gullfiskern
-
Innholdsteller
448 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
2
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av gullfiskern
-
-
Jeg har hatt de som du har kjøpt gullfiskern.
Jeg solgte de etter 1 dag på isen.
Hehe, høres ikke bra ut. Hva var problemet med de?
-
Henter dessa på posten i mårra. Rimelige og frakta var ei heller verst..
Men om dem er noe tess får tida vise.
-
Abbor 2+
Brasme 5+
Gjedde 15+
Karuss 2+
Lake 5+
Mort 1+
Suter 3+
Stam 3+
Bare sånn for å bryte den magiske grensa på samtlige arter jeg har planer om å satse etter...
-
Jeg har pratet med et par ganske drevne svensker om dette, og de bare lo av meg når jeg forslo død agnfisk... Levende var the shit, med andre ord, og det er jo ikke så aktuelt her på berget.
Først og fremst så er jeg tot nuuub når det kommer til fiske etter gjørs, men drevne svenske gjedde is-meitere ville vell også ledd av død agnfisk for ikke så mange år sida...
Hvis det er nødvendig med levende agnfisk etter gjørs under ismeite (noe som høres rart ut ettersom den er ekstremt luktorientert) så kan man vell gå inn for en mer aktiv tilnærming som f.eks fireball.!?
-
For 3,5 år siden forsvant jeg opp til den store elvdalen, noe som betydde takk og farvel til kjente og artsrike områder. Så hva skulle jeg nå meite etter? Gjedde var jo selvfølgelig høyaktuelt og det har blitt en del turer etter glommaørretens-venner`s største fiende. Men det var ett problem som jeg tidlig forsto ville kunne sette kjepper i gjeddemeite-hjula, nemlig kalenderen. Periodene hvor gjeddemeite er på sitt mest aktuelle (både fra land og ismeite) var ikke særlig egnete tidsperioder i forhold til studieplanen, faktisk var det ingen arters ”prime-time” som passet inn i studieplanen. Ingen bortsett fra én; nemlig mørkets fyrste ”Laka`n”. Det har seg nemlig slik at i den kalde mørke tida etter jul faller Evenstad skogskole inn i dvale, og det er derifra og utover at lakene skal være mest aktive i denne delen av fedrelandet.
År 1
Lake var dog en fisk jeg hadde brukt meget lite tid etter tidligere, faktisk var den ikke stort annet enn bifangst under meite etter stam med reke under de sene vår/sommer-kvelder. Heldigvis er ikke lake en fisk som er vanskelig å overtale, men å lokalisere hvor den befinner seg til de ulike tider viste seg å være en vrien oppgave. Etter noen nettsøk her og der så fant jeg ut at selveste sfk-laken hadde hatt noen turer opp hit. De hadde fisket på en plass ved Stai! Flyfoto ble fort bladd frem, men det i overkant monotone elveløpet rundt Stai gav ingen indikasjon på at dette området skulle være ”hot” etter laka. Jeg valgte derfor å søke frem egne områder og flere knappenålsmarkører ble plassert på kartet i de dypere partiene av elva. Uheldigvis så viste det seg at samtlige dyphøler ikke var så veldig tilgjengelige. Enten så var det rett og slett ikke mulig å komme seg dit til fots, eller så var det for langt å gå for en lat meiter. Dog så fant jeg meg en plass som rett og slett var for idyllisk til å ikke gi den ett forsøk og første friperiode under senhøsten var jeg på plass.
Den første turen leverte mye lake, dog var det bare slips og denne på 1460 var den merkbart største over de 4-5 turene jeg hadde den første høsten. Utvilsomt rom for forbedring.!
Når vinteren kom var jeg supergira, men det skulle vise seg å bli den kaldeste gjennomsnitts-vinteren på over 40 år i Stor-Elvdal. Var ikke mange dagene fra desember til ut februar at tempen var varmere enn -15. Dog ble det noen sporadiske turer ut i kulda og jaktteltet med primus var eneste løsning. Ble ikke akkurat ett veldig effektivt og mobilt fiske, men turene ble egentlig kun gjennomført for å tilfredsstille fiskehungeren.
