Et Vestlandstreff til begjær

[Oz]

Det ble, i sin tid, foreslått et treff. Det var to trivelige og duganes herremenn som foreslo det, da de ved en ren tilfeldighet, nærmest som et under, en åpenbaring, hadde kommet over plassen og funnet den verdig et besøk av fiskersidens medlemmer. Plassen lå mellom Stord og Bømlo (ca), og siden dette, uansett hvordan man vrir og vender på det, ligger på vestlandet, måtte det bli et vestlandstreff. Det ble, etter at forslaget var fremmet, vist stor begeistring for ideen blant forumets medlemmer. Redaksjonen var sindig, og ba bermen om å ikke ta helt av før ting var fast bestemt, men dette skulle kjapt vise seg å være bortkastet sindighet. Plassen ble leid, sponsorer skaffet, premier innhentet og pris fastsatt. Forumets medlemmer kastet seg på jubelkoret, og dro sporenstreks til eBay for å handle utstyr. Her skulle alt være klart. Noen kjøpte til og med båt. Kronene ble snudd, konene ble overtalt og dagene ble telt. Her skulle man til Føyno, og det helst med det samme. Sjelden har vel sidene i kalenderen endret seg så sent, sjelden har vel folket gledet seg så mye.

Man gikk og snakket om været. Været er viktig, og det skal aller helst være pent. Taktikk og opplegg ble diskutert, og planer ble lagt. Skulle man i båt? Skulle man fiske fra land? Skulle man kanskje ta med fluestang? Tiden gikk, og ting ble mer og mer spikret. Snart var det tiden, tiden da Føyno skulle bli inntatt av 45 menn, kvinner og barn med storfisk i blikket og et smil rundt munnen. Været var bra, ble dårlig, og så, som ved et trylleslag fra selveste rektor Humlesnurr, ble det bra igjen. Akurat i tide til at treffet begynte.

For det var i gang. Folk hadde kommet fra fjern og nær, fra Tromsø i nord til Egersund i sør, og alle som en var flotte folk med godt humør. Selv kom jeg fra Sandefjord i bil. Turens sjåfør var Tailbait, og avreise var onsdag kveld. Man setter av et par ekstra dager når man først skal til vestlandets speilblanke fjorder for å lure storlanga. Og masse annet... vel 0300 natt til torsdag var vi på plass. Som de første der. Vi la oss til å sove noen timer, man må jo passe på å få nok søvn før man skal fiske, for som kjent er det viktig å være skjerpet og fokusert under jakten på specimenfisk. Intet ble overlatt til tilfeldighetene.

Tidlig torsdag morgen ble jeg vekket av fukt på nesen. Fukten var regn, og jeg rynket på min fuktige nese og lurte på hvor i all verden jeg nå hadde lagt regntøyet. Heldigvis ble det ikke bruk for det grønne oljehyret jeg nok antagelig hadde et eller annet sted i sekken, for etter en liten tids fisking brøt solen gjennom skylaget og ble værende på rette siden av de aller fleste eventuelle skydotter resten av helgen.

Omtrent samtidig som at solen viste seg og smilte til meg svarte det under flytebryggene da jeg prøvde å løfte agnet for å gi det litt liv der nede. Det svarte temmelig lett, og etter kort tid kunne jeg konstantere at treffets første fisk var på land, og det før det hele egentlig var i gang. Skrubba fikk friheten tilbake, og jeg kunne senke skuldrene noe. Det var i alle fall en fisk her, og etter temmelig lang tid som sportsfisker føler jeg at jeg har kompetanse til å konstantere at der det finnes en fisk finnes det ofte fler. Ned igjen med agnet, og det gikk ikke lang tid før jeg kunne konstantere nok en fisk. Denne gang ny pers på en av havets store delikatesser. Jeg smilte godt for meg selv da jeg løftet lomra og så at den veide 690 gram.

Fire fine flate. Treffets fire første lomrer.

