Søk i nettsamfunnet

Muligens et tema som er tatt opp tidligere, men finner ikke noen nyere tråd. Dere som bruker multiplikator til lettere fiske (5-30g-ish), hva bruker dere? Hva slags sene funker for dere osv.? Er interessert i å høre hva som brukes, og positive og negative erfaringer. Jeg har, som nordmenn flest, mest erfaring med haspel, men kjøpt noen "billigere" multi-sneller også siste årene. Etter at jeg kjøpte meg båt, synes jeg multiplikator har noen store fordeler.. Man kan kaste med en hånd, mulighet for pitching/flipping og man kan enkelt slippe ut litt ekstra line, f.eks. ved dropshotfiske. I båten er det heller ikke noe tema å kaste så forbanna langt, noe som kanskje har vært multiplikatorens store akilleshæl (ved lett fiske). Er forsåvidt interessert i å høre om kraftigere utstyr, til gjedde og laks, også

Litt om det å tafse på snella til andre menn Det er ikke ofte jeg er innom FS nå lenger, jeg kan kun vise til en relativt solid back catalog med innlegg fra noen år tilbake. Nå til dags er Facebook en av FS største konkurrenter og jeg må dessverre innrømme at jeg nok synder litt mer der enn her. MEN.. når jeg ble spurt om å bidra til årets julekalender så følte jeg at jeg ikke kunne si nei. Det er jo litt nostalgi i dette og med litt flaks så kanskje jeg kan bidra med noe vettugt også. Derfor ble det nokså naturlig at mitt valg av tema blir det som virkelig har "tatt av" for min del i 2015 – reparasjon og vedlikehold av fiskesneller. Jeg har skrudd litt diverse på egne sneller og for noen kompiser i et par år, men etter opprettelsen av gruppen på Facebook og stadig nye medlemmer der så har ting virkelig forandret seg og det kjapt. Jeg hadde aldri sett for meg at responsen kom til å bli så jevnt økende. Når vi nå skriver 02.12.15 så har jeg for tiden 15-20 sneller på lur her. Noen er nesten ferdig vedlikeholdt, andre er i køen og skal fikses fortløpende. Andre igjen blir liggende lenger enn jeg liker pga ventetid på deler fra eksterne leverandører. Her er sneller fra Daiwa, Shimano, ABU, BFT, Preywinder, Lawson osv i mange modeller og varianter. Noen er lagt opp til å bli prioritert etter ønske fra brukeren, andre skal ikke brukes før sesongåpning 1 juni diverse steder langs Norges langstrakte elver. Vinter-spa, kan man vel kalle det. Fellesnevneren er uansett at snellens eier enten ikke føler seg komfortabel med å åpne den slags mekanikk selv eller ikke ønsker å sende snellen til et servicekontor hos importør pga ventetid eller lignende. Som et eksempel; en Shimano snelle kjøpt via utlandet, fra en serie som aldri har vært en del av det norske utvalget, vil dermed heller ikke få service hos avdelingen i Norge. Da sitter man brått litt i klisteret om man ikke kan eller vil vedlikeholde snellen selv. Sneller som Accurate, Avet, Truth med flere andre har ingen norsk forhandler eller firma som støtter det med et servicekontor her til lands. Hva gjør man så om snellen brått virker helt herjet når man henter den frem fra boden til en ny sesong? Da er det egentlig bare en ting å gjøre – den må sendes til nærmeste utenlandske serviceavdeling. For mange merkevarer vil det si USA og utgifter deretter. Det er nettopp der jeg finner glede i å bidra til at norske sportsfiskere skal slippe å måtte gjøre den slags – jeg tar jobben som serviceavdeling for de som ønsker det. For min del er det helt ubetydelig om snellen er kjøpt i Norge eller i en bakgate i Malaysia; så lenge den blir overlevert til meg så gjør jeg alltid mitt aller beste for å få snellen i en så god stand som overhode mulig. Dette innebærer selvsagt nokså mange utfordringer innimellom, spesielt når det kommer til reservedeler. Mange tror nok at norske forhandlere har tilgang til alt av reservedeler til snellene de har i sortimentet sitt, men slik er det dessverre ikke. Man kan jo forstå dilemmaet med å ha et enooooormt varelager og kostnadene ved det – hvor setter man grensen for hvilke type sneller som blir "supportert" osv.? Så man må forhøre seg om man brått behøver en del eller sju. Det at det er slik er én av grunnene til at jeg legger så mange timer i snelleservicen jeg gjør. Jeg tør ikke tenke på hvor mange timer jeg har sittet med enkelte sneller - nektet å gi meg på deler som ikke har latt seg skaffe i Norge og brukt kontaktnettverket mitt i USA, England og andre land – for så til slutt å oppleve at delen en dag ligger i postkassen. Det gir en litt pussig tilfredshet og jeg vet samtidig at istedenfor å måtte sende snellens eier en melding hvor det står "Beklager, jeg får ikke hjulpet deg med denne." så kan jeg isteden spørre "vil du ha den sendt som brev eller tar vi Norgespakke med sporing?". Jeg er stolt og inspirert av de gode tilbakemeldingene som kommer fra sportsfiskere som har valgt å stole på en fyr de kanskje hverken kjenner til ved navn eller har møtt før. Folk