Oppsyn

[ErikR]

Har en liten sak som det kan være greit å høre andres meninger om:

Fisker på en lang sone der jeg har sesongkort. På sonen er det 3 oppsynsmenn. Disse er greie folk som gjør det de skal og holder orden.

I tillegg har vi en gjeng med grunneiere som løper rundt og kontrollerer. På kortet står det ikke definert hvem man skal fremvise kort til. Endel av grunneierne hevder de har rett til å sjekke kort, noe mange fiskere ikke liker. Enkelte har også nektet å fremvise kort.

Selv er jeg litt irritert på hvordan enkelte grunneiere går frem. Det lyser lange veien at de vil ha hølen for seg selv, selv om kulpen er endel av sona og bevegelig fiske gjelder også her. De skal sjekke alt og alle, med det formål at folk synes dette er plagsomt og skygge banen..

Grunneier har selvsagt suveren rett til fangst på sitt område, det er udiskutabelt. Men hvorfor har vi egentlig oppsyn? Oppsynet legitimerer seg ved å fremvise et oppynskort. - Et bevis på at de er oppsyn. Hva med grunneierne? De har jo ikke noe bevis for dette. Om grunneierne skal løpe rundt og kontrollere folk, så bør de også ha noe slikt. Ellers risikerer en jo at "alle" skal gå rundt og sjekke kort.

Jeg har snakket med oppsynet og de har ikke noen konkret ordning der grunneierne er endel av oppsynes. Jeg mener uansett at dette burde stått spesifisert på fiskekortet.

Hva mener dere andre om dette? Bør grunneiere også være oppsyn, eller burde man ha et profesjonelt oppsyn?

[ole14]

Grunneiere har rett til å sjekke kort, og du som fisker skal fremvise dette samt vise legitmasjon, så lenge dette står i fiskeeglene.

Ja jeg mener at det bør etableres et proffisjonelt oppsyn på laks både i sjø og i elvene. Ser dessverre at det er blitt en ukultur i enkelte områder av elvene her på sørlandet, der hverken fangstmetoder, kvoter eller redskapsbruk blir respekter. Dette bør tas hånd om av et proffesjonelt oppsyn som får betalt for jobben. Jeg har selv erfaring som oppsyn og vet hvor myet tid dette tar. En sak som fører til anmeldelse tar melleom 30-50 timer med arbeid og dette er det desverre ikke mange som er interessrt i å gjøre på dugnadsbasis. Det å være oppsyn er ikke noen god kombinasjon med det å ha en glødende fiskeintersse, da det ofte er når forholdene er gode at behovet for oppsyn er størst.

Tror et proffesjonelt oppsyn vil tvinge seg frem over tid ellers vil det kunn være begrensning av fisketid som vil være det mest effektive begrensningstilltaket for elvene. Det er også viktig at den interne selvjustisn blir ivaretatt og at juks ikke blir tolerert internt i fiskemilijøet.

Endret July 28, 2011 av ole14

[ErikR]

Men hva menes med oppsyn på fiskekortet? Er det grunneier, eller de fastsatte oppsynet fra elveeierlaget?

Veldig forvirrende! Skal ta dette opp med elveeierlaget. Jeg er ikke gira på å ha sure egoistiske grunneiere som sjekker alt og alle. Da bør de heller trekke seg ut av elveeierlaget...

[FiskeKompis]

Det er viktig at slike saker har tydelige linjer og minst mulig "grå soner". Desverre finnes det mennesker som utnytter situasjonen. Mener selfølgelig ikke at dette nødvendigvis er tilfeller i denne saken. Mitt råd er derfor: er "grunneier" hyggelig og respektfull, vis ham leg og kort. Er han derimot ubehagelig og ufin ( og du er humør til litt krangel..hehe )krev legitimasjon fra ham + legitimasjon på at han er grunneier. Makt skaper i det rette "flora" avmakt.

