Drømmeforhold i elva

[sølvreven]

Reven lusker videre med sine memoarer, vil det aldri ta slutt ?

En sann opplevelse fra Gaulas bredder, og denne gangen er det ingenting å klage på når det gjelder elvas beskaffenhet. Ikke for kald, ikke for varm, ikke for stabil, ikke for farget etc. etc. Rett og slett perfekt elv !

En helt ordinær sommermorgen i Silver`s liv

Drømmeforhold i elva:

Del 1:

Jeg lå og ventet på de første små forsiktige ”bippene” fra vekkerklokka, inne i hytta mi. Den stod på 06:00.

Det var et forferdelig rabalder inne i den småvokste løvskogen i natt, klin umulig å sove.

Fuglene var som programmert, og alle tegn fra naturen gikk rett inn i underbevisstheten min.

Det kom til å bli en topp morgen nede ved elva, jeg ante det. Når fuglene trives, da trives laksen :-)

Pussig det der ! Naturen våkner til liv igjen.

Nå har det vært tørke eller liten elv lenge nok, tross at vi bare var kommet halvveis ute i sesongen.

Det hadde regnet i hele går, jevnt og trutt, og den hersens tropevarmen slapp endelig taket. Elva ville stige endel, og jeg håpet at den ikke ville bli altfor suppe. Men det jevne regnet som jeg visste også var lenger opp i dalen var ikke sjokkartet, og Gaula ville nok stige sakte denne gangen. Og bare bli litt farget med det samme, kjempebra tenkte jeg. Jeg så allerede solstrålene slippe gjennom gardinene inne i hytta idet den kom opp fra øst. Ah, det ville bli en herlig dag.

Rett etter at jeg la meg sent igår kveld, begynte noen sangere (fugler) å kvitre rundt hytta. Nydelig sang forsåvidt, men jeg fikk altså ikke sove. Jeg dundret i veggen for å skremme de vekk, men det kom igjen og igjen. Bare noen meter lenger bort. Så kom den evige kvitringen nærmere igjen.

Så var det skjæra da, som alltid likte å trippe oppe på presenningen på taket som var lekk. Og hakke i plasten så den så ut som en tesil, atter en gang. Joda, de kan være innmari irriterende, og jo mere dundring i veggen, jo mere mobbete blir de. Mulig jeg var i drømmeland en stakket stund.

Men så kom ”jagerne”, de lavtflygende markjegerne susende gjennom løvskogen. Trosten !

Steike, hvor tildig de starter dagen. Men de skal nok fòre opp ungene sine og var på ellevill jakt etter mark ute på jordene i nærheten. Og den evindelige skrallingen, den lyden er ikke vakker synes jeg. Det var bløtt i jorda nå og trosten fikk nok maten sin temmelig kjapt.

Jeg ga opp å få sove etter trostens lavtflygninger, så jeg slo av alarmen på klokka og gikk til døråpningen for å se på været. Det var dugg i gresset utenfor, og det begynte å dampe frisk fra bakken idet sola fikk litt tak. Men tempen var behagelig, litt fuktig og småkjølig enda på morran. Min trivselstemperatur. Det luktet skog og gress. Og det luktet Gaula.

Steike, for en herlig morgen, og her ligger jeg og drar meg inne i hytta !

Det første jeg gjør når jeg står opp er å gå de få metrene bort til glenna i skogen og titte ned på elva. Hvordan var elva idag, mon tro ?

Joda, den hadde steget minst en halv meter og det er mere enn nok for meg. Og den var som ventet ganske klar og fin. En svak og gyllen brunfarge kom fram borti renna der morgensola skinte skrått på.

-”Å du å du, kor fin du e idag da elva mi !”

Denne gangen måtte jeg bare gå ned til elvebredden og sjekke vanntempen med det samme. Jeg stakk hele hånda nedi, og elva kjentes litt ”småkjølig”. Sånn omtrent 12-13 grader.

Herregud, den var merkbart kjøligere idag enn den har vært på en stund nå. Dette må bare bli knall.

Overflatefiske, tenkte jeg. Og flue !

