gullfiskern
-
Innholdsteller
448 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
2
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av gullfiskern
-
-
enig i at privatpersoner aldri skal flytte fisk. HVIS dette skal gjøres er det noe som må foregå i offentlig regi, gjennom Fylkesmannen eller liknende organer. Men jeg er ikke uten videre enig i at dette er noe man aldri skal gjøre. Å innføre arter i lokaliteter de ikke fins fra før bør man kanskje helt unngå, men jeg klarer ikke å se at det skulle være så negativt å flytte stor ørret/abbor/røye til vann der de respektive artene allerede forekommer, særlig hvis vi snakker om fisk fra det samme vassdraget, med stort sett den samme parasitt, bakterie og virusfaunaen. Da snakker vi om forvaltningsgrep som i våre øyne kan gjøre vannene mye mer verdifulle enten det er som mat eller rekreasjonskilde, uten at man løper noen risiko for å påføre økosystemet skade. Jeg kan ikke se at den tidligere flytningen av abbor fra Glomma til lokale skogsvann med avrenning til Glomma var negativ i det hele tatt, snarere tvert i mot.
Ser hva du mener og det hadde vert interessant om slike tiltak kunne bli tatt opp til vurdering. I dagens forvaltningssamfunn er hvertfall mitt inntrykk at all snakk om å flytte fisk fra ett habitat til ett annet er ett IKKE-tema. De prøver vell å følge ett føre var prinsipp ved å sette restriksjonene høyere enn teoretisk nødvendig. Men nå skal det jo sies at en høy andel av ørretutsettinger fra settefiskanlegg fortsatt er translokalisering, selv nå som vi har lokalt tillhørige settefiskanlegg med egne stammer, ettersom en stamme kan benyttes til å kultivere flere tilgrensende vann.
Jeg hadde ikke vert annet enn storfornøyd hvis forvaltningsorganene kunne se til mer alternative forvaltningsstrategier av mer enn bare utsetting av fjøs-ørret, en strategi som i den store helhet ikke funker. Det finnes ett liggende 8-tall av vann i Norge hvor man kan forbedre fisket betraktelig ved å se litt i alternative retninger..
-
En utfordring med slike utsetingsforsøk er at tilgangen på fiskespisende storørret ikke er all verden. manb kan jo sette ut treårig settefisk. Disse er store nok. Men ikke spesielt dyktige jegere etter i liv i en kum. Men de har vokst bra i vann med mye velegnede byttefisk som krøkle, laue etc. Ser for meg at de er lettere å ta enn småørret.
Tradisjonen med å sette ut stor abbor i skogsvann var interesant! Har flere velegnede lokaliteter i nærområdet! (Noen som har erfaring med å søke om tillatelse til slikt så send gjerne en pm)
Kan nok uansett se langt etter å få tillatelse til å translokalisere fisk i disse dager..
Er jo også nettopp dette som er en av hovedgrunnene til at utsetting av ørret i fiskespisende størrelse ikke er en særlig aktuell forvaltningsstrategi i dag. Sammen med det at det ikke er særlig med studier gjort her hjemme som tyder på at det er en god strategi, så er kun utsetting av stor fjøsfisk det eneste aktuelle ettersom translokalisering er no-go..
-
tja...? I mange vann er nok bestanden av små ørret (røye) for tynn til at den kan danne hovedfødegrunnlaget for en god bestand med store individer. Biomassen av småfisk er rett og slett for liten. Sånn sett har du kanskje rett her. Men det er jo en grunn til at bestanden av mindre fisk er såpass tynn. Hva er høna og egget her? Både med abbor, ørret og røye har man jo i forskningseksperimenter ute i naturen observert at den sikreste måten å tynne ut en tusenbrødrebestand på er å sette ut store fiskespisende individer av SAMME ART. Dette er MYE mer effektivt enn for eksempel uttynningsfiske med ruser og nøter. Resultatene viser seg ofte svært raskt, litt avhengig hvor mange predatorer man setter ut. Disse kannibalene gjør virkelig vei i vellinga, og de vokser meget hurtig til rekordstørrelse. Her kan man virkelig slå to fluer i en smekk. Derfor er det overraskende at dette ikke i større grad blir brukt som forvaltningsgrep for å bedre vanskjøttede ørret og røyevann (og abborvann for den saks skyld).
PS: det er den svenske forskeren Lennart Persson og samarbeidspartnere som var pionerene på denne forskningen. Se for eksempel
Persson L. et.al. (2003); Gigantic cannibals driving a whole-lake trophic cascade. PNAS 100 (7), p 4035-4039.
