Daggers

ulovlige sjøørret garn

Recommended Posts

Så har den tiden på året kommet igjen da. Vet at det tidligere har vært tråder her på forumet om emnet. i går var jeg ute å dorget ettter ørreten, og på en veldig bra SØ plass i Horten sto det 2 garn. Begge sto på under to meters dyp. Jeg tok en rask kalkulering, (I fjor ringte jeg politiet, og de har ikke båt, så jeg måtte ta de opp) og regnet med at slikt ikke blir prioritert, og at de fortsatt ikke har båt. Derfor tok jeg loven i begge hender og dro de opp. De hadde nok akkurat blitt satt. Det var bra det ikke kom noen andre SØ fiskere, hvor jeg skulle begynne å forklare at de ikke var mine..... Uansett, er det noen andre enn politiet enn kan ringe? Må i så fall legge det inn på mobilen. Jeg syntes det er skikkelig kjipt med disse garna, og det ødelegger hele fisketuren for meg. Båten blir dritmøkkete av å dra de opp i tillegg :D

Så hva gjør dere andre når dere treffer på garn??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er og et problem utenfor Bergen ;) Jeg personlig har tatt opp garn som sperret elveutløp :D Drar de opp drar hjem etter bensin og........... :D

En gang fikk jeg kjeft av han som hadde satt garnet... Og det var en pensjonert politimann :blink:

For en gjeng ;) (Ikke pensjonerte politimenn, men tjufiskere :-))

Endret av truttakiller

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Uansett, er det noen andre enn politiet enn kan ringe? Må i så fall legge det inn på mobilen.

Jeg har nummeret til en Reidar Strand på telefonen 958 81 874, han representerer statens naturoppsyn.

Etter en del leiting fant jeg igjen siden jeg har nummeret fra : http://fagrad.com/ny/sportfiskere/ulovelig.html

Jeg la nummeret inn på telefonen i fjor etter å sett mistenkelige garn og det erget meg at jeg ikke hadde noe telefonnummer å ringe. Senere har jeg ikke sett garn så jeg har ikke prøvd nummeret enda.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kor mange meter skal garn ned...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest RexHunt
Kor mange meter skal garn ned...

Forskrift om nedsenking av garnredskap

Fastsatt ved kgl.res. 20. juni 2003 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 41. Fremmet av Miljøverndepartementet.

§ 1. Påbud om nedsenking av garnredskap

Garn med maskevidde større enn 32 millimeter som brukes til fangst av saltvannsfisk, skal i perioden fra og med 1. mars til og med 30. september senkes slik at hele fangstdelen står minst 3 meter under havoverflaten til enhver tid.

Fant det her:

http://www.fiskeridir.no/fiskeridir/ressur...nger/j_129_2004

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Forskrift om nedsenking av garnredskap

Fastsatt ved kgl.res. 20. juni 2003 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 41. Fremmet av Miljøverndepartementet.

§ 1. Påbud om nedsenking av garnredskap

Garn med maskevidde større enn 32 millimeter som brukes til fangst av saltvannsfisk, skal i perioden fra og med 1. mars til og med 30. september senkes slik at hele fangstdelen står minst 3 meter under havoverflaten til enhver tid.

Fant det her:

http://www.fiskeridir.no/fiskeridir/ressur...nger/j_129_2004

takk

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg bare minner om det jeg i fjor presiserte til dere.

Det ER for enkelte LOV til å fiske anadrome laksefisk med garn....

Så pass nå på at det ikke er lovlige garn dere drar opp...

Debatt som viser at det for noen ER lov

Jaja, det er vel ikke så nøye ? :)

Men da skal de vel være merket både med navn og tlf nr: Så da har folk et nummer de kan ringe da ?

Og står det på under 3 meter, så er det vel ulovligt uansett "

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har fetet opp, blåst opp og streket under det som er relevant for lovlig garnfiske etter anadrome laksefisk i sjøen. Så slipper dere å lese hele ruklet...

Hvorfra har du tre meter?

Tre meter gjelder for hobbyfiskere som er ute etter torsk hvis jeg tipper rett.......

De jeg kjenner som har rett til slikt garnfiske starter "på land" og strekker garnet ut over.....og jeg tror faktisk garnet henger "fra overflaten og ned"......Om det må være merket? Tja, si det......en form for merking skal det sikkert være, men neppe navn og telefonnumer....for da riskikerer den rettmessige fiskeren vel å få trusseltelefoner fra psykotiske fluefiskere som tror de eier alle rettigheter til fiske.

Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v.

Jfr. tidligere NL 3-14-27, 28 og 5-11, og lover 27 feb 1930, 31 mars 1933, 2 juni 1933, 30 juni 1950, 6 mars 1964.

Kapittel I. Formål og virkeområde. Definisjoner.

§ 1. Lovens formål.

Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.

§ 2. Lovens virkeområde.

Loven gjelder for anadrome laksefisk og innlandsfisk på det norske fastland. Loven gjelder også for anadrome laksefisk i norsk indre farvann, norsk territorialfarvann og i Norges økonomiske sone utenfor det norske fastland. Lov om saltvannsfiske m.v. av 3. juni 1983 § 1 første ledd bokstav b og c, annet og tredje ledd får tilsvarende anvendelse.

Loven gjelder for fiske etter saltvannsfisk når dette går fram av bestemmelsene.

Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for Svalbards landterritorium, indre farvann og territorialfarvann.

Denne lov gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten eller overenskomst med fremmed stat. Når avtaler med fremmed stat eller internasjonale konvensjoner gjør det nødvendig, kan Kongen gi regler uten hinder av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

§ 3. Adgang til å utvide lovens saklige virkeområde.

Kongen kan ved forskrift bestemme at loven skal gjøres gjeldende for andre ferskvannsorganismer (planter og dyr) enn anadrome laksefisk og innlandsfisk.

§ 4. Fredningsprinsippet.

Anadrome laksefisk er fredet med mindre annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Det samme gjelder annen fisk i vassdrag og deler av vassdrag hvor det går anadrome laksefisk, jfr. § 34 annet ledd.

§ 5. Definisjoner.

I denne lov menes med:

a. «anadrome laksefisk»: laksefisk som vandrer mellom sjø og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg, samt rogn og unger av slik fisk.

Rømt eller utsatt oppdrettet laksefisk som kan vandre fra sjø til ferskvann regnes som anadrom laksefisk når de lever fritt i sjø eller vassdrag med de begrensninger som følger av lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. § 9.

b. «innlandsfisk»: all annen fisk i vassdrag enn anadrom laksefisk, samt rogn og unger av slik fisk, herunder også regnet ål.

Lovens bestemmelser for innlandsfisk gjelder også for kreps så langt de passer.

c. «vassdrag»: innsjø, vann, tjern, elv, elvearm, bekk eller kanal.

d. «fritt fiske»: det fiske som ifølge lokal sedvanerett eller annen særlig rettshjemmel ikke anses for å tilhøre grunneieren.

