Da Laksen tok meg

[Olagaard]

Da jeg var i Drammenselva for 2 ukers tid siden, fikk jeg en storlaks på land. Denne gangen

skulle det bli en speilvendt opplevelse, en jeg ikke kommer til å glemme med det første.

Klokka var blitt 0350, vannføringen var unormalt høy, og det var mange timer siden de (nest)siste hadde gått hjem - da den satt på- langt ute, og nokså langt nede på plassen som kalles Grevlingen.

Jeg begynte å gå laksen rolig oppover, men denne ville det annerledes. Den tok luft, og landet i et plask, den hørtes grov ut. Deretter raste den nedover elva. Jeg prøvde det jeg kunne å holde den igjen, men hadde ikke sjangs, den dro ut meter på meter på hard brems.

Da over halve backingen var gått på kort tid, begynte jeg å gå, dernest løpe etter dyret som dro i andre enden, og som nå var godt nedenfor brekket den ikke må få passere. Jeg løp nedover langs bredden i mørket, det gikk greit til å begynne med, men så møtte jeg vann. Som på autopilot fulgte jeg etter nedover, ut i vannet. Med gummistøvler og dongeri. Først til knærne, så til livet, og plutselig befant jeg meg i kanten av en mangroveskog i stri strøm, med vann til oppunder skuldrene og et monster som dro meg, stanga og snøret nedover. I mørket.

Kreftene var hinsides hva jeg trodde var mulig. Hvis jeg sto stille, kjentes det som hadde satt meg fast i bånn og deretter gått ti meter oppover. Hele tiden dro den ut snøre, jeg hadde ikke klart å få inn noe i det hele tatt.

Etter en ellevill ferd nedover i elva, kom jeg meg opp på en liten, oversvømt gresstunge som stakk ut i elva, med en liten bakevje innenfor. I forlengelsen av tungen, men med mye vann imellom, stakk det to trær opp av elva. Laksen hadde gått på utsiden av disse, og lina tangerte denne "øya". Her stoppet vi opp. Jeg klarte ikke å få inn noe som helst, bare holde fast i stanga. Laksen tok en meter eller to i minuttet.

Grålysningen hadde satt inn. Mobilen var blitt flyttet til en lomme på skulderen. Jeg ringte hjem. "Fy f###, du vil ikke tro det" og så videre, ringer senere". Jeg hadde mange tanker mens dette pågikk, både om størrelsen på denne fisken, mengden av action jeg hadde fått, og hva jeg skulle gjøre.

Etter å ha stått der i 20 minutter, og en time etter at den gikk på, slapp den. Jeg ventet at snøret hadde røket, eller at kroken var bøyd ut, men alt var like helt da det kom inn, og det satt et fiskeskjell på kroken.

Dette forklarte de avsindige kreftene denne laksen hadde fremvist; Den var kroket, sikkert i ryggen.

Klisse blaut og skjelvende av kulde bega jeg meg tilbake til utgangspunktet, fikk skravla litt med nyankomne fiskere, pakket sammen tingene, hoppet i en shorts jeg fant i bilen, og kommet meg hjem.

Forrige gang dro jeg en laks ut av elva, denne gangen dro laksen meg ut i elva. Balanse er oppnådd, jeg kommer tilbake.

[øysteiin]

Hehe artig historie.

Håper du reiser tilbake for og ta hevn da

[Erlend]

Omtrent akkurat det samme skjedde med meg i sommer... Bortsett fra at jeg fikk fisken på land, da...

Endret August 27, 2007 av Erlend

[svenna]

Folk aner ikke hva slags krefter en snakker om hvis en ikke har opplevd det selv.

Synd du ikke fikk den. Har to sånne med samme resultat, men haldigvis ikke så fuktig.

Men neste gang...

[mao]

synd å mista da etter en slik tur

men der som du sier det sitter lenge i

[ahamm]

På tur fra sylan i Tydal og røyefiske til Lundamo og laksefiske i Gaula for noen år siden, var det fullt av biler i veikanten et stykke før Støren. Nysgjerrig som man er gikk jeg ut av bilen og framover langs veien. 300 meter lenger fram sto det fullt av folk og glante ned i elva. Der sto det en kar og kjørte laks. Da jeg kom dit hadde han holt på i to timer. en time senere lå det en laks på 18 kilo på land med flua i sidefinnen. De tunge i utgangspunktet blir ekstreme når de sitter sånn...