Har ikke hatt tid til å lese gjennom ref, men for noen år siden så hadde jeg en fort-gjort gruppeoppgave om temaet "predatorfisk som forvaltningsstrategi". Fant svært få eksempler på at utsetting av fiskespisende ørret som hadde fungert (gjorde dog ikke mye reserch). Solskinnshistoria er jo Takvatnet, men dette var jo ikke ørret i fiskespisende størrelse som ble satt ut (hvis jeg husker riktig) og det måtte kraftig tynningsfiske til på røya før ørreten kunne gomle løs på røyer i pelagialen. Det ferskeste eksempelet jeg vet om er Tustervatn Hvor NINA satte ut 1000 ørret i fiskespisende størrelse hvert år mellom 2001-2004 uten at det gav noen indikasjoner på suksess..
Har du noen eksempler fra Norge/Fenoskandinavia hvor utsetting av fiskespisende ørret har hatt en så god effekt som du beskriver..?
-
Lite sidespor; men er det ikke fiskere som over de siste årene har hatt gode resultater ved bruk av små men grovgodsete sirkelkroker. Hvis man klarer å mestre fiske ved bruk av slike kroker vil jo også det fungere preventivt på antallet dypt krokete små-ål.
-
Mener du gå løs på i forhold til jaging eller spising? Det er nettopp denne terskelen som er så spennende. Når blir ørret en fornuftig fisk for annen ørret å beite på? Siden man antar at svært få klarer dette, så skal det vel veldig mye til før disse får etablert en egen stamme, om man kan kalle det det. Vet du forresten om det finnes noen kart over hvor ørreten hører til naturlig? Havet var 200 meter høyere før og etter det har vel ørreten gått så høyt den kan før den møtte fossestryk osv. Skulle tro det fantes. Felles for mange av de vannene som ligger så langt nede, er at fisken i teoretisk sett har kunnet "rømt" til sjøs for å unngå en slag Malthus- effekt. (Dette har jeg overhodet ikke dokumentert) Skal lese om gjedda i Årungen:)
Hvis du har et tett ørretbestand dominert av fisk mellom 10-25cm (hvorav majoriteten av fisk >10cm står i gytebekken) noe som ikke er helt unormalt i flere vann. Her må fisken komme seg over en terskel beregnet på "energi inn / energi ut" som er så høy at den klarer å vokse seg stor nok til å kunne beite effektivt på den dominerende størrelsen i vannet (noe som ville tilsi en fisk på >45cm vil jeg tro). Men i en så tett populasjon vil ikke dette forholdet mellom energi inn / energi ut kunne holde seg høyt nok over tid til at ørreten kan kunne nærme seg denne størrelsen (sånn kort forklart). I slike bestand er det rett og slett ikke mulig å kunne vokse seg stor nok til å kunne slå over på fiskediett med mindre noe drastisk skjer. Nå skal det også nevnes at i slike bestand har seleksjon også hatt sin finger med i spillet; noe gir ett bestand med lav individuell vekst, tidlig kjønnsmodning og få "aggresive" indivier. Men det er fult mulig å snu trenden ved å utføre gode tiltak ettersom ørret har inntrykksvis en høy fenotypisk plastisitet.
Det er nok ikke lett å kunne sette sammen ett kart hvor ørreten hører helt hjemme. Flytting av fisk har forekommet så langt tilbake som til steinalderen etter alt vi veit, men vi veit at det er forekommet translokalasjon av ørret over en lav sko. Dette var jo nesten som en folkesport å regne blant organisasjoner, grunneiere, sportsfiskere ++ for bare noen tiår siden, og det virket som at målet var "hvis ett vann ikke har ørret så er det ikke som ett vann å regne". Ergo de tenkte seg fint lite om føre de veltet påsan uti..
-
Ørret vil fort kunne ta til seg næring gjennom å kannibalisere. Selv i en gytebekk vil man kunne se at små ørret går løs på sine yngre artsfrendyngel.. Men som du sier er ikke ørreten særlig dyktig på å regulere seg selv til en slik bestand som vi ønsker at den skal være. I de bestandene vi i dag omtaler som tette, har det over tid utviklet seg slik at det ikke lønner seg å bli stor grunnet at det er nesten en næringstilgangsmessig umulig terskel som individet må over for å kunne slå over på en mere ren fiskespisende diett av bestandens dominerende størrelse.
