Norge.

    Uansett skal du ha takk for infoen, noe som mulig-gjør at noen prøver å satse på brasme der.

  15. beklager innlegget med bilde, ja jeg har fått brasme på 4-6kg der selv.

    men den på bilde er de minste du for der :rolleyes:

    Brasme på +4 detter inn blant topp 10 av de største brasmene fanget i Norge. Så når du legger inn ett bilde av ei kilosbrasme må du forstå skepsisen. Meget artig om du hadde hatt bilde av noen av de større, og kunne lagt ett av de ut. Hvis ikke får du sette skepsisen til skamme ved å dra ut i sommer og dra opp ett realt brasmelokk, for så å legge inn dokumentasjon av fangst på forumet. Brasme på 4+ er drømmefisk for alle meitere i Norge fisk på 5-6 er tilnærmet uvirkelig..!

  16. Vell, Liverpool har avslått ønsket fra Torres virker det som. Får håpe Torres respekterer klubben, fansen og laget såpass at han legger seg flat og ikke lager mere drama ut av dette. Også håper jeg vi får se en Torres som går ut med full guffe ikledd rødt sammen med Suarez om 8 dager og senker €he£ski, etter at vi har rævkjørt Stoke på Onsdag selvfølgelig. Har klokketro på at dette parret vil fungere og sammen med resten av laget og king Kenny gjøre liverpool til ett lag som igjen kjemper om og vinner titler.

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.