gullfiskern
-
Innholdsteller
448 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
2
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av gullfiskern
-
-
Jeg er ikke så sikker på det nemlig gullfisken. Mattilsynet har nemlig en forskrift som sier at det ikke er lov med annet en stedegen fisk. Men å finne denne er omtrent like lett som å få en ørret på over 10, ei gjedde over 15 eller en laks over 20.
Skal se om jeg greier å finne den.
Syns det er kjempeflott at folk får fisk på agnfisk, bruker dette mye selv i mott fiske, men akkurat som det er veldig fokus på c&r under enkelte typer fiske ønsker vi vel ikke å utsette fiskene våre for sykdommer heller. Og nja sjansene for at en smitter et vassdrag er kanskje liten men Atle Rustadbakken tidligere forsker i NIVA og nå stipendiat på Ås hadde et lengre innlegg i alt om fiske eller var det jakt&fiske i fjor vedrørende dette med agnfisk fra andre vassdrag enn det man fisker i.
Sant. Man har denne:
"§ 44.Restriksjoner på flytting mv.
Uten tillatelse fra Mattilsynet er det forbudt å flytte levende eller døde ville akvatiske dyr til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag."
Nei så f*** har dem endra pån nå da. Tidligere het det:
"Det er forbudt å flytte ville, levende eller døde, akvatiske dyr fra ett vassdrag til et annet vassdrag. Ville akvatiske dyr som er fanget i ett vassdrag, skal ikke vaskes eller sløyes i annet vassdrag eller andre deler av samme vassdrag"
Ettersom ett hav ikke tolkes som ett vassdrag kunne man derfor lure seg rundt reglementet. Men slik den står nå er ikke det mulig lenger, trur jeg.! Sett bort fra ræbu for den er ikke vill, YESS
-
Nå skal ikke jeg være en moralens vokter, men makrell og gjedde lever vel ikke i samme vassdrag? Og er det fritt for å bruke saltvannsagn i ferskvann, selv om lovverket her er noe "ruglete". Vet det var en del støy vedrørende brisling som agnfisk etter ørret da grunnet VHS virus. Dette viruset kan også forekomme hos makrell, selv om det meg bekjent ikke er blitt påvist hos makrell i våre farvann
Fortsatt fritt frem det ja. Synes at der er bra at det vi blir påminnet på dette problemer og at noen er "moralske voktere", Det er hva som trengs for å skaffe en holdningsendring i tillegg ett lovverk som sier at det kun er tillat med stedegen agnfisk. Trenger slik påvirkning selv, jeg som vifter med ræbu forran nesa på lake langt nord i våres lengste elv (ikke bra)..
-
Ved bunnmeite kan du selvfølgelig poppe agnfisken, men skal jeg være ærlig kan jeg ikke si dette har fungert noe bedre for meg enn å la fisken hvile på bunnen.
Ja, vet det er flere som er av den meningen og det virker som at det sannsynligvis er slik. Men det å kunne poppe agnet gir deg jo muligheten til å fiske over ett område hvor det er litt snaggete bunn. Ved å bruke ett semiglidende paternosteroppsett, hvor man bruker rel tynn sene ned til søkket. Da unngår man å at krok og agn snagger seg til bunnen og man kan enkelt ryke vekk søkket hvis det har satt seg, samt at man unngår at hovedlina ligger på bunnen..
-
Med agnfisk kan man gjøre så mangt. Tradisjonelt dupp og bunnmeite fungerer knall til hvert sitt bruk, men det finnes mange måter å både pressentere agnet og når det kommer til selve metoden. Generelt kan man si at bunnmeite tilhører elvefisket og dupp i stille vann, men det er langt ifra en fasit. Under bunnmeite kan agnfisken presenteres på flere forskjellige måter (f.eks ved å poppe opp agnfisken ved bruk av baitpoppers, floatersticks eller foam med pouch). En metode som kalles bottombounsing hvor man bruker "ledger stems" kan man også effektivt fiske aktivt langs med bunnen. Duppmeite kan også kompliseres ved f.eks driftere som man lager "seildupper" av. Meget effektivt ved agnfiske fra oppankret båt, hvor duppen driver over ett større område. Kan også benyttes med hell under fiske i fralandsvind. Duppfiske kan også utføres i elv, hvor man "trotter" agnfisken nedover ett elvestrekke og bremser opp i "hotte" områder..
-
Bruk grillpølsebiter ("mariner" dem gjerne i krydder først).
