Først til mølla, eller morgenstund tar laks i grunn.

[Nils Master]

Denne gangen skal vi skru tiden tilbake, faktisk helt tilbake til en kveld i slutten av juli i 1988.

Fisket i Nidelva hadde for min del vært svært tregt. Noen sjøaurer hadde det blitt, og et par lakser med den største på 7,5, men den riktig store laksen manglet jeg.

Elva hadde gått på minstevannføring over lengre tid, og laksen ville ikke gå opp. Hver eneste dag så vi laks som fulgte floa opp forbi Nidarø og opp til sykehusvaldet nedenfor oss. Skikkelige bamser, som plasket heftig oppover, men hver eneste gang floa snudde gjentok det samme seg... Laksene snudde og slapp seg rolig nedover igjen. Denne kvelden så ikke ut til å være noe unntak. Ettersom floa kom sigende oppover kunne vi følge plaskingen fra grov laks som kom nærmere og nærmere.

Vi var faktisk bare to stykker tilstede på valdet denne kvelden. Foruten undertegnede så var det en "rev" av en mataukfisker der. Denne karen var kjennt for å fylle fryseren for en hver pris, han kakka like gjerne den svartbrune sleipe på 10 kg, som aurene på 300 gr, som regel med en uttalelse som "han hadde svelga"

"han satt i øyet" eller "han villa det no sjøl...."

Ettersom floa kom sigende og gjorde "benken" ,som vi kallte nerdelen på valdet ufiskbar, så trakk "reven" seg opp på de øvre delene av valdet. Jeg pakka sammen utstyret, men ble som vanlig sittende for å se på elva en stund. Det var alltid spennende å sitte over floa for å se om ikke noen av bamsene skulle kjenne trangen til å sette kursen mot Leirfosshølen for sterk.

I det jeg sitter og tenker for meg selv at det kom vel ingen fisk i kveld heller, så skjer det. Jeg hører plasket og retter blikket mot brekkhølen. Og ganske riktig, helt nede på utløpet av hølen er bølgene etter en skikkelig rugg i ferd med å bre seg fra bredd til bredd. Da har det altså seget en fisk opp i hølen.

Jeg vurderer å pakke opp igjen, men trass i at floa er på tur ut, så er det framdeles for dårlig drag til å fiske på den. Dessuten kommer mørket sigende.

Ivrig speidende nedover elva blir jeg sittende på benken, og ganske riktig, i løpet av kort tid velter laksen seg enda to ganger. Min første tanke var nå å vente ut mørket og gjøre et forsøk på morraskvisten, men trøtt som jeg er etter en lang dags fiske bestemmer jeg meg for heller å dra hjem for å få litt hvile og være på plass i grålysningen.

"E det nå å sjå" hører jeg bak meg. Det er "reven" som har returnert fra en resultatløs ekspedisjon oppover elva. I min ungdommelige naivitet og iver klarer jeg ikke å dy meg og lirer av meg hele historien om laksen som står på utløpet av brekkhølen, og for riktig å understreke min beretning, så slår laksen en siste gang i vannflata nede på brekket. "Dæven" sier reven,"den ska æ ta på marken i morra tidlig" Jeg sier ingenting, men tenker for meg selv at det skal vi nok bli to om.

Vi gjør ingen avtale der vi trasker i lag bakken opp fra elva, men begge skjønner nok hva den andre tenker. Her ligger det an til ståopp konkurranse!

Egentlig kunne jeg vel bare ha holdt meg i elva den natta, blund på øynene får jeg iallefall ikke og det er ikke mye lyst ute enda i det jeg atter en gang befinner meg på elvebredden. Alene, enda ,i det minste ,konstaterer jeg kjappt.

Det er enda for mørkt til å friste laksen, så jeg bruker tiden på å vurdere framgangsmåten. Det sikreste er nok marken, men på utløpsrenna fra hølen er det noen store tuer med elvegress med dypere vann bak, her står antagelig laksen og marken må ned i hølen bak tua. Her får jeg bare en sjangse. Om markopphenget går fast i tua er løpet kjørt, da vil det bli rene slåttonna på elvegress for å få rykka løs, og laksen vil nok rimelig sikkert bli lite villig til å ta.

Nei, det får bli flueduppen så får jeg heller prøve marken etterpå, om jeg rekker det før "reven" er her.

I det jeg rigger opp utstyret, så ganner jeg kraftig på vekkerklokka til "reven", og utrolig nok ... det virker.

Jeg monterer stanga og flueduppen med fem meter fortom. Fluevalget for en sommermorgen med godvær i Nidelva er for meg svært enkelt: Blue Doctor i dobbel firer.