Tailbait agner. Klar for storfisken.

Det skulle bli flere lomrer, endel fikk slippe tilbake i vannet, endel fikk bli med hjem til fryseren. Ingen grunn til å kaste god mat. Dagens største fisk var ei flott lomre på 955 gram som kunne landes sikkert av Thor etter en ganske fin fight på den lette haspelstanga. Oppsummeringen torsdag kveld sa at jeg hadde fått opp til sammen tolv lomrer og ei skrubbe, og jeg kunne legge meg med visshet om at treffet for min del i grunn var en suksess allerede før det hadde kommet skikkelig i gang.Man skal i grunn være temmelig bitter og grinete før man misliker flytebryggene på Føyno. Til og med Thor trivdes, selv om han ikke ville innrømme det.

Så lenge man har en god stol er alt vel.

Dagens største, og ny pers.

Fisk klar for håven.

Thor kjører lomre.

Og slapper av.

Slett ikke verst denne heller.

Litt utpå dagen torsdag kom det flere folk. Jevnt og trutt kom de, drassende med fiskeutstyr i fleng, og til enhver tenkelig situasjon. Det så i det hele tatt temmelig bra ut. I alle fall fra der jeg satt, ytterst på flytebrygga. Med snøret i vannet. Utpå ettermiddagen pakket jeg sammen og overlot brygga til andre. Det var jo masse folk, og jeg hadde strengt tatt ingenting å klage over.

Pod og stenger rigges opp. Stadjon er klar for å fiske!

SFK Raufjøringen var representert ved Hugo. Bra ambassadør.

Agn, pils og fiskestang. God helg!

Fiskeglede...

Solen senker seg over Føyno. Dag 1 er desverre over.

Ettermiddagen og kvelden gikk med til å handle mat, hilse på folk jeg i grunn har kjent en stund, drikke øl som smakte godt og prate skit med nye og gamle kjente. Skitprat var det i det hele tatt ganske mye av på treffet. Bra skitprat. Taktikk, agn, kroker, takler, steder og fisk ble diskutert. Det ble skrytt og jugd endel, og enkelte heiv i seg mer alkohol enn hva legen og folk flest anbefalte.

Selv om det ble kveld, natt og morgen, endret ikke været seg nevneverdig. I alle fall ikke i negativ forstand. Sol og skyfri himmel møtte meg da jeg dro mitt trøtte legeme ut av hytta for å komme meg på plass på brygga. Tidlig, trodde jeg. Det var feil. Enkelte, og da spesielt de små og deres foresatte, hadde allerede fisket en god stund da jeg kom ned i nitiden, og kunne melde om noe dårligere bett enn foregående dag. Jeg flyr høyt på gårsdagens fangst, og setter meg til med stor optimisme og massevis av ståpå vilje. Fisken uteblir. Hva er dette? Har jeg mistet mine magiske fiskefingre? Har haillet gått ut? Snodig...

Noen fikk da i alle fall fisk. Gone_Fishing med ny art.

Heldigvis dukker det opp et tilbud om havfiske. Havfiske har jeg prøvd meg på før. Den gang gikk det heller dårlig, men jeg ser ikke skrifta på veggen og går på med liv og lyst. Havfiske er fett! Det er noe jeg kan! Her skal det fiskes diger fisk. Makan til selvbedrag...

Ut bærer det. Affi er skipper, Davidsen og Rein Egil er mannskap/passasjerer i hans båt, og Rønsingen og jeg er rævdiltere og henger etter i en annen båt. Affi er god på fisking på dypet, og har noen plasser som kan levere blålange. Muligheten til ny art er alltid forlokkende, spesielt for Rønsingen, som jeg mistenker har tippet litt over en eller annen kant hva artsjakt angår. Ham om det.