Kapittel II. Fiskeforvaltningen.

§ 6. Fiskeforvaltningen.

Fiskeforvaltningen etter denne lov er:

a. Departementet

b. Direktoratet for naturforvaltning

c. Fylkesmannen

d. Kommunen

Kongen kan gi nærmere regler om etablering av særskilte organer for forvaltning av anadrome laksefisk.

Departementet gir nærmere regler om fiskeforvaltningens virksomhet og saksbehandling.

Kapittel III. Vern og utvikling av fiskestammer og biotoper.

§ 7. Regulering av utbygging og annen virksomhet.

Hensynet til fiskeinteressene og fiskens leveområder skal innpasses i oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven i kommune og fylke.

I områder som har særlig verdi for fiskeressursene, kan Kongen fastsette forbud mot anlegg, bygging og annen virksomhet eller bruk av vannressursene dersom dette er nødvendig for å bevare eller utvikle fiskens livsmiljø. Behandlingen av slikt vedtak skjer etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 18. Departementet kan på forhånd treffe vedtak om midlertidig forbud inntil saken er avgjort.

Departementet kan gi bestemmelser om at fysiske tiltak, herunder terskler og fiskehøler skal godkjennes.

Departementet kan forlange at tiltak, anlegg eller annen virksomhet som er satt i verk i strid med bestemmelsene i denne paragraf fjernes og at den opprinnelige tilstand i vassdraget blir gjenopprettet. Dersom pålegget ikke blir etterfulgt innen den frist som blir satt, kan departementet la arbeidet bli utført for vedkommendes regning. Utgifter ved dette er tvangsgrunnlag for utlegg.

Andre og tredje ledd gjelder ikke for kraftutbyggingstiltak som krever konsesjon etter lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer eller vannressursloven. Tredje ledd gjelder heller ikke for tiltak som krever konsesjon etter vannressursloven, med mindre formålet med tiltaket er å øke fangsten av fisk på stedet, forskyve fangsten av fisk i vassdraget, eller forandre én eller flere arters produksjon, bestandsstørrelse eller utbredelse.

Endret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 24 nov 2000 nr. 82 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169).

§ 8. Importforbud.

Uten tillatelse fra departementet må ingen importere levende anadrome laksefisk, innlandsfisk, rogn eller unger av slik fisk eller næringsdyr for fisk.

Departementet kan fastsette forskrifter og treffe enkeltvedtak om slik import.

§ 9. Utsetting av fisk.

Uten tillatelse fra departementet er det forbudt å sette ut anadrome laksefisk, innlandsfisk og levende rogn eller unger av disse arter i vassdrag, fjorder og havområder, samt andre levende organismer i vassdrag.

Tillatelse til utsetting kan gis ved forskrift for visse arter og områder eller ved enkeltvedtak etter søknad.

§ 10. Kultiveringstiltak.

Uten tillatelse fra departementet må ingen sette i verk kultiveringstiltak for anadrome laksefisk og innlandsfisk.

Tillatelse til kultiveringstiltak kan gis ved forskrift for visse typer arbeider og områder eller ved enkeltvedtak etter søknad.

Departementet kan gi forskrift om etablering og drift av kultiveringsanlegg for anadrome laksefisk og innlandsfisk med unntak av anlegg som er beregnet for kommersielt havbeite.

§ 11. Spesielle reguleringer i en fiskesesong.

Selv om det er tillatt å fiske i henhold til bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan departementet for å sikre en rasjonell utnytting eller for å sikre fiskebestanden, gi regler om fangstintensiteten og tillatt oppfisket mengde i vassdrag eller fastsette andre hensiktsmessige tiltak innenfor vedkommende fiskesesong.

Departementet kan med øyeblikkelig virkning forlenge eller stoppe et fiske når vannføringen eller andre særlige forhold tilsier det.

§ 12. Tiltak i akutte krisesituasjoner.

Når anadrome laksefisk eller innlandsfisk er truet av akutt forurensning eller andre akutte miljøforstyrrelser, kan departementet sette i verk de tiltak som anses nødvendige for å forebygge, begrense eller hindre skade, herunder stoppe fiske, oppfisking for å bevare fisken m.m.

Ved gjennomføringen av tiltak etter denne paragraf kan det bestemmes at det mot vederlag kan gjøres bruk av eller voldes skade på tredjemanns eiendom såfremt virkningen er vesentlig større enn skaden eller ulempen ved inngrepet. Det offentliges utgifter, herunder erstatningsutbetalinger, kan uansett skyld kreves erstattet av den ansvarlige for forurensningen eller miljøforstyrrelsen.

Denne paragraf får ikke anvendelse på sykdom hos fisk eller andre forhold hos fisk som er regulert av annen lovgivning.

§ 13. Dispensasjon for tiltak som har vern eller utvikling av fiskestammer som formål.

Departementet kan uten hensyn til den enkelte grunneier eller rettighetshaver, eller til bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, gi tillatelse til å fange stamfisk og settefisk og til vitenskapelige undersøkelser eller praktiske forsøk og fiskekulturtiltak. Før fangst eller arbeid igangsettes, skal grunneiere og fiskeberettigete varsles.

§ 14. Sperreanordninger.

Departementet kan gi pålegg om at vanninntak og utløp skal ha sperreanordning og hvorledes denne skal være konstruert og tilpasset for å sikre fiskens gang og for å hindre at fisk går inn i anlegget eller skades.

Etterkommes ikke pålegg gitt i medhold av første ledd, kan departementet iverksette nødvendige tiltak for den ansvarliges regning og risiko. Utgifter ved slike tiltak er tvangsgrunnlag for utlegg.

Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.

§ 15. Fisketrapp, fiskerenne o.l.

Det er forbudt å fange fisk i fisketrapp, fiskerenne eller liknende anlegg, øke eller minske vannføringen eller hindre eller forsøke å hindre fisk i å komme inn i eller gjennom anlegget. Forbudet gjelder også på en strekning fra 50 meter ovenfor og til 50 meter nedenfor fisketrapp, fiskerenne eller liknende anlegg. Departementet kan fastsette en annen fredningssone der dette er nødvendig.

Grensene skal avmerkes med tydelige merker. Utgiftene til dette dekkes av statskassen. Departementet gir nærmere regler om merkingen. For vedlikehold eller nedlegging av slike anlegg gjelder bestemmelsene i vannressursloven §§ 37 og 41-42.

Endret ved lov 24 nov 2000 nr. 82 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169).

Kapittel IV. Bestemmelser om fiskeretten.

§ 16. Grunneierens rett til fiske etter anadrome laksefisk.

