Lyr som liker sypiker

[Fisk og rask]

Etter å ha vært på sjøen med et heller utålmodig følge søndag ettermiddag, og på ingen måte fått fisket fra meg, ble det til at jeg måtte ha meg en tur etter lyren samme kveld. Nå har det seg slik at det er en utrolig fin lyreplass bare ti minutters lett jogg fra heimen, og hvorfor gå over bekken etter vann?

Like etter at Brann hadde halset seg inn til tre poeng i Skien, trakket jeg av gårde med Beast Master 10-30-en og den nyinnkjøpte Okuma Trio-en. Jeg kan ikke huske sist jeg bare hadde med meg en stang på fisketur, men det var ganske behagelig å ikke være nedlesset i utstyr der jeg gikk.

Den lille gromkaien ligger slik til at en har størst sjanse for å finne den om en kommer sjøveien, med mindre en vet hvor en skal. Stien, hvis den i det hele tatt kan kalles en sti, går mer eller mindre rett ned, men i bunnen av et juv flater det hele ut, og plutselig er en fremme. Kaien er liten og full av armeringsjernfeller, men den ligger altså med bratte fjell på alle kanter, og i brådypet rett utenfor land liker den store havlyren seg i de varmeste månedene våre.

Av en eller annen grunn har jeg ikke fisket her i år, men opp gjennom hele barndommen var det her jeg slåss med sprek lyr. Tre fisker mellom 6,9 og 7,0 kilo har det blitt her, men ingen over 7 blank. Fanget fisk mellom 2 og 6 kilo finst i hundretall. Dette er rett og slett en gromplass om du er på jakt etter den underbitte jegeren med de store rovøynene. Og det var denne jeg var ute etter søndag kveld.

På denne plassen fisker jeg vanligvis tradisjonelt. Stingsilda på 18 eller 28 gram med grønn rygg har gitt uttallige fisker. Denne kvelden hadde jeg også med meg SG Sand Eels, woblere og poppere, inspirert av SMS sine herlige skildringer på Nidaros Kystmeitelag sin blogg.

Fjorden lå stille og fin i det jeg ankom, men dessverre var det en eller annen luring som hadde satt ut et sniksnøre midt i kasteretningen min. Her er det begrenset med kasteplass som det er, så dette var slett ikke optimalt. Men fiskes skulle det selvsagt, snik i sikten eller ikke.

Gromplassen.

Allerede på første kastet tok en hissig fisk Stingsilda. Den var sint i fem sekunder, før den lydig fulgte med oppover. En lyr på rundt kiloen kom snart til syne, akkurat som antatt. Men under den lille lyren kom noe langt mer interessant. En svær rognkjeks kom kavende oppover langs taren for å se hva som forgikk.

I en fart fikk jeg lyren av kroken og tilbake i sitt rette element. Svaberg og tare ble saumfart etter et skjell eller en sandsnegl, men ingenting var å oppdrive. Dermed bar det opp i skogen for å snu steiner, og et halvt minutt senere var jeg tilbake med en meitemark. Et provisorisk takkel med en liten Spesial som lodd/attraktor, en snørebit og en liten krok ble rigget, og så kunne rognkjeksfisket begynne.

Fisken var selvsagt ikke å se lenger, men nå visste jeg i alle fall at den var i området også i år. Jeg har persen min på arten, en fisk på 4960 gram tatt på reke, fra nettopp denne plassen, og fisken som viste seg denne søndagskvelden så minst like stor ut. Et skikkelig drog, rett og slett.

Etter ti minutter der jeg stort sett hadde konsentrert meg om å unngå sypike og rødnebb, måtte jeg skifte taktikk. Jeg kastet ut åtte-ti meter og lot agnet synke mot bunnen. Dessverre tok en sypike marken på vei ned uten at jeg registrerte det, og når jeg strammet opp et halvt minutt senere var det fast fisk av feil sort. Sypiken hadde for sikkerhets skyld kroken godt nede i magesekken, og den måtte bøte med livet for å berge utstyret.

Ettersom marken nå var borte gikk jeg over til wobbler. Dette var spennende, men ikke særlig effektivt. Smålyren kastet seg over de vrikkende plastikkfiskene, og viste mye bra akrobatikk. Men å lukke kjevene rundt kunstagnene de ble tilbydd, det klarte de ikke.

Heller ikke Sand Eelen fikk fisken helt taket på. En blåstål og en berggylte angrep agnet aggressivt gang på gang, men det virket som det var mer markering av revir enn matauk de drev på med. Den store lyren så jeg ingenting til, og i et siste forsøk på å fange noe skapelig, rigget jeg sypiken som fremdeles lå på land på et Sand Eel-hode. 20 sekunder etter at agnet hadde tatt vannflaten sang det i snellen. Noe hadde tatt sypiken på vei mot bunnen, og det gav seg ikke uten kamp.

På lett utstyr ble det en moro affære med flere fine utras, og selv om jeg raskt skjønte at det ikke var snakk om troféfisk, fikk i alle fall den nye snellen testet seg litt, en test den for øvrig bestod med glans. Etter noen minutter kunne dagens største løftes på land, en lyr som dro vekten til 2860 gram.

Lyr på 2860 gram, tatt på hel sypike.

Sypiken var fremdeles noenlunde inntakt, og fikk sjansen også på neste kast. Etter ti meter med sveiving var det påan igjen. Denne gangen virket fisken mindre, men likevel med eksplosive krefter. En lyr som fikk 1880 gram ut av vekten ble landet uproblematisk, fotografert og satt tilbake, akkurat som artsfrendene før den.

Lyr på 1880 gram, også den tatt på hel sypike.

Nå var sypiken blitt til sypikemos, og dermed var moroa over. Selvsagt kunne jeg gravd mer mark, fisket flere sypiker og fortsatt agnfisket, men nå var myggen blitt såpass innpåsliten at det begynte å bli ubehagelig å stå utendørs.

I det jeg skulle pakke sammen hoppet en fin sjøørret innenfor kasteavstand. To kast senere hadde jeg fast fisk på Møresilda, men den oppførte seg ikke som en ørret. Opp kom en makrell, som ble med hjem som eneste fisk denne kvelden. Den ryker som agn på onsdag, når jeg har fri etter helgevakten. Den svære rognkjeksen så jeg ikke mer til, men jeg vet hvor den bor…

Juli har ellers bydd på lite fiske grunnet feriering i ørkenen, men noen turer har det nå blitt. Interesserte kan lese mer på fiskogrask.blogspot.com

[AreBare]

Fin rapport!

[Snorre]

Flott rapport ja! Lyrfiske er skøy..

[SMS]

Artig å se at noen leser bloggen vår! Lykke til videre med lyren, fin rapport!

[Fisk og rask]

Takker folkens.

Artig å se at noen leser bloggen vår! Lykke til videre med lyren, fin rapport!

NKML lager en god blogg, med fin variasjon av gode skildringer, pene fangster og gode tips. Bare å stå på videre