[rogna]

Det vanlige er at teksten er denne: "på forlangende av oppsyn, politi, grunneier eller den han bemyndiger skal fiskekort / fiskeravgift forevises."

[Turin]

Man skal ikke vise fiskekort til hvem som helst. Kommer det en grunneier og spør etter kort, ja da får han bevise at han er grunneier. Ellers kan jo hvem som helst si de er grunneiere og gå og sjekke kort. Og for å unngå problemer så bør de som er grunneiere ha eget kort med rette stempler og underskrift som de kan vise fram. Er han ulegitimert, ja da har han heller ingen makt.

Det er jo 2 typer oppsyn. De med begrenset politimyndighet og de uten. De som har begrenset politimyndighet har blant annet lov å spørre om personalia, gjøre beslag ved STERK mistanke eller bruke tvang om det er nødvendig.

Den andre gruppa oppsyn er de som opererer på oppdrag fra elveeierlag/grunneierlag. Disse kan ikke kreve å se legitimasjon/personalia. De kan heller ikke ta beslag i noe. Så om det skulle bli en situasjon der det er anmeldelse til stede, så blir det opp til grunneierlag å utføre den anmeldelsen. Hadde det vært snakk om oppsyn med begrenset politimyndighet så hadde det vært hans oppgave å gjøre anmeldelse. Han har også som tjenestemann taushetsplikt, og det selv for grunneierlaget.

Så det jeg ville gjort er å bedt den såkalte grunneieren uten gyldig tjenestebevis eller legitimasjon om å sette seg ned, og så nevner du rolig at han må ha med seg et bevis som beviser at han er den han er. Ellers kommer hvem som helst til å spørre om kort med unnskyldning at de er grunneiere. Og dersom han da fremdeles vil se kortet uten å ha vist sine papirer fram, så ber du vedkommende om å dra dit pepperen gror.

Så jo, oppsynet bør være organisert og proffesjonelt. Grunneiere med dårlige manèrer vil ikke ha den samme respekten som et helt vanlig oppsyn som går fram på den rette måten.

Har også sett kort der det står at fiskekort skal forevises på forlangende av innehaver av gyldig fiskekort. Tror egentlig denne er litt i gråsonen, da denne åpner for at folk bare på jævelskap krever å få se fiskekort. Mener her at det ikke er ulovlig og ikke vise, men at i slike tilfeller blir det mistanke, og disse fiskerne kontakter de med de rette privilegiene for å få vedkommende til å vise kort eventuelt.

Sakser et par artikler om oppsyn:

Hvorfor trenger vi oppsyn?

Grunnlaget for oppsyn er at det foreligger et faktisk behov for en slik ordning, og at et fravær over kortere eller lengre perioder vil medføre negative følger i forhold til verdier. Hensikten med oppsynet er altså å forebygge at ulovligheter skjer, ved at oppsynet er aktivt og tilstedeværende. Det er dette vi kaller "oppdagelsesrisikoen."

Man skiller mellom to typer oppsyn:

1: Oppsyn uten BPM. Altså privat oppsyn.

2: Oppsynsmann med Begrenset politimyndighet (BPM).

PRIVAT ORGANISERT OPPSYN

Hvem som helst som måtte føle behov for det, kan i prinsippet opprette og organisere oppsynstjeneste for å beskytte eiendom eller interesser. Dette kan f.eks. være grunneiere, grunneierlag, jeger og fiskerforeninger eller firmaer. Men det er en del forutsetninger som må være tilstede, og en del rettslige og faktiske forhold som må være klargjort, for at en skal kunne være sikker på å få etablert en effektiv og komplikasjonsfri oppsynstjeneste.

1. Fulmaktsforholdet må være klare og dokumenterbare. Den privat organiserte oppsynsmann utleder sin myndighet fra fra oppdragsgiveren og kan i prinsippet ikke få en videre myndighet enn det oppdragsgiveren besitter, med mindre oppsynsmannen er blitt tillagt slik utvidet myndighet f.eks ved tildeling av BPM.