[Laksefiskern]

Svenna og jeg hadde en tur nedover der du badet, med laksen som styrmann, Svenna som rorgutt og jeg som dekksgutt. Laksen ble imidlertid berget og det var en skjønn følelse å komme opp på Grevlingen med fangsten velberget.

Synd du mistet den, men som Svenna sier; neste gang... (og godt du ikke druknet!)

[Tequila]

Har opplevd det tidligere og hadde faktisk samme opplevelse for to dager siden. Jeg tror ihvertfall at den satt i nakken for det så slik ut.

Jeg er fremdeles støl i armene (ja jeg jobber mye på kontor) etter å ha stått med fullt spenn på stanga i 30 minutter!!!! (dette er ikke løgn) før fisken bestemte seg for at nok var nok og forsvant så spruten sto 100 meter nedover elva på "full-brems". Fisken stoppet opp og så røk sena (min andre laks hvor dette har skjedd, første gang var på en skytestein)...

Fisken var over 10 kg, strømmen var sterk og kroken satt feil...... det er lenge siden jeg har vært skjelven etter en laks, men det var jeg da.

[Gjest Roar Velle]

hirr, hirr...

Har opplevd dette selv noen ganger. Feilkroket blant annet en 8 kilos Årdalslaks i mai. Flua satt rett under sporden. Hadde tidenes svømme og løpetur Fikk den opp tilslutt, men det var litt av ett strev. Satte den pent tilbake igjen ettersom den var feilkroket. En av de vakreste laksene jeg har sett.

Feilkroket også en bever i Mandal..ho,ho. Litt av en tur det også. Da kom kroken opp med en skinnflusse.

Endret August 28, 2007 av Roar Velle

[sølvreven]

Jeg opplevde akkurat det samme i 2000 tror jeg det var. En stooor hannlaks hade stått på stedet hvil i dagesvis, og den hadde vist seg oppe som en delfin noen ganger. Feit rundt livet som et uvær !

Anslått til 14+++

Og den måtte selvsagt slå på tuben min, og en makaløs ferd over mot den andre siden av elva fulgte. Og den gikk etterpå rett ved murkanten på min side, og jeg hadde absolutt null kontroll på dyret

Den sprutet videre rett nedover elva og stoppet på ei grunne, og der slapp den. Og 2 svææææære skjell satt fast i den lille og kvasse treblekroken

Artig mens det varte, men tom etterpå

Endret August 28, 2007 av sølvreven

[mao]

husker min første tur i gaula.

jeg var med får å fiske sjøøret,får jeg hadde ikke fisket laks før,

jeg reiste med en guideline 9# kl 4-5 med wf snøre og bacing de sa at det holdt i masse vis til sjøøret fiske, men det ikke sa var at det gikk stor laks der å

fisket i noen dager å fikk noen fisker under kg grensa,så de svømte videre

ville prøve meg øverst på valdet, gikk langs en fly stripe å så på elva,

gikk til jeg kom til grensa, satte meg ned å venta litt for der sto det 2 karer som fiske

med 1 hands å de hadde en utrolig flotte kast å så var de tvillinger å fra tr-heim.

jeg gikk ut etter dem med mitt utstyr å dro noen lange kast over til brekk kanten,

tja nå sitter jeg fast å nå

så PANG, der drar det en laks i vei oppover elva den stoppet opp og så ned over

jeg hadde ikke peil på hva jeg skule gjøre, de tvillinga så til meg på trøndersk

følg etter fort, så et nytt pang

helt stile. :

der stå jeg med holk + 9 cm bacing snella resten var borte

de 2 gutta kom å lurte på om det var første gang i elva å ønska lykke til videre

de mente det vae en laks på rundt 12 kg da

så det det ble nytt utstyr på meg det året lakse stenger å greier

Endret August 29, 2007 av mao

[Rigor Mortis]

He-he...kjipern mao. Tragisk hendelse.

Dette med å miste laks er noe jeg takler svært dårlig. Jeg skjønner ikke at det fortsatt skal være sånn, etter mange laks på land og endel år i elva. Smålaks er greit å miste, irritasjonen går fort over, mellomlaks likeså. Men storlaks, spesielt hvis jeg ikke fikk sett den, det er faktisk helt utpsykende å miste slike. Det er forferdelig å gå rundt og tenke på størrelse, hvorfor gjorde jeg ikke sånn og sånn, osv.

sat**, det er jo bare en fisk!!!?