Vi kommer oss på plass, dregger opp, agner kroken og slipper ned. Så er det bare å vente. Og vente. Og vente litt til. Ingenting skjer... Pussig. Jeg sitter med en følelse av deja vu, men rister det av meg. Dette kan jeg, her blir det fisk! Plutselig er det flex i stanga til Rønsis, og ting blir spennende. Han sitter nemlig dønn fast i et eller annet der nede, og det vil ikke opp. Det vil si... Det vil det, men bare litt. Så sitter det sønn igjen. Det er enighet om at det muligens kan være ei gammal line, og Rønsingen begynner å bli svett. Haling etter snøret funker ikke. Haling med snella er fånyttes. Stangtuppen ned i vannet og hard sveiving på lavgiret på Tiagraen blir gitt opp. Om ikke annet er han fornøyd med sine egne knuter og min crimping. Til slutt er det bare en ting å gjøre. Opp med dreggen og kjøre det løs med båten.

Endelig ryker knuten til topshoten. Gutten, rød i trynet og utkjørt, kan dra opp et par hundre meter powerpro, rigge om og slippe ned igjen. I alle fall så fort vi har kommet oss på plass litt lenger ut i fjorden. Jeg slipper ned, treffer bunn etter at søkke, bom, agn og krok har reist ca 320 meter ned i vannet. Mudder. Jan treffer bunn ca 2 minutter etter meg og tre meter unna meg og treffer fisk. Ca 10 sekunder med agnet på bunn, i det han skal løfte det litt opp for å unngå slimålen, er det noe som holder igjen der nede. Fisk? Tja, noe er det da i alle fall, og han begynner på den lange oppsveivingen. Det er tungt, men det er lite liv. I blant stopper han opp for å sjekke om det kan være fisk, og det svarer med noen relativt små napp. Joda, det er fisk, men hva kan det være? Affi og kompani mumler om skate, vi vil helst ikke håpe for mye.

Topshoten viser seg, og jeg lener meg ut for å se. Det er noe der i alle fall... En skygge, ikke godt å si hva, før det kommer lenger opp. All tvil blir feid av banen, og jeg roper «spisskate!». Rønsingen blir merkbart skjelven i beina, og i det den lange snuta på fiske dukker opp over vannet blir vi litt stressa. Hva nå? Kleppen driter vi i, denne skal ned igjen. Håv har vi selvsagt ikke. Jeg viser meg fra min besluttsomme og handelkraftige side. Suger tak i nesa på fisken, vipper den opp i båten, og vi kommer med et unisont gledesbrøl. Aldri har vel noen sett en bedre snuting, Sjelden har vel noen sett en gladere Rønsing.Vekta viser 6,5 kilo, men er i grunn irrelevant. Arten er så enormt kul i seg selv, at vekta har lite å si. Bilder blir tatt, fisk blir kysset og gjenutsetting gjennomført. Den svever nedover i vannet igjen, og er ganske sikkert fornøyd med å ha gitt oss en suveren fiskeopplevelse.

Det er noe tungt i enden av dette snøret...

Det er et godt stykke opp, greit med sele.

Og her er vidunderet. 6,5 kilo nyyydelig skate.

Lett å se hvor den har fått navnet fra

Litt av et nesegrev.

Nei, jeg putter ikke fingra inn her. Nei, ikke om jeg får hundre kroner heller. 200 sierru? Hmm...

Et lite kyss

En nærmere titt.

På vei over ripa igjen. Vi føler vi har sett nok

Komme i gang.

Ikke så lett å gi slipp på allikevel Røns?

På vei ned til mudderet igjen. Måtte vi møte på din mor neste gang.

Etter å ha landet, veid og fotografert fisken, ringte vi litt rundt og informerte om fangsten. Etter å ha ringt til to stykker, ringer jeg Kim Andre, og sier «Jan har fått spisskate!». «Jeg vet», er svaret jeg får. Dette internettet altså... Livsfarlig!

