Gå til innhold
Fiskersiden

Hva oppdretterne unnlater å fortelle (Firdaposten)


Olav Moberg
 Share

Recommended Posts

Her er en sak fra Firdaposten. jeg vet desverre ikke hvordan jeg legger inn PDF filer her på forum, eller om det i det hele tatt går ann, så jeg copy/pastet innholdet for dem som vil lese. Da går man jo glipp av en søt liten fisk besmykket med et av naturens små undre, lakselusa, men det får være. Det er jo innholdet og ikke utseendet som er viktig :)

**************************

-I to forskjellige innlegg søker Bekken, Sæther og Johannessen i kjent oppdretterstil å bortforklare, bagatellisere og vri på sannheten om sin egen industri sin påvirkning for kysten og villfisken. Ikke bare laks og sjøørret, men for villfisken generelt. Det blir med rette hevdet at årsakene til nedgangen i villaks bestandene er sammensatt, og det er hevet over tvil at både naturlige variasjoner og menneske skapte faktorer virker inn som bestandsreduserende elementer. Men det hersker ingen faglig tvil om at oppdrettsindustrien sin «eventyrlige» vekst er hovedårsaken til at villaksstammene i Norge ikke bare er redusert, men i dag er helt på grensen av utryddelse i stadig flere regioner. OGSÅ oppdrettsindustriens påvirkningsfaktorer er sammensatte, og minst 3 av dem har i seg at de hver for seg har potensial til å utrydde hele bestander. Både rømning, lakselus og sykdommer er faktorer som er i ferd med å drepe den norske laksen, dette i tillegg til andre uheldige miljøkonsekvenser som følge av oppdrett. For øyeblikket er det lakselusen det rettes fokus mot i media, men den er langt fra den eneste

bekymringen man bør ha, som kystbefolkning og som ressursforvaltere for fremtidige generasjoner.

Lakselusen har eksistert like lenge som laksen selv, og visst fantes det eksempler fra gammelt av også på at man kunne finne voksen fisk med både 20 og 30 lus på. Men dette utgjorde unntakene, og var heller ikke dødelig for en voksen fisk på vei inn fra havet til ferskvannet i elvene, hvor lusen faller av etter 7-14 dager. Det er den andre veien det er kritisk, da en liten smolt på vei ut til havet for å bli stor, dør ved 8-10 lus på seg (ref HI, NINA, m.fl.). I gamle dager var det antallet tilgjengelige verter (laks og sjøørret) som begrenset lusens formeringsevne. Med unntak av noe sjøørret, fantes det verter tilgjengelig langs kysten kun om våren og deler av sommeren. Resten av året var laksen enten til havs eller i elvene ogførte til en flaskehals for lusens formering.

DEN TOTALE bestanden av norsk laks var for 30 år siden estimert til rundt 1,5 millioner individer. Allerede da en redusert bestand pga. overbeskatning, sur nedbør, kraftutbygging med mer. Men kraftutbyggingen er for en stor del unnagjort, den sure nedbøren er sterkt redusert, beskatningen i sjø og elv er desimert betydelig, og Gyro kan behandles. I dag er vår villaksstamme på i underkant av 400.000 individer, mens det står mer enn 350 millioner oppdrettsfisk i sjøen hele året igjennom. Dette enorme antallet representerer et eldorado av verter for lakselusen, og hver lakselus produserer i snitt 30 nye lus hver dag. Disse nye lusene driver med kyststrømmene i opptil 300 døgngrader før de til slutt dør dersom de ikke har funnet seg en vert. (Ref. Frank Nilsen et.al.). Den skyen av lakselus på opp mot 2 billioner svevende langs kyststrømmene, er det som møter smolten på dens utvandring. Det er nærmest som å vinne i lotto om smolten unngår å få 8 eller flere lus på seg, og dør. Undersøkelser i Ytre Sogn på 90-tallet viste at opp mot 90 % av smolten døde på grunn av dette (tall fra HI).