2. Arbeidsinstruks må være utarbeidet i skriftlig form. Likeledes skal alle rettigheter og plikter for oppsynet, samt myndighetsområde, geografisk, saklig og tidsmessig være beskrevet. Likeledes skal gitte delegasjoner være klare.

3. Gyldig "tjenestebevis" skal være utferdiget til oppsynsmannen av oppdragsgiveren.

4. Oppsynsmannens kompetanse er det oppdragsgiveren som må kontrollere og eventuelt sørge for er til stede..

5. Arbeidsgiveransvaret for oppsynet ligger vanligvis hos oppdragsgiveren. Det er derfor viktig at oppdragsgiver kontrollerer sine oppsynsfolk.

Når det gjelder folk som kommer med håndskrevne lapper og kaller seg oppsynsmann ville jeg stilt meg svært tvilende til.

Hva kan så en privat oppsynsmann forlange av den han kontrollerer?

En privat oppnevnt oppsynsmann skal ivareta oppdragsgivers interesser. Han skal altså leve opp til sin arbeidsinnstruks. Som fiskeoppsyn skal han kontrollere i forhold til fiskekort og eventuelt fiskeravgift der dette kreves og at det gyldige regelverk på stedet blir fulgt. Men hans oppgav som oppsynsmann skal ikke kun begrens seg til kontrollør. Han skal også drive informasjon

Når det gjelder spørsmålet om han kan forlange at den han kontrollerer fremviser personalia, så er svaret at nei, det kan han ikke. Den myndigheten er det kun politiet eller oppsyn med BPM som innehar. (Straffelovens § 333).

Kan en oppsynsmann uten BPM ta beslag? Ja, det kan han, men kun under gitte forhold og etter klare regler og forutsetninger. (Se straffeprosesslovens § 213, 203, 206 samt straffelovens § 214 og 209).

En oppsynsmann uten BPM kan ikke under noen omstendighet foreta ransaking. Derimot kan han selvfølgelig fritt foreta "undersøkelser" i terrenget.

Når det gjelder omfanget av hva en privat oppnevnt oppsynsmann kan foreta seg når det gjelder bruk av tvangsmidler er dette svært begrenset. Kort sagt, så bør en privat oppnevnt oppsynsmann ikke benytte tvangsmidler uten at det er helt og strengt nødvendig.

For det første må man være klar over at bruk av tvangsmidler skal ha en hensikt. Man må også være klar over hva en evt. bruk av tvangsmidler kan innebære. Vi skal være klar over at bruk av tvangsmidler ofte skjer mot vedkommendes vilje. En privat oppnevnt oppsynsmann skal, der han kommer over ulovligheter rapportere til sin oppdragsgiver som eventuellt beslutter en anmeldelse. Verken oppsynsmannen eller oppdragsgiveren kan utferdige bøter. Dette er det påtalemyndigheten so gjør, og da først etter en innlevert anmeldelse. Derimot kan f.eks. et grunneierlag eller f.eks. den eller de som forvalter et fiskeområde utferdige gebyrer ved. f.eks. manglende fiskekort.

OPPSYN MED BEGRENSET POLITIMYNDIGHET

I forbindelse med oppsynstjenesten hender det relativt ofte situasjoner der oppsynsmannen må gi publikum tilrettevisninger og pålegg, bl.a i den hensikt å unngå at ulovlige handlinger blir begått. Hvor det blir oppdaget at det er begått straffbare handlinger, vil det også fra tid til annen være behov for å foreta ransakin og beslag. I andre tilfelle kan det være behov for pågripelse. En "vanlig" oppsynsmann har i utgangspunktet ikke myndighet til å foreta slike handlinger, i motsetning til en polititjenestemann, som i henhold til lov og instruks har en slik rett.