Da er det stam som biter (alternativt en aure, stor abbor eller ei gjedde).
Blitt plaga ta gullbust ved bruk av grillos faktisk. Gnaga betan ned til den var stor nok til å trøkke nedpå. Også fått lake og brasme på pølse..
Rekene du får kjøpt på Rimi er på str med i tangloppe
Samma som nevnt over med gullbust. Bare at noen ganger suger de seg fast i ett rekebein eller halen og drar avgårde. Ser ut som reine stamnappet, men neida..
-
Ellers er jeg litt overrasket over at du blir plaget med mort når du fisker med reke..
Flere steder i glomma er reke ett av de minst mortemotvirkende agna, om den er aldri så hel..
-
Bruk agnfisk da vell. De større gutta går ikke av veien for å hive innpå en liten laue, mort eller hork. Eller hva med krøkle om du skulle være så heldig. Fin størrelse og lukter agurk, må jo være knall
Ellers har er jo div ost og ikke minst cheesepaste som er en sikker vinner og som morten normalt ikke er så tullete på. Og man har jo alltid den gode gamle boilien..
-
Da er vi enig
-
Og så et lite tips til kompisen din: kjør på med fortom av mono/fc. Karuss har store skjell, og fireline har lettere for å skjære seg inn og løsne disse når sena dras langs fiskekroppen under fighten. Nå er jo ikke karussen den heftigste fighteren i gata, så det er ikke sikkert dere opplevde problemer med det, men jeg synes det er greit å være på den sikre siden. Og hvis (når?) dere skal fiske etter de spreke fetterne suter og karpe er dette VELDIG viktig, for der går det gjerne skikkelig unna under fighten. For en smekker og holdbar overgang til fortommen er det bare å bruke en uni-knute, lett som en plett!
Fortom av braid (ikke stiv dustete fireline men slikemyk braid) er gull så lenge den er kort (lengre braidfortommer kan gi skader som du er inne på). Men følsomheten i kjeften til karussen gjør at den (hvertfall i mitt hode) vil spytte agnet tidligere når den kjenner stivheten fra nylon og ikke minst FC kontra myyyyk braid. Ergo karussen vil holde på å smatte lenger på krokagnet, noe som kan gi deg den lille fordelen når dustefisken er i dustehjørnet..
-
Hva med albright knot?
Støttes. Denne knuta som definitivt blir smukkest foruten FG (men den er det så mye jobb med).
Bent G: Hvis det var albright knuta du mente ble for klumpete trur jeg du har missforstått. Denne knuta lugger ikke engang i ringa til quivertipen (feederstang) selv ved 0,40 shock fortom..
-
mistra er ødelagt av gjedde-hvertfall store deler av den. var ut i naturen program om det for noen år siden.
Visse områder i mistra hvor gjedde burde være velkommen. Alt for mye småfisk.!
Stor ørreten i mistra er synkende hovedsakelig grunnet den forgubbete bestanden av sik i Storsjøen, som har medført at det nesten ikke finnes fisk lenger i egnet forfisk størrelse. Men nå ble det jo plutselig observert krøkle i sjøen for noen år siden, så får tiden vise om det "fikser" problemet.
-
OK, greit. Du kan stikke til Nord-Amerika og fiske prikkete skapninger med fettfinne, så lenge du ihvertfall tar minst eeen tur etter stør i Fraser River i BC..
-
Det blogz sa.!
Hvorfor skal man piske fjør etter prikkepettere når man kan få mjølkesyre fra en illsint marlin.?
Eller hvorfor ikke ta en liten roundtrip? Hva med: først Gar i Texas (og muligens malle, bass og snook), så litt lenger sør og ut på kysten av Mexico etter Tarpon, Permit og bonefish, føre du tar turen ut i gulfen etter de skikkelige big game artene.
-
Fantastisk
-
Begynte å stusse når jeg leste vekta kontra lengde, men den var sat** meg lang og tynn, selv for abbor i Storsjøen (som jeg tipper den er ifra).
-
50 = hornulke
-
Hvis jeg ikke husker feil så har Sorøn 2 forskjellige spoler. Den ene er som Jon sier ei spole med gummiringer, mens reserven er uten. Reserven er dog mye dypere enn hovedspola.
Så størrelsemessig ligger reservespola på 20 rett oppunder 2500 twin-p, mens spola med gummi ligger nærmere 1500, rent senekapasitetsmessig. Snella som en helhet er det nok 20 som er mest lik en 2500 twin-p i str.