Affi kan velge plasser, og selv om vi ikke så stort til blålanga var det ingen som klagde.Rein Egil kunne også si seg fornøyd, med to brosmer, hvor den største veide 9,4 kilo. «Hva med deg da Åsmund, hva fikk du?», spør dere sikkert. Jeg blanka. Temmelig dumt spørsmål å komme med da.

Mitt største problem på turen var å holde meg våken... Man må bare digge dette fisket!

Rein Egil kjører brosme. Ingen uvant følelse for den karen.

På vei tilbake for å hente oss etter at dreggen har blitt kjørt opp.

Velkomstkomiteen. Folk ville se bilder av skata må vite.

Rein Egil med sine to Brosmer. Flotte fisker!

Gone_Fishing var nok litt redusert etter torsdagens ølling, så han plasserte seg i stolen om morgenen, og ble sittende der resten av dagen.

Fredag kveld var temmelig lik torsdag kveld. Det ble om mulig skrytt og jugd enda mer, det ble intatt dugelig med polvarer, og planer ble lagt for den påfølgende dagen. I tillegg til dette disket Hunter opp med sin sagnomsuste hjortegryte, og alle ble så mette de bare gadd. Tilfeldigvis kom KIS innom også. Han gjorde gjerne det når det var mat på gang.

Lørdagen var det konkurranse. Folk gikk for seg selv, holdt ting hemmelig, skulte stygt på gårsdagens bestekompis og var i det hele tatt skjerpet og klar for kamp. Karl Inge lokket med et premiebord som fikk noen og enhver til å gape, og vi kunne ikke vente med å komme i gang med fisket. 0800 gikk startskuddet, og deltakerne så ut som pensjisdamer på loppemarked for å handle hverandres skrot. Det var forskjellige konkurranser, stort sett et eller annet for alle, fra fluepiskerne til artsjegerne.

For min egen del skulle dagen vise seg å bli så som så... Fru Rønsingen, hennes temmelig mye dårligere halvdel (kvartdel?) og meg hang oss på Ovejan ut på fjorden. Nei, vi skulle ikke trolle, men drive endel lettere havfiske enn det fredagen hadde gått til. Småbåtfiske, er det noen som kaller det, selv om vi primært var ute etter fisk. Eventuelle småbåter fikk bli bifangst. Første nedslipp ga napping og fisk med det samme. Dette lover bra, tenkte vi, mens vi dro opp bittesmå hvittinger. Tomme løfter, var hva det var. Fisk ble det lite av, men kaffe var det mye av. Godt selskap og fin prat er ikke å forakte det heller, selv om jeg gjerne skulle hatt ei slik kveite (bare endel større selvsagt) som Thor klarte å få samme plassen dagen før. Noe fisk ble det, men det var vel i grunn bare lomrepersen til Fru Rønsingen det er verdt å nevne i den sammenheng. Mer interessant er det at vi i stor grad klarte å venne Ovejan av med denne trolinguvanen sin, og gå over til meite. Han vil sikkert ikke inrømme det, men vent og se.

Fru Rønsingen med ny lomrepers. Lørdagens eneste fangst og snakke om for vår del.

Ettermiddagen ble brukt på kikkmeite etter rødspette, og microfiske med Sigurd Davidsen som guide. Guttungen viste meg kjapt ei ulke, og jeg kunne notere en ny art. Lite fisk altså, og de som kom opp var små, men ingen sure miner av den grunn. Mini-Karl Inge, Rein Egils avkom, klarte å vippe opp en fisk som fikk fem voksne menn til å svette og legge seg på magen med nesa i vannet med fiskestang i neven. Lørdagen på Føyno var en meget god dag.

Ny art på meg. Stor takk til Davidsen junior. En dyktig ung fisker!

Nyt pers på svartkutling. Dvs... første jeg har veid. 50 gram var vekta.

Tangsprell er det ikke alle som har på lista, men det har denne unge mannen.

Tangsprell sierru?!? Hvor er agnet!?!?