Endelig er det lyst nok, og jeg er fremdeles mutters alene. Jeg begynner sannelig å lure på om jeg har samiske aner.......

Når jeg tusler ut på brekket, som Trondheim Energiverk har vært så "snille" å tørrlegge i dag også, så har jeg rimelig høy puls ja. Jeg vet med meg selv at jeg har en gylden mulighet. Plassen der laksen etter all sansynlighet står og venter er et av mine gode lakstak, jeg vet akkurat hvordan det skal fiskes over, og sist men ikke minst, dette taket bruker å holde på grov laks.

Elva gjør en sving inn mot min bredd nedenfor brekket her og dette gjør at det må fiskes på langdistanse på fisken som står i utløpet av hølen nedenfor brekket. Samtidig er det viktig nå når elva er så lita, at kastet ikke blir for langt. Flua, ikke duppen skal passere over laksen.

Det første kastet legges rett over mot motsatt bredd, slik at flua får fart av en god snørebukt ned mot laksen. Jeg følger duppens plog med blikket, og registrerer at dette blir en anelse for kort. I steden for å la flua drive over elva, slik at laksen får se den på langt hold, så sveiver jeg inn igjen før flua kommer så langt.

Her står det etter all sansynlighet en laks som har ankommet plassen bare få timer tidligere, og jeg ønsker at den skal få flua servert midt i fleisen den første gangen.

Fullt klar over at sjangsen minker for hvert kast, ser jeg til min store tilfredstillelse at kast nr to blir tilnærmet perfekt. En stykk lettere skjelven laksefisker venter i helspenn mens han aner at flua nærmer seg laksens revir. Det hele skjer meget stille og rolig. Draget fra duppen i stanga blir ørlite seigere, akkurat som om duppen skulle flyte i tjukk olje. Jeg løfter stanga og har fast fisk.

Nå kan "reven" gjerne komme for meg. Laksen turer rundt i hølen, og fortommen driver slåttevirksomhet av elvegress som flyter opp etterhvert. Laksen er ny på elva, og har bare seget opp hit med floa, dermed har den kreftene i fullt behold og byr på en skikkelig fight.

Etterhvert må den vakre fisken imidlertid gi tapt. Nils Master, Abu, maxima og mustad med flere blir for sterke, og jeg kan lande en nydelig sølvblank Nidelvrugg.

Vel oppe i gapahuken blir fisken veid til 13,5 kg. Ny pers!

I det jeg skal henge fisken i stativet så hører jeg at det går noen oppe på stien. "Reven"!!

Det går en F... i meg, og jeg kjapper meg med å henge opp fisken, ikke i stativet, men godt gjemt bak gapahuken.

Jeg rekker akkurat å bite av flua, så er han der. "trur du itj æ sovna av da...."

"Ja æ å" svarer jeg så uskyldig som jeg bare greier. "Har du itj prøvd enda da?" "Nei, æ står akkurat å ska bind på flua" bløffer jeg videre. "Da prøve æ marken først æ" hører jeg han sier over skuldra i det han springer ned mot brekket. Ikke noe spørsmål om det var greit her i gården nei! Stanga hadde han antagelig montert i farta, mens han var på vei fra bilen og ned til elva. Denne framferden gjør at det lille stikket av dårlig samvittighet jeg var i ferd med å opparbeide meg forsvinner som dugg for sola. Jeg skjenker meg en kopp kaffe, ruller en røyk og setter meg ned og virkelig nyter situasjonen.

Etter å ha stått på samme plassen og banka i godt og vel halvannen time, kommer han tuslende oppover

"Æ trur itj den e der længer æ" sier han. Da klarer jeg ikke å holde maska lenger "Æ veit at deinn itj e der æ" sier jeg. "Kordan veit du det?" "Jo, fordi deinn hæng bak gapahuken her"

"Reven" kikker bak gapahuken, tar stanga og sekken sin og går "Æ fær heim æ" Ingen gratulasjoner der i gården nei, men det gjør ikke det spøtt. Ungutten har hatt en av sine største opplevelser i elva. Han har persa på laks, og det etter målrettet og veloverveid fiske. Og sist men ikke minst.......

Han har tatt grundig innersvingen på "Reven"

Endret December 10, 2009 av Nils Master

[Karl Inge S]

Finfin historie

[mao]

Flott historie

[Gjest Matz]

Fin hitorie. Kan tro du koste deg når du satt der og så på at han fisket på en laks du allerede hadde tatt

[sølvreven]

Den var nå litt "sadistisk" denne her da, men en bra historie ! Bra å sette på plass litt disse ego ormefiskerne.