fra hele Norge velger, etter en samtale på Facebook, å betro meg sneller til store summer. Så snart jeg har snellen ferdig vedlikeholdt så går den i retur til eier. Man er derfor påkka nødt til å ha et anstendig rykte, slik at folk vet at man er en ærlig sjel og ikke tar turen utenlands med 50 sneller i bagen. Derfor tar jeg heller aldri "en spansk en" eller en bløff om noe skulle oppstå. Jeg har ved én anledning vært uheldig og strippet hodet på en liten skrue i en dyr snelle. Til dags dato vet jeg ikke helt hvordan det skjedde, men skruen lot seg ikke hente ut. Det første jeg gjorde som følge av det, var å si ifra til snellens eier. Nå er denne skruen "bare" ett av to fester til et lite deksel innvendig som i utgangspunktet aldri behøver å erstattes, men det føles allikevel fortærende og skuffende å oppleve noe sånt. Heldigvis hadde snellens eier full forståelse og vi gjorde en avtale med en løpende service på snellen etter bruk. Her har jeg veldig trua på at ærlighet varer lengst. Det interessante ved dagens kommunikasjon er hvor raskt et rykte sprer seg. Det at stadig flere folk tar kontakt for å spørre om ting – det være seg servicepriser, tips til hva/hvor/hvordan og mange andre ting, gjør at jeg ofte får inn forskjellig og nye type sneller til service. Dermed lærer jeg også nye ting og kan bidra videre om lignende situasjoner oppstår for andre. Litt om utstyr og midler som jeg bruker Noe av det viktigste når man får inn et stort spenn av forskjellige snellemodeller er å ha et godt utvalg av verktøy. Snelleprodusenter er fæle til å blande både skruetyper og størrelsene på de i en snelle. Så et godt utvalg av vanlig skru- og stjernetrekkere, torx, hex (unbrako), diverse fastnøkler i fornuftige størrelser, diverse tenger (her vil jeg nevne såkalt Spool Pin Plier som en av de viktigste – den er designet til å klemme ut splinter som på enkelte sneller er satt tvers igjennom spoleakslingen og sperrer gjerne inne et spolekulelager samtidig – uten at splint eller aksling får skade), skalpell eller lignende (jepp) og ikke minst – pinsetter. Pinsetter i forskjellig form er gull verdt når man skal jobbe med syltynne skiver av plast og messing og som noen ganger knapt kan sees og som man må få balansert på plass imens man holder en annen del fast med de andre fingerne. Ett eksempel på hvordan en liten del kan hindre videre service; på sneller som Shimano Stella er det en skrue på spoleakslingen som låser fast en del. Denne skruen er en 0,9 mm hex låseskrue. Da må man handle inn småverktøy i rett dimensjon, ellers kommer man ikke videre med å få åpnet snellen. Litt kjapt om hva jeg gjør med en snelle når den kommer inn; her er det noen ting som går igjen. På forhånd har jeg ofte pratet med eier om snellens bruk - ferskvann vs saltvann, vedlikehold etter bruk, om det er ting ved den som eier reagerer på kontra når snellen var mindre brukt, har den noen gang hatt noe uhell (mistet i bakken, mistet i dørken osv.) og flere andre småting. På den måten kjenner jeg ganske godt til snellen når den kommer frem til meg. Skal snellen kun brukes i ferskvann så legger jeg opp til en langt lettere og smidigere behandling innvendig enn i en saltvannssnelle. Naturlig nok vil ikke en 1000-klasse haspelsnelle til lett ferskvannsbruk kreve like mye som en tyngre snelle til kveitefiske i ramsalt nordisk hav. Alle sneller som jeg tar imot blir plukket helt fra hverandre, rengjort (hver eneste del), smurt opp etter behov/ønske, alle eventuelle deler som må byttes blir skiftet ut, snellen blir satt sammen igjen, testet/dobbelsjekket og trippelsjekket. Jeg sveiver alltid inn x antall hundre "luftmeter" når jeg har satt sammen en snelle, for å få fett, olje og nye deler innkjørt. Her kommer smøremidlene til sin rett. Jeg sverger til kvalitetsprodukter som Cal's Grease, ReelX Oil, Ardent (diverse produkter der) osv. og det er viktig at snellene blir satt opp slik at de kan motstå påkjenningene fra spesielt saltvann lengst mulig. Alle metalldeler (og plastdeler for den saks skyld) har godt av å få et lett dekke med kvalitetsfett. Dette er også viktig når man ønsker en jevn og myk gange når man sveiver med snellen; fettet legger seg langs drivverk og fraktes til delene som drivverket sitter sammen med. Å sette inn nye kulelager med kvalitetsfett vil forlenge levetiden på lagerne og fettet vil virke som en barriere mot saltvann som finner vei inn i snellens indre og ellers ville trukket inn langs dekslene til kulelagerne. Kulelager er jo dessverre spesielt utsatt, saltvann som finner vei inn i en snelle og ikke får drenert ut vil som regel bli krystallisert innvendig langs komponentene. Når dette skjer så er som regel spolelagerne de som først gir seg pga salt og korrosjon. Typiske kjennetegn på f.eks. ødelagte spolelager i en multi-snelle brukt i saltvann, er at man mister frispole