Laksen ville bite som besatt idag, det var ingen tvil. Ytan var sikkert som en magnet på laksen idag. Det stod jo bra med laks på elva, men den var meget vrien å få til å bite i varmen som hadde vært. Og mang en laks stod stand by og ventet.

Og det kom helt sikkert til å komme opp laks fra de nærmeste kilometrene nedenfor. For laksen nede ved munningen ville ikke komme enda likevel. Jeg så for meg laksen villig skyte fart mot de irritable menneskapte ”dyrene” oppe ved overflata igjen. Joda, mang en natt ligger jeg og ser laksen, som på film, der den vrir kroppen grasiøst opp fra bunnen og følger etter flua idet den farer forbi laksen i irriterende tempo. Og mange spørsmål farer nok i hodet når man værer en god dag.

-”Hvor skal jeg fiske neste dag” ?

-”Hva skal jeg fiske med” ?

Planen er egentlig klinkende klar, ut ifra en tenkt vannstand. Men er elva annerledes kommer nok både en plan B eller plan C. Men jeg hadde bestemt flue, eller rettere sagt en tube.

Den hadde jeg absolutt ikke klar, før jeg så elva. Og visste sånn omtrent hva vanntempen var.

Jeg klasker aldri på en vilkårlig flue på enden nei, må jo ha klokkertro på at man velger ut den absolutt riktige. Så uten å tenke bevisst på det, så titter jeg nok på elva en god stund først, så virrer tankene inne i hodet. Ser litt bort fra elva og tankene surrer litt. Stor, medium, liten, fargekombinasjon etc. Lysforhold, farger på flua, mørk eller lys, glitrende eller dus ?

Jeg har mine favorittfluer på ”film” og ser de foran meg, og sammenligner de med forholdene der jeg skal starte fisket denne morgenen. For hver laks som man tar på flua, vil nok denne utvelgelsen av riktig flue bli lettere vil jeg tro.Vurderer frem og tilbake noen ganger, skyter inn med noen andre idèer, men til slutt er det tatt en sjefsavgjørelse. Er det noe jeg misliker så er det å gå ned til elva med ei flue jeg ikke har 100% tro på :-) Men jeg bommer nok av og til, og det går oftest på at flua eller tuben er litt for stor. Mange smånappinger i tuben har nok lært meg etterhvert at jeg velger mere bevisst nå en tube eller flue som er litt mindre enn det jeg ”tror” er normalt.

Så blir det som regel 1-0 til meg. Og funker ikke det, knaller jeg til med et par størrelser opp igjen.

Man vet aldri. Kanskje står det en styggdjævel uti der også og ventet på noe stort.

Tubevalget var klinkende klart, det ble min eiegode ”gulltuben”. Den seiret ofte under slike forhold. Den ville glitre i gull i alle retninger nå når sola fikk tak ute på brekket. Som ei takkjegle på et diskotek ! Men forsiktig, forsiktig, reven, plukk ut en av de minste !

Faktisk så klarte jeg ikke å dy meg denne gangen heller, det ble en bitte lite større utgave av samme tuben. Hadde en sterk mistanke om at laksen alldeles ikke var tverr eller mistenksom idag. Den ville sluke tuben rått så den vesle Kamasankroken satt langt nedi gapet på laksen.

Jeg mere sprang enn gikk opp til hytta igjen, fiskeutstyret stod klart rigget allerede utenfor hytteveggen. Det var bare å knyte på tuben på den lange fortommen etter duppen. Her skulle det ikke finfiskes innmed land, tuben skulle jamen meg gå i perfekt bue langt der ute på brekket idag. Vannstanden var akkurat perfekt til det nå. Det var langt der ute laksen stod nå, eller kom opp. Laksen valgte djupåra opp fra stryket nå, perfekt strømdrag der ute. Ingen tid å miste, farsken jeg ble litt rastløs igjen. Skal denne laksefeberen aldri slippe taket når man værer laks ?

Men det var som sagt en perfekt og sval sommermorgen, litt innabords var på sin plass før jeg ruslet ned til brekket. Slengte raskt innpå noen store plater med Fruktnøtt og skyllet det ned med noen gode dråper fra den beste konjakken som var å oppdrive pr. idag. Et ganske så vanlig rituale tidlig på morran. Man lever bare en gang :-) En bedre frokost med egg og bacon tar man senere, når laksen er på land. Og det er som regel da den beste søvnen er, utpå formiddagen. Det er nå det beste bettet er, og det må utnyttes.

Jeg knøt på tuben i en fart, og skulle rusle ned til elva. Og i ritualet mitt, som vanlig, ble det sannelig en snartur inn i hytta igjen. En bitte bitte liten tår til med konjakk, kanskje det ble en stund til jeg kom opp i hytta igjen. Det ble en solid munnfull.

Så, endelig, jeg var klar til en uforglemmelig julimorgen nede ved elva. Jeg koste meg glugg ihjel nå, og tenkte på alle de stakkarene som var i byen og satt på et kjedelig kontor :-)

[mao]

å kom med mer da

[Jaho]

å kom med mer da

Vi kan jo innvitere alle her til og komme med sin versjon av "drømmeforhold ved elva 2"

den personen som kommer nærmest silver sin historie får automatisk medlemskap i

megalaks klubben (BRONSE)

Og en dags guiding på borten

Nei spøk til side kom igjen nå silver det er fredag og allting

Endret February 27, 2009 av Jaho

[sølvreven]

Nei spøk til side kom igjen nå silver det er fredag og allting

Det er ikke mere å fortelle. Jeg gikk for å fiske, og jeg ble tatt med strømmen helt ned til Gaulosen. Fikk omsider karret meg i land der nede, og tok taxi hjem

Neida, jeg må krote ned noen ord i kveld, for i helga skal jeg jobbe

[mao]

Det er ikke mere å fortelle. Jeg gikk for å fiske, og jeg ble tatt med strømmen helt ned til Gaulosen.

å neida hade du gått på elva så ville jeg redda deg jeg

. hvis jeg var der da

[sølvreven]

Det er ikkje bare, bare å fortelle om en laks eller to på tuben. Det er nok bare en liten bit av hele opplevelsen. Så dette drøyer som alltid

Men her er nå litt

Del 2:

Da jeg kom ned til den nederste hølen på valdet, så jeg overkroppen på 2 fiskere et lite stykke ovenfor brekket. De stod uti elva med vann til midja, og fisket tydeligvis med mark. Med høyt hevede stenger, og den grønne markkoppen dinglende høyt oppe på vadebuksa.

Jeg gikk ned til den øverste karen, og gjenkjente ham straks. En god og gammel danske som pleide å stikke innom hver sommer for en uke eller to. Han hadde fisket i mange år før jeg startet i Gaula.

Og sønnen stod nederst, jamen var han blitt stor litjguten. Husker de første årene i elva, da han bare var en liten pjokk, og lurte på oss i buskene.

De hadde jaggu stått og fisket hele natta, fra midnatt. Og ikke kjent snurten av laks.

Det var ganske så mye folk som fisket på dagtid og for å få fiske litt i fred og ro valgte de altså nattfiske denne gangen. Det er jo fredelig og godt om natta, men med tanke på laksen har nok jeg for det meste litt dårlig erfaring med nattfiske. Det er liksom tidlig på morran at ting begynner å skje. Og utover de første timene. Mesteparten av laksen begynner nok å røre på seg når lyset kommer. Men, men, en sannhet med visse modifikasjoner. Laksen blir man aldri helt klok på.

Kan godt hende at en storbamse kan lures med en stor silhuettube a la Sunray Shadow f.eks. midt på natta :-) Men akkurat nå hadde jeg meget liten tro på akkurat det. Ut ifra hvor lite storlaks som var tatt de siste ukene. Og uti juli disse årene var nok godt over 90 % av laksen kun smålaks.

Så jeg hadde ikke noen forhåpninger om storlaks i det hele tatt, men kanskje en og annen mellomlaks. Det var godt mulig.