Og nå har du gått meg i næringa, med historier og greier Nei dette må vi snarest se å få gjort noe med. Blir jo rent inspirert av dette, så jeg må manne meg opp med noen stories jeg å

[Nils Master]

He-he. Og du vet godt hvem denne "reven" er. Ikke ukjent i Gaula heller den karen.....

Endret January 16, 2008 av Nils Master

[sølvreven]

He-he. Og du vet godt hvem denne "reven" er. Ikke ukjent i Gaula heller den karen.....

Stygg sak ! Har aldri fisket i Nidelva jeg. Fikk et gratisdøgn på Kroppan da ene karen i båten skulle på ferie. Takket nei, henge og dingle med oppankret båt oppe på et skummelt brekk ovenfor Stryket, så skummelt ut nok for meg

Synes personlig ikke at det er like moro å fiske laks fra båt (tresmak i ræ..a og trevler i hendene).

[Nils Master]

Ta det helt med ro, det er ikke deg det handler om. Denne karen kjenner "tvillingan" godt, og har et etternavn som begynner på "L"

[sølvreven]

Ta det helt med ro, det er ikke deg det handler om. Denne karen kjenner "tvillingan" godt, og har et etternavn som begynner på "L"

Å var det ham, he-he. Munndiarè-reven !

[Tequila]

Steike flott historie. Den var en fornøyelse å bruke noen minutter på!

[Nils Master]

Takker for alle flotte tilbakemeldinger her!

Det er jo kjekt å se at andre også kan ha glede av opplevelser fra mine gamle fiskedagbøker.

Greit for min egen del også å sette ord på opplevelsene, for i dagbøkene er det stort sett kalde fakta.

Må jo få satt ord på selve opplevelsen også, før man blir senil

[Rigor Mortis]

Hahahahahahaha....æ tippa det tvert!!! Det mått bare vær L-guten...

Arti å lese videre i tråden da du ymtet frampå hvem det var.

Knall historie.

Og typisk L-guten, som er en trivelig kar bare han får lov til å skryte uhemmet uten at noen avbryter.

He-he...L-guten mobbet meg mye fordi jeg fikk endel smålaks i Nidelva en sesong husker jeg. "Pætfesker" , "derran har itj gått ut av elva enda","kattmat" osv.. fikk jeg slengt etter meg. hahaha.

Så fikk han plutselig den minste laksen jeg hadde sett på valdet, et misfoster på 0,66 kilo.

"Perfekt", "genial den her da", "akkurat en sånn en æ villa ha te middag idag" var lyden i pipa da.

Det ble endel "derren kan du kok over kaffekoppen" kommentara fra mi side etterpå

[Nils Master]

He-he... Ja det er ikke mange som i fullt alvor kan sitte å fortelle om "deinn gangen æ mista sæks storlaksa på fæm kast" og samtidig faktisk forvente at folk skal tro på dem.

Du forstål vel godt at jeg hadde en kjempemorgen den gangen for lenge siden da Rigor

Endret January 17, 2008 av Nils Master

[mao]

det er vel det som gjør denne hobbyen unik alle historier å folkene man møter i elva.

sølvreven å jeg fisket får noen år siden på et streke som leverte laks, sølvreven gikk 2 runder der 2 laks

til å med jeg tok 2 laks der på 2 dager, rett neden får der satt det en stupp full å møkkete svenske i 3dager,

han spurte om det samme hver gang jeg gikk for bi han hvor store de var å hva de tok på.

han fikk svar å jeg fisket vidre, den tredje dagen reite han seg å tok alle søkkene han hadde pæresøkker.

å kasta på elva han ga opp. å kunne ikke fatte hvordan vi fikk fisket med søkke å mark der,

han hadde mistet mange søkker der så kasta han resten,da elva gikk ned så var jeg på plassen en tur til der måtte jeg le der lå det 30 søkker rundt en metal stang alle rundt den samme stanga.han kunne kasta 10 cm leger ned så fik han fiska

jeg fikk da noen søkker jeg da

[Rigor Mortis]

He-he... Ja det er ikke mange som i fullt alvor kan sitte å fortelle om "deinn gangen æ mista sæks storlaksa på fæm kast" og samtidig faktisk forvente at folk skal tro på dem.

har du hørt hstorien da L måtte bestille maxi-taxi for å komme seg hjem fra elva da???

"det vart så my fesk på en kveld, diger sjøørret og storlaks, at æ mått bestill maxi som kjørt helt ned te Øra og henta mæ"

Endret January 17, 2008 av Rigor Mortis

[RoarV]

ha,ha,ha fin historie.

[marius h]

hehe, takk for historia!