Så var det på tide med utdeling av premier. Her hadde jeg enormt høye forhåpninger. Vel hadde jeg ikke fått allverdens med fisk, men jeg regnet meg selv som den moralske vinner av samtlige konkurranser. Kanskje med unntak av den med fluefisking... Jeg skulle bli sørgelig skuffet.

Karl Inge sitter klar til å kvitte seg med noe gammelt utstyr han hadde stående innerst i garasjen.

Dagne var god for enkelte, og enda bedre for andre. Min eminente sjåfør, Tailbait, Fikk prøve seg på skikkelig havfiske for første gang. En ilddåp for hans nye båt, kan man si. Det bar ut på sjøen med HelgeS som guide, og man kan si det klaffet. Med en langedouble på over 20 kilo, hvor største fisk veide 12,8 var helgen reddet og vel så det. At han i tillegg flesket til med å vinne førstepremien i «størst fisk fra båt»-konken la jo ingen demper på gleden. En Big baitrunner LC, og en Beastmaster-surfstang er aldri feil. Når fyren samtidig dengte til med seier i konkurransen om flest nye arter var kvelden, dagen, treffet og uka komplett, og all tvil om at båten var verdt å dra med seg over fjellet var feid av banen.

Tailbait soper med seg for noen tusen i utstyr under premieutdelingen.

Kronerulling hadde blitt foretatt, og alle bidro til å få Karl Inge drita. Vi ville berømme ham for den fantastiske jobben han hadde gjort med å arrangere treffet, og han mottok ei god flaske Glenfiddich. Usikker på om han har drukket den, men om han har det husker han det nok ikke.

Spritflasker med etikett er de ikke vant til på Karmøy.

Mannen som hadde stått bak mange av premiene. Etter to slike glass til sovner han.

Flere premier ble delt ut, flere ansikter fikk store smil, og premiebordet ble etterhvert tomt. Jeg vant ikke en dritt, på tross av treffets beste snuting. Fremdeles ganske bitter for det. Jeg måtte gjøre noe for å rette på mitt elendige humør, så jeg fikk med meg Truttakiller som guide, plukket opp noen tips av de erfarne på veien, og la i vei til Tømmerkaien for å notere svarthå på lista. Vi fikk med oss Gstrike, og la i vei. Ankom plassen, rigget opp, agnet, kastet, lot synke, strammet opp, hadde fisk, dro inn, tok bilder av svarthåen, slapp den ut igjen, pakket sammen og dro. Alt på under en time. Effektivitet folkens, effektivitet.

Ny art. Ikke veid, det var det ikke tid til. Mat.

Gstrike med en søt liten Svarthå.

Vel hjemme på hytta igjen hadde Fru Rønsingen brukt litt av dagens fangst og tryllet det sammen til en fantastisk fiskemiddag. Lange i langpanne på en seng av litt av hvert smakte slett ikke ille, og Karl Inge kom tilfeldigvis innom igjen. Rare greier.Maten ble fortært og praten gikk. Sleipe små kvinnfolk fra østlandet sendte en redaktør for å gjøre drittjobben for seg. Et steg opp for ham, i grunn. Resultatet kan dere se

Det vakke så veldig vondt, og det ble ikke blåmerke. Men det kan fort bli hevn uansett...

Søndag morgen var det tidlig opp for å få fisket litt før pakking og rydding tok til.Dårlig med fangst, men vært var bedre enn noen av de tidligere dagene. Det skulle litt til, men det var altså det. Kvikksølvet krøp opp på de 20, og å reise hjem fristet i det hele tatt rimelig lite. Men hjem skulle vi. Å pakke utstyret var i seg selv et prosjekt, både fordi det var mye av det, og fordi det lå spredt utover et nokså stort område. Vurderer å rydde litt mer underveis neste gang, men tviler på at det blir noe av.