Første året ble derfor ikke helt det store, men ett lite lyspunkt kom frem fra en tilfeldig skygge. Jeg fikk faktisk høre om noen som hadde lest om DIGER laka fra ett lokalt vann i ei hyttebok, faktisk så store fisk som over 6 kilo
De ”gamle tekstene” var datert så langt tilbake som 1976, men alikevell var dette meget interessant informasjon.År 2
Over våren, sommeren og høsten var jeg periodevis i gang med å skaffe mer kunnskap om lakefisket oppi denne dalen, og jeg var spesielt på jakt etter info om storlakevannet. Selvfølgelig forholdt jeg meg kritisk til de gamle tekstene fra hytteboka (som jeg selv ikke hadde lest), men jeg liker å tro at i de fleste ”skrøner” så ligger det ett snev av sannhet. Det er en god følelse når man kjenner at man har noe på gang, og det var flere dager hvor jeg satt for meg sjøl i heimen og drømte om ”nye galtsjøen”. Dessverre så skulle det ikke ta lang tid føre drømmene mine skulle bli knust. I samtale med en av fiskementorene på campus så fikk jeg høre at vannet hadde blitt tømt for fisk på 80-tallet. En grunneier som ønsket seg <<stor fin aure>> hadde tatt saken i egne hender og tømt vannet for ”skadedyr”. Ikke ved bruk av rotenon, men ved å teppelegge vannet med tennlunte og sprenge vekk rubbel og bitt av det som fantes av fisk. Vannet var nå ett realt ørretmekka med masse flott ørret på mellom 50-150 gram, HÆRLIG.!! Men han hadde heller aldri hørt om lake i vannet heller. Dette vannet skulle visstnok ha vert ganske så spesielt og bare inneholdt gjedde.!? Men hva var dette som sto i de gamle tekstene da, hadde jeg blitt lurt av gamle hyttebokskrøner? Nja og tja blir svaret på det spørsmålet. Har fortsatt til dags dato ikke sett denne mystiske hytteboken, men kort tid etter at jeg nevnte ordene ”lite vann med stor laka” så smalt det fra fiskementoren ”N**************tjørna (langt navn), der blei det fanga lake av den størrelsen i garn for omkring 15 år sida, ligger en 7-8km med skogsvei fra kjølen”. Vipps så gikk jeg fra å være langt nede til høyt oppe. Dette vannet skulle også vise seg å være ganske så spesielt. Foruten noen få men store ørreter så fantes det visstnok kun lake i vannet. Vannet var også meget næringsrikt og forholdsvis grunt.
Det ble lagt mange og store planer dette året, men jeg fikk dog ikke realisert dem. Ett tidlig snøfall medførte at jeg ikke kom meg frem til ”nye-nye galtsjøen” og 8 km på ski er ikke noe en meiter er skapt for. Det ble derfor noen mindre ambisiøse forsøk på elveisen i stedet, men der ble jeg holdt tilbake av ei borrkrone som skulle gå dukken etter 3 hull hver tur. Dette var grunnet den noe unormale islegginga på elva dette året hadde medført at det hadde lagt seg uhyre mye grus i isen. Isteden ble det satset på gjedde og abbor i de lokale småvanna. Mangelen på muligheter for lake gjorde at jeg heller tok turen til galten litt utpå nyåret. Parkerte ved galten gård hvor jeg kom i prat med bonden sjøl. Han advarte meg mot isen i uløpet til galtåa, men jeg beroliget han med at når det kom til istykkelse så hadde jeg full kontroll. Selvfølgelig gikk det troll i ord. En time ut i fisket så gikk jeg plutselig fra stående til svømmende. Kunne jo selvfølgelig ikke la dette ødelegge dagen ved å dra hjem, men jeg kunne heller ikke gå opp til bilen hvor det lå klesskift fordi på perkeringsplassen sto bonden sjøl og høgg ved, og jeg følte meg passe driti ut (i tillegg til å være f*** kald). Fyra opp ett bål og tørka meg så godt jeg kunne føre jeg tuslet utpå isen igjen. Hva skjedde så? Ikke veldig klok av skade så dro jeg igjennom isen på nytt etter noen timers fiske. Men nå hadde heldigvis bonden sjøl gitt seg med vedhogginga så jeg kunne beinfly opp til bilen. Dro på meg skiftet som jeg hadde med, men skjønte at jeg ikke var velkommen på galtsjøen denne dagen og vendte derfor nesa hjemover. Og laka blei det heller ikke.!!