Med de innskrenkninger som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, sedvane, alders tids bruk eller annen hjemmel, gjelder følgende:

a. I vassdrag har grunneieren enerett til fiske etter anadrome laksefisk.

b. I sjøen har grunneieren enerett til fiske etter anadrome laksefisk med faststående bundne redskaper så langt hans grunn går.

c. I sjøen har eieren av nærmest tilstøtende grunn enerett til fiske etter anadrome laksefisk med kilenot, lakseverp, krokgarn, bunngarn med faste pelestikk eller liknende redskap. Eneretten omfatter også retten til å sette ut ledegarn, redskapsfortøyninger o.l. Retten gjelder i den utstrekning dette må anses naturlig når hensyn tas til de stedlige forhold som bunnformasjoner og avstanden fra grunneierens eiendom til vedkommende fiskeplass, eller den sedvanemessige utøving av fisket.

Eneretten for eieren av nærmest tilstøtende grunn gjelder også for øy, holme eller skjær som ikke ligger under havflaten ved vanlig flo sjø.

Ved utløpet av elv hvor anadrome laksefisk går opp, har eieren av den nærmest tilstøtende grunn enerett til slikt fiske med kastenot ut til 250 meter fra utløpet.

I fjord eller sund strekker eneretten seg ikke i noe tilfelle lenger enn til en fjerdedel av fjordens eller sundets bredde ved vanlig fjære sjø midtsommers, målt så vidt mulig på tvers av fjordens eller sundets retning på hvert punkt.

§ 17. Grunneierens rett til fiske etter innlandsfisk.

Med de innskrenkninger som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, sedvane, alders tids bruk eller annen hjemmel, har grunneieren enerett til fiske etter innlandsfisk i vassdrag slik det har vært fra gammelt av så langt hans grunn går.

§ 18. Barns fiske.

I vassdrag der rettighetshaver utsteder fiskekort har personer som ikke har fylt 16 år rett til fiskekort uten vederlag for å fiske innlandsfisk med stang og håndsnøre i perioden fra og med 1. januar til og med 20. august.

I andre vassdrag har personer som ikke har fylt 16 år rett til, uten rettighetshavers tillatelse, å fiske innlandsfisk med stang og håndsnøre i samme periode som nevnt i første ledd.

Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke i vassdrag eller deler av vassdrag som fører anadrome laksefisk. Bestemmelsene er også underordnet regler gitt i medhold av § 34.

Der fiske etter denne paragraf vil være til skade for fiskekulturtiltak eller hvor barns fiske er til vesentlig fortrengsel for rettighetshavernes fiske, kan departementet regulere utøvelsen av fisket. Departementet kan gi retningslinjer.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kreps.

§ 19. Fraskillelse av fiskeretten.

Fiskerett som hører til fast eiendom kan ikke skilles fra eiendomsretten for lengre tid enn 10 år om gangen, uten når fiskerett følger bruksrett til eiendommen.

Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at det ved avtale mellom flere grunneiere kan fastsettes at fisket helt eller delvis skal drives felles for mer enn 10 år. Bestemmelsen gjelder heller ikke ved jordskifte.

Ved salg av statens jord i Finnmark kan fiskeretten holdes tilbake til fordel for allmennheten.

Utleie av fiskerett til fordel for allmennheten kan med godkjenning av departementet avtales for lengre tid enn 10 år.

Dersom bruksrett til fast eiendom overdras, får brukeren den fiskerett som hører til eiendommen når ikke annet er avtalt.

Når mindre grunnstykker som tomter med eller uten bebyggelse, hager og liknende fraskilles med tilhørende eiendomsrett ut i sjø eller vassdrag, kan det avtales at det ikke skal følge med fiskerett. Hvis parsellen ikke får eiendomsrett ut i sjø eller vassdrag, følger det ikke med fiskerett med mindre annet er avtalt.

§ 20. Fritt fiske.

Hvor fisket i vassdrag er fritt, jfr. § 5 bokstav d, gir departementet bestemmelser om hvordan fisket skal forvaltes.

§ 21. Fiske i bygdeallmenninger.

For fiske i bygdeallmenning gjelder bestemmelsene i lov av 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger kap. 8.

Endret ved lov 19 juni 1992 nr. 61.

§ 22. Fiske på statsgrunn.

På statsgrunn som ikke reguleres av lov av 6. juni 1975 nr. 31 (fjelloven), er fiske med stang og håndsnøre tillatt mot løsing av fiskekort for alle som siste året har vært og fortsatt er fast bosatt i Norge. Fiske med faststående (bundne) redskaper i sjøen kan bare foregå etter utvisning.

Reindriftssamenes fiske reguleres av reindriftsloven av 9. juni 1978 nr. 49 § 14.

Departementet kan fastsette nærmere regler om fiske på statens grunn utenom statsallmenning, herunder om lavere pris og fortrinnsrett til fiske for fast bosatte i kommunen og om utlendingers fiske.

Fiske i vassdrag på statens grunn i Finnmark er fritt for alle som er fast bosatt i fylket. Departementet kan fastsette egne regler for fiske på statens grunn i Finnmark.

Første og fjerde ledd gjelder ikke for fiske i den lakseførende del av Altaelva, Tanaelva og Neiden, samt i vassdrag hvor fiske med stang og håndsnøre er bortforpaktet.

§ 23. Fiske på kommunal grunn.

Kommunene skal utnytte retten til fiske etter anadrome laksefisk og innlandsfisk på sine eiendommer i samsvar med lovens formål, samt gi et best mulig tilbud om fiske for allmennheten blant annet ved salg av fiskekort. Inntektene av salget skal gå til fiskekulturtiltak og til administrasjon av fisket. Kommunene kan overlate administrasjonen av fisket til en organisasjon med fremme av fiske som formål eller delformål.

§ 24. Særlige rettigheter i Finnmark.

Denne lov medfører ingen endringer i de særlige regler som gjelder for den lokale befolknings rett til fiske i Finnmark etter kgl. res. av 27. mai 1775 angående Jorddelingen i Finnmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning sammesteds, og lov av 23. juni 1888 om Retten til Fiskeri i Tanavassdraget i Finnmarkens Amt.

Kapittel V. Organisering og drift av vassdrag. Driftsplaner. Pålegg om salg av fiskekort.

§ 25. Organisering og drift av vassdrag, driftsplaner.

For å fremme en forsvarlig og rasjonell forvaltning av fiskeressursene skal fiskeforvaltningen arbeide for felles organisering.

Der utnyttelsen av fiskeressursene tilsier det, plikter fiskerettshaverne å gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene. Fiskerettshaverne organiserer selv arbeidet, om nødvendig med bistand fra fiskeforvaltningen. Oppnås det ikke enighet, kan et flertall av fiskerettshaverne med bindende virkning beslutte at fiskeressursene skal forvaltes i fellesskap. Flertallet regnes etter den enkeltes andel i fisket. Departementet gir nærmere bestemmelser om varsel og gjennomføring av slikt vedtak. Om nødvendig kan departementet gi pålegg om at fiskerettshaverne skal gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene.