-
Mono 0,22, da har du noe som tåler litt juling og press når dyret skal opp i overflata. Ett lite tips er å bruke noe soft fortomsmateriale (tvinna) som f.eks immix i 15lb. Dette knyter du i en liten rig-ring på ca 2-3cm og fester bunnhaggelet rett over ringen. Den mykere fortommen vil gjøre at karussen ikke spytter agnet så fort ut ettersom den ikke så lett kjenner "fremmedlegemet" når det er mykt.
-
Som føde eller av andre årsaker?
Føde. Mindre sidevassdrag med forekomster av bekkeniøye og evnt elveniøye er det stilt hypoteser om at niøye er en viktig byttedyrart i ørretens 2-3 første leveår før utvandring til hovedvassdraget. Mens den i flere tilfeller også trolig er en viktig fòrfisk for større ørret også. Hva med ørreten i Søndre Rena? Her er det lite fisk av typisk fòrfisk art/størrelse (siken er vanligvis for stor og det finnes ikke krøkle og lagesild) men det er massevis av bekkeniøye. Bekkeniøya er jo ikke stort tilgjengelig over året sett i ett, men den tyter jo frem i mengder under gyteperioden hvor den blir enkelt bytte for sulten og vinterstøl fisk (ett bra boost på vekstsesongen).
Eneste jeg har funnet av forskning som kan støtte oppunder: http://www.nina.no/a...rt/2010/544.pdf Dette er elveniøye som anses som en nøkkelart hos utvandrende ungfisk og smolt i Bandak.
Finner ikke web publikasjon av denne: Kraabøl, M. 2001. Storørret i Lågen mellom Hunderfossen og Harpefoss. Fiskets historikk, bes-tandskarakteristikk, beskatning og ernæring. Miljøtjenester Rapport 1/2001. Står noe som beskriver bekkeniøyas betydning for ørreten i Losvannet.
Inget større arbeid som er gjort for å finne ut av hvilken rolle disse artene kan inneha i ett fiskesamfunn, men hypotesene jeg har hørt bli fremmet virker troverdige.
Og som sagt: bekkeniøye er trolig en nøkkelart.
-
Hmmm interesant, det har jeg aldri hørt om før. Men vil du si at de representerer en direkte trussel mot yngel? Og gjelder dette både bekkeniøye og elveniøye?
Gjelder ikke bekkeniøye, den er ikke parasitterende..
Btw: Bekkeniøye er trolig en nøkkelart for ørret (og sikkert en del andre arter) i flere vassdrag..
-
Synes Morten har gjort ett meget godt stykke arbeid her. Merkelig at rådet for dyreetikk og mattilsynet ikke klarer å rette seg etter hva de med fagkunnskap finner ut. Men slik er det vell bare. De har satt ett standpunkt og nekter å vike. Deres uttalelser er jo også på kanten når det kommer til å fremvise kunnskap innen fiskeforvaltning.
Men når det er sagt så er jeg helt enig i at det er de etiske hensynene som er rådende for om dette bør praktiseres. Da tenker jeg ikke på om fisken kjenner smerte eller ikke og til hvilken grad den lider, men våres evner innen fang og slipp. Har sett ganske så mange hårreisende eksempler innenfor praktisering av C&R. Og det er vell akkurat dette som burde være utfordringen. Nemlig kompetanse hos fiskerne.. Kanskje det burde etableres ett kurs i likhet med jegerprøvekurs for å autorisere fiskere som skal fiske i områder hvor det er satt fangstreguleringer i form av min-maks mål, baglimit osv..
Btw: NRK viser også sterk kompetanse på hvilken art studiet gjelder i tittel-bildet som vises i studio
-
Hva er det agnet som ligger ved siden av maiskornet der?
Trur nok det er ei reke med rogn (bare gitt litt ekstra smak og farge)
-
Rodgers blir gull det, Van Gaal inn i tillegg så har vi en som kan dra navn.
Og ikke minst "Shankly gates will stand", går mot forsnyelse av Anfield
-
Å type meite skal de benyttes til..? Begge stola er av typen større-comfy-flerdagerspass stoler, og ikke akkurat noen peg-to-peg stoler. Så hvis du har planer om betydelig flere dagsturer enn flerdagspass ville jeg vurdert en litt mindre komfortabel, men langt mer transportvennlig og lettere stalker stol..
Makrell som gjeddeagn
i Meitefiske
Skrevet
Jepp, fjøsfisk er ikke villfisk
Men man kan jo tolke det som ett brudd på grunnlag av formålsparagrafen...