Fra tid til annen hender det at publikum fnyser av begrenset politimyndighet og tror at myndigheten er svært begrenset. Myndigheten gis av politimesteren. Der det er gitt myndighet i flere politidistrikter, er denne gitt av politidirektoratet.

La meg oppklare og forklare hva som ligger i en begrenset politimyndighet (BPM).

En BPM har tre begrensninger:

1. Tjenestens art (f.eks. jakt - fiske - naturoppsyn)

2. Tjenesteområde (f.eks. Oslo, Follo, Romerike, Vestoppland, Nordre Buskerud, Asker og Bærum)

3. Gyldighetstid (f.eks. 1. år ad gangen)

Innenfor disse tre begrensningene har en oppsynsmann med BPM den samme myndighet, rettigheter, rettsbeskyttelse og ansvar som enhver annen polititjenestemann. Han har også den samme tilgang til bruk av tvangsmidler som enhver polititjenestemann. Han kan altså avkreve personalia, beslutte beslag, pågripe og ransake. Men han må også forholde seg til gjeldende regler innen straffeloven og straffeprosessloven. Han kan også beslutte anmeldelse der han mener dette er på sin plass. En oppsynsmann med BPM er altså gitt status som offentlig tjenestemann.

Når det gjelder en oppsynsmann med BPM kreves det at han har en betydelig grad av formell kompetanse innenfor de fagområder han skal føre tilsyn med. Primært vil dette gjelde kjennskap til lover og forskrifter som regulerer utnyttelse, bruk og atferd i hans område. Men det kreves også kompetanse av naturfaglig karakter, samt et vidt omfang av praktisk erfaring. Oppsynsmann med BPM skal i tillegg til sitt oppsynsarbeide også være i stand til å være informativ og en tilrettelegger i naturen.

Begrenset politimyndighet:

Natur- og miljøoppsyn utøves i første rekke av oppsynsmenn som ikke tilhører politiet, selv de fleste politidistrikt også utfører oppsynstjeneste. Begrenset politimyndighet fra politimesteren er imidlertid ingen forutsetning for å drive oppsyn. En grunneier kan utøve oppsyn i kraft av sin eierposisjon. En rekke personer fra grunneierlag, fjellstyrer, fiske- og jegerforeninger og offentlige tjenestemenn har imidlertid fått tildelt begrenset politimyndighet. Hva innebærer dette?

I medhold av politiloven § 20 tredje ledd kan begrenset politimyndighet tildeles andre. Etter Kystvaktloven har Kystvaktens personell direkte fått begrenset politimyndighet. Justisdepartementet har gitt nærmere retningslinjer for tildeling i rundskriv av 24.12.1992 (G-195/92). Til sammen ca 1000 personer har fått tildelt begrenset politimyndighet, med få unntak forbeholdt til miljø- og naturoppsyn. Antall personer med begrenset politimyndighet varierer imidlertid sterkt fra politidistrikt til politidistrikt. Generelt sett har antallet blitt redusert i de senere årene, noe som særlig må ses i sammenheng med at departementet i rundskriv G-43/96 stiller krav om en grunnopplæring. Det er også svært ulik praksis i politidistriktene med politiets kontakt med og koordinering av oppsynspersonellet.

Hva innebærer begrenset politimyndighet?

Begrenset politimyndighet kan begrenses på ulike måter, til en bestemt del av landet, f eks til ett eller flere politidistrikter eller til en eller flere kommuner, til bestemte politimessige gjøremål eller til et saklig avgrensede områder (nærmere angitte lover), men omfatter for øvrig den myndighet en polititjenestemann har.

Tidligere var oppsynet ofte begrenset til jakt- og fiskeoppsyn, men i dag gis det ofte begrenset politimyndighet i forhold til viltloven, laks- og innenlandsfiskeloven, motorferdselsloven, naturvernloven, forurensningsloven og kulturminneloven.