Når det finnes hensiktsmessig skal det utarbeides driftsplan for et vassdrag eller et fiskeområde. Driftsplanen bør inneholde oversikt over fiskeressursene i det aktuelle området med forslag til kultiverings- og utnyttelsesplan. Videre bør den inneholde forslag om det innbyrdes forhold og størrelse av fiskerettighetene i vassdraget, om organisering av fiskeinteressene, om bortleie eller salg av fiskekort, mengden av fisk som skal tas opp, om redskapsbruk, om minstemål, fredningstider og økonomiske forhold ved tiltaket. Driftsplan utarbeides av fiskerettshaverne, om nødvendig med bistand fra fiskeforvaltningen. Bestemmelsene om flertallsvedtak i annet ledd gjelder tilsvarende. Om nødvendig kan departementet utarbeide driftsplan på eget initiativ.

Fordeling av utgifter og inntekter av tiltak i medhold av bestemmelsene ovenfor skal skje etter rettighetshavernes andel i fiskerettighetene. Departementet kan gi nærmere regler om fordelingen.

For gjennomføring av driftsplan kan bruksordning kreves etter jordskifteloven. Bruksordning fastsetter blant annet fordelingen av utgifter og inntekter. Departementet kan kreve bruksordning etter jordskiftelovens § 2 bokstav c når ingen av partene vil kreve det eller resultatet av minnelig ordning ikke er hensiktsmessig.

§ 26. Vassdrag hvor det gis offentlig støtte til tiltak.

Når det gis økonomisk støtte til kultiveringsarbeid fra det offentlige eller fra fiskefondet, kan det som vilkår for tilskudd settes krav om at fiske eller en forholdsmessig andel av fiske skal forvaltes til fordel for allmennheten. Departementet kan utarbeide retningslinjer om vilkår for tilskudd til fiskekulturtiltak.

§ 27. Pålegg om salg av fiskekort.

Fiskeforvaltningen skal gjennom frivillige ordninger tilrettelegge for best mulig tilbud om fiske til allmennheten. I vassdrag hvor allmennheten ikke har rimelig adgang til fiske, eller fiskerettshaverne ikke utnytter fiskeproduksjonen, kan departementet, dersom forholdene ellers gjør det rimelig, gi pålegg om et bedre tilbud til fiske ved bortleie eller kortsalg. Det skal i tilfelle tas hensyn til rettighetshavernes egen utnytting av fiske.

Pålegget skal være tidsbegrenset og kan gis for inntil 10 år om gangen. Prisen på fisket settes til det som er vanlig for tilsvarende fiske. Pålegget kan gjennomføres ved tvangsmulkt.

Spørsmål om rettighetshaverne etter alminnelige rettsgrunnsetninger har krav på erstatning for tap som følge av vedtak etter denne paragraf, avgjøres ved rettslig skjønn om ikke annet blir avtalt. Begjæring om skjønn må fremmes innen ett år etter at vedtaket er kunngjort. Departementet kan forlenge fristen. Reglene i domstolloven §§ 153-158 gjelder så langt de passer. Lov av 23. oktober 1959 om oreigning av fast eiendom kommer ikke til anvendelse.

Kongen kan gi regler om forbud mot framleie av fiskerett.

§ 28. Pålegg om fiskekulturtiltak.

Fiskeforvaltningen skal påse at hensiktsmessige tiltak for vern og utvikling av fiskestammer blir organisert og utført på en tilfredsstillende måte for de enkelte vassdrag.

Når hensynet til fiskestammer ikke blir ivaretatt på en forsvarlig måte, og minnelig ordninger ikke oppnås, kan departementet pålegge rettighetshaverne å utføre tiltak til vern og utvikling etter utarbeidet driftsplan.

Om pålegget ikke blir etterkommet, kan departementet overlate driften av vassdraget til det lokale fiskeorgan for et tidsrom av inntil 10 år. Tilbakeføring til rettighetshaverne skjer vederlagsfritt.

Spørsmål om rettighetshaverne etter alminnelige rettsgrunnsetninger har krav på erstatning for økonomisk tap som følge av vedtak etter denne paragraf, avgjøres ved rettslig skjønn om ikke annet blir avtalt. Begjæring om skjønn må fremmes innen ett år etter at vedtaket er kunngjort. Departementet kan forlenge fristen. Reglene i domstolloven §§ 153-158 gjelder så langt de passer.

Lov av 23. oktober 1959 om oreigning av fast eiendom gjelder ikke for pålegg eller vedtak etter denne paragraf.

Kapittel VI. Fiskefondet. Fiskeravgift. Finansieringsmåter.

§ 29. Fiskefondet.

For å finansiere fiskekulturtiltak skal det opprettes et fiskefond. I fondet inngår de inntekter som er nevnt i lovens §§ 30 og 47.

Fondet styres av departementet innenfor de rammer Kongen gir for fondets forvaltning og bruken av midlene.

§ 30. Fiskeravgift.

Den som etter å ha fylt 16 år vil fiske etter anadrome laksefisk eller innlandsfisk skal betale avgift til fiskefondet.

Norske og svenske flyttsamer er fritatt for å betale avgift for det fiske som de etter reindriftslovgivningen har rett til å drive.

Betaling av avgift til fiskefondet er et vilkår for utøving av fiske, men gir ikke rett til fiske i noe bestemt område.

Departementet fastsetter størrelsen på avgiften, herunder for hvilket tidsrom betalingen gjelder. Departementet kan gi nærmere regler om betalingen og om kontroll med slik betaling.

Kapittel VII. Administrative og rettslige avgjørelser.

§ 31. Tvist om grenser m.m.

Fiskeberettiget eier eller bruker av fiskerett i sjø eller vassdrag, det lokale fiskeorgan, fylkesmannen, politimesteren eller Direktoratet for naturforvaltning kan kreve at departementet avgjør:

a. midtstrømslinje i elv eller bekk, jfr. § 35 annet ledd,

b. om elvestrekning skal anses som foss,

c. bredden av vassdrag ved middels sommervannstand og bredden av fjord eller sund ved vanlig fjære sjø midtsommers,

d. grensen mellom elv eller bekk og innsjø eller tjern og grensen mellom elv eller bekk og sjø,

e. om vassdrag eller deler av vassdrag skal anses for å føre anadrome laksefisk.

Når det er nødvendig, kan departementet avgjøre ovennevnte spørsmål uten at det foreligger krav om det fra de som er nevnt i første punktum.

Departementets vedtak etter første ledd kan ikke påklages etter lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 kap. VI. Partene kan innen 3 måneder etter departementets vedtak kreve spørsmålet avgjort ved rettslig skjønn.