År 3
Lakefisket hadde nesten gått i glemmeboka etter det forrige årets dårlige resultat på lakefronten. ”nye-nye galtsjøen” eller N**************tjørna som det egentlig heter var nesten helt glemt, helt til jeg fikk høre at noen andre studenter hadde fått nyss om vannet. De hadde faktisk tatt seg bryet med og faktisk fiske der, noe som hadde resultert i noen fine laker på 2-3 kilo. Lakegløden i meg ble tent på nytt, men det var for sent, den forbanna snøen lava ned med store mengder samme dagen som jeg fikk nyss om de nye fangstene. Men i dialog med fiskerne fikk jeg høre at også de hadde gjort litt research om vannet og de hadde også hørt om store laker fanget i garn fra andre kilder enn mine. Litt småforbannet startet jeg å planlegge ny innsats på glommaisen og det var da jeg kom i kontakt med den eneste lokale lakefiskeren jeg har truffet på her oppe. ”Stai” var plassen!! Men det ser jo så lite lakete ut syntes nå jeg. Ja det kan så være sa han, men det er der dem står, eller rettere sagt i renna nedafor Stai bru. Vell-vell verdt ett forsøk tenkte nå jeg.
Det løsner
Første dagen i renna ved Stai bru. Jeg setter ut 3 ismeitestenger og setter meg for å dunke. I det mørket starter å falle på drar det ene angeldonet seg ned i hølet for så å sprette oppat. Jeg løper bort og klinker til og det svarer faktisk i andre enden, opp kommer det ei flott feit laka på 3390 gram. Ny pers og min første laka over 3. Jeg var gørhappy men også litt sur på meg sjøl for ikke å ha fiska på nøyaktig denne plassen tidligere, men aller mest var jeg gørhappy og letta. Etter dette gikk det bare slag i slag og flere fine laker ble dratt opp. Jeg fant også ut hva jeg skulle se etter i disse områdene. Og ikke lenge etter hadde jeg avduket 2 nye plasser til hvor storlakene hadde samlet seg for å gyte. Endte opp med ett flertall av fisk mellom 2,5 og 3,610 denne vinteren og ikke minst en følelse av at jeg endelig gjorde noe riktig.
Det var ikke like mye action på hver tur, så det ble også litt anna tidsfordriv mellom slaga
ÅR 3,5
Etter vinterens forløsne fiske så har jeg gått hele sommeren i hjemlige trakter, men jeg har hele tiden hatt kalde og vindfulle lakefisketurer i den store elvdalen liggende å gnage som ett savn i bakhodet. Dette til tross for at jeg har hatt en utelling denne sommeren som har vert laangt over normalen med ny pers på årets satsnings-arter; brasme (4650g), abbor (1730g) og mort (870g) samt vederbuk-bifangst (2420g) og dette til tross for langt færre fisketimer denne sommeren enn tidligere sommere. Men som sagt ”lakehungeren” lå baki hjernebarken og gnagde og når høsten kom begynte det virkelig å klø. Jeg hadde nå gjort det sjakktrekket med å hoppe på en masterutdannelse (kanskje som en unnskyldning for å kunne fortsette å fiske lake i den store elvdalen?). Dette medførte en langt mer intens studieplan enn hva denne gutten er vant med. Men jo lenger vi kom ut på høsten jo mer klødde det i fingrene og jeg bare måtte ut ett par turer i elva, noe som resulterte i ny pers fra land.
3170g og samme fisk som jeg hadde fått her under gytinga i januar samme år.
Men til kontrast med denne turen på denne plassen kontra de under gyteperioden var at dette var det eneste laken jeg fikk på denne turen, mens det i fjor ble landet 25+ på hver av de to turene jeg hadde hit. Så det var tydlig at denne dama hadde blitt gjenværende i området, mens røkkla hadde gjemt seg andre plasser.
Denne høsten har også ”nye-nye galtsjøen” vert ett must, men det var bare så vidt at vi klarte å somle oss opp til vannet en tur. Jeg og to til fra campus (hvorav en fungerte som kjentmann ettersom han hadde vøri her på tidligere turer) klarte med nød og neppe å komme oss helskinnet frem til vannet på frosne, sporete og snødekte skogsveger. Fisket var for øvrig meget merksnodig. Samtlige hadde napp på stikka samt at det var flere run, men kun en fisk ble med opp. En feit hannfisk på 2020 gram ble fanget av "kjentmann".
Noe skuffet måtte jeg innebefinne meg med at dette ble den eneste turen hit i år, men det var kanskje greit for studiene har krevd sitt.
Etter det gode lakefisket tidligere på året har målet blitt hevet til 4+ og det var noe jeg virkelig ønsket å kunne klemme inn i dette kalenderåret for at det virkelig skulle bli komplett. Jeg har sittet og fundert ut nye rigger som skal utnytte strømmen i elva til å skape bevegelse, metoder for å feste agnfisk og fiskefilet på hair med kalde fingre, og nye våpen til dunkestikka som blant annet pimpa fireball.