Bilen blir pakket og vi legger i vei. Planen er å stoppe i Etne og teste den berømte KISbrygga, for å se om det finnes noe fettfinne vi kan ta med hjem til middag. Før vi kommer så langt, ser vi et velkjent syn langs veien. Det er Land Roveren til Tryta & Co som har stoppet igjen. Ikke akkurat noen stor overraskelse. Servoen var føkka, og uten den var det visst vrient å kjøre. Jeg vet lite om bil, men jeg regner med at det stemte.

Så langt, men ikke lenger.

Det diskuteres hva som skal være neste steg på veien.

Gutten tar det med et smil

Turen videre går innom Etne, uten den helt store fangsten der. Vi ser noen flotte fettfinner, men de vil ikke ta. Hverken flue eller sluk. Jeg ignorer dem litt, og fokuserer mer på flatfisken under KISbrygga. Kikkemeite er gøy uansett, og flyndrer gjør det ekstra moro. Det ble ei lita skrubbe, og etter det slappet jeg mer av i solen. Det var varmt.

Utpå ettermiddagen reiser vi videre over fjellet.Vi har et godt stykke å kjøre, og det er greit å komme hjem i menneskelig tid.

Tailbait tanker drivstoff før Haukeli. Vi er klare for hjemturen.

Jeg var hjemme på slaget tolv. Helt greit, og helt greit å komme seg i seng da. Man blir sliten av Vestlandstreff, men akk for et deilig slit det er.

Takk for en utmerket helg til alle de involverte. Det var hyggelig å hilse på folk jeg før kun har hatt kontakt med via forumet og msn. Dere er faktisk bedre i virkeligheten enn på nett. Det sier jo litt. Er det på tide å begynne å planlegge neste års treff KIS?

Mvh Oz

Endret May 2, 2007 av Oz

[ThorEH]

Dere er faktisk bedre i virkeligheten enn på nett

Pøh

Man skal i grunn være temmelig bitter og grinete før man misliker flytebryggene på Føyno. Til og med Thor trivdes, selv om han ikke ville innrømme det.

dobbeltpøh !

kongerapport som vanlig Åsmund

[Gjest]

Enig med Thor.

[Karl Inge S]

Etter nøye regning har jeg kommet frem til at fra fredagsmorgen til søndagsettermiddag spiste jeg selvlaget mat 4 ganger. De resterende måltidene hoppet jeg over, eller bommet av andre

Bla slafset jeg i meg følgende gratismat

Hjortegryte

Langpanne med fisk

Brosmesuppe

Pizza fra Ove JAn (2 ganger faktisk..)

Brødskiver

Hamburger

Neste treff er faktisk såvidt i planleggingen ja..... jeg er ikke helt skremt. Og siden det jeg trodde var stress-øyne (dvs røde og såre) viste seg å bare være vanlige sår som nesten er borte ifølge optikeren min er jeg ikke helt fraskremt.

[Rønsingen]

En fantastisk rapport av en virkelig bra helg!

Takker igjen for "snuting" i særklasse og godt selskap

[Ray]

Veldig bra rapport, gøy lesning!

[Gjest]

Sleipe små kvinnfolk fra østlandet sendte en redaktør for å gjøre drittjobben for seg. Et steg opp for ham, i grunn. Resultatet kan dere se

Det vakke så veldig vondt, og det ble ikke blåmerke. Men det kan fort bli hevn uansett...

Mvh Oz

Her er det mye feil gitt.

Det du mente å skrive var dette:

Sleip moderator fra Østlandet sendte en redaktør til å utføre kroppslig avstraffelse på min tendre og sarte kropp. Resultatet kan dere se

Det var så vondt at jeg ringte hjem til typen min og gråt en skvett. Heldigvis ble det ikke blåmerke ettersom min kropp er merket av løsaktig omgang med pisk og håndjern og lårene er det eneste sted på kroppen jeg er fløyelsmyk og smekker nå før miniskjørt sessongen.

Det spørs om det blir hevn.

[GStrike]

Genial rapport og flotte bilder som vanlig!