Nytt vedtak av departementet kan kreves når det kan påvises at forholdene i vassdraget eller tilstøtende sjøstrekning er vesentlig endret eller når 10 år er gått siden saken forrige gang ble avgjort. Tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 32. Tvist om fiske mellom naboeiendommer.

Når redskap til fiske etter anadrome laksefisk er satt ut fra en eiendom og forringer eller gjør det umulig å fiske med slike redskaper fra naboeiendommen, kan hver av partene kreve avgjort av jordskifteretten hvor stor rett hver eiendom har, og hvordan fisket skal drives for at eiendommene såvidt mulig skal få utnyttet retten sin.

Kapittel VIII. Fiske, fisketider, fiskemåter, redskapsbruk m.v.

§ 33. Åpning av fiske etter anadrome laksefisk, nærmere bestemmelser om redskapsbruk, fisketider m.m.

I samsvar med lovens formål kan Kongen tillate fiske etter anadrome laksefisk. Tillatelsen kan gis for nærmere angitt tidsrom og gjelde bestemte områder, redskaper, fangstmåter, arter eller fangstkvantum.

Departementet kan gi utfyllende bestemmelser. Det kan fastsettes ulike bestemmelser for de enkelte områder og vassdrag.

§ 34. Regler for fangst av innlandsfisk.

For å forvalte innlandsfisk i vassdrag på en hensiktsmessig måte, kan departementet for en eller flere kommuner eller deler av disse gi forskrifter om regulering av fisket, herunder forskrifter om fredning av fisket for inntil 5 år, definisjon av redskaper og nødvendig stenging av vassdrag av hensyn til fangst av ål.

I vassdrag hvor det går anadrome laksefisk gjelder de bestemmelser som er fastsatt for anadrome laksefisk også for fiske av innlandsfisk. Departementet kan fastsette egne regler for fiske av innlandsfisk når det vil tjene til bedre utnytting av innlandsfisken og ikke vil være til vesentlig skade for bestanden av anadrome laksefisk.

§ 35. Friløp, midtstrømslinje.

Det er forbudt å stenge helt for fiskens frie gang uten konsesjon etter vannressursloven. Hvis ikke konsesjonen bestemmer noe annet, skal det i elv, elvearm eller bekk være et friløp som utgjør minst en åttendedel av vassdragets bredde på hver side av midtstrømslinjen ved middels sommervannstand.

Midtstrømslinjen går midt i djupålen hvis denne kan påvises. Ellers går midtstrømslinjen midt i vannløpet eller der hvor den i tilfelle er fastsatt etter § 31 bokstav a. Ved avgjørelsen skal så vidt mulig tas hensyn til at det kan gå omtrent like mye fisk på hver side av midtstrømslinjen på den tid da fisket er størst på vedkommende sted.

Departementet kan innskrenke eller utvide friløpets bredde.

Endret ved lov 24 nov 2000 nr. 82 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169).

§ 36. Fiske i friløpet, tilstopping.

Det er forbudt å sette fiskeredskaper slik at redskapet enten alene eller i forbindelse med ledegarn, stein eller andre naturlige hindringer for fiskens frie gang kommer ut i friløpet. Unntatt fra denne bestemmelse er fiske med stang eller håndsnøre, oter, drivgarn, kastenot som trekkes inn straks etter utsettingen og håv som tas opp av vannet like etter nedsenkingen.

I friløpet er det forbudt uten konsesjon etter vannressursloven å slippe stein eller andre ting som kan være til hinder for fiskens frie gang. Det er også forbudt å gjøre dypere enn friløpet det løp som ovenfra eller nedenfra fører inn til et redskap. Dersom friløpet er oppfylt eller vassdraget utdypet i strid med denne bestemmelse, er det forbudt å fiske på vedkommende sted inntil friløpet eller vassdraget er bragt tilbake i samme tilstand som før det ulovlige tiltak.

Departementet kan gi pålegg om gjenoppretting av endring av friløpet i strid med annet ledd. Bestemmelsene i § 7 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Er oppfylling eller utdyping skjedd uten noens skyld, gjelder vannressurslovens regler for gjenoppretting av friløpet.

Endret ved lov 24 nov 2000 nr. 82 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169).

§ 37. Forbudte tiltak og fiske- og avlivingsmetoder.

Tiltak av enhver art som ikke har annet formål enn å skremme fisken eller hindre dens frie gang er forbudt.

Så vel i sjøen som i vassdrag er det til fangst, avliving eller skade av fisk forbudt å bruke:

1. Stoff med giftig, lammende eller kvelende virkning.

2. Sprengstoff.

3. Skytevåpen unntatt for fangst av gjedde.

4. Elektrisk strøm.

5. Kunstig endring av vannføringen.

6. Lyster eller liknende redskap med spiss eller krok som ikke er beregnet på å slukes av fisken. Det er likevel tillatt å bruke slikt redskap som hjelperedskap for å ta opp fisk som er fanget med annet lovlig redskap.

7. Kunstig lys, unntatt for åle- og krepsefangst.

Departementet kan forby andre fangst- og avlivingsmetoder.

Departementet kan for det enkelte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i annet og tredje ledd.

§ 38. Særlige bestemmelser om konsesjon.

Kongen kan bestemme at det skal være konsesjonsplikt for bestemte fangstmetoder for anadrome laksefisk. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om adgangen til å få konsesjon og om vilkår som kan knyttes til den enkelte konsesjon.

§ 39. Fiske og ferdsel ved faststående redskap.

Det er forbudt å drive fiske eller foreta låssetting nærmere fangstsiden til et faststående redskap som står til fangst av anadrome laksefisk enn 200 meter, og forøvrig ikke nærmere enn 50 meter.

Forbudet gjelder også fiske etter annen fisk enn anadrome laksefisk.

Forbudet er likevel ikke til hinder for ålefiske, kasting med not etter sild, brisling, lodde, makrell, torsk og sei eller for fiske på fiskerens egen grunn.

Forbudet er heller ikke til hinder for fiske med stang og håndsnøre når dette foregår i større avstand enn 50 meter fra faststående redskap.

Departementet kan gi regler om ferdsel i nærheten av faststående redskap som står til fangst av anadrome laksefisk.

Departementet kan gi regler om avstanden mellom redskaper som står til fangst av anadrome laksefisk.

§ 40. Regulering av alt fiske.

Departementet kan forby eller gi regler om utøvelsen av alt fiske, herunder saltvannsfiske, ved utløpet av vassdrag, i saltvannsstrøm, i sund og mellom elv og vann der det går anadrome laksefisk. Reguleringen skal ikke overstige 2 km fra munningen når ikke særlige forhold gjør det påkrevet. Det regulerte området skal avmerkes tydelig for statskassens regning.

§ 41. Nedsenking av redskap.