og det er en "kaffekvern"-lyd når man sveiver. For hver sveiv så skades lagerne mer og til slutt har man så godt som ingen frispole. Det å skulle slippe ned til bunnen blir med andre ord en litt langdryg affære og det å skulle sveive opp fisk fra dypet blir særdeles lite givende. Lageret til drivverket som på engelsk kalles Pinion Gear er også et typisk problem. Her kommer mye av slitasjen av at en snelle hvor designet er én del til å regulere bremsen og en hendel til å regulere snellens spole fra Free til Strike/Full (altså ut ifra hvor hardt bremsen er satt), gir kulelageret press fra siden. Jo mer bremsen strammes, jo hardere blir dette presset fra siden. Ergo; om man skrur bremsen i bunn for å teste snellens kapasitet hva bremsekraft angår, så har man mest sannsynlig skadet kulelageret bare ved å gjøre det. Slike sneller er ikke designet for at bremsen skal strammes fullt. Så for å ta vare på kulelagerne i en slik snelle så bør man ikke bli fristet til å teste bremsen bare for å gjøre det. Jeg tar med en annen klassiker innen ødelagte kulelager i slike type sneller – kulelageret i høyre sideplate. Strammer bremsen gradvis seg selv når du sveiver? I så fall er det så godt som garantert at kulelageret i snellens høyre sideplate er ødelagt og må byttes. Noen generelle tips til gode vaner vil jeg også nevne, som kan være med på å øke levetiden på slitedelene i fiskeSNELLENE dine (selvsagt har du mer enn én snelle når du er på FS..): · ALDRI sett bort en snelle for sesongen med bremsen skrudd hardt til. Løsne bremsen slik at spolen er lett å bevege med en finger. Er det en multi-snelle med hendel så slår du en bit el.-tape på enden av senen slik at den ikke flytter på seg og setter hendelen til Free. På en multi-snelle med stjernebrems så løsner du bremsen helt, men ikke så langt tilbake at du kjenner at den strammes helt mot det ytre i retning håndtaket. På en haspelsnelle slakker du bremsen til spolen lett lar seg rotere, men ikke så løst at bremsedelen foran (hvis frontbrems) kan falle av. · Sørg for å skylle av sneller etter hver tur i saltvann. Ikke spyl snella i dusjen – til det er vanntrykket for høyt og du vil kunne presse vann fra dusjhodet inn. Dette er naturlig nok ikke gunstig. Dusj snellen lett med en spruteflaske eller under sildrende vann fra springen, tørk så av snellen før du setter den bort. NB: Mange anbefaler å stramme bremsen godt før skylling, for å minimere sjansen for at vann finner veien inn via spole. Bare ikke skru bremsen i bunn, det er ingen vits. · Sørg for at snellene dine helst ikke ramler i gulv, bakken eller dørk. Slike slag kan virkelig herpe sideplater, aksling og indre deler. · Sjekk snellens tilstand i litt god tid før sesongstart – enten du er laksefisker eller båtfisker. Merker du at snellen har endret seg, at noen føles rart, så sørg for at den får en service. Det koster ikke store greiene – enten du velger å ta det via private eller servicekontor. Prisen blir derimot ofte høyere om du venter og lar det gå; da har kanskje flere kulelager og annet gitt seg i mellomtiden. · Hvis du ønsker å vedlikeholde selv: Søk opp snellens sprengskisse (schematic) på Google først hvis du ikke har den tilgjengelig. Ha et hvit og fast underlag til delene, ta MANGE bilder før, under og etter at du har flyttet eller fjernet en del. Du vil være glad for at du gjorde det, idet du begynner å lure på om du satte delen på bordet i den retning den stod inni snellen, eller hvilke del som skulle først osv. Legg delene i en rekkefølge som fungerer for deg – som er logisk og enkel å jobbe seg tilbake på når alt skal på plass igjen. Husk at C-klips og lignende har en tendens til å fly lenger enn gitarplekter som mistes i slaget; klin fett på C-klips før du begynne å jekke de av delen de sikrer. Jeg kunne skrevet mer om dette temaet, men veldig mye tekst blir fort litt kjedelig når det ikke er mulig å lage særlig futt rundt temaet. Så resten av mitt bidrag vil bestå av bilder fra noen av snellene som har vært "under kniven" dette året. Merk at her er flere, blant annet er de siste ca sneller ikke med; de ligger trygt i eskene sine her og venter på tur. For å runde av dette bidraget i FS' julekalender for 2015 så vil jeg si tusen takk til alle dere som valgte å la meg gjøre service på snellene deres i år og mange takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene dere har delt både via PM og i gruppen på Facebook. Det er nettopp dét som gjør at jeg ønsker å utvide snelleservicen i 2016 – alle dere fornøyde kunder gjør alle de timene jeg bruker på dette vel verdt det. Jeg håper det er ok at jeg her inviterer alle som er interessert til å bli med i gruppen min på Facebook. Du finner mange kjente fjes fra FS blant annet, og vi er 650 medlemmer totalt pr. nå: https://www.facebook.com/groups/Fiskesnellervedlikeholdreparasjon/ Jeg ønsker alle en god jul og et riktig godt nytt år (når den tid kommer)! - Jon Kolstad - Shimano Stradic CI4 + 3000 - levert inn til generell service pga grov og ujevn gange ved bruk av sveiv. 