[kim andre]

dritbra Åsmund! ble et lite plaster på såret for meg dette

[Audun]

Suverent levert, Åsmund! Du er steingod

[Oz]

Takk for hyggelige tilbakemeldinger. Stas.

Mvh Oz

[Gjest gjørs]

Kjedelig rapport, det var jo nesten bare bilder jo.

Som vanlig utmerket skrevet og festet på film herr Oz. Jeg likte spesielt godt bildene av snuten på spisskaten. Veldig tøfft.

Neste gang skal jeg ta med trøstepremie til deg. Du vinner nok uansett nok premier via rapportkonkurransene i pr.

[Gismervik]

Meget bra skrevet Oz.

Håper Helge og Even ordner et treff til neste år også, dette kan oppleves opp til flere ganger uten at mann går lei

[ovejan]

Du er bare knall Oz, kjemperapport du kan ordlegge deg skriflig også du

[Helge S]

Topp rapport Åsmund. Du får kanskje den etterlengta premien din for denne rapporten.

Meget bra skrevet Oz.

Håper Helge og Even ordner et treff til neste år også, dette kan oppleves opp til flere ganger uten at mann går lei

Det går nok ikkje, Ola. Karl Inge har sagt nei til to treff her på rad.

Det er sikkert andre her som kan finne ein flott plass til neste års treff.

[Gismervik]

Sjefen bestemmer ja....

[ovejan]

Jeg ser klare fordeler med å ha treff på samme sted neste år, folk er bedre kjent og fiske kan effektiviseres bedre. Men det er noe jeg iallefall IKKE skal legge meg oppi.

[Oz]

Du er bare knall Oz, kjemperapport du kan ordlegge deg skriflig også du

Takker! Kom i grunn ikke frem godt nok, men turen på lørdag var super! Kan virkelig anbefale alle en tur på båten til Ove Jan. Spesielt nå som han har blitt meiter :lol:

Mvh Oz

[Flemms]

Mycke bra lesing fra vest dette, og ikke minst flotte bilder!

Så ut som et knall arrangement!

[ovejan]

Mer interessant er det at vi i stor grad klarte å venne Ovejan av med denne trolinguvanen sin, og gå over til meite. Han vil sikkert ikke inrømme det, men vent og se.

Mvh Oz

hehe, bare så det er klart jeg har altfor mye uprøvd innen trolling til at jeg går over til annet fiske, men jeg skal innrømme at meite fiske fascinerte meg, iallefall båtmeite ( er det noe som heter det).

I dag så ser jeg på meite som en supplerende fiske metode, kan jo nevnes at jeg fikk fisk på sluk også på den båtturen

Kjekt at dere likte båtturen.

[tryta]

Flott rapport Oz.

Men de bildene at trytomobilen min kunne du droppet

Vi prøvde lomre i folie krydret med øl,vodka(poteter),fiskekrydder,salt,pepper,smør og rømme.

En kulinarisk opplevelse

Noen andre fikk også smake på fiskefiletene,virket som om det falt i smak.

[truttakiller]

Kanon rapport som alltid Åsmund

Takker nok engang for en knall tur til alle sammen som var eller var innom treffet på Føyno.

Endret April 20, 2007 av truttakiller

[kim andre]

Flott rapport Oz.

Men de bildene at trytomobilen min kunne du droppet

Vi prøvde lomre i folie krydret med øl,vodka(poteter),fiskekrydder,salt,pepper,smør og rømme.

En kulinarisk opplevelse

Noen andre fikk også smake på fiskefiletene,virket som om det falt i smak.

lomre er noe av det bedre man kan spise, er et par her inne som sikkert kan stemme i at stekt lomrefilet med piripiri er utrolig godt...

[Gone_Fishing]

Super rapport, og bilder som vanlig fra deg, lengter ned igjen allerede

Endret April 20, 2007 av Gone_Fishing

[Hunter]

Du imponerer over hele linjen Åsmund. Dette var veldig bra.