For å motvirke fiske etter anadrome laksefisk som er forbudt etter denne lov eller forskrift i medhold av denne lov, kan Kongen gi forskrifter om nedsenking av redskap som er bestemt for fiske etter annen fisk enn anadrome laksefisk, når slik redskap også er egnet til å fange anadrome laksefisk.

Kapittel IX. Kontroll og oppsyn. Registrering. Oppgaveplikt.

§ 42. Kontroll og oppsyn.

Departementet skal føre kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov blir overholdt og påse at nødvendig oppsyn blir etablert.

Departementets oppsyn skal under sin kontrollvirksomhet gis uhindret adgang til båt eller fartøy og til områder der virksomheten drives fra. Under denne virksomhet kan båt eller fartøy stanses for undersøkelse. Den ansvarlige for virksomheten skal gi departementet nødvendig bistand og opplysninger. Oppsynet kan om nødvendig kreve hjelp av politiet for å utføre kontrollen.

Departementet kan gi forskrifter om kontroll som utøves etter første ledd og instruks for oppsynsmenn.

Fiskeforvaltningen kan utenom statsallmenning tilsette oppsyn. Oppsynet bør gis politimyndighet etter lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet § 20.

Endret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).

§ 43. Registrering.

Den som i sjø eller vassdrag fisker anadrome laksefisk med andre redskap enn stang, håndsnøre, dorg og oter, plikter å registrere redskapet før fisket tar til. Er fisket bortleid er såvel eier som leier ansvarlig for at registrering skjer.

Departementet gir nærmere regler om registrering og merking av redskap. Departementet kan utvide plikten til registrering til å gjelde fiske etter innlandsfisk.

§ 44. Oppgaveplikt.

Den som i året har fisket anadrome laksefisk skal sende skriftlig oppgave over fangsten til bruk for den offentlige statistikk.

Ved leie av fiskerett, eller kjøp av fiskekort i vassdrag plikter fiskeren å gi oppgave over fangsten til den som eier fiskeretten. Den som eier fiskerett er pliktig til å gi melding innen en nærmere fastsatt frist.

Registrering av redskap etter § 43 kan nektes når fangstoppgave ikke er innsendt.

Departementet gir nærmere bestemmelser om oppgaveplikten, frister og hvem oppgavene skal sendes til.

Departementet kan gjøre denne paragraf gjeldende for fiske etter innlandsfisk.

§ 45. Oppgave fra næringsdrivende.

Den som i sin næring omsetter, foredler eller bruker anadrome laksefisk eller innlandsfisk plikter å oppgi vekt og verdi, hver fiskeart for seg, og selgerens navn og adresse til bruk for den offentlige statistikk.

Departementet gir nærmere bestemmelser om oppgaveplikten og hvem oppgavene skal sendes til.

Kapittel X. Erstatningsansvar.

§ 46. Objektivt ansvar.

Den som volder skade på redskaper eller innretninger som lovlig er satt ut for fangst eller for fremme av fiskebestanden, plikter uten hensyn til skyld å erstatte skaden, herunder tap av fangst og tap som følge av avbrekk i fisket.

Erstatningsplikten etter første ledd kan reduseres eller falle bort dersom skadevolder godtgjør at han er uten skyld i skaden.

Kapittel XI. Inndragning. Forbud mot omsetning. Straff.

§ 47. Utkasting og inndragning.

Anadrome laksefisk som er fanget med redskap som er ulovlig til fangst av slik fisk eller utenfor lovlig fisketid for denne, skal straks kastes ut igjen.

Anadrome laksefisk som er ulovlig fanget og bragt i land eller verdien av denne tilfaller fiskefondet. Departementet skal så vidt mulig sørge for at fangsten eller dens verdi blir tatt vare på.

Verdien av ulovlig fanget fisk er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om utkasting og inndragning herunder om ulovlig fanget innlandsfisk.

Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.

§ 48. Forbud mot omsetning.

Det er forbudt å ta imot eller omsette fisk som er fanget i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

§ 49. Straff.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller opprettholdt ved loven eller vilkår fastsatt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år dersom forholdet ikke rammes av et strengere straffebud. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år anvendes.

Det foreligger uaktsomhet når den som foregir å fiske etter saltvannsfisk eller innlandsfisk burde ha skjønt at det i forhold til redskapets art og fiskeeffekt, og mengdeforholdet mellom anadrome laksefisk og saltvannsfisk eller innlandsfisk på fiskeplassen, var en nærliggende mulighet for fangst av anadrome laksefisk.

Overtredelse er å betrakte som forseelse.

Forsøk straffes likt med fullbyrdet overtredelse.

Kapittel XII. Ikrafttreden.

§ 50. Ikrafttreden.

1. Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det kan bestemmes at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft til ulike tider. Fra samme tid oppheves lov av 6. mars 1964 om laksefisket og innlandsfisket.

2. Bestemmelser gitt i medhold av lov av 6. mars 1964 om laksefisket og innlandsfisket og eldre lover gjelder fortsatt i den utstrekning de fortsatt har hjemmel i eller i bestemmelser gitt i medhold av loven her.

3. Fra lovens ikrafttreden gjøres følgende endringer i andre lover: - - -

Jaja, det er vel ikke så nøye ? :lol:

Men da skal de vel være merket både med navn og tlf nr: Så da har folk et nummer de kan ringe da ?

Og står det på under 3 meter, så er det vel ulovligt uansett "

Endret av rug

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har 3 meter fra forumet her, men fisker aldri med garn, så derfor skrevet som et spørsmål, det samme med merking.

Men om man vil beholde garn, ville det vel uiansett være smart med både navn og tlf.nr. Da vil vel de fleste psykotiske fluefiskere la garnet være, eller ringe for oppklaring. De få som da blir forbannet vil vel kanskje uansett røske opp garnet, og la være og ringe ??

Finns selfølgelig unntak !

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det kommer snart en ny nettside som er et samarbeid mellom Norges Jeger og Fiskeforbund og Statens Naturoppsyn siden ligger her: http://www.ulovligegarn.no/. På denne siden skal det være mulig å rapportere ulovlige garn. Nettstedet skal også inneholde oversikt over forskjellige garntyper og regler.

Nettstedet tar ingen aksjoner ovenfor ulovlig fiske så det må meldes til SNO eller politiet.

I Danmark har de hatt god erfaring med et slikt nettsted http://ulovlige.net/index.php og det er vel grunnet til at det blir oprettet et tilsvarende her.

Endret av lava

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvis du leser i tråden som jeg la ut link til så vi du se at det er farlig å tro på ting som skrives her...forutsatt at ikke den som skriver det kan dokumentere det...

I tråden jeg referer til ble det fastslått at fiske med garn etter anadrome laksefisk var FORBUDT!

Helt til jeg kom ""skliende""...