Men mye av skylda ligger nok hos oss selv og ikke hos ørretens egenskaper. Alt for mange uegnete vann har fått denne arten "båret over bekken" og det er blitt utført (noe som fremdeles blir utført) en alt for sterk selektiv fangst i mange vann..
Du bruker gjedde som en sammenligningsart, og ja det er store forskjeller mellom disse to artene, men gjedde reagerer også mye på samme måte når fiskepresset blir for høyt på de store individene (les: Årungen).
-
Hvis det er bunnmeite som skal utføres så hadde jeg gått for ei winklepicker stang f.eks nexave utgaven som du sikkert finner til rundt 700,-
Til duppmeite har du lette match evnt float stenger, samt toppknytt.
-
her er det et agn som kanskje kan være aktuelt i en slik krepsebefengt elv:
Ja krepsejigger er fine greier.
Btw: Må lære meg skip cast
-
Folk har hvertfall bedre humor enn før! *hummre hummre
Kan ikke kreve like høyt nivå over hele fjøla. Uten oss som bidrar til referansepunkter i nedre skala, hadde det ikke vert noen øvre..
-
Det er mulig jeg husker feil, men det var da vitterlig høyere kvalitet over denne diskusjonen før?
Er kameler og dromedarer fettfinnefisker, de har jo i likhet med laks en fettklump på ryggen..?!
Ble det bedre nå Oz?
-
Må innføre noen kameler og dromedarer slik at de med litt for fulle artslister får noen ekstra arter å bryne seg på
-
Tror det er en myte at STOR abbor ikke tar deadbait, svenskene har tatt mange av de største med denne metoden. Persen min ble tatt på bunnmeite med mark, heller ingen vanlig metode. Problemet er jo at det er så kriminellt få individer over 2kg herover, slik at passive metoder nesten kan drive deg til vanvidd.
Edit: engelskmennene skiller mellom stillwater,canal og river roach og mye stillwaterfiske er jo kommersiellt drevet. Bare naturlig da at en villfisk fra elva henger høyere enn velfødd " tamfisk". Det som skjer oppi trøndelag der er noe for seg selv,gudene vet hvorfor de får så stor mort der oppe. Piscator nevnte engang noe om at store individer kan forekomme i grenselandet til en arts utbredelse.
Er veldig enig i teorien om at deadbait kan være effektivt etter virkelig stor abbor. De store borrene lever ofte i litt sære områder og de er trolig langt mer opportunistiske og mer energibesparende i atferden enn sine tilnærmet utelukkende byttefiskjagende artsfrender (spesielt gutta som tuller rundt i pelagialen). Men alikevel så føles statisk deadbait så inneffetivt ut, noe det sansynligvis også er, dog muligens ikke mindre effektivt enn andre former. Død kreps kan jo også være preventivt på snipefangsten.
Er klar over hvorfor de i england setter de grensene som de gjør, men klarer alikevel ikke å unngå å bli påvirket. Som sagt var det en ren subjektiv holdning. Det å fiske etter stor mort i en midzise stilleflytende elv føles bare mere riktig ut
men meg om det Morten med bart er nok som piscator sitt utsagn store grunnet at de er forholdsvis nye i området, noe som betyr at de kan utnytte en mer eller mindre u-utnyttet nisje, noe som også flere vann i gran viser antydninger til. Men man ser vell allerede nå antydninger til at rekrutteringen til den storvokste bestanden er meget lav eller lik 0 i barteland (empirisk ikke forskningsbasert, og korriger meg gjerne hvis det er observasjoner som tyder på det motsatte).
Hvordan morten også har kommet seg dit er jo også ett annet spm. Selv om populasjonen ikke er fôra feite på pellets, så er det kilder som tilsier at den ikke er helt naturlig utifra sin introduksjonshistorikk, ergo muligens ikke like "naturlig" eller "ekte" som en mort fra ei østlandselv hvor den har eksistert i mangfoldige generasjoner.
Hvor lenge dette morteeldoradoet vil overleve blir spennende å se
Eg veit jo sjølvsagt at det er eit dyr, men hadde våre artig å høyre kva lovverket meiner det er.
Lovlaust dyr?
Det debatterte lovverket har ingen formening om at mark er noe som helst.
-
.
Når eg meite ørret bruke jo eg levande meitemark, stride ikkje da i mot den dar loven?