I dag vet man kun om situasjonen for laksesmolt ut fra Hardangerfjorden hvor situasjonen er noe bedre. Andre undersøkelser finnes ikke, men det er ikke usannsynlig at andre områder i dag har tilsvarende eller verre forhold. Så kommer de andre farene og predatorene som dreper sin del av de resterende 10 prosentene, det såkalte «sammensatte bildet».

OPPDRETTSINDUSTRIEN medfører også andre dødeligheter. Et godt eksempel er Flavo-bakterien i Osterfjorden, hvor oppdrettere med viten og vilje har benyttet seg av Flavoinfisert settefisk. BFlavobakterien overført til vassdrag ifm. rømming vil kunne medføre opp mot 80 % dødelighet for all yngel. Dette selvfølgelig før den kommer ut av elven som smolt, og den lille overlevende flokken skal gjennom skjærsilden med ytterligere opp mot 90 % dødelighet pga.lus.

Rømming av oppdrettsfisk er det ført rikelig med bevis for at er en eksistensiell trussel for villaksen, men dette nevnes bare kort her. Men rømning må tas med i det store bildet for hva oppdrettsindustrien koster oss av miljøproblemer. Mens de rapporterte rømningstallene går ned, viser funn i elvene ingen endring. Oselven i Hordaland har for eks. enkelte år opp mot 80 % innslag av rømt oppdrettsfisk. De tiltak og den vilje som industrien viser nå om dagen for å bli kvitt luseplagen er paniske, og i panikken blir det gjort en enda større miljøkriminalitet. 1 milliard kroner investeres disse dager i avlusningsprogrammer ved hjelp av hydrogenperoksyd som svimeslår den voksne lusen på fisken, og siden i august Ektoban som dreper de fastsittende premature lusene.

I utgangspunktet tilsynelatende beundringsverdige tiltak. Bortsett fra at det å bruke Ektoban har potensiale til å ødelegge hele økosystemet langs kysten, men det faktumet forsøker man å tie i hjel. Ektoban inneholder insektsmiddlet teflubenzuron tilsatt foret. Dette stoffet er så ekstremt virksomt at selv en så uhørt lav konsentrasjon som 8ppb (parts per billion) er tilstrekkelig til å ta livet av både krepsdyrlarver og dyreplankton (ref.: Marit Christiansen m.fl.).

I klartekst betyr dette at 8 gram stoff i 1000 kubikkmeter vann vil være nok til å gi dødelig dose for hummer-, krabbe-, reke- og krepselarver m.m. Et gjennomsnittsanlegg vil måtte bruke mer enn 100 kg virkestoff pr.avlusning, og foreløpig er det 48 anlegg som har tatt stoffet i bruk. Hva dette betyr for kommende års fiskefangster er bekymringsfullt, og det er ikke uten grunn at SFT advarer så sterkt mot bruk av Ektoban som deres mandat tillater. Dette mens Legemiddelverket sier at de «støtter » seg på SFT sine uttalelser. Andre er også bekymret for helsefaren for konsumentene av fiskeprodukter, pga. dannelsen av giftige metebolitter. Dette blir ikke nevnt – naturlig nok.

KYSTENS befolkning står i fare for å bli mange ressurser fattigere. Trøsten får være at Ewos og Skretting tjener penger, og da er det vel kanskje ikke så farlig med krabben, reken, hummeren, krepsen eller andre fiskeressurser.

***********************

Endret av Olav Moberg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en god oppsumering av hvilke problemer en har i fjordene våre. Disse giftene diflubenzuron og teflubenzuron er en dreper av alle krepsdyr og plankton, skulle bare brukes i nødsfall og nå er det nød over hele fjøla! Når det blir brukt slike mengder gift i et anlegg lekker det ut som en tesil og følger strømmen i store områder, tar livet av plankton, raudåte (hoppekreps), reker, krepsdyr og annen mat for villfisken og mennesker.

Hvorfor er ikke myndighetene på banen og forteller folk at SFT utelukker heller ikke at mennesker kan bli påvirket gjennom forurenset blåskjell og krepsdyr?

Som plantevernmiddel brukt i skogbruket er dette ikke lov å bruke nærmere enn 30m fra vann. SFThar gått ut med advarsler mot at disse stoffene ligger i over 6 mnd. virksomme under og i nærområdet til behandlet anlegg.