Hvem kan få begrenset politimyndighet?

Departementet understreker at slik myndighet bare skal gis der søkeren dokumenterer et sterkt reelt behov. I praksis er dette mest aktuelt med natur- og fiskeoppsyn. Etter rundskrivet bør begrenset politimyndighet ikke tildeles grunneieren selv. Men det kan gis myndighet til en representant for grunneierlag som samarbeider om oppsynet om større områder. Ved førstegangstildeling skal det stilles samme vandelskrav som ellers til politiet. Myndigheten skal som regel gis for 1 år om gangen, men kurante fornyelser kan gis for inntil 2 år. Det er politimesteren (eller landsdelspolitimesteren for flere politidistrikt) som utferdiger legitimasjon for begrenset politimyndighet.

Ulike juridiske spørsmål

Oppsyn med begrenset politimyndighet er ikke begrenset til offentlig grunn eller bygde- eller statsalmenning. Oppsyn kan også utøves på privat grunn. Oppsynet har samme adgang til ferdsel som den allemannsrett som ellers følger av friluftsloven, hvis ikke avtale er inngått med grunneier. Hvis begrenset politimyndighet omfatter for eksempel motorferdselsloven, er det ingen tvil om at oppsynsmannen kan gripe inn også på privat grunn, uansett hva grunneierene måtte mene.

Et annet aktuelt spørsmål er om myndigheten også omfatter rett til forfølgelse på snøscooter og om nødvendig bryte f eks fartsbegrensningene, f eks der ungdommer på snøscooter forsøker å unndra seg kontroll. Vegtrafikkloven § 11 gir politiet unntaksvis slik adgang og den samme muligheten må også en oppsynsmann med begrenset politimyndighet ha. Oppsynsmannen må videre ha rett til å kreve førerkort og motorvognkort ved snøscooterkontroll.

Hvis oppsynet bruker sin politimyndighet, f eks kontrollerer en mistenkt og opptar personalia, har oppsynsmannen taushetsplikt. Han har ikke uten videre adgang til å gi andre opplysninger om mistenkte og anmeldelsen. Rapport om mulig overtredelse eller anmeldelse skal da gis direkte til politiet, ikke til grunneierlag eller andre.

Bruk av tvangsmidler

Oppsynsmannen har samme adgang til å pågripe, ransake og beslaglegge som en polititjenestemann, men straffeprosessloven stiller strenge krav. Særlig gjelder dette ransaking. For å foreta ransaking av f eks sekk, hytte, telt eller bil må mistenkte treffes på fersk gjerning eller ferske spor eller det er en sterk mistanke om en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder (motorferdelsloven faller dermed utenfor) og det er en nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles. Retten til pågripelse er i realiteten ikke særlig større enn den enhver borger har (når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor). I medhold av politiloven § 8 første ledd nr 3 kan en med politimyndighet også innbringe personer til politiet når de ikke vil oppgi personalia (navn, fødselsdato og bosted) eller det er grunn til å tvile på riktigheten av de oppgitte personalia. Beslag f eks av våpen eller vilt, kan foretas når gjenstanden antas å ha betydning som bevis og det er fare ved opphold.

Utøvelse av politimyndighet

Det er den enkelte politimester som alene gir direktiver om hvordan politimyndigheten i politidistriktet skal utøves. Politimesteren mottar sine direktiver utelukkende fra Justisdepartementet. Dette har betydning i forhold til andre og særlig større aktører med begrenset politimyndighet, som Statens Naturoppsyn (Miljøverndepartementet), Fjelltjenesten/Statskog (Landbruksdepartementet) og Kystvakten (Forsvarsdepartementet).

Minst like viktig er politimesterens ansvar for samordning av all polititjeneste, slik at den totalt sett ikke bare foregår i samsvar med hans prioriteringer, men også på en måte som sikrer så stor effektivitet som mulig totalt sett. Mye taler for politimestrene ikke i tilskrekkelig grad ivaretar disse hensyn.