0,9 mm Hex-skrue. Ikke store saken, men fullstendig nødvendig å skru ut for å få tilgang til resten av snellen. Dette er samme løsning som brukes i blant annet Shimano Stella snellene. Snellen blir vel omtalt som flott til fiske etter arter i saltvann. Vet ikke helt om jeg tør si meg enig; denne snellen var ikke brukt mye i saltvann og det kulelageret her satt så fastrustet at jeg brukte to kvelder på å få jekket det løs. Da hadde jeg nærmest druknet det i alle type rustfjernervæske o.l. i tillegg. Snellen etter endt service. Noen nye kulelager, en generell service på resten og brått var det en snelle som det er stas å bruke. Ryktene skal ha det til at eieren har pensjonert snellen fra saltvannsbruk og at den fremover skal ha storabbor i siktet. Shimano Nexave 4000 FC. Sendt fra langt nord, generell service og ingenting spesielt å endre på. ABU Garcia Inshore 6500. Denne hadde en spole som bandt seg mot noe innvendig; man kunne ikke dra ut sene for hånd eller sveive inn uten at det føltes som om noe hakket og slo. Etter mye leting og om og men så fant jeg til slutt feilen. Den var ikke lett å se - to av spolens bremsedeler hadde blitt bøyd så vidt det var og berørte spolen. Dermed oppstod den hakkete følelsen. De ble bøyd svært varsomt til de stod i rett vinkel og snellen var i orden igjen. Snellen etter endt service. ABU Garcia Revo SX. Generell service, samt bytte av splint i spolen. Klassisk eksempel på bruk av feil verktøy; forrige eier av snellen hadde byttet til keramiske kulelager. Pga at han ikke hadde rett tang til å få ut splinten som er tvers igjennom spoleakslingen så hadde han da forårsaket hakk, skader og bøyd selve splinten. Jeg fikk bestilt ny splint og byttet den ut ved hjelp av Spool Pin Plier-tangen. Snelle etter endt service. Shimano Rarenium CI4 4000 FA. Generell service + bytte til Carbontex-skiver. Shimano Tekota 600 LC. Generell service samt bytte til Carbontex-skiver. Tekota-snellene er ikke særlig glad i salt. Her rengjort innvendig, deler satt tilbake på plass, Cal's Grease smurt på og Carbontex-skiver installert. Snelle etter endt service. Den fikk noen dager senere en ny spole "på huset", siden det var en ulyd og følelse i orginalspolen som jeg ikke fikk vekk etter service. Nok en Tekota. Generell service samt bytte til nye bremseskiver under et helgebesøk og fiske på Østlandet. Daiwa Saltiga LD35 II. En av de tøffeste snellene jeg har hatt inne til service. Her var det meste galt fra starten av. Snellen hadde blitt satt vekk for sesongen med hendelen i Strike, bremsen stod veldig strammet, det var ingen frispole og hele snellen føltes som en kvern. Slik ser salt ut etter endt sesong om det ikke vaskes vekk med ferskvann etter hver tur på havet. Det så heller ikke pent ut innvendig. For mye rust langs girskifteren, veldig mye bøss og grums på drivverk og deler. Her en blanding av salt og finkornet sand, som har blitt med inn i snellen via sveiving. Typisk symptom som oppstår når snellen har blitt brukt til fiske i eller i nærheten av elveutløp - gjerne etter kveite. Noen av delene i en Daiwa Saltiga LD35 II. Det tok lang tid, men til slutt ble vi sånn ca enig. Fasit: Alle kulelager måtte byttes, det var null frispole pga at snellen var blitt satt vekk i gir og med hard brems - med det resultat at spoleakslinglageret hadde rustet fast til selve akslingen. Det satt nesten en cm overfor sporet hvor lageret egentlig skal sitte. Det tok meg noen timer å få det lageret løs uten å skade akslingen. Knarren hadde også stått på, festet i tillegg av tørket saltvann. Etter å ha tatt alle delene til knarren ut så fikk jeg se at den ørlille metalldelen som regulerer at knarren står av/på når man slår over bryteren, var blitt presset ut av spor og lå inne i selve konstruksjonen. Det er litt herk å få denne på plass igjen, men det lot seg gjør. Selv med alt dette ordnet og snellen rengjort så var det fortsatt ingen frispole. Etter MYE leting så fikk jeg se at gummimembranen som sitter langs høyre spolekant, var blitt vrengt. Dette hadde skjedd pga presset som hadde blitt mot spolen pga at snellen var satt vekk i gir og med bremsen så kraftig strammet. Når jeg fikk skrudd løs rammen og satt membranen på riktig side av rammen så var frispolen tilbake som den skulle. Men jeg ble allikevel aldri helt fornøyd; snellen hadde en grov følelse ved sveiving selv med alle de nye lagerne. Min teori er at Pinion Gear-delen har fått en slitasje av salt og den finkornete sanden, men inntil jeg får tak i den delen via England så må jeg bare vente og se. Snellens eier er i hvert fall positivt innstilt til å teste dette. Fortsettelse følger en eller annen gang.. Nok en