48 anlegg og dermed enorme områder er blitt eller blir forgiftet med disse stoffene - hva blir det neste som i desperasjon over tilstanden ved anleggene taes i bruk?

Endret av kamico
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er ikke myndighetene på banen og forteller folk at SFT utelukker heller ikke at mennesker kan bli påvirket gjennom forurenset blåskjell og krepsdyr.

Som plantevernmiddel brukt i skogbruket er dette ikke lov å bruke nærmere enn 30m fra vann. SFThar gått ut med advarsler mot at disse stoffene ligger i over 6 mnd. virksomme under og i nærområdet til behandlet anlegg.

Fordi Myndighetene har tiltro til industrien, og begrunner det med at det er her ekspertisen er, og at det er industrien som jo vet hvor skoen trykker og kan sette inn de rette tiltakene.

Det er sant!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi Myndighetene har tiltro til industrien, og begrunner det med at det er her ekspertisen er, og at det er industrien som jo vet hvor skoen trykker og kan sette inn de rette tiltakene.

Det er sant!

^_^ Og med det resultatet at den sakte stigande bestanden av hummer vert satt ned på prioriteringslista her som lusabestandane er størst. Kanskje kan og lokale hobbyfiskarer komma på banen no når deira interesser er truga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel "legemiddelverket" (eller hva de nå heter) som godkjenner et preparat, men da sannsynligvis kun i forhold til restverdier i filet og fare for human helse ved inntak av de kreftfremkallende metabolittene til disse stoffene? Mener SFT hadde disse innsigelsene inne hos "legemiddelverket" allerede før preparatet ble godkjent uten å bli tatt hensyn til?

Hvis det fantes annen miljødokumentasjon som "frikjente" preparatet, vill det forbauset meg at SFT både i 1998 og i dag har opprettholdt sitt standpunkt? Regner med at begge får samme dokumentasjon på bordet, eller skaffer den til veie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel "legemiddelverket" (eller hva de nå heter) som godkjenner et preparat, men da sannsynligvis kun i forhold til restverdier i filet og fare for human helse ved inntak av de kreftfremkallende metabolittene til disse stoffene? Mener SFT hadde disse innsigelsene inne hos "legemiddelverket" allerede før preparatet ble godkjent uten å bli tatt hensyn til?

Hvis det fantes annen miljødokumentasjon som "frikjente" preparatet, vill det forbauset meg at SFT både i 1998 og i dag har opprettholdt sitt standpunkt? Regner med at begge får samme dokumentasjon på bordet, eller skaffer den til veie.

Finner lite konklusjoner og pålitelig forskning på konsekvenser av disse stoffene. At de ble brukt i stor skala før 1999 og med 3mnd. intervaller er kjent . Halveringstiden på midlene er oppgitt til 75 dager +/- og at det er totalødeleggende for hummer, krabbe, reke, rødåte og krepselarver m.m. Så det ble brukt nye doser før den første dosen var redusert vesentlig i sedimentene under og rundt anleggene.

Det ble også innført 60 dagers ”karantenetid” før slakting og konsum.

Metabolitter ble ikke forsket på seriøst.

En kan jo lure på opphopninger i næringskjeden og forspiserene under merene og i nærheten av anleggene. Hva med disse i forbindelse med metabolitter?

Dette er jo den fisken mange spiser og bøter er gitt for fiske nærmere enn 100 m til anlegg. Mange turister og fastboende fisker jo nesten oppi anleggene og er ikke klar over hva som skjer med medisinering og giftbruk i foret denne fisken spiser, ikke noe sjakktrekk å lage seg mølje med lever og rogn fra torsk fanget nær disse lusfabrikkene :)

I det store og det hele blir dette bare antagelser og en masse halvforskning med dyreforsøk og lite konklusjoner.

Saken er at Ektoban ble ansett så farlig og ødeleggende at det ble inngått en avtale der anleggene ikke skulle bruke dette for ikke å få internasjonale negativ omtale og nedgang i salg.

Nå er det full rulle igjen og oppdretterene viser nok en gang at de har planer om selvdestruksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.