Uniformering

Det er ikke gitt regler om at BP-personell må være uniformert eller bære ytre tegn på at de har begrenset politimyndighet. Merking som politimyndighet må alltid godkjennes av politimesteren. Oppsynet kan imidlertid med fordel bære tegn på at de utøver naturoppsyn, f eks med armbind, vest eller jakke- eller luemerke. Politiloven § 20 fjerde ledd pålegger at vedkommende skal ha politilegitimasjonen med seg under utøvelsen av myndigheten, og at legitimasjonen skal vises frem på forlangende. Det siste er neppe noe problem. En ser heller flere eksempler på at politilegitimasjon brukes i utide. En politiinspektør opplevde nylig å bli stoppet med bevis på begrenset politimyndighet på en privat parkeringsplass i forbindelse med kontroll av betalt parkeringsavgift. At det er tildelt begrenset politimyndighet for et slikt formål er heller ikke lett å forstå.

Rapportering

Det er mange oppsynsmenn med begrenset politimyndighet som politiet aldri hører noe fra, bortsett fra når de skal ha fornyet sin politimyndighet. Det er ikke holdbart. En oppsynsmann som ikke har inngitt en rapport om lovovertredelse på 10 år har neppe heller noe praktisk behov for en slik myndighet. De fleste politidistrikt bruker standard blankettskjema for rapport om lovovertredelse ved naturoppsyn (med flere gjenparter). Det er også ønskelig at alt oppsyn gir politidistriktet en årlig oversikt over utført oppsyn, f eks på det statistikkskjema som er utarbeidet til dette formålet.

Avslutning

Mye taler for at de mange spørsmål som knytter seg til begrenset politimyndighet ikke har fått den nødvendige oppmerksomhet, verken fra Justisdepartementets rundskriv av 24.12.92 er ufullstendig og dessuten for gammelt. Det sier seg selv at det faktum at rundt 1000 personer har begrenset politimyndighet krever oppmerksomhet og adskillig sterkere styring enn i dag. Forholdet til Kystvakten, Fjelltjenesten og Statens Naturoppsyn krever i særlig grad større oppmerksomhet. Disse forhold bør tas hånd om på sentralt nivå.

Endret August 15, 2011 av Turin

[Kay-Arne Olsen]

Klart at grunneier kan sjekke deg i hue og ræva så lenge du er på hans grunn! Det er vel vanlig praksis? Hvor mange bruker tid på og gå rundt og si at de er grunneier og spør om fiskekort vis han ikke er det:-) Selvfølgelig bør grunneier være hyggelig.

[Turin]

Klart at grunneier kan sjekke deg i hue og ræva så lenge du er på hans grunn! Det er vel vanlig praksis? Hvor mange bruker tid på og gå rundt og si at de er grunneier og spør om fiskekort vis han ikke er det:-) Selvfølgelig bør grunneier være hyggelig.

Han kan ikke kreve å se personalia. Og det at han er grunneier får han dokumentere at han faktisk er det før han kan gi pålegg. Når han har sitt på det tørre, så kan han bortvise deg fra grunnen. I mindre vassdrag er det mange eksempler på at det er kommet folk som sier at de er grunneiere og skal på død og liv se kort. Noen med hensikt at noen "fremmedfolk" står på den beste fiskeplassen, og han ønsker å få dem bort. Hvordan ville du reagert på en plass der alle kjenner alle at det kom en vilt fremmed og sa han var grunneier og ønsker at du skal vise kort? Klart, jeg ville sagt at han faktisk skal bevise hvem han er før han fikk se kort. Det er en prinsippsak det.

Som regel er ikke grunneiere noe problem i forbindelse med fiske. 49 av 50 grunneiere er hyggelige, og de fleste føler ikke det er deres oppgave å sjekke kort. Dette har de egne folk for.