Nei; ettersom mark ikke er definert som "dyr"
-
Selv, har jeg hatt lykkes bra med duppmeite med død abbor eller mort som agn. På en dag med litt vind og bølger, vil du få tilstrekkelig med bevegelse i agnet.
Aktivt "fløtmete" kan i noen vann og elver være killer etter borre, men akkurat der live-krepsen var tiltenkt er i en elv hvor aktivt skall reduseres til statisk. Derfor jeg trenger ett agn som kan fiske godt og selektivt selv når det fiskes statisk.. Ikke lett å skjønne seg på hvorfor abbor sjelden er noe gira på død agnfisk selvom de burde gjenkjenne det. Det handler vell om triggere "cues" som abboren trenger for å anse noe som mat. Men derimot kan det jo være andre triggerfaktorer som gjelder hos abbor på krepsejakt, ergo kan død kreps fungere.. Gjelder nok å time periodene ved skallskifte hos kreps sammen med når man skal fiske..
-
Hvorfor må den være fra en elv for å være "ekte"?
Hehe, har nok sett på litt for mye britiske fiskefilmer og blitt litt i overkant påvirket av hva deres syn på hva en "true roach" er
-
Når det er sagt kan man fiske ganske greit gjennom selv drøye hindre om man bruker en fortynget (med bly) krok og softbaits der krokspissen skjules i baitet. Ulempen er som alltid at krokingen er optimal, spesielt ikke om gummikvaliteten ikke er av type ultramyk. Dessuten må man klappe til ekstra hardt for å først dra kroken ut av baitet og deretter inn i fiskekjeften. Og den ene gangen i livet man har baitet i kjeften på den etterlengtede tokilosabboren vil man helst at kroken skal få feste.
There`s a jungle down there..
Ellers helt enig i den nevte dommeltmoralismen som råder i mye av norsk dyrevern bekkis. Var ikke påtenkt at dette skulle bli en ny livebaittråd, C&R tråd, osv. Ville bare forsikre meg om det var gråsoner jeg kunne "utnytte" eller ikke (noe vi fort fant ut at det ikke var)..
-
Jeg er 130 gram unna, men det føles som 130 mil.
Hehe, sant så sant. Uansett hvor nærme eller langt unna man føler seg så er det uansett noe som bare er få forunt. Uansett så er det digg når man har en plass hvor man liksom bare veit at de finnes (selvom det ikke er tatt 2+ere der før). Plasser hvor alt bare stemmer, sett bort ifra at man blir noen lapper fattigere for hver tur
Liten edit: "ekte" mort på over kiloen ("ekte" = naturlig forekommen og fra ei elv) er det eneste som i boka mi (altså subjektivt) er jevere enn borre på over 2. Men i den klubben sitter det vell ingen norske representanter, enda..
-
Ja det er mye paradoksale eksempler når det kommer til lovverk som er skrevet etter etikk og moral. Og det er som du sier Banjo, fiske og da spesielt fritidsfiske og ikke minst C&R kan enkelt tolkes å være i strid med dyrevelferdsloven paragraf 3, med eller uten livebait.. Så selv om loven kanskje er krystallklar på en måte er den ikke det på en annen måte. Ikke lett å ha ett induktivt tankesett når man skal irettesette seg etter lovverket
don don: 2+ er sært vanskelig, derfor det er den desidert jeveste klubben å havne inn under (spør du meg)
pudder: Kul artikkel og det er ingen tvil om at kreps = stor abbor. Jigging vil nok fortsette å utføres, men man ser jo alltid etter nye løsninger
-
Hva med å poppe opp en død keps med f.eks isopor, eller på en eller annen måte fylle den med f.eks fruktsalt (eller lignende) for å få litt liv i den? Ser kystmeitere i f.eks Sør Afrika gjør mye slikt med sine agn.
Kun ett resultat av mindstorming fra en amatør dette, altså.
"Fylle den med fruktsalt" må være noe av det mest originale jeg har hørt om
og hvem vet, det kan jo funke. Hørt om slikt i tablettform for å spre ut mye lukt, men ikke for å lage liv i agnet.. Takker for ett kreativt tips, men tror jeg må legge hele krepseprosjektet på sted og hvil -
Ikke for å være en dreper av kreativitet her (for ideen er jo ikke dum), men det er i hht. Lov om dyrevelferd at dette er forbudt.