Tekota kjapt innom. I løpet av en dag tok jeg en generell service på denne, samt skiftet til Carbontex-skiver. Det var forøvrig iskaldt timing av snellens eier, for jeg fant at frikoblingsmekanismen innvendig var på tur ut av posisjon. Shimano Torium 14. Generell service + bytte til Carbontex-skiver. Shimano Torium 14 i deler. Snelle etter endt service. Shimano Talica 12 II. Denne kom inn med Daiwa Saltiga LD35 II, og de er hovedsnellene til vedkommende som sendte meg en eske med sneller. De ble derfor prioritert. Noen av delene fra innsiden av en Shimano Talica 12 II. Her under re-installering. Nye kulelager er installert i drivverket i retning girskifter, det er lagt et lag Cal's Grease og alt bøss er renset ut på forhånd. Legg merke til de to "double dogs" - doble baksperrer. Dette sikrer null dødgang i sveiva og klokkeklar følelse når man fighter stor fisk og må vinne inn meter for meter. Vet det høres litt tvilsomt ut, men jeg syns det er noe smått sexy ved "double dogs" i sneller som dette - det ser rett og slett tøft ut. Snelle etter endt service. Minnes huske at det var to eller tre kulelager som måtte byttes pga korrosjon (Pinion Bearing og Main Gear tror jeg), ellers kun generell service. Dette er en av svært få sneller jeg har vært borti som faktisk virker til å ha et vanntett bremsesystem - imponerende design! Hehehe jeg måtte ha med den her. Jeg ble kontaktet av en kar som hadde en Acccurate BX 400N, som han var veldig spent på om lot seg redde. Snellen hadde vært ute opptil flere vinternetter før og lå for øyeblikket nede så det holdt. Han var veldig glad i snella; det var den han aller helst ville bruke. Så han tok kontakt på Facebook og spurte om jeg trodde jeg hadde sjans til å ta en titt på den og si om den kunne berges eller om den var moden for re-sirkulering. "Send i vei!" sa jeg. Noen dager senere var pakken i postkassa og sammen med snellen så fant jeg den posen her. Sånt liker vi! Dvs, jeg rakk å like et par stk, før jeg så posen forsvinne i retning stua - holdt av en damehånd. Vent nå litt.. hvor i svarte ble det egentlig av Smørbukkposen min?? Skulle bare ta en kjapp sjekk for å se om AR-B lageret var rustent. Mhm, jommen sa jeg kjapp sjekk.. .. en god stund senere. Dette er hva jeg misliker ved AR-B (Anti-Reverse Bearing - altså anti-revers nålelager); nemlig at de er så utsatt for rust om man ikke passer godt på de. Ikke kan de smøres inn med fett heller, for da kan fort hele funksjonen bli sabotert av fettet. To ting jeg ikke liker ved de, egentlig: 1. AR-B er presset inn ved trykk på fabrikk. Det betyr at med mindre man har tilgang på en presse som man har nøyaktig rett dimensjon på endestykket på, så har man ikke sjans til å få ut nålelageret selv om det f.eks. blir ødelagt og må byttes. Snellen må da inn til service. Hva Accurate gjelder så vil det bety en tur "across the blue" til USA for å få det byttet. 2. De er som nevnt utsatt for rust. Dette til tross for at "nålene" er av rustfritt stål. Rust som blir værende i nålelageret legger seg som et hardt belegg på hver "nål" og dette gir en grov, ujevnt og guffen følelse når man sveiver. I tillegg er det selvsagt ikke bra for nålelageret, da det skaper en viss friksjon ved omdreining. Hver "nål" sitter i en ørliten plasthylse som ruller én vei og låser den andre veien. Om disse hylsene blir skadet så er hele nålelageret i trøbbel. Jeg rengjør de med mye rustfjerner og maaaange Q-tips, jevnt og forsiktig. Rusten må løses opp pr. "nål". Det tar tid.. Det tok sin tid, men vi ble til slutt enig her også. Fasit: Noen kulelager måtte byttes, to av skruefestene i spolen var sprukket og brukket, det var flere skader i metallet på snellen, det var svært dårlig frispole før det kom nye lager på plass. Mest prekært var at etter endt installasjon så var det umulig å få hendelen til å bevege seg fra Free til Strike. Uansett hva jeg forsøkte så flyttet den seg bare noen millimenter før det var full stopp. Etter å ha prøvd en rekke ting så begynte jeg å sende e-poster med en servicetekniker hos Accurate, hvor vi diskuterte diverse teorier. På dette tidspunktet hadde jeg trippelsjekket at det ikke var noen av de fort-gjort feilene man kan gjøre når man setter sammen en snelle, så vi utelukket kjapt de tingene. Noe jeg hadde bitt meg merke i gjorde at jeg la frem en teori om at delen som justerer hvor mye/lite brems som skal reguleres, kunne ha fått nærmest mikroskopiske skader et sted langs gjengene; at delen rett og slett ikke lot seg skru dypt nok ned i sporet hvor den skulle sitte og dermed også sperret for hendelen. Fyren hos Accurate var enig i at dette var en mulighet og sendte derfor en ny del. Det tok noen dager før den kom frem, men når den ble installert så smatt hendelen mellom Free og Strike som aldri før. Utrolig deilig når man får en magefølelse og det viser seg å være