Har 3 meter fra forumet her, men fisker aldri med garn, så derfor skrevet som et spørsmål, det samme med merking.

Men om man vil beholde garn, ville det vel uiansett være smart med både navn og tlf.nr. Da vil vel de fleste psykotiske fluefiskere la garnet være, eller ringe for oppklaring. De få som da blir forbannet vil vel kanskje uansett røske opp garnet, og la være og ringe ??

Finns selfølgelig unntak !

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvis du leser i tråden som jeg la ut link til så vi du se at det er farlig å tro på ting som skrives her...forutsatt at ikke den som skriver det kan dokumentere det...

I tråden jeg referer til ble det fastslått at fiske med garn etter anadrome laksefisk var FORBUDT!

Helt til jeg kom ""skliende""...

Når vi tenker på garn så er det vanlige settegarn vi tenker på hvor fisken setter seg fast i maskene og dør.

Mens for laks så har grunneiere o.l. lov til å bruke kilenot eller krokgarn, hvor fisken blir fanget levende, grunneieren må selfølgelig søke om å få bruke garn først.

I de 3 nordligste fylkene er det også mulig å bruke settegarn etter laks om vinteren (oktober til februar), dette for å prøve å fange en del av den rømte oppdrettslaksen.

Så jeg vil si at hvis en finner et garn satt i overflata på denne tiden av året så er det ganske sannsynlig ulovlig.

Jeg må tilføye at dette er min tolking av loven og om det er noen andre som har en bedre sikkrere tolkning hører jeg det gjerne.

Endret av lava

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Helt korrekt, Lava.

De nevnte redskapstyper, samt at fylkesmannen skal gi sin tillatelse.

Mvh. Jan.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dette er viktige poenger ja, men personlig tror jeg ikke alle her vet forskjellen på et trollgarn, krokgarn og kilenot ser faktisk ut som et garn, dog med noe ""ræl"" ytterst på enden.

Jeg rett og slett maner til forsiktighet, for ikke alt garnfiske hvor garnet flyter i overrflaten er forbud.

Når vi tenker på garn så er det vanlige settegarn vi tenker på hvor fisken setter seg fast i maskene og dør.

Mens for laks så har grunneiere o.l. lov til å bruke kilenot eller krokgarn, hvor fisken blir fanget levende, grunneieren må selfølgelig søke om å få bruke garn først.

I de 3 nordligste fylkene er det også mulig å bruke settegarn etter laks om vinteren (oktober til februar), dette for å prøve å fange en del av den rømte oppdrettslaksen.

Så jeg vil si at hvis en finner et garn satt i overflata på denne tiden av året så er det ganske sannsynlig ulovlig.

Jeg må tilføye at dette er min tolking av loven og om det er noen andre som har en bedre sikkrere tolkning hører jeg det gjerne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg rett og slett maner til forsiktighet, for ikke alt garnfiske hvor garnet flyter i overrflaten er forbud.

Ja det er riktig, men lovlige garn vil være merket, ellers har jeg klippet litt av en artikkel på Økokrims hjemmesider: http://www.okokrim.no/aktuelt_arkiv/miljok...2-3/page10.html

"

Ulovlig laksefiske i dag

.

.

.

.

.

Fiske med settegarn

Settegarn er pr definisjon ett eller flere garn som er satt ut i rett eller svakt buet linje og ved en eller begge ender festet til bunnen eller stranda.

Også for settegarn skal man være oppmerksom på at dette er redskaper tillatt benyttet etter alle andre fiskearter enn anadrome laksefisk. I vurderingen av om det foregår ulovlig settegarnsfiske er det en rekke momenter som må legges til grunn, som tid, sted, plassering av redskap, hvordan står redskapet (slakt eller stramt), dybde det fiskes på, trådtype og maskestørrelse. I motsetning til drivgarn, er det ulovlige settegarnsfisket i tillegg til laks, i stor grad også rettet mot sjøaure og sjørøye. Selv om det enkelte settegarn isolert sett fanger mindre fisk enn en drivgarnslenke, tilsier det store antallet settegarn at det er et meget betydelige volum som fiskes på denne måten.

Ulovlig settegarnsfiske foregår normalt på steder der lokalbefolkningen har erfaringer for at anadrome laksefisk av naturgitte årsaker har tilhold. Fisket starter ofte allerede i mars, og kan vare til oktober. Det er imidlertid en trend at fisket på ettersommeren og høsten foregår nærmere fjordbunner og elvemunninger grunnet gytefiskens vandring. Ferietiden og mørke høstkvelder er gunstige tidspunkt for slik aktivitet. Elvemunningene vil være spesielt attraktive i år hvor lav vannstand hindrer fisken i å gå opp i elvene.

Et fellestrekk for settegarn som er beregnet på ulovlig fangst, er at de er umerket. Likeledes vil de sjelden være utstyrt med tradisjonell kork, og er ofte senket litt under overflaten slik at de er tilnærmet umulig å oppdage. De kan også settes under båtutlegg og andre typer tauverk, i tilknytning til rakved, under og mellom brygger, sammen med skjelloppdrett eller festet i andre lovlige fiskeredskaper mv.

Grunnlaget for å kunne gjennomføre en effektiv oppsynstjeneste mot ulovlig settegarn er først og fremst god lokalkunnskap, slik at man kan utføre en målrettet aktivitet med tilgjengelige ressurser. Gode settegarnsplasser blir ofte brukt gjentatte ganger. Dregging etter nedsenkete garn er stedvis effektivt. "

Denne artikkelen handler om fiske et laks, men garndelen gjelder også for sjøørret. Og en bør kontakte statens naturoppsyn eller politiet før en begynner å dra opp garn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

hmmm. interessant debat denne. jeg følger med spænding. altid interessant at se utviklingen i andre lande. er glad for at hjemmesiden fra ulovlignet.dk har kunne være til inspiration for andre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har forstått det slik at årsak til det meget gode sjøørretfisket på Fyn skyldes at det settes ut store mengder fisk....

Og så må en kjøpe fiskekort for å fiske..og en trekker fisketurister fra fjern og nær....alt i alt en liten industri.

