Årets første forsøk etter skaten

[Fisk og rask]

Det var nesten vårstemning på strilelandet mandag, og med høy sol, plussgrader og ikke så mye som et vindkast i luften var det jo opplagt hva som måtte skje etter jobb. Utstyret lå allerede i bilen, sammen med agn fra den kjipeste blanketuren noen gang søndag kveld. Jon var på jobb ute i distriktet, og vi ble enige om å møtes sånn cirka på halvveien for å prøve ut en kremplass som er kjent for å levere mye kvalitet, mellom annet skate.

Nå er jeg fullstendig klar over at det er litt tidlig å prøve seg på skaten fra land her på våre kanter, men den plutselige vårdagen inspirerte til å gi det hele et forsøk likevel. Vi fikk også med oss Sindre, som jobber ikke langt fra plassen og som også var lysten på en fisketur.

Denne plassen er ikke som de fleste andre stedene vi har fisket de siste månedene. Her er storhavet nærmeste nabo, og det er det strømfulle smale sundet og de næringsrike bunn- og vannmassene som gjør at fisken trives her inne. Dybden er ikke mer enn 40-50 meter på det absolutt dypeste, men artsantallet og ikke minst størrelsen på en del av fiskene som er tatt her er imponerende.

Pulleyer agnet med makrell og reker ble sendt utover i sundet, og så var det bare å vente. Sindre, som er ny i agngamet, sverget til slukfiske tiltross for dystre spådommer fra entouraget. Sistnevnte skulle vise seg å få rett.

Etter en liten halvtime begynte det så smått å tikke hos Jon, og etter hvert som nappingen ble mer konsekvent for så å gå over i et lengre run, satte han tilslaget. Svaret fra havet var kontant, og den nye Okuma-stangen fikk en herlig bøy.

Jon med fast fisk for første gang på en god stund.

Fisken der nede gav kraftig motstand, og siden ingen av oss noen gang har fått skate på stang er det ikke fritt for at forhåpningene var til stedet. Like etter ble enhver tvil feid til side. Opp fra det blikkstille sundet kom nemlig en gammel kjenning sigende, en fin lange. Kleppen satt som den skulle, og Jon kunne konstatere en etterlengtet fisk det var verd å ta med seg hjem.

Kleppen sitter som den skal, og fisken er berget.

Lawsonen viste 2960 gram, men fisket på 30 meter, og uten tegn til trykkfallssyke, gav den 79 centimeter lange fisken bra kamp fra seg.

2960 gram tatt på grunt vann.

Fisken hadde ikke mer enn så vidt blitt sendt til de evige jaktmarker før det runnet heftig hos meg. Fisken tok tre-fire meter snøre før jeg rakk frem til stangen, men så var det stopp. Skaterun? Agnet fikk ligge et kvarter til uten at noe skjedde, og så var det agnsjekk. Jeg hadde nok av agn igjen, men hengte på en tynn markellstrimmel til for sikkerhetsskyld, og festet den godt med surretråd.

Agnet hadde ikke mer en så vidt nådd bunnen før det på ny var aktivitet. Stangen holdt jeg fremdeles i hendene, og når jeg strammet opp var det liv i andre enden.

Fint vær og fisk i andre enden. Kan det bli bedre?

At det var snakk om småfisk ble fort klart, men det var nå likevel dagens første for min del. Opp kom en vilter liten hyse, som ikke var noe å ta med seg hjem, men som viste et imponerende fargespill og meget store finner for arten. Fisken fikk svømme videre til neste år.

Ikke av de største akkurat, men fin å se på til å være hyse.

Da hadde agnfiskerne to stykk på land, mens slukfiskeren ikke hadde kjent noe som helst. Det var rett før Sindre gav opp, men så nappet det plutselig. Like utenfor tarekanten slapp imidlertid fisken, og dermed var det status quo. Hos Jon var det stadig aktivitet i stangtuppen, men ingenting som tok skikkelig. Han var uansett strålende fornøyd med sin nest største fisk fra land noen gang, og tok livet med ro med YT og Jaffa-kjeks.

Så nappet det hos meg igjen, men det stilnet fort. To minutter gikk og ny aktivitet. Tilslag. Fast fisk! Nok en gang ble det raskt klart at dette var noe beskjedent noe, men et håp om en liten kloskate, en var av ett eller annet slag eller en annen flating var til stedet. Opp kom da selvfølgelig en lange i cabanos-size, som Sindre håvet på ren entusiasme.

Sindre med monsterfangst i nettet.

Kilosfisken skulle egentlig få friheten igjen, men så kastet den svømmeblæren og slaget var tapt. Noen fiskepinner var fisken uansett god for, så greit nok.

Liten, men trykkskadet. Noen fiskepinner blir det nå i alle fall.

Nå skjønte også Sindre at han måtte over på agnfiske, og utstyrt med karpestang, oppheng og markell/reke-combo gikk han løs på nye utfordringer. Det ble med forsøket. Nå stilnet det nemlig helt av, i alle fall i et lite kvarter. Så hylte det på ny i snellen min, og også denne gangen forsvant det en del meter før fisken slapp byttet sitt. Hva som dro så sinnssykt frå vi aldri vite, men man gjør seg jo noen tanker. Etter dette døde det helt ut, og siden alle hadde ærend andre steder pakket vi sammen forholdsvis tidlig.

Det ble ikke skate på første forsøk, men året er ennå veldig ungt. Det er vel en overhengende fare for at det blir brent noen timer her ute i paradis i løpet av våren og sommeren.

Endret March 2, 2011 av Fisk og rask

[Vilhelm]

bytt ut pulleytacklet med et glidende tackle neste gang. aldri for tidlig for skate

[Fisk og rask]

bytt ut pulleytacklet med et glidende tackle neste gang. aldri for tidlig for skate

Mottatt

[Triturus]

Er man lei av bifangst så kan man bare øke agnstørrelsen også, en hel/halv makrell/sild/sei på et par-tre hekto blir knaska i seg uten problemer, også slipper man småhysene

[Fisk og rask]

Men det er jo så moro med småhyse... Ble nesten litt imponert over at hysen klarte så stort agn på så store kroker som den tok denne gangen. Fisket nokså grovt egentlig, men tar det opp enda en nåtsj neste gang. Takk for gode tips

Endret March 3, 2011 av Fisk og rask

[Area]

Takk for flott rapport Hjelper en stakkar med fiskefeber på jobben

[Arachnida]

Hyse er en grådig fisk, bare den får tid til å svelge agnet. En kompis fikk hyse på makrellflapper av 300gr makrell