den siste brikken som faller på plass. Dermed var snellen klar til avreise og en fornøyd eier kunne endelig matche favorittstanga med favorittsnellen. TICA International(?) - Akkurat nå står det helt stille for meg hva denne modellen heter, får redigere det senere. Denne ble sendt meg etter mye om og men; jeg tror det var noe prat alà "..mumle.. det er flaut å ha en TICA, da". Men til slutt lot vedkommende seg overtale, tok på seg løsbarten og gikk på postkontoret med en TICA godt pakket inn. Den ankom her med en knarrfunksjon ute av.. vel.. funksjon, et håndtak som var fullstendig stamt, en fæl kaffekvern-lyd ved sveiving og ikke akkurat effektiv frispole. Noen av smådelene fra innsiden av TICA snellen. Snellen ved endt service. Fasit: Kun ETT kulelager måtte byttes ut (det var til gjengjeld gjennomrustet), håndtaket fikk jeg til å spinne som en propell igjen, knarren fikk jeg også engasjert etter mye frem og tilbake med diverse salt- og anti-korrosjon midler. Brått så var snellen i fin stand igjen, den behøvde bare litt kjærlighet. Noe eieren åpenbart ikke hadde gitt den, siden den var gått fra i salt tilstand og stappet i etuiet sitt. En liten observasjon hva knarren på denne snellen angår.. Har du noensinne stått nær en person som fisker med en tikk-tikk-tikk-tikk-TLD-tikk-tikk og opplevd hvor irriterende det er om du begynner å lytte til det? Vel, jeg vil påstå at om du fikk oppleve denne TICA snellen under sveiving, med knarren på, så ville du i løpet av 20 sekunder begynne å be til høyere makter om en inngripelse. Jeg trodde ørene mine skulle rakne fra øreflipp til sneglehus idet jeg tok en skikkelig tørn for å sjekke om knarren var i gang igjen etter diverse behandlinger! Det er det drøyeste jeg har hørt; hvordan 2 x plastikkbiter mot metall kan lage en så høy lyd er for meg et lite mysterium. Daiwa Millionaire Classic Pro 250 L. En flott klassiker av en snelle. Ble levert inn som Shimano Torium 14, til generell service + bytte til Carbontex-skiver. En skikkelig "old school" knarr. Litt vrien å få til å treffe på hvert forsøk; designet er ikke bombesikkert. Men for det meste så tar knarren tak når man skrur den på. De fleste av delene i en Daiwa Millionaire Classic Pro 250 L. Snelle etter endt service. Begge sneller etter endt service, de ble levert til eieren under årets fiskefestival i Langesund. Det ble bittelitt service under den festivalen også. Her er det skipper Lars' Tekota som får litt omsorg, samt litt smøring for å få fart i metertelleren igjen. Jeg tok også en kjapp titt på min egen Release (nå Truth) SG, med litt smøring i tilegg. Tekota-snellene er en gjenganger. Her fikk jeg overlevert to stk samtidig, begge 600 LC om jeg husker riktig. Generell service + bytte til Carbontex-skiver. Den ene snellen skuffet meg, noe jeg skal komme tilbake til straks. Før jeg fikk de overlevert så ble jeg fortalt at den ene hadde vært inne på service for ca 3 år siden og ingen hadde åpnet den siden. Det var derfor skuffende å finne flere ting som jeg reagerte på umiddelbart. Det første jeg så var at skruen til platen som låsermutteren, var ikke sentrert og dermed skrudd fast deretter. Så ble jeg klar over at selve mutteren også var skrudd på skjevt, noe som ville påvirke selve sveiven. Sveiven ble liggende skrått på ene siden, hvilket betydde at om man løsnet stjernebremsen så ville bremsen støte mot sveiva etter noen omdreininger. Jeg reagerte også på at jeg ikke hørte den klassiske tikk-tikk-tikk lyden fra den fjærbelastede splinten som sitter i drivverket som sveiven sitter på. Når jeg tok av stjernebremsen så ble det tydelig hvorfor; splinten var ikke installert riktig. Den lå inni stjernebremsen, så hver gang noen har strammet eller løsnet på bremsen så har gjengene blitt vridd mot denne løse delen. Når denne delen skal installeres så må den klemmes ned i sporet hvor den lille fjæren sitter, og så låser man splinten ved å føre inn f.eks. en tannpirker via et hull som er ytterst i drivverket. Tannpirkeren låser splinten på plass, man fører stjernebremsen over drivverket og skrur hjulet ned til det går klar av første kant på drivverket og man begynner å høre tikk-tikk-tikk fra splinten. Først DA tar man vekk tannpirkeren. Den type slurv er unødvendig når man sender snellen inn til service og man betaler for at ting skal være skikkelig utført. Vasking av salt pågår. Innvendig status. Snellehus og diverse deler. Unnet meg en utendørs-session i augustværet også, Tekota #2 fra samme eier. Begge sneller ved endt service. Jeg fikk også overlevert en annen snelle under Langesund Fiskefestival - en ABU Garcia Revo Toro 50, en av de tidlige modellene. En tøff og hardfør snelle. På mange måter, som det snart skulle vise seg.. For dette var hva som møtte meg da jeg etter litt omhu fikk åpnet den. Det du ser her er en blanding av salt og sand. Det rare