Høyt og lavt i Egersund

[Eivind T]

Etter å ha fått noen tips på forumet i går, ble turen lagt til Egersundstraktene i dag. Leidland mente det var en god idè å gå fra Hellvik stasjon og så fiske seg gjennom Nordarsundet, sørover mot Okka by. Dette så litt småkjipt ut på kartet og vi prøvde oss lenger ut mot havet. Her var det imidlertid håpløst - og vi snudde før vi fikk fukta snørene.

Vi dro nærmere Egersund, på jakt etter turstien ved Lauvsnes. Her hadde visstnok Davidsen treff for ikke lenge siden. Problemet var bare at jeg ikke husket hvor en skulle parkere. For å gjøre en lang historie kort - vi parkerte i en brå sving før Tengs og fulgte en sti forbi Kjeøy og utover...

Min turkamerat Gjert, hadde såvidt rukket å si "Her stinker det sjøørret", før den første fisken rullet i vannskorpa og pirret to vårkate og sesongdebuterende ørretjegere. Noen kast senere ruslet vi videre, med ordene til Flygefisk i bakhodet: "De største finner dere lengst ute". Vi ante ei jernbanebru lenger fremme og kunne etterhvert konstatere at vi hadde valgt feil vei ut. Her var tometerhøye gjerder som selvsagt skal hindre idioter som oss å klatre over og inn på linja. Men vi måtte forbi..og var mest glade for at ingen så oss da vi hang på toppen og dingla med sekker og stenger.

Og så kunne egentlig turen begynne..

Vi fulgte turstien utover og fisket i de viker og mulige åpninger vi kunne finne. Bettet var jamnt bra fra starten. I første vika hadde jeg småørret etter på flere kast, samt at jeg mista en halvkilos ved land. Noe senere sto vi og vurderte pølser og stormkjøkken da Gjert plutselig kjente motstand i snella.

Fisken var oppe og viste seg. Den så da brunrød ut? "Det er vel for f.. ikke torsk jeg er ute etter", peip Gjert.

Etter jamn og dreven jobbing med bremsen lå årets første fisk på land. En kraftplugg på 1, 5 kilo. Men fargen? Er det sjøørret?

Uansett et flott eksemplar og fin middag for fam. Skadberg.

Den obligatoriske kosepraten og debrifingen etter å ha kommet ibgang med sesongen gikk unna på rekordtid. Her skulle det fiskes mens bettet var bra og sjøen fremdeles var på stigende flo. Et par karer dorget forbi og jeg kasta kjapt uti da de var passert med god margin. 10 meter fra land satt jeg bom fast i mitt livs fisk. Det gikk minst 10 sekunder før jeg fant ut at det ikke var bunn. Da begynte bremsen å gi lyd. "H.... ", tenkte jeg og meldte til Gjert at jeg hadde hekta i dorgeutstyret til båten som nettopp passerte. Han lo rått, men synes de var vel langt vekke til at jeg hang i dem.

Så gav snella lyd igjen og snøret begynte å frese ut i et tempo jeg aldri har sett maken til. Gjert fikk meg ut av transen og brølte at jeg måtte springe langs stranda. Jeg klarte ikke fatte at dette faktisk kunne være fisk. At noe unaturlig stort hadde satt kjeften i min stingsild. Jeg fungerte rett og slett ikke, men kom meg bortover og registrerte at snøret gikk rakt utover - og ikke etter dorgebåten. Det var altså fisk. Spolen var halveis tømt allerede. 50 meter 0,22 var røska ut uten at jeg var i nærheten av å kunne stanse monsteret, og uten at jeg egentlig forstod hva som skjedde. Et minutt senere var det over. 100 meter snøre var dratt ut i det mest sinnsvake utraset jeg noensinne har sett. Jeg prøvde et desperat forsøk på å stramme opp da jeg så at det var to meter snøre igjen. Da fisken kjente den ekstra motstanden røyk sena og dett var dett.

Jeg var egentlig ikke skuffa, men lurte vel mest på hva det kunne være. Var det en tidlig storlaks på vei innover eller...grøss og gru en svær havabbor? Uansett forstod jeg at jeg ikke hadde en sjanse akkurat denne gangen. Det kunne ikke gå bra.

Senere på dagen beit det også jamnt bra. Jeg kom ikke helt ut av uføret og mista fin fisk i underkant av kiloen, mens Gjert også hadde føling flere ganger. Noen småsei provoserte også innimellom.

På vei hjemover traff jeg igjen en hissig fisk. Den fulgte sluken på de to første kasta og nappa til og datt av på det tredje kastet. Og tror du ikke den sultne jækelen beit på fjerde kastet også. Denne gangen satt fisken greit og litt seinere kunne også jeg konstatere at sesongen virkelig var igang. Gisken var noen centimeter lenger enn Gjerts, men var i slankeste laget.

Vi anslo den til 1, 2 og satte den ut med streng beskjed om å innfinne seg om noen uker.

Turen blei avslutta med at jeg på neste kast hekta i et tre og brakk stangtuppen.

[berkley]

Fine fisker! ;)Dumt at stangtuppen brakk da.

[speycast]

har vert med på å fått brunaure der dere var og fisket og lenger utover.. det var enn kar som vi snakket med som sa att brunauren går i overflaten for der er det ferskvann... men flott fisk grattis... synd med den så du mista

[Helge S]

Flotte fisker.

Det er ingen brunaure men ein SØ som enten nettopp har forlatt ferskvatn, lever i brakkvatn eller den kan være svært stasjonær og dermed tar farge av omgivelsene.

SØ med denne fargen er heller ikkje vanligst i overflata. Den går like gjerne langs botn.

[øysteiin]

Dere traff jammen bra på denne turen. Grattis

Var det særlig aktivitet i overflata?

Synd me den store

[Eivind T]

Var det særlig aktivitet i overflata?

Hvis du tenker på vak, så var det bare et skikkelig vak å se, samt noe "småbobling" i lune viker. De fiskene vi hadde kontakt med tok samtlige nær land (max 10 meter ut). Det var forholdsvis grunt (og dermed var vi vel nær overflata )

Dorgefolka så ut til å få en del fisk midtfjords, men om det var ørret eller småsei var vanskelig å se - flere ble iallefall kasta på sjøen igjen.

[Arne L]

Gratla med flott SØ ! Eivind Var det morgen eller kveldsfiske ?

[Eivind T]

Gratla med flott SØ ! Eivind Var det morgen eller kveldsfiske ?

Det var fra 1200 og frem mot 1530, de siste timene med stigende sjø.