I det siste eksamen var ferdig ble mine bønner hørt, mildværet slo til. Ut ifra værmeldinga hadde jeg nå 4 dager med forsvarlig og behagelige fisketemperaturer fremfor meg, 4 dager på å lande en 4+er føre det bar hjemover til jul. Dag 1: Stai bru var stedet og jeg hadde klokketrua. Var ute i god tid og ventet på at lyset skulle dimmes og angeldonna skulle sprette i været, men så skjedde ikke. God-perioden var helt død og det gikk lenge føre det første lakeslipset hang seg på. Husker ikke eksakt hvor mange det ble denne dagen, men ikke flere enn 4 og ingen som var av noe størrelse. Hmmm, hva skjer? Er jeg for tidlig på året? Er de nye riggene ineffektive? Mange spørsmål og få svar, men jeg bestemte meg for at det måtte være for tidlig og satset på en swim ett lite stykke nedstrøms dagen etter. Men her også var det dødt, faktisk enda mer dødt enn på den forrige swimmen. Det ble mer og mer klart for meg at lakene ikke hadde samlet seg på gyteplassene hvor de står senere på vinteren. Neste dag prøvde jeg den tredje plassen som jeg hadde oppdaget under gytinga i januar, men også her var det stein dødt sett bort fra en som så vidt lukta på 2kilos merket. Det måtte noe drastisk til, jeg måtte oppsøke hjemstedene og ikke orgiespottene som lakene oppsøkte i noen uker hvert år. Jeg hadde dog funnet en slik plass tidligere dette året under høstfisket. En plass som leverte mye fisk, men som allikevel ikke virket som en ren ”barnehage”. Plassen var meget heterogen både geomorfologisk, fluvialt og med varierende bunnforhold og jeg følte at denne plassen kunne levere stor fisk, det handlet bare om å fiske seg gjennom mengdene. Eneste problemet med denne plassen var nettopp at det hadde detti ned en liten halvmeter med kram jævlig snø og det var hele 963 meter å gå på vinterstid. Men jeg måtte bare gå for en siste innsats og kjøre all in.
Den siste lakejakta
Var fremme i 12 tida ved nærmest mulige parkeringsplass. Kjente ikke de jeg hadde parkert utenfor garasjeporten hos, men jeg var rask med å forsvinne fra bilen med pulken på slep føre noen i huset reagerte på den fremmede bilen som sto ute. Tenkte at den kjefta får jeg få når jeg kommer tilbake blid og fornøyd med en 4+ laka friskt i minnet (spoiler: det vil gå troll i ord). Etter å ha slitt meg gjennom snø og all mulig slags helvete hadde jeg endelig ankommet lakeplassen. Jeg satt meg ned og nøyt en cola før jeg dro i gang med feature finding..
Svett Evenstadstudent
Etter en vell fortjent cola var jeg i gang med å finne dybder og bunnstruktur, og det så meget bra ut. Borret opp høl ved utvalgte plasser og agnet opp (husker at jeg faktisk sa til meg sjøl ”i dag skjer det, bare kjenner det på meg, god-følelsen”). Det hele startet som det skulle, smålakene gikk smått amok i den første timen etter at mørket hadde senket seg, men størrelsen uteble. Timene gikk og smålakene fortsatte og komme med jevne mellomrom og jeg følte at jeg ble litt utålmodig. Samme hvor store agnbiter jeg satt på så var småtassene bortpå… Men så, i det jeg hadde satt dunke-stanga fast mellom rævballer og meitestol for å bake meg en snus som skulle roe ned sinnet, så kjente jeg det lugga til i pungen. Jeg satte tilslag og det var så vidt at jeg klarte å løfte på det som befant seg der under isen. Jeg hadde akkurat satt meg fast og røket det forrige tacklet så jeg forbanna meg en liten stund hvor jeg trodde at jeg hadde satt meg fast i tilslaget og at fisken som lugga bare hadde suttet litt på filéen. Men så kjente jeg at det liv i andre enden og fisken startet å følge med opp. Det måtte være for sent på kvelden til å være gjedde og det kjentes for livat ut til å være fisk + stokk. Jeg sto med hodeløkta ned mot hølet for å få ett glimt av fisken. Overvann hadde gjort at jeg kunne rense isen fri for snø rundt hølet og isen var blank stålis. Så fikk jeg se dyret, det var lake, en abnorm lake. Tok det pent og fisken kom skliene inn mot hullkanten og jeg kunne se at dette ikke bare var snakk om 4+ men ratt en FEMMER. Men så fant laka ut at hu skulle ta ett siste byks, da kom dunkepilken flygende som en rakett opp av hølet og snidda panna mi. Drømmelakan var borte.!! Jeg følte for å ødelegge alt i min omkrets og det var det neimen nesten så jeg gjorde også, men heldigvis så klarte jeg å si til meg sjøl ”du er en fattig student, du hakke råa til å knekke stenger bare fordi du er forbanna”. Lot derfor frustrasjonen og sinnet gå utover ei granbuske som virkelig fikk kjørt seg.
