Helgens fiskerier og fanteskap

[Fisk og rask]

Jeg hadde egentlig ikke satt av tid til fiske denne helgen, men fredag etter jobb åpnet det seg opp en luke på noen timer. Avgjørelsen om å prøve en ny plass jeg har fundert på en stund ble tatt i løpet av noen minutter, og klokken 15. 30 var jeg på plass på idylliske og uberørte svaberg. Kvarteret senere kom også Jon og Eirik kjørende. Eirik hadde vært på Campelen og kjøpt seg surfutstyr tidligere på dagen, og han og Jon hadde nå hatt seg en liten time på ferjekaien på Steinestø for å øve på kastteknikker. Ennå gjenstod litt arbeid for den ferske kystmeiteren, men motet var på topp. At Jon, som den siste tiden har hatt fullstendig fisketørke, også hadde dradd opp sin første fisk over kiloet på sikkert 25 effektive fisketimer i løpet av økten på Steinestø, bidro også til økt motivasjon. Fisken var for øvrig en lange på rundt 1500 gram, så ennå var det godt med rom for forbedring.

Kort oppsummert leverte ikke den nye plassen som jeg hadde håpet. Her var det ikke mer enn rundt 30 meter dypt, tiltross for at fjellet stuper i fjorden på alle kanter, og i løpet av to og en halv time var det ikke så mye som ett napp å spore. Når så regnet og vinden satte inn for full musikk tok vi kvelden. Jeg er helt sikker på at denne bortgjemte plassen kommer til å levere varene når det blir litt varmere i sjøen, men 1. april var altså ikke datoen i det hele tatt.

Lørdagen min gikk med til fotball og festivitas, og det var egentlig bare det været tillot også. Men på vei hjem natt til søndag hadde det imidlertid skjedd saker og ting utendørs. De 15 sekundmeterne fra nord hadde lagt seg strykeflate, og det er ikke fritt for at det rykket i fiskefingrene da jeg så den speilblanke fjorden som lå stykkevis opplyst av gatelykter rett nedenfor heimen. Men på dette tidspunktet var altså både Torresen og Rosemouthen innabords (les: Amatør på sin første vinkveld ever), og å gå til godkaiene er for langt, i alle fall med både stenger, pod og klepp på ryggen. Derfor fikk godvær være godvær.

To som ikke hadde konsumert denne kvelden var Jon og Eirik. De hadde håpet på bedre vær, og det hadde de fått. Derfor hadde de lagt turen ut til havmusviken i det klokken bikket midnatt, og det var en tur de ikke skulle komme til å angre på. Klokken 02.23 tikket første melding inn. Eirik hadde fått sin aller første fisk på kystmeiteutstyr, og som alle skårungene Team Timevis drar med seg på tur, var det jo ingen tvil om hva det var for noe. Havets Boeing 737 hadde nok en gang gått inn for landing i teamhåven, og en strålende fornøyd Eirik kunne konstatere havmus på 1080 gram som sin kystmeitedebutfisk.

Eirik med sin aller første fisk på kystmeiteutstyr, en havmus på 1080 gram.

I fugleperspektiv.

Utover natten skulle også Jon få uttelling, først i form av en lange på vel halvannen kilo, og så en langt mer velkommen hågjelpers på 860 gram. Eirik mistet også en fin lange etter å ha pumpet den nesten helt opp fra bunnen. Litt senere brøt den sprengte fisken vannflaten, men den fløt opp så langt ute at karene på kaien ikke fikk tak i den før strømmen førte den ut i natten. Eirik gav seg rundt klokken 05.00, men baronen holdt det gående enda ett par timer. Da det ikke skjedde stort flyttet han seg noen kilometer østover, og slo i hel hele morgenen og formiddagen på en annen kai, uten annet resultat enn mye smånapping og lite fast fisk.