Vel, jeg klarer ikke å tenke sånn når jeg står midt i det. Håper for Guds skyld det går over med årene.

Gjør det, Sølvreven? Du er jo 20 år+ mer enn meg, og hakket galere...

Mista årets fisk for min del forrige uke i Nidelva. Fikk ikke sett den, og kampen(?) ble kort, ca 30 sekunder.

Men det gikk kaldt gjennom kroppen etter tilslaget og når stanga sto i kraftig bue uten å rikke seg...der sto fisken litt uti strømmen før den gikk oppover elva.

Var usikker på bunn-napp de første 5 sekundene, da tyngden var så abnorm, og storsteinene i elva har lurt meg noen sekunder før.

Vel, fisken gikk oppover elva, ikke nykking og risting, men i et jevnt sig...og spytta ut kroken så altfor tidlig.

Jeg satte meg sporenstreks ned, bleik om nebbet og fullstendig tom. Jeg kødder ikke, men jeg så stjerner i utkanten av synsbilde i noen sekunder. Det er jo på kanten til besvimelse, pga 30 sekunders føling med en storlaks..?

Er det mullig...Må le av meg selv, dette kan da ikke være normalt....

Har bearbeidet hendelsen litt mer nå, og smerten( ) har avtatt...

Hvordan vil jeg takle å miste en 15-20 kilos etter lang kamp, der jeg kløner det til og sliter fisken rett før håving eller noe sånt???

Finnes det kurs for å takle mistafisk bedre?

Jeg har en avtale med overlegen på den psykiatriske avdelingen i nærheten av der jeg bor, og han kan berolige meg med at det står et rom med tvangstrøye ledig til meg der når tiden er kommet.

mvh, Psykor Mortis

PS! Den siste setningen er selvsagt kødd.....eller?

[sølvreven]

Beklager Rigor, men det går nok aldri over !

Dette vil ri deg som en mare i mange år. Men det avtar med årene. Jeg husker godt storbamsen fra

1997 fra Evjen-valdet som var 18++ og som sleit mitt nye Maxima-snøre 0.60 rett av !

Har aldri kjent makan til krefter, bare nesten. Det mest "gledelige" er at det avtar ikke lineært, men logaritmisk. Dvs. verst de første dagene, så flater det raskt ut etterhvert

Mao, du glemte "DYRET" du fikk på øverst i Renna for noen år siden på 2-håndsen !

En hannlaks med dimensjoner som alltid pleide å stoppe der i dypåra. Og du så flua satt som støpt i kjeften på laksebamsen da den var inne på grunna flere ganger. Men hvorfor måtte du dra dyret inn på de tørre steinene med den tynne fortomslina ?

Det må si PANG. Og som du sa, nå gjør jeg noe totalt galt !

*****, jeg skulle vært der akkurat da, da er jeg overbevist om at du hadde en respektabel rekord på fluestang !

Endret August 29, 2007 av sølvreven

[Tequila]

Husker fremdeles bamsen på 15++ som sluttkjørte ambasedeur snella mi i Namsen (jeg rodde, en kompis fisket) etter en tur på mange hundre meter nedover elva i båt.... rettet alle krokene på wobbleren!

Husker fremdeles bamsinnen (eller bamsen) som vi bare kaller planken. Den var på over 15 kg den også, og sto som en planke rett opp bak båten 3 ganger og ristet i godwobbleren min (elementær feil Watson, for mye brems).

Husker fremdeles bamsen på over 15 kg som jeg hadde på 1. juni i 2002 (rett før jeg tok den på 21,5 kg - kanskje samme fisk?). Den gikk så det suste og klarte å sette sena i brukaret gå opp igjen langs land og hoppe innenfor båten. Fikk opp igjen wobbleren med grastust på.....

Husker fremdeles bamsen som tok wobbleren min på siste fiskedag i fjor. Noe av det feteste jeg har sett. Godt over 10 kg. Den kjente jeg i ryggen når den søg/tok tak......

Husker fremdeles bamsen fra søndag som går med en wobbler i seg. Skulle gjerne hatt den på land og tatt av wobbleren og satt den ut igjen. Den var også over 10 kg.

Husker også flere over 10 kg men jeg husker også de to som jeg har tatt over 20 kg + min første storlaks + min første fluelaks + .... kan trygt si at dette kommer jeg til å slite med til jeg ligger i boksen!