er; hvor kommer sanden fra? Snellen var kun brukt fra båt. Her med det verste av bøsset fjernet fra sideplaten. Sideplaten er her ennå ikke renset. Vask og rens pågår. Legg merke til de mørke partiene, det er hvor saltet har gjort skade i materialene. Sideplate ferdig rengjort. Så var det å gå løs på den andre delen, var litt her også. Når store deler av bremseskiven sitter igjen i metallet, da er det på *kremt* høy tid å vurdere en service. Flere deler har blitt fjernet og man ser tydelig hvor saltet har skadet ting. Snellen i litt flere deler. Snellehuset ferdig rengjort. Når skriften fra den innerste bremseskiven kan leses rett fra metallet, da er det *kremt* på høy tid å vurdere en service. Det ble bra til slutt. Fasit: Spolebremshette manglet, Kick Lever (den delen som gjør at knappen du bruker til å frikoble snellen med, vipper knappen opp igjen når du begynner å sveive) ødelagt, kulelager under hovedaksling ødelagt, Clicker Spring + Clicker Spring Holder (delen som gjør at det sier tikk-tikk-tikk når man strammer/løsner stjernebremsen) ødelagt pga korrosjon, ødelagt stjernebrems (slitte gjenger - garanti), nye Carbontex-skiver. En herlig miks! Kick Lever takket være snelle-guru Alan Tani, fra hans private lager og den siste han hadde igjen, deler ellers via Pure Fishing Norway og Pure Fishing Sweden (etter en del frem og tilbake). Er moro når det ordner seg; blir spennende å høre hva snellens eier sier når han får satt snellen til test igjen til våren. Et oppdrag kjapt mellom diverse andre sneller - 2 x Lawson 600 ASX (Atlantic Salmon Xtreme). Generell service + bytte av plast-tannhjul med stippede tenner. Shimano Stella 4000 SW. Eier hadde kjøpt den brukt, fra en som hadde kjøpt den i god tro av en annen kar. Generell service og bytte av diverse kulelager. Viste seg dessverre at orginal eier mest sannsynlig har utført sin form for service på den; jeg fant spor etter vannpumpetang og annet ubrukelig verktøy i snellen. Jeg fikk slipet vekk det verste og rettet skadene på hylsen til clutchen (som er hvor anti-reversen til Stella-modellen sitter - bak snellerotoren) med litt Powerweld. Det er trasig å se at noen klarer å herpe en så flott snelle på en slik måte. Igjen en snelle jeg ikke ble 100% klok på; tror jeg hadde den helt fra hverandre innvendig ca 10-12 ganger. Mistenker ujevn gange på hoveddriverket (basert på slitasjespor jeg fant), men jeg får dessverre ikke svar fra serviceavdelingen på om de har del som passer denne serien (denne serien har ikke vært til salgs i Norge og eier fikk demed først nei fra serviceavdelingen, deretter kontramelding på at de kunne ta den, men ventetiden kunne være alt fra et par måneder til et år - pga at den ville ikke bli prioritert). Shimano Stella 4000 SW i diverse deler. Huskelapp på bordet kan være lurt - særlig når noe virker "skumlere" å ta ut enn hva det faktisk er. Så kom det inn en Accurate igjen - denne gangen en BX400. Generell service etter tre års bruk uten trøbbel. Noe trøbbel må det nok ha vært, for når den kom hit så hadde den ca 1/2 sek med frispole. Husker du hva det kan indikere? Helt riktig - ødelagte spolelager. Her stusset jeg; hvorfor i alle dager hadde det kommet inn så mye saltvann langs spolen? Her ser du hvorfor spolekulelagerne havner i trøbbel når saltvann finner veien inn og får holde på der i fred og ro. Ved en nærmere titt så viste det seg at denne snellen hadde nøyaktig samme problem som BX400N (som er den smale utgaven av 400-serien. N står for Narrow) som jeg hadde hatt innom i sommer. Her ser du tydelig at skruefestet er skrudd i stykker og aluminiumet har noen underlige skader, nærmest som om det er etset. Dette blir veier inn for saltvannet. Det jeg gjorde var å tette alle hullene med Powerweld. Når det var herdet så slipet jeg det forsiktig ned med fint slipepapir. Det ødelagte skruefestet bygde jeg opp etter beste evne med Powerweld og skrudde skruen forsiktig til. Alle som bruker Accurate: ALDRI stram spoleskruene hardt! Denne snellen hadde aldri hatt service tidligere, så dette må enten ha gått i stykker under bruk eller så er det en feil fra fabrikken. Nytt kulelager på plass og godt sauset inn i Cal's Grease for beskyttelse. Ene siden av spolen etter reparasjon og vedlikehold. Legg merke til det lysegrå Powerweld stoffet på høyre side; også langs kanten av spolen var disse underlige skadene som så nærmest etset ut. Motsatt side av spolen. Snelle etter endt service. Preywinder PLD-12. Denne kom inn med den større ladningen sneller, som også innebar Daiwa Saltiga LD35 II og Shimano Talica 12 II. Preywinderen hadde svært god frispole, men litt "kaffekvern-lyd" når man sveivet. Kulelager, som vanlig. Litt grums og bøss innvendig var det, samt at Pinion Gear satt fast i kulelageret. Det krevde et par varianter for å skille de to fra hverandre. Spole rengjort, nytt lager