Det hadde kanskje vært noe å innført i norge....Forbud mot alt garnfiske etter anadrome laksefisk og innført fiskekort for fiske i sjøen...hvor alle inntektene fra fiskekortene gikk med til kultivering...

hmmm. interessant debat denne. jeg følger med spænding. altid interessant at se utviklingen i andre lande. er glad for at hjemmesiden fra ulovlignet.dk har kunne være til inspiration for andre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

det er tildels sandt men ikke helt.

i 80 tallet begyndte for alvor at udsætte sjøørret i DK. i første omgang efter noe man kaldte krone til krone princippet. det gik ud på, at for krone sportsfiskerne kunne samle sammen, gav den danske stat en krone, altså blev summen fordoblet. senere indførte man fdet statslige fisketegn(fisketrygden).

i dag koster det 125 Dkr. om året at fiske i danske søer, elve og i sjøen. undtaget er om du er grunneier. da må du fiske gratis på det område der er dit. du er også undtaget om du fisker i de såkaldte Put & Take søer med udsatte fisk.

i dag bruger man pengene fra det statslige fisketegn til udsætninger, restaureringer af elve og lignende og forskning. en ganske lille del går til administration, men det er ikke meget. i alt havde man indtægter på fisketegnet rundt 23 millioner Dkr. i 2005. derudover kommer et beløb omkring 9 millioner Dkr. fra det danske hobbyfiskeri med nett. for dem koster det 250 Dkr. om året at fiske med nett(max. 3).

på Fyn blev rigtig nok udsat en del fisk siden 80-tallet. men samtidigt blev udført restaurering i alle små fynske vassdrag, så sjøørreten frit kunne vandre op i disse udedn at møde opstemninger, forurensning mm.

man kan sige at det fynske sjøørret projekt i første omgang var symptombehandling ved at man bare udsatte sjøørret for at lokke turister til øya. senere er flere og flere af de sjøørret du finder her af vild avstamning. dette er selvfølgelig målet med hele øvelsen.

at man vil lokke fisketourister til øya er selvfølgelig også en erkendelse av, at man ønsker at vise politikerne at der er penge i fisketourisme. det var næppe muligt at opnå så meget good will fra politisk side. om man ikke kunne fremvise at der var både penge og arbejdspladser i sådan et projekt.

i dag kan Fyn sammen med Bornholm fremvise noe av det bedste fiskeri i DK etter sjøørret i sjøen. der foregår dog stadig en del illegalt fiske med nett inde ved land. i DK er det forbudt at anvende nett mindre end 100 meter fra land, netop for at skåne sjøørreten. det er dog min opfattelse, at man i aldrig har haft bedre sjøørretfiske i DK en nå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for godt svar :))

det er tildels sandt men ikke helt.

i 80 tallet begyndte for alvor at udsætte sjøørret i DK. i første omgang efter noe man kaldte krone til krone princippet. det gik ud på, at for krone sportsfiskerne kunne samle sammen, gav den danske stat en krone, altså blev summen fordoblet. senere indførte man fdet statslige fisketegn(fisketrygden).

i dag koster det 125 Dkr. om året at fiske i danske søer, elve og i sjøen. undtaget er om du er grunneier. da må du fiske gratis på det område der er dit. du er også undtaget om du fisker i de såkaldte Put & Take søer med udsatte fisk.

i dag bruger man pengene fra det statslige fisketegn til udsætninger, restaureringer af elve og lignende og forskning. en ganske lille del går til administration, men det er ikke meget. i alt havde man indtægter på fisketegnet rundt 23 millioner Dkr. i 2005. derudover kommer et beløb omkring 9 millioner Dkr. fra det danske hobbyfiskeri med nett. for dem koster det 250 Dkr. om året at fiske med nett(max. 3).

på Fyn blev rigtig nok udsat en del fisk siden 80-tallet. men samtidigt blev udført restaurering i alle små fynske vassdrag, så sjøørreten frit kunne vandre op i disse udedn at møde opstemninger, forurensning mm.

man kan sige at det fynske sjøørret projekt i første omgang var symptombehandling ved at man bare udsatte sjøørret for at lokke turister til øya. senere er flere og flere af de sjøørret du finder her af vild avstamning. dette er selvfølgelig målet med hele øvelsen.

at man vil lokke fisketourister til øya er selvfølgelig også en erkendelse av, at man ønsker at vise politikerne at der er penge i fisketourisme. det var næppe muligt at opnå så meget good will fra politisk side. om man ikke kunne fremvise at der var både penge og arbejdspladser i sådan et projekt.

i dag kan Fyn sammen med Bornholm fremvise noe av det bedste fiskeri i DK etter sjøørret i sjøen. der foregår dog stadig en del illegalt fiske med nett inde ved land. i DK er det forbudt at anvende nett mindre end 100 meter fra land, netop for at skåne sjøørreten. det er dog min opfattelse, at man i aldrig har haft bedre sjøørretfiske i DK en nå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

alt forladt. altid glad for at kunne bidrage.

se forresten under det danske sportsfiskerforbunds hjemme side www.sportsfiskeren.dk. her findes i dag d. 11. maj et indlæg om konfiskerede nett på Fyn natten mellem d. 10. og 11. maj.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

§ 43. Registrering.

Den som i sjø eller vassdrag fisker anadrome laksefisk med andre redskap enn stang, håndsnøre, dorg og oter, plikter å registrere redskapet før fisket tar til. Er fisket bortleid er såvel eier som leier ansvarlig for at registrering skjer

Men grunneier trenger ikke dette.

Min kommentar blir vel:få dritten opp av sjøen,legg igjen lapp med bekjed om og hente garnet på nermeste politikammer. gjør så krav på garnet hvis ingen melder seg.da har du lovlig rett til og beholde det. Ett tankekors er at politiet auksjonerer bort garna som hittegods :D

blir vel samme som og rydde gaza stripen for miner,for så og selge dem til Hamaz

Ku klux klan tolker bibelen på sin måte,ørretfiskeren tolker loven på sin måte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

§ 43. Registrering.

Den som i sjø eller vassdrag fisker anadrome laksefisk med andre redskap enn stang, håndsnøre, dorg og oter, plikter å registrere redskapet før fisket tar til. Er fisket bortleid er såvel eier som leier ansvarlig for at registrering skjer

Men grunneier trenger ikke dette.

Alle som vil fiske etter Laks/ sjøørret med garn må registrere seg hos Fylkesmannen, og redskapen skal være merket med nummer tildelt av fylkesmannen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Alle som vil fiske etter Laks/ sjøørret med garn må registrere seg hos Fylkesmannen, og redskapen skal være merket med nummer tildelt av fylkesmannen.

Helt riktig! Det er ikke tilfelle at grunneier er fritatt for merking og registrering.

For øvrig kan det nevnes at politiet generelt IKKE selger beslaglagte garn på hittegodsauksjon. At det skjer noen steder er mulig, men da er det det lokale politi som ikke gjør jobben sin. Det vanlige er å inndra garnene siden de er brukt ifm en straffbar handling. Etter inndragning destrueres garnene ved brenning!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå må,dere ikke glemme at det finnes makrellgarn som flyter på overflaten.  Garn til sild også.. ikke tro at alle garn som flyter er satt for å fange sjøørret.. det er strengt tatt ulovlig for en privatperson å trekke andres redskap.. uansett om politiet gir deg lov.. politiet har ikke snøring på fiskeregler,  ring heller Fiskeridirektoratet hvis det skulle være noe. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå