Sjøørettens vår vandring.

[Gjest Brage]

Hei,

Noen som vet om noe skriflig matriale på sjøørettens vårvandringer i sine respektive gyteelver? Hva som helst er av interesse, også egne erfaringer.

[ ][ ]

[Gabrielsen]

Finnes vel noe skriverier om sjø-ørretens vandring opp i Drammenselva i mars, uten at jeg tror de forteller noe mer enn at sjø-ørreten kan finne på å vandre opp i Drammenselva i mars og at den er feit og fin og fullt mulig å få på sportsfiskeredskap. (ikke tillatt med vår-fiske nå lenger, men fra 96-97 og to-tre år framover var det tillatt, utrolig morsomt fiske forresten)

[Gjest Brage]

sitat:Finnes vel noe skriverier om sjø-ørretens vandring opp i Drammenselva

Vet du hvem som skrev dette eller hvem jeg kan kontakte for å finne det?

sitat:uten at jeg tror de forteller noe mer enn at sjø-ørreten kan finne på å vandre opp i Drammenselva i mars og at den er feit og fin

Det er mulig det, men det kan også forklare noe av hvorfor det er så varierende ørrettfiske i sjøen om våren. Særlig hvis man tar utgangspunkt i at sjøøretten helst vandrer opp i elva ved nymåne (dvs når det er mørkses mulig om natten).

[ ][ ]

[Gabrielsen]

Fant en artikkel skrevet av John Kaasa som var på trykk i Villmarksliv i mars 1998. Der står det litt om sjø-ørretfiske i Drammenselva, men mest råd om hvordan du skal få sjø-ørreten under vårfisket. Han nevner "brakkvannsteorien" som en mulig årsak til at fisken trekker opp.

Husker jeg har lest mer omfattende om dette, men fant ingenting i papirene mine om det i farta. Du kan jo evt prøve å ta kontakt med noen i foreningen der og høre hva de vet: http://www.flyshop.no/ostsidenjff/

[Gjest Brage]

Takk! Det er en start iallefall. Flere som har kilder?

[ ][ ]

[serator]

Vet fra øyene på trøndelagskysten at sjøørreten går opp en tur i vann med kort elv/kort avstand til sjøen, akkurat med det samme isen går. Dette kan være stor fisk. Det er nok en beitevandring. Mye mat med flommen.

I større elver i Trøndelag (f.eks Gaula, Verdalselva og elvene i Steinkjer) er det vanlig med vårfiske etter sjøørret i osene og ett stykke opp i flosonen (der det er tillatt) Det er min bestemte mening at dette gjennomgående er forholdsvis er små fisk. Den større fisken jakter nok større byttedyr ute i sjøen. Ved dorging med båt utenfor osene er det større fisk jo lengre avstanden fra osene er. Vet ikke om noe skriftlig matriale om dette. Men logikken tilsier at dette er beitevandringer og at disse vil variere mye etter mattilgangen. Ved lave temperaturer er det ellers kjent at sjøørreten i sjøen oppsøker ferskvann pga. den osmotiske balansen.

[Gjest Brage]

sitat:Vet fra øyene på trøndelagskysten at sjøørreten går opp en tur i vann med kort elv/kort avstand til sjøen, akkurat med det samme isen går. Dette kan være stor fisk.

Det er det samme som skjer i Drammenselva og Åroselva. Tidligere var det lov å fiske vårørrett også i Åroselva. Har hørt om fine fangster av feit fisk. Så langt ser det ut som om det bare er gjellfisk som tar turen opp på våren.

sitat:Det er min bestemte mening at dette gjennomgående er forholdsvis er små fisk. Den større fisken jakter nok større byttedyr ute i sjøen. Ved dorging med båt utenfor osene er det større fisk jo lengre avstanden fra osene er. Vet ikke om noe skriftlig matriale om dette.

Jeg skjønner hvor du vil. Fiske i elveos er ikke ønskelig og heller ikke lov de aller fleste steder. Og det er mest smolt i osene, de tåler tross alt saltvann dårligst.

Når det er sagt, så synes jeg det fremdeles er interessant å finne ut hvor det blir av fisken i enkelte perioder på våren. Det er iallefall ikke sannsynlig at den står og sturer på næringsfattige dyp. Det må da være noen som har noe statestikk fra en eller annen laksetrapp?

[ ][ ]

[Gabrielsen]

sitat:Så langt ser det ut som om det bare er gjellfisk som tar turen opp på våren.

Det ble tatt en og annen slank sjø-ørret som bar preg av å ha gytt foregående høst under vårfisket i Drammenselva, men det kan selvfølgelig ha vært ørret som ikke hadde vært i sjøen i det hele tatt etter gytingen.

[Scotty]

D virker som dette har mest med saltinnholdet i vannet og temp å gjøre. Vi som troller treffer gjeldfisken relativt langt ute så fort tempen tipper over 6grader. Husk større fisk tåler mer saltinnhold.

Det er fra Desember til mars en treffer de store gjeldfiskene strykende langs land. Ut og fisk!!

sitat:Opprinnelig postet av Brage

Hei,

Noen som vet om noe skriflig matriale på sjøørettens vårvandringer i sine respektive gyteelver? Hva som helst er av interesse, også egne erfaringer.

[ ][ ]

[Tom fiskekasse]

Dette synes jeg er ganske interessant! Jeg har sendt av gårde en mail

til noen marinebiologer, og håper på raskt svar her.Jeg har også noen egne erfaringer om dette, men rekker ikke å nedtegne dette akkurat nå.Kommer tilbake til dette snart, pliktene kaller!

[Gjest Brage]

sitat:Jeg har sendt av gårde en mail

til noen marinebiologer

Fått noe svar? Og hva er dine erfaringer ang dette temaet? jeg har sjekket endel kilder, men ikke kommet opp med klare svar. Det ser ut som om de fleste mener det er en næringsvandring og at det kun er gjeldfisk som går opp på våren. Videre kan det se ut som om fisken helst går når det er varmere vann i elva enn i sjøen. Og det er jo ikke så ofte, men det kan skje feks ved tunge regnvær der smeltevann ikke kjøler elva ned.

Forøvrig var det morsomt å sammenlikne Jan Johansen sin "Alt om sjøørette fiske" og samme forfatter sin siste bok om sjøørett fiske i elv. I den første boken hevdet han at all sjøørett stod i elvene om vinteren og at den stod dere hele venteren. Altså ingen sjøørett i sjøen om vinteren. I den siste boken korrigerer han nesten alt han skrev i sin første bok! Sånn er det; alle kan ta feil!

[ ][ ]

[Tom fiskekasse]

sitat:Opprinnelig postet av Brage

Hei,

Noen som vet om noe skriflig matriale på sjøørettens vårvandringer i sine respektive gyteelver? Hva som helst er av interesse, også egne erfaringer.

[ ][ ]

Hei Brage!

Beklager, men jeg hadde glemt av denne tråden, men kom på det når jeg

fikk en melding inn fra deg.Jeg sjekket opp med marinebiologene, men

ingen har svart.Kan det tyde på at selv proffene blir hensatt til

"løs synsing" vedr ovenfornevnte? Jeg lover på tro og ære at jeg

kommer tilbake med et utførlig svar senest tirsdagen, og noe løs synsing vil det nok bli, men du vil også få noen empiriske nedtegnelser, basert på reale facts.Jeg har bare tilgang til internett på jobben, og det er svært sjelden jeg har mulighet for å være inne på forumet når jeg er på jobb, og nå må jeg

rekke et tog(så først din melding nå).Ha det så lenge.Skal forøvrig ut i helga, og gleder meg allerede!

[Gjest Brage]

Skitt fiske! Det blir sikkert en fisk eller to på zonker`n din. Det er endel brisling på vei inn i Oslofjorden.

Jeg fikk denne gjeldfisken for noen uker siden. Som bildet viser så ser det ut som om en niøye har bitt den på ryggen. Såret var ikke nytt, men kanskje 2 uker - 2 mnd mnd gammelt. Det må bety at den har vært i en elv med niøye iløpet av vinteren. Eneste elva jeg vet om med niøye i Oslo området er Drammenselva. Pussig? Skulle ikke tro det var mer næring i en vinterkald elv enn i sjøen!

[ ][ ]

[Tom fiskekasse]

Ja, jeg tror skjønner hvor du ønsker deg hen.

Du vil ha en forklaring på hvorfor det til tider på våren kan være så dødt i sjøen.

Og det på et sted som bare en uke før gav drømmefangster.Er det slik at fisken fortsatt er på det samme stedet, men rett og slett ikke er bitevillig, eller befinner sjøørreten seg i disse periodene langt unna områdene hvor vi normalt presenterer våre falske kreasjoner? Hvis vi finner forklaringen på hvorfor det til tider er så dødt,vil forklaringen da lede oss til de områdene hvor sjøørretfisket er bra? Eller kanskje det rett og slett er slik at vi bare må akseptere at det til tider er dårlig? For, mange sportsfiskere jeg har møtt opp gjennom årene har nettopp påpekt uforutsigbarheten som sportsfiskets sjel; sportsfiskere som har et ubevisst ønske om at man ikke alltid skal få full fiskekurv når man drar ut med stanga…

I forhold til ovenfornevnte har altså vårvandringsproblematikken dukket opp.

Jeg skal prøve å dele av mine egne erfaringer, men understreker at dette er mine høyst personlige erfaringer knyttet opp mot mine nærområder, og som således ikke behøver å ha relevans for andre lokaliteter.Her må man rett og slett være litt kritisk

Jeg skal ikke lenger tilbake enn 20 februar, hvor jeg målte vanntemperaturen ved

en god sjøørretplass til 5 røde grader.Uka før dette igjen målte jeg vanntemperaturen

flere dager til å være 5,5 røde(vanntemperaturen var gjennomgående likt på de forskjellige kontrollpunktene jeg har når jeg måler vanntemperaturen).Hele denne perioden var en god periode for meg Jeg fikk,kjente-og så greit med sjøørret.Det var samtidig greit med liv i fjæresonen.Her bivånet

jeg små kutlinger, yngler , småreker,tanglopper og til og med en art av frittlevende børste-

mark som jeg tror var Nereis Pelagica(denne er vanligvis mellom 10 og 20 cm lang, i fargen

brun til brunrød).I denne gode perioden sjekket jeg hele tiden strandsonen, og bildet var det samme: greit med næringsdyr i fjæresonen og greit med sjøørret i området.Men Adam var ikke lenge i paradis, for plutselig kom kulda ! Akkurat da man hadde forventninger

om at det milde vårværet. skulle forbarme seg over oss…I løpet av kort tid senket vanntemperaturen seg.27/2 var den +3, mens den 8/3 ble målt til +1.På samme tiden

begynte fisket å bli dårlig for min del, og nå glimret også de fleste av næringsdyrene med sitt

fravær.I fjæresonen så jeg for det meste bare olivengrønne små ”gammarus”De plassene jeg vanligvis fisker bra på , er nå livløst.Jeg verken får fisk, eller ser ”etterfølgere” på disse områdene nå.Og jeg ser knapt vak. Samtidig hører jeg fra mange at fisket er tregt nå, men det er likevel noen som får sjøørret.På helt andre plasser .I forhold til de meldinger jeg får fra mine nære fiskekamerater så er fangstplassene i hovedtrekk nå litt lenger ut, enn de markante

brakkvannssonene.En god fangstplass den siste tiden har vært et sted hvor det er kort avstand til dypere områder, og her har det det alltid vært stor ”gjennomgang” av sild/brisling av ymse størrelser. Jeg har også merket meg at mine nære fiskekamerater har blanka noen ganger, og at de dagene man har hatt et bra fiske har vært såkallte ”avviksdager”; dvs at det

har vært gjennomgående mildere om dagen enn snittet for den siste tida.Og; det virker som det i hovedtrekk IKKE er såkalt ”basefisk” de får, men snarere sjøørretter som tar turen fra dypere vann inn på grunnene.En av de fiskene min fiskekamerat Rune fikk(2,2 kg) var stappa

med ganske store sild.Samtidig har jeg hørt om garnfiskeer som har fått svær sjøørret i garna langt ut, på ca 30 meters dyp.

Beklager , men nå får jeg ikke skrevet mer.Må rekke et tog(typisk nok klarer jeg ikke å begrense meg).Men skal lage en del 2 med synsing Da skal jeg reflektere over ,-og relatere

ovenfornevnte med ting som Osmoseregulering, næringstilgang, sjøtemperatur, saltholdighet,

dehybrering, etc etc.

[Gjest Brage]

Takk for svaret. Måtte lese det 3 ganger før jeg skjønte noe som helst. Du kan mye sjøørett!

Jeg har nok en noe annen innfallsvinkel til problemstillingen om hvorfor fisket varierer så mye. For meg ser det ut som om det er ett mønster i fisket, som ikke bare avhenger av vanntempratur og byttedyr tilgangen. Dette er slett ikke ment som noe som helt kritikk av det du skrev, bare så det er sagt!!! Håper du er åpen for en diskusjon!

Bare for å ha sagt det men en gang; vanntempraturen er viktig, det er vi enige om. Men det virker som om det er ett mønster i forhold til månefasen også. Det er egentlig hit jeg vil meg denne tråden!

Månens virker inn på fangsten av mange fiskeslag. Arnold Farstad

skriver i sin bok "Den Norske Fiskaren" om hvordan månefasen virker inn på brislingfisket, loddefisket, kveitefisket, seifisket, brosmefisket, torskefisket, blåkveitefisket mf. Grunnlaget for påstandene er ikke vitenskapelige undersøkelser, men intervju med garva yrkesfiskere. Man kan nok legge til grunn at månen virker inn på enkelte fisker sitt beitemønster, og derfor også vandringsmønster.

Gjelder dette også sjøøretten? Ja, mener jeg. Og det er nok den aller viktigste faktoren mht om fisket blir godt eller dårlig (min påstand). Min er erfaring er at fisket i vann med normalt saltinnhold er klart best ved stigende måne. Det gjelder uavhengig av vanntempraturen og næringstilgangen. Henger ikke på greip, tenker du? Tja, enkelte netter med helt vanvittig bra fiske har vist at ørretten nesten ikke har hatt noe i magen! Og videre kan forholdene mht vanntemp, byttedyr, vindrettning være relativt likt 3-4 dager på rad. Mens antall fangede fisk stuper i takt med månelyset som blir borte.

Slik er det iallefall på våren og vinteren. Om det er slik på sommeren og høsten, har jeg ikke nok fiske erfaring til å uttale meg om.

Så hvorfor spurte jeg om sjøørettens vandringsmønster? Jo, hvor blir det av fisken hvis den ikke beiter i strand sonen? Beiter den på dypet? Ja, kanskje. Eller beiter den i elva når det er mer næring der og tryggest mulig å gå opp. Det vil si når månen ikke skinner. Ikke vet jeg, men det var denne tanken jeg syslet med når jeg skrev spørsmålet, som tråden begynte med. (Når dette er sagt, så tror jeg ikke at en åpen diskusjon om dette vil medføre at folk og fe forsøker å tjuvfiske. Folk flest er reale.)

Dessuten er det godt mulig jeg tar feil! Kanskje jeg, og de jeg fisker med, har fisket med feil fluer når månen ikke skinner? Kanskje vi skulle funnet fram de riktig store fluene for å få frem en ordentlig siluett. For 2 sesonger gjorde jeg noen spede forsøk med striping av store tørrfluer, når det var helt mørkt om natten. Det utløste flere hugg enn vanlige våt fluer gjorde (men krokingen var helt umulig å få til).

Det er ikke lett å si hva som er riktig eller galt angående dette temaet. Derfor skulle jeg gjerne sett noe matriale på tellinger av vår vandrene ørrett. Da kan man iallefall eliminere en feilkilde.

Ser frem til din del 2. Men ikke la skrivingen gå ut over fiskingen!

[ ][ ]

[Tom fiskekasse]

Jeg rekker ikke å komme med min del 2 nå-det er liksom så mange sider som skal belyses,men har en liten kommentar på dette med Niøye.

Det er vanskelig for meg å se om det er Niøye som har vært på ferde,da jeg faktisk aldri har sett hvorledes et "niøyeangrep" ser ut.

Det eneste jeg vet(dvs det jeg før har lest om) er at Niøye har forplantning i ferskvann, og at noen av artene av Niøye har en lengre

periode i saltvann.Mener å huske at Niøyene som lever i sjøen også er avhengig av høy saltholdighet(!).Så kanskje et "Niøyeangrep" ikke er noen god manifestasjon på at en sjøørret har vært en tur oppe i ferskvann? Det er forøvrig en rekke parasitter som kan forårsake sår

på sjøørret.Har f.eks fått sø'er som er sårskadet, og hvor det i,-og rundt sårstedet -har kravlet lakselus.Hvis din sjøørret har vært oppe i ferskvann , kan det ha vært forårsaket av en slags "avlusningsmanøver"? Det er jo en kjennsgjerning at lakselus dør etter kort tid i ferskvann, og kanskje sø'en instinktivt "vet" hvordan den skal kvitte seg med plageåndene? Bare en liten digresjon, mulig jeg synser feil...

Når det gjelder månefase:Vel, i 1990 begynte jeg skikkelig med fiskedagbok for sjøørret i sjøen.Månefase var en av tingene, som for hver tur ble notert ned.Alle data ble lagt inn i et databaseprogram, hvor jeg ved hjelp av forskjellige "dataspørringer" kunne få samlet tallmateriale for det jeg lurte på(eller korrelasjon som dette benevnes på forskningsspråket).Og jeg fant ikke noen tallmessige

sammenhenger på månefaser/godt fiske.Men bevares , jeg synes dette med månefase er en spennende sak.Den kan jo ha kraftig innvirkning på

tidevannet, da f.eks tidevannsforskjellen er størst ved fullmåne og nymåne.Og er det da utenkelig at dette også virker inn på sjøørreten?

Vanskelig...

[Gjest Brage]

Hei igjen,

Det ser ut som om vi har ganske forskjellige erfaringer mht dette med månefase. Men vi fisker jo på forskjellige steder, så mye av forklaringen kan ligge der.

Jeg tror det er ett niøyebitt. Jeg så noen slike på laks i Drammenselva i sommer. Men jeg er ikke 100% sikker og det er masse feilkilder, som du påpeker.

Dog niøyebitt er på denne størrelsen. Sorry, for den dårlige billedkvaliteten. Kan ikke skylde på kameraet...

Min fiskedagbok er ikke så omfattende som din. Den strekker seg tilbake til 1998 mht sjøørettfiske av betydning. Det er ett tynt grunnlag, men indikasjonene er klare. Månen spiller en stor rolle, også for sjøørett fiske. La meg legge til at jeg også har fisket når det er presumtivt dårlig fiske iht statestikken. Det har ikke vært borttkastet tid, men fisket har gitt fine kontrolldata, også har fisketurene vært fine i seg selv da!

Det er synd at du ikke har samme erfaring mht dette som meg. For din del blir problemstillingen mht vårvandring ikke spesielt innteresant når fiske avhenger mer av andre faktorer.

Har du fått noe svar fra dine bilolog venner? Jeg har fått inn endel data mht vandring opp i elvene på våren. Også tar jeg en runde i diverse elver på vår flommen for å se selv. Jeg bor like ved nedre foss i Akerselva, så der titter jeg stadig, også når det ikke er flom.

Jaja, nå klarner det opp ute ser jeg. Spørs om det ikke blir litt fisking idag også gitt!

[ ][ ]

[Petter_s]

Reine doktor avhandlingen på gang her jo. Skru sammen noen god fluer til påske Brage så skal vi nok få has på disse fettfinne svømmern'e[8D]

[Gjest Brage]

Haha! "Authorized Loomis abuser", det hender vel du får en å annen laks tiltross for hard misbruk, har jeg skjønt!

Jepp, vi får ta noen runder i påsken, så får vi se om det er noe forskjell på teori og praksis. Ikke helt Gaula size på sø i Oslofjorden, men morro lell!

Hils masekråka!

[ ][ ]