Var ikke mulig å mobilisere seg for mer fiske denne kvelden etter den episoden. Jeg pakket sammen og satte av gårde mot bilen i ett sinna tempo og stålblikk. Jeg hadde helt glemt at jeg sto parkert på annen manns eiendom og at jeg burde bevege meg litt ninja aktig på vei til bilen, mao skru av H14 led lencern. Mannen jeg hadde parkert hos kom stormende ut døra i det jeg var på vei til å hive pulken inn i bilen. Som jeg skrev tidligere: den kjefta får jeg få når jeg kommer tilbake blid og fornøyd med en 4+ laka friskt i minnet. Alt stemte unntagen blid og fornøyd, men heldigvis så klarte jeg å holde meg forholdsvis rolig selv om blodet kokte og tok i mot den reprimanden jeg fortjente.
Så det var min fortelling/historie om lakefiske i den store elvdalen enn så lenge. Har nå fått lagt skuffelsen noe til side og reversert det til motivasjon. I Januar så sittern.!!
Selv om det ikke ble den lakan som jeg ville ha åt jul så må nesten Spøttmyra tjuvjakt og spellemannslag få avlsutte denne kalenderluka også. GOD JUL.!!
-
Konge
Grattis!!
-
Motorborr på 15cm stålis er toppen av latskap wallis, digger det
-
Kjører splitthaggel over krok 12 og halv/kvart magott. Kontinuerlig fôring av hølet med mashed bread (loff). I tette vann så drar du fort 40-50stk på rel kort tid..
-
Tøft..
Noen som må prøve freelina badeand ved neste visitt til Ebro
-
Knallbra Karl Johan
Men hva skal jeg skrive om til den 21 nå?
-
Noen som har tenkt tanken på å gjøre det kless motsatte?
Kjør på med trær og busker uti vannet. Dette vil gi større gyteareal, større oppvekst område for småabborn og økt produksjon av div innvertebrater. Dette vil igjen gi ett større matfat for stor abbor, samt økt rekruttering inn i storabborbestanden..
-
skal grave en dam og hadde tenkt meg å sette vanlig brunørret
Det er vell totalforbud når det kommer til hold av fisk i dammer, eneste unntaket er koi og gullfisk og ved kommersiell oppdrett med disp.
-
Fóring funker fint i tette røyebestand, men er som regel ikke vert innsatsen i vann med lav-middels tetthet.
Bruk blink med med 10-15cm fortom og en needlepoint krok med ett godt knippe maggot. Ikke ver redd for å bruke mye bevegelse (og da mener jeg mye bevegelse), er ofte det som må til for å få røya til a ta ordentlig. Har sett alt for mange fiskere som er for pusslete når de pilker etter røya og forbanner seg grønn over at fisken bare svømmer rundt å snuser på kroken frem til den ikke gidder mer og svømmer vekk.
-
-
Robson er nok ganske mye mer underholdene enn dere misunnelige tullinger
Forresten så går vel denne, og andre fiskeserier på Nat Geo. og Discovery relativt ofte.
Misunnelse får andre stå for. Synes bare at det er synd at denne personen skal få midler opp etter øra, når det er såpass mange dyktige fiskere med sterk formidlingskompetanse i GB. Men er vell kanskje meninga at serien skal være en form for idiot abroad.
-
Husker når han fisket steelhead nedenfor Niagara Falls. Når endelig fisken satt der var det lett å se at det var guidens stang han plutselig sto der med. Men fiske-tv er som kjent ofte fuske-tv.
Ikke den eneste episoden han på mystisk vis har "bytta" stang med guiden mellom klippa.
Forøvrig er mr.Green en fyr man bare blir irritert av å se på. For en fjomp!!