Paragraf 2. Virkeområde
Loven omfatter forhold som påvirker velferd hos eller respekt for pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier. Loven gjelder tilsvarende for utviklingsstadier av nevnte dyr dersom sanseapparatet tilsvarer utviklingsnivået hos levende dyr.
og
Paragraf 14. Særskilte forbud
Det er forbudt å:
d)bruke levende dyr som for eller agn
Loven er krystallklar på punktet, da tifotkreps er definert som dyr i loven.
Men død kreps fisket drivende rett over bunnen kan jo funke, kanskje?
Så kan man jo lure litt på forskjellen mellom bier og humler da...
Takker Ole Håkon. Må lære meg å lese hele lovteksten før jeg klemmer tur meg slike lure ideer..
Var akkurat på tur innom for å redigere, men du kom meg i forkjøpet. Men på en annen side er nok ikke tifotkreps lagt under kategorien "dyr" grunnet det debatterte formålet vil jeg tro.
Drivende kan nok fungere ja, men ikke der. Da snægger det seg fort som svint. Får nok bare lade opp med mengder av gummi
Hva med å fiske gummikreps eller annet tackla weedless, det har jeg ofte tenkt på men ikke testa ut. Mye brukt i USA
http://www.thehookup... Plastics/Craws
noe sånt som dette burde funke
Ja, mange muligheter innenfor weedless. Men de jeg har prøvd (ikke mye men litt) har ikke bidratt i positiv forstand når det gjelder å unngå tap av jigger. Weedless funker når det er snakk om akkurat siv, men funker plutselig ikke så godt lenger når du møter på en stokk under innjigging. Da sier det smækk og jiggen sitter..
-
Etter loven er det nok like lite lovlig som levende fisk...
Stemmer det, men etter loven er alt som lever ikke lov. Gråsoner har vell blitt "godkjent" ettersom ingen blir arrestert dersom de ikke knekker nakken på marken eller kvæler maggoten føre den åker uti..
-
Har ei elvestrekke som huser abbor i 2+ kategorien. Problemet med dette strekke er dets fiskbarhet grunnet ekstremt mye tømmer og drivved som ligger i alle vinkler. Ved normal jigging betyr dette som regel 20-30 jigger i minus om dagen og dropshot bidrar ikke til ett stort mindre tap av utstyr. Ved meiting med digre markklyser/ digre duggmark er abboren i 2hg klassen der med en gang. Er derfor i tenkeboksen om ett naturlig sakte/statisk fiskende bete som abboren ikke kan motstå og som de mindre gutta i klassen vil slite med å trøkke nedpå..
Tror det finnes en riktig god bestand av kreps i vannet (noe som bidrar til grove borrer) og tror dette vil være det eminente agnvalget. Død kreps har jeg liten tro på, samme som med at død agnfisk sjelden er noen killer etter abbor. Mest aktuelt vil være å rigge opp som duppmeite med ett tyngere søkke som forankrer riggen i bunn, duppen på overflata som spenner opp riggen (duppstopper) og krepsen sprellene ett sted i mellom, festet til krok med strikk/strips på ett eller annet lurt sted.
Meeeen; Nå har det seg slik at fiske med levende agn ikke er lov per def. Men kreps (en tifoting) er langt fra like "utviklet" som en fisk. Og tviler på at noen hadde reagert om de hadde kommet over noen som hadde fisket med lokal tilhørig marflo som ble satt levende på kroken.!? Dette fisket begrenser seg jo selvfølgelig til perioden hvor kreps kan fanges pr lov, men er uansett noe jeg veldig gjerne har ønske om å teste ut.
Hva trur folket??
-
Ja, ett produkt som "oppfordrer" til fiske med ståsnøre er jo fine greier..
-
Kan være.
Jeg burde sikkert opplyst om at skadene bare var på den ene sida.
Må være en hornulke som har stanga borti`n
Ørreten er ikke kannibal.
i Artsidentifisering / Artsdiskusjon
Skrevet · Endret av gullfiskern
Det kreves konsesjon fra kommune og fylkesmann for å bedrive settefiskproduksjon og det er strenge regler og restriksjoner som må følges, videre må også utsetting godkjennes av fylkesmann (fiskeforvalter). Behovet for utsetting av fisk skal inngå i kultiveringsplanene som beskriver fiskestatus og kukltiveringsanleggene fordelt på fylkets forskjellige kultiveringssoner. Innspill og ønsker fra grunneiere ang fiskeutsettinger må implementeres i disse planene, noe som krever jobb og midler til utredning Det er derfor ikke bare til det biologiske hensyn at privatpersoners og mindre organisasjoners ønsker om utsetting av fisk får avslag..