Endret August 29, 2007 av Tequila

[sølvreven]

Ha ha, det er nå moro også, tross all "motgangen"

Mange gode stunder, og noen som man grubler litt for mye på.

Men vi som har fått en og annen laks over 10kg. skal ikke klage. Men jeg må si jeg har medlidenhet med

de som ikke har tatt en stor laks noengang, og plutselig har man sjansen. Og så går det rett vest.

Og enda verre hvis man har gjort noe fundamentalt feil. Tror ikke det har vært til å holde ut

En del av gamet, men det har man bare ikke forberedt seg på, når man starter denne "galskapen".

Og når man tenker etter, så er det nok mye viktigere ting her i livet enn laksefiske (og fotball).

Det er egentlig en god trøst.

Men de som fisker med altfor spinkelt utstyr, der elva er stor og tung og man vet at snittvekta er på ca. 9kg.

De synes jeg ikke synd på, de har nok seg selv å takke. Iallefall når de gjør samme tabben år etter år

Det pussige er at man legger lista stadig høyere etterhvert som rekordene slås. Jeg er iallefall godt vant med å miste lakser over 10kg. Og verden går ikke under for det.

Men årets første storlaks, den er nok den gjeveste. Da er man igang.

Og jeg som trodde etter alle disse år at skjelven var totalt borte. For det har den vært de siste årene. Også på den første laksen av året, samme hvor stor den var. Men i år kom skjelven tilbake gitt, og det til gangs.

Klarte nesten ikke å stå på bena, og heller ikke få skjært ut markangelen. Skal jo helst ikke vise slikt til hopen av fiskere som samler seg rundt en når man får årets første laks. Men da fikk vi en god latter gitt.

Jeg sa det rett ut jeg: "Jeg skjelver som et aspeløv" !

Og det var egentlig godt, at man fremdeles synes at dette er spennende. For er det ikke det, så er det kanskje på tide å legge opp

[mao]

DYRET JA

Da den slap etter lang kjøring. å jeg trode at jeg hadde vunnet kampen

å skal dra den på land. den lyden glemmer man ikke let i det fortomen rykker

del lå laksen, halt på land å det er første gang jeg har kastet fluestanga å løp med protese

fikk tatt på laksen i det den reiser til bake i sitt rette element, med flua mi i munn. den blunket til meg

(tror) jeg,

den var godt over 1meteren lang, å blank som bare det

da du sølreven kom med noen sorte øl å sa til meg hva gjorde du da var jeg uten svar

det gikk lenge den dagen før jeg satte på ny fortom å flue

[Stinger]

Det er det værste...når man tror man har vunnet kampen og man holder pusten idet man trolig for tidlig prøver å få den på land... Har skjedd meg også noen ganger, men ikke med SÅ stor fisk som dyret du beskriver her...

Den mest latterlige misteepisoden jeg har opplevd er helt ekstraordinær, og skjedde for 2 år siden. En kamerat hadde på en flott mellomlaks på enhåndsen og var livredd for å miste pga enkeltkrok størrelse 14. Etter forsiktig kjøring 10-15 minutter sto laksen i bunn ved fossen der vi fisket og hadde ingen store ønsker om å ville opp. Kameraten min hadde heller ingen store planer om å få den opp pga redsel for både krokfeste og fortom. Vi var jo allikevel veldig optimistiske da den så ut til å sitte som støpt.... men hva skjer.... jo en latterlig bever kommer plumpende ned fossen...dump dump plump.... oppå snøret... laksen skvatt til og stakk vekk... For å si det sånn, det anbefales ikke å ha en bever mellom seg selv og laksen for krokfestet røk umiddelbart...

Aldri sett makan og kommer nok aldri til å se det igjen. Moralen i historien er at om du ser en bever så skyt den!!

DYRET JA

Da den slap etter lang kjøring. å jeg trode at jeg hadde vunnet kampen

å skal dra den på land. den lyden glemmer man ikke let i det fortomen rykker

del lå laksen, halt på land å det er første gang jeg har kastet fluestanga å løp med protese

fikk tatt på laksen i det den reiser til bake i sitt rette element, med flua mi i munn. den blunket til meg

(tror) jeg,

den var godt over 1meteren lang, å blank som bare det

da du sølreven kom med noen sorte øl å sa til meg hva gjorde du da var jeg uten svar

det gikk lenge den dagen før jeg satte på ny fortom å flue

[Olagaard]

Endret October 28, 2007 av Olagaard

[mao]

VÅT JA