De var litt engstelig, det var absolutt siste dag i elva, og de skulle pakke sammen snart og dra til Danmark utpå dagen. Og de hadde nok ikke vært så heldig akkurat dette året. Tror de hadde fått 3-4 smålaks tilsammen på 14 dagers fiske. Og jeg så at faren var nokså deppet, og trodde nærmest at det var katastrofe i Gaula nå. Og over og ut med laksefiske. Syntes litt synd på de, men slik er nok laksefiske. Den laksen er ikke alltid så enkel å ha med å gjøre.

De fortsatte å fiske nede på brekket og jeg startet helt øverst i hølen å kaste med duppen. Jeg hadde absolutt null tru på at noen laks ville syge seg på tuben her oppe. Ikke på denne vannstanden ihvertfall.

Men hva pokker gjorde det, jeg var uti elva og kjente den svale og deilige morgenbrisen stryke oppover dalen. Det var en herlig sommermorgen, og det eneste jeg angret på var at jeg ikke tok med meg litjlerka på innerlomma. En bitteliten kosesup sånn hver 10. meter gjør seg. Da går det så my likar når man kommer nedpå brekket. Totalt avslappet og ikke noe tull :-)

Mulig at jeg er på randen av en sinnslidende sykdom, men jeg skal innrømme at jeg ofte mumler noen ord for meg selv der jeg står og kosefisker:

-”Ja,ja, Tor, nå har du det bra. Ta dæ en laks no, så det blir litt action i stanga igjen”.

Jeg brukte sikkert en halvtime før jeg nærmet meg brekket, de stod bom fast de 2 fiskerne der nede nå, og jeg begynte å nærme meg vadebuksa til han øverste med tuben. Siste panikkfisking, tenkte jeg.

Men jeg hadde observert flere laks langt der over mot den andre siden. Akkurat i grenseland for hvor laksen pleier å ta tuben. Og flere lakser viste seg såvidt oppe i vannskorpa videre nedover mot brekket. De kunne godt stå helt nede i overgangen til stryket nå, på denne vannstanden. Og derfor bruker jeg aldri bare plastrør på tubene her, da blir det striping de Luxe.

De 2 markfiskerne så ingenting, ihvertfall ingen reaksjon derfra. Og ikke klarte de å kaste effektivt med marken så langt ut og ned heller.

-”Jada, sa reven og luska over isen. Så sa`n itj nå mer den dagen”

Joda, litt tull og mumling må det være. Jeg holdt visst på å bli toillat. Men når man ser laks og har klokkertro, da e det trivelig.

Nå var det på tide å sjekke clutchen på den lille haspelsnella. Joda, den var så løs som det gikk an.

Nå var det full kons, jeg hadde oppnådd full kastelengde og duppen ble bremset brått bare 2-3 meter ved muren langt der ute på den andre siden. Jeg sveivet inn 4-5 meter lynkjapt.

Først stod duppen nesten stille i det rolige vannet innmed muren, så begynte den å gå nesten rett nedstrøms. Tuben kom hesblesende i 45 grader ovenfor duppen enda, den pekte nedover og hadde kurs rett mot det første punktet ! Som et romfartøy fra verdensrommet inn for landing. En elliptisk bane, og laksen var på rullebanen og ventet :-)

Endret March 2, 2009 av sølvreven

[mao]

Ja-ja ja å så kan ikke stoppe nå,

Endret February 27, 2009 av mao

[crom]

men jeg får jo ikke sove i natt nå

[sølvreven]

Del 3:

Nå hadde de 2 fiskerne nedenfor kastet sine siste kast for i år. Uff, for en skjebne tenkte jeg. Ett helt år til neste gang.

Men jeg var bare kommet halvveis uti sesongen, og akkurat nå stod jeg her og ventet på hugget.

Duppen fikk litt større fart nå, den begynte å vende i en elegant bue rett over ”djupåra” som gikk svakt skrått mot høyre, pokker så langt der ute. Jeg holdt stanga høyt hevet for å få firelinelina fri fra vannet. Da ble det perfekt fart på duppen, og tuben som hang langt etter.

Og akkurat som jeg hadde på følelsen, omtrent på meteren hvor det pleide å skje ting, der kjente jeg såvidt at det stoppet opp der ute. Duppen forsvant etterhvert under vann. Det var et rolig og behersket hugg, eller rettere sagt jafs. Kjente det nedi hårrota at laksen svelget tuben, ikke noe illsint røsking i vingehårene her nei. Eller smånapping såvidt borti kroken eller stjerten på vingen.

Med det samme så stod laksen helt stille, den ble sikkert forfjamset. Og den eneste motstand den hadde var en dupp under vann. Jeg hadde nok clutchen så løs at den ikke kunne kjenne noen motstand fra meg. Det blir perfekt og soft nok krøking fra duppens og den lange fortommens motstand som regel. Så begynte laksen å gå sakte oppover, ingen sprell enda. Det var en smålaks, det kjente jeg tvert. Jeg strammet forsiktig opp litt på snella, tok stanga foran meg og leide laksen rolig oppover, samtidig som jeg kom meg inn på tørt land. Lengst mulig vekk fra brekket i første omgang. Ikke for at laksen var så stor og sterk og at den ville være umedgjørlig nede på brekket. Men jeg ville absolutt ikke ha noe plasking og greier nede på brekket. Raskest mulig vekk fra de andre laksene altså. De stod for tur. For her stod det atskillig flere lakser nedenfor og ventet på en lekkerbisken i gull, rødt og oransje :-)

Og fighten den ble ganske så tradisjonell når smålaksen svelger tuben, den kommer villig som et strek helt inn til kanten på grunna. Så lenge man ikke vimset for mye med stanga eller brukte brå bevegelser. Jeg rygget når den nærmet seg for å få endel meter ut til duppen. For laksen var på ingen måte kjørt enda, tross at det bare var en smålaks. Man vet aldri med disse smålaksene, enten holder de seg under vann og sliter seg ut jevnt og trutt. Eller så er de spinnville og er akrobat i lufta i alle retninger. Joda, laksen kjente at det ble vel lite vann under den, og den skjøt i været i en baklengs salto med helskru ! Og landet med et stort maggaplask så vannspruten stod. Han dansken satt på torvkanten og lo seg skakk.

Det var faktisk en meget fin smålaks, bortimot 3kg. En råfeit hanne faktisk, sølvblank og fin.

Jeg fikk utmattet den med litt finlirking etterhvert og til slutt la den seg på siden inne på grunna, og den kunne løftes opp. Og hvor var den lille treblekroken, den var nesten forsvunnet nedi svelget på laksen. Jeg gikk uti igjen, 10 meter ovenfor der jeg sluttet. For å fiske meg inn mot stedet der den første laksen tok. Og jeg rakk vel ikke å komme 3-4 meter videre nedover engang før den andre drog tuben ned mot djupåra. Og enda en smellfeit og fin blanklaks drog duppen seigt i alle retninger der ute på brekket. Denne var sprekere, den ville gå ned stryket. Men den snudde og heldigvis laget den ikke noe sprell der nede. Den neste halvtimen drog det på den ene smålaksen etter den andre, alle var støpt i samme form. Og alle var som besatt etter tuben min. Jeg tok vare på 3 lakser, og et ukjent lakser gikk uti elva igjen. Den siste laksen tok tuben nesten helt nedi stryket, der jeg måtte gi forsiktig etter litt line i sweepet for at tuben ikke skulle stripe.

Jeg er sikker på at hadde jeg holdt på utover formiddagen ville det blitt flere 10-talls lakser som hadde bitt på. Men jeg var selvsagt mere enn fornøyd, denne morgenen var det optimale forhold i elva, og tuben var den rette medisin. Det er ikke mange dagene man har slike forhold, faktisk så hender det ikke hvert år engang. Han danskevennen ristet på hodet, han hadde ikke kjent snurten av laks de siste dagene. Kaller han for albinoen (fra gammelt av), men husker ikke hvorfor :-)

Det hadde etterhvert kommet et lite lass med fiskere, de pleier å komme i 7-tiden.

Nå var det på tide å gå opp til hytta igjen, og lage en bedre cowboyfrokost. Pluss en liten tår for å feire nok en fin sommerdag. Etterfulgt av en god søvn. Jeg sover alltid midt på dagen. Man har da et kveldsbett som skal sjekkes ! Og da må man være opplagt :-)

Endret February 28, 2009 av sølvreven

[Olav Moberg]

Sukk....

Fikk lyst på en laks nå...

Men, som det heter, det du ikkje kan få, nyttar det ikkje å tenka på.

Lett å si, det

[Even A]

Tor, du skriv så håra reiser seg på ein gammal vestlending, desse historiane dine gjer ventetida fram mot opninga berre enda verre, laksefeberen er allereie ulideleg høg og det er over 3mnd att. Når eg allereie no drøymer om bamselaks, slik at eg våkner av det midt på natta svett og forkava, må du ta noko av skulda, min venn.

Takk for nok ein fengslande fyljetong.

[h1rik]

Takk Tor, for at du gjør ventetiden kortere.

Måtte du, som gir andre så stor glede med dine historier bli velsignet med en flott laks i år! (men gjerne 100gram mindre enn min )

[mao]

Flott Sølvreven, mange gode minner fra brekket ja Snart er vi der igjen

[sølvreven]

og det er over 3mnd att.

Hallo Even !

Ja det er motbydelig lenge igjen Men for å korte ned ventetiden så har jeg noen tider å strekke meg etter, som ikke er så langt unna. Det er jo bare 14 dager igjen til seriestart

Skulle ikke tro det når man ser disse bildene, ferske bilder fra Heimdal 170moh.

Dere på Vestlandet har vel vår nå

For å si det sånn, det er en stund til marken viser seg på plenen min

Så jeg får dra ned til snobben som holder til i lavlandet (h1rik`s markterritorium) og tjuvstarte, for der går tela raskere Gi meg et tips når det er snøfritt ved Tr.heim Øst da h1rik !

Det er like mye snø i absolutt hele nedslagsfeltet til Gaula, så jeg håper ikke siste halvdel av mai blir så veldig varm. For da tror jeg det kan bli bløtt langt inne på åkeren til bonden

Men vi finner nok 10-kilosen inne i frøykjelleren til grunneieren og vi, en plass må den jo gjøre av seg.

Plan D

Endret February 28, 2009 av sølvreven

[Even A]

Uffda, Tor, dette hadde vore trivelege bilete om det hadde vore julepynta i Silverheimen, men no kan snøen komma ferdigmåka i varmare utgåve.

Her på grønne Stord har me og vorte forbanna med noko kvitt som har dekka krokus og spirande tulipanskudd, men den smelter vekk før Steira er i mål på 3mila. Bakken er utan tele og dei fyrste feitmakkane er allereie observert under gravearbeid på jobben. Eg trur nesten markbytta må verta fast inventar i arbeidsbilen resten av våren.

[mao]

Hallo Even !

Ja det er motbydelig lenge igjen Men for å korte ned ventetiden så har jeg noen tider å strekke meg etter, som ikke er så langt unna. Det er jo bare 14 dager igjen til seriestart

Skulle ikke tro det når man ser disse bildene, ferske bilder fra Heimdal 170moh.

Dere på Vestlandet har vel vår nå

For å si det sånn, det er en stund til marken viser seg på plenen min

Så jeg får dra ned til snobben som holder til i lavlandet (h1rik`s markterritorium) og tjuvstarte, for der går tela raskere Gi meg et tips når det er snøfritt ved Tr.heim Øst da h1rik !

Det er like mye snø i absolutt hele nedslagsfeltet til Gaula, så jeg håper ikke siste halvdel av mai blir så veldig varm. For da tror jeg det kan bli bløtt langt inne på åkeren til bonden

Men vi finner nok 10-kilosen inne i frøykjelleren til grunneieren og vi, en plass må den jo gjøre av seg.

Plan D

Flotte bilder Sølvreven