Etter å ha brukt søndags formiddag til å demontere gammelt inventar som skal kastes, fikk jeg middag hos svigermor. Yr, Pent og Storm meldte alle om bra med vind utover kvelden, men tre dager inn i ny måned stod jeg fremdeles fiskeløs, så vind fikk bare være vind. På vei nordover til en av gromkaiene ute mot storhavet stakk jeg innom en trøtt fiskebaron og lånte en ekstra stang. Etter å ha fisket seg gjennom halvannen flo/fjære-syklus vurderte han å ta seg en lur, men utelukket ikke at han kanskje tok seg en tur utover litt senere. That´s the spirit…

Vel fremme på kaien konstaterte jeg at de nettbaserte værvarslingstjenestene hadde truffet spikeren på hodet denne ettermiddagen. Det stod friskt rett imot, men med åtte-ni grader i luften var det ikke så galt at en ikke tåler det. Ett litt større problem var at det var helt utfjæret, så optimismen var ikke helt øverst i kirketårnet når den første sildefileten ble sendt sørvestover. På i overkant av 100 meter fant spilesøkket feste, og stangen fant plassen sin i poden. På den andre stangen satset jeg stort, og en hel sild ble festet og grundig surret fast i to store kroker. Herligheten gikk naturlig nok ikke så langt, men 40 meter fra kaien var mer enn nok til å komme ned på 70-80 meters dybde. Så var det bare å vente.

Stort agn til stor fisk...

Det gikk bare rundt ett kvarter før det var bevegelse på den hele silden. Salinaen krenget i poden, og to-tre meter snøre ble dradd av snellen i rolig tempo. Så ble det stille igjen. En halv time senere sveivet jeg opp for å ta agnet nærmere i øyesyn, og silden var nå blitt ett bakstykke fattigere.

Mens vi venter...

Agnet ble kastet ut på ny, og mens jeg slapp snøret mot bunn begynte det å tikke på Devilsticken. Salinanen ble satt i poden og fikk slippe ut snøre selv, for da tilslaget med Devilsticken ble satt var det fast fisk.

I dypet ble det jobbet hardt, og i mitt stille sinn anslo jeg fisken til å være en lange på tre-fire kilo, da jeg har fått en del av denne sorten her tidligere. Etter en grei kamp ble det lettere å dra 60-70 meter oppe i vannet, og det var tydelig at fisken var sprengt. Noen minutter senere kom en fin brosme til syne. Kleppen satt som den skulle, og fisken dro vekten til 3580 gram, min nest største brosme fra land noen gang.

Min nest største brosme fra land noen gang, 3580 gram.

Nytt agn ble sendt ut i samme området, der det ettersigende skal bo mye bruskfisk. Selv er jeg på jakt etter å krysse svarthåen av på listen min, og der agnet mitt nå lå er det tatt flere eksemplarer av arten. Men etter at brosmen var vel på land stilnet det helt av.

En halv time senere kom en hvit kassebil kjørende nedover brekkene, og ut kom Jon halsende med stang og fiskebag. 16 fisketimer det siste døgnet var tydeligvis ikke nok, så nå var han klar for mer. Jon har faktisk til gode å få fisk på denne kaien, så det var med en viss lettelse han konstaterte at noe hadde tatt agnet hans etter bare ti minutters fiske. Det som kom opp fra havet var dessverre ikke det helt store. En lyr på rundt kiloen fikk raskt friheten tilbake, men selv om den så ok ut hadde den tydeligvis ikke tålt turen opp fra dypere vann. Til slutt måtte den bare fiskes opp igjen og gis nådestøtet. Noen fiskepinner var den uansett god for.

I serien: Typer du ikke vil møte i en mørk bakgate... med liten lyr.

Jon på resultatløs storfiskjakt.

Fisket var ikke det helt store denne kvelden, men optimismen min steg noen hakk da det begynte å nappe ute i bruskland. Tilslaget satt som det skulle, og fisken i andre enden gav motstand som ville passet en liten hai perfekt. Fem minutter senere kunne jeg, litt skuffet, konstatere at det var nok en brosme, denne på rundt kiloen, som hadde tatt silden. Bruskfisken glimret nok en gang med sitt fravær på denne kaien.

Ettermiddagens fangst. Ikke det helt store, men fisk i alle fall.

Tre kvarter gikk uten at noe mer skjedde, og klokken 21.00 pakket jeg sammen for kvelden. Jon gav det hele ytterligere en time, men det forble dødt der ute i fjorden.

Aprils første fisker er i alle fall sikret, og delmålet om å få fisk hver måned i 2011 lever fremdeles i beste velgående…

Endret April 4, 2011 av Fisk og rask

[Snorre]

Flott havmus!

[Martin S]

Herlig lesning! Grattis til Eirik med flott surfdebyfisk, og hatten av for sprek innsats i helgen