innstallert med et godt lag Cal's Grease og den tørre carbonfiber-skiven har fått en god hinne med Cal's Grease - som så blir tørket av slik at det bare er igjen en tynn, nærmest ikke-synlig hinne. Snelle etter endt service. Venstre side av spolen til en Preywinder PLD-12 LS. Nok et flott eksempel på hva et elveutløp i nærheten gjør med utstyret. Det er nok flotte områder for å fiske etter kveite, men det spørs om snella er like enig. Alt dette har blitt med inn i snella ved innsveiving, det må være rimelig mye fin sand i omløp i vannet på slike steder. Venstre side av snellehuset. Dette er nærmest som en slipemaskin å regne når man legger til saltvann og jevn omdreining av spole og sveiv. Så har vi kommet frem til dette innleggets siste snelle - Shimano Calcutta 400B. Denne ble gitt i 40-års gave til en kar av kona hans. Vedkommende hadde en dag jobben som roer for en kunde som fisket etter laks i Namsen og kunden lånte da stang og snelle av roeren. Det var kjølig, så kunden fisket med votter. Votter, ja. Har du allerede begynt å se for deg hvor dette går hen? Brått får kunden en svært kontant respons fra en større laks, glatte votter som holder stangen blir plutselig enda litt glattere og *plask* så er stang og snelle historie og på vei til bunns i Namsen. Der lå det i to måneder, før noen tilfeldigvis fikk tak i det og fikk levert det tilbake til eier. Som igjen etterlyste hjelp og om noen kunne sjekke om snellen lot seg redde. Jeg meldte meg frivillig. Så nå ligger den her i køen og skal være sjekket i god tid før laksestart 2016. Jeg er spent, men jeg har trua. Det er minimalt med rulleskader o.l. til tross for oppholdet på bunnen av Namsen i to måneder. Denne utfordringen ser jeg frem til! -Jon-

Hei. Jeg har klart å knekke et festeøre på utløserknappen (den man slipper ut snøre ved å bruke tommelen) på en godt brukt men pålitelig turkompis av ei snelle (Daiwa G120A). Snella har har vært en døråpner til en verden av fiske og fangst for mine tre barn fordi den er så lett å bruke. Det er derfor med sorg å meddele at jeg klarte å ødelegge snella i et forsøk på å kaste litt ekstra langt. Er det noen av dere som er ei slik snelle liggende med intakt utløserknapp eller vet hvor jeg kan få kjøpt reservedeler? Se vedlagt bilde med innringet avknekt festeøre på utløserknapp.

Hei! Jeg har søkt mye på nett om dette. Uten å ha funnet noe svar. For 2 år siden. Kjøpte jeg en snelle type "daiwa exceler 4000 tsh" for å gi den i gave. Allerede etter fisketur nr. 4. i saltvann startet problemene. Problemet var at den var utrolig treg å sveive med. Fikk man en fisk på 2-3 kilo på. Var det nærmest klin umulig å sveive inn med. Dersom man ikke pumpet fisken med stangen. Snellen ble levert inn dit jeg kjøpte den. Der dem så på den og hadde "service" på den. Svaret fra butikken var at den var dårlig vedlikeholdt... Etter 4 fisketurer?! Etter 1 tur i lakseelv og 2-3 turer i havet ble snellen smurt opp igjen og lagt bort for vinteren. I romjula lånte jeg den samt en stang for å dra ut å kaste litt. Og nå er den blitt treg igjen.... Snellen blir brukt fireline på. Samt at snellen blir spylt etter hver fisketur for så å tørke før den blir lagdt bort. Er det noen som har noen ideer hva det kan være? Vidar

Etter mange år med billigsneller og stenger av ymse kvalitet skal årsbonusen svis av på stang + snelle. Hadde en selger fått tak i meg nå hadde han kunne gjort det godt, pengene er ute av lomma og vel så det. Som sagt vært gjennom en haug med div dårlige sneller oppgjennom, du vet disse som alltid klikker når du er midt oppå fjellet, de som plutselig bestemmer seg for å ikke tåle innsveiv av en 8gr spinner eller stengene som brekker som lyn fra klar himmel. Eller som i Nordmarka ifjor, festet til snella sprekker?! Hørt det før? Ikke jeg heller.. Jeg har spart på Villmarksliv nr.6 2012 hvor de tester haspelsneller. De i klassen 2-4.000kr tester alle veldig bra. Daiwa Caldia 3000 aller best. Denne går på Ebay for rundt 300$ inkl shipping, ekls mva. Det er OK pris, jeg fortjener å bruke såpass etter alle disse årene. Er det bare å kjøre på? Vi snakker ørretfiske her, det er mulig det er litt overkill, men ha i bakhodet at jeg skal gi en gave til meg selv også Er egentlig klar for alle de andre i testen også; Shimano Biomaster 2500 FB, Daiwa Exceler-Z 2500, Daiwa Ballistic 2500 SH. Shimano Stradic 2500 FD og Stradic C14 F er de som appelerer mest. Stradicen sikkert fordi det er den jeg har pirket på fysisk. Stang: Vi fisker stort sett i ørretvann hvor det aldri er tatt noe større enn 2,5kg. Jeg har bruk for gode kast der hvor jeg har vært oftest. har dere noen gode anbefalinger? I klassen 1200-3000kr. På forhånd takk for svar Det er vel nå når alt utstyret kommer på plass at fisken uteblir, men jeg har jo skvipet som ikke er brukket/bøyd i boden hvis det blir for galt.