-
Tiden PVA løser seg opp avhenger av type materiale og vanntemp + litt om hvordan kjemien er i vannet (vil jeg tro). Finnes sikkert noen grove formler, men de vet ikke jeg hva er. Uansett så finnes det PVA-materiale som skal ha ulik oppløsningsgrad utifra temperatur på vannet og dybde man skal fiske. I kaldt vann er det en fordel med hurtig nedbrytende PVA, mens hvis man fisker litt dypt er det greit at oppløsninga tar litt tid slik at det ikke løser seg opp føre man er på bunn.
Når det kommer til mesh, tråd, teip og pose; så vil teipen løse seg opp fortest (dog ikke i selve knuta), tråden følger deretter, så kommer mesh og til slutt pose. Sånn grovt sett..
-
Det meste kan funke så lenge man lagar litt liv i det, hvertfall etter røya. Ørret har jeg forsåvidt også fått på en del agn som ikke var tiltenkt etter den, som f.eks; Loffkule og mais + annet ymse. Også fått ørret som har stappa i seg "kjuke"..
-
Ække tida på året lenger for å produsere maggot på egenhånd, med mindre du er over gjennomsnittet ivrig. På sommeren derimot er det ganske enkelt å produsere gode mengder med maggot. Ta ett stykke kjøtt (0,5-1kg) som du snitter opp litt for så å putte oppi en beholder med lokk og hull i siden som er passe store for spyflua å komme seg inn i. Sett beholderen på ett "lunt" sted uten direkte sollys. Hold ett øye med hvor mange egg som legges (små hvite prikker), tommelfingerregel er vell en samlet omkrets med egg som er litt større enn en 20 kroning pr halvkilo. Flytt så kjøttstykket til en helt tett beholder med ei rist oppi som kjøttet legges oppå og sagflis i bunn. Beholder må fortsatt oppbevares på ett lunt sted uten direkte sollys. Etter 4-5 dager har maggoten vokst seg så stor at den vandrer av kjøttstykket og detter ned i sagflisa. Når det ikke er flere maggot igjen inne i kjøttstykket, så er prosessen ferdig.
-
Abbor på 2,7 er jo godkjent..
NOT, det er GIGADIGERT.!!
Bilder ASAP, ZULU, HONOLULU
-
Er planen å lage en isfiskestang hvor du fester quivertippen i snellefestet??
Tror nok at du da kommer til å ende opp med en stang som du "bånner" (bruker opp all aksjonen) veldig fort, hvertfall med 0,5oz`ern. Har du tenkt å fiske statisk meite fra isen, eller skal du fiske på myska vis. Hvis du skal fiske på myska vis så er det vanskelig å få tak i ei stang som er kort nok (til selve fisket) samt myk nok og som ikke "bånnes" veldig fort (mtp fighten). Hvis du skal meite kan du med fordel gå for en lengre og myk stang, slik at du får mer å jobbe med.
Uansett så hadde jeg kjørt på med en myskatupp,
-
her er det jo snakk om å bruke som agn
smågrus vil jeg tro var ment som en dårlig spøk
Det var nok ikke ment som det nei. Lyden av pellets som treffer overflata er stimulerende for fjøsfisken, så småstein vil kunne gjøre samme nytta.. Tidligere (før fòringsautomater) var det også viden kjent at settefisk kunne bli stimulert av lyden av folk som gikk. Derfor var det en god taktikk å stå å stampe i myrkanten for å lokke til seg sulten og nyutsatt setteørret..
Men for guds skyld, det er fjøsfiskfiske og det er det enkleste fisket man kan bedrive. De tar ALT.!!
-
nå er det akkurat rømmlinger som står på menyen , så derfor er jeg på jakt etter pellets
var inne på disse sidene , men fant kun en plass hvor de hadde 6mm
dette blir lite når det skal på krok
er på jakt etter større 14-16 mm
setter pris på flere tips om plasser hvor dette kan skaffes
6mm er ikke noe prob. Bruk baitband (strikker)..
Ellers så går rømlinger på det meste!
-
Mitt første tips er dropp pellets.. Funker ikke spes bra på noe anna enn fjøsfisk innen laksefiskfamilien, og på fjøsfisk funker alt...
Men hvis du absolutt må ha ørret/lakse-pellets så finnes det hos; Avkroken og Northern baits. Villmarksbutikken og Gero kan muligens også ha noe ørret/lakse-pellets inne..
Ismeitepod
i Isfiske
Skrevet
hehe høres ikke lovende